For et par uker siden hørte jeg professor Ulf Landegren fra Uppsala Universitet snakke om innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Landegren selv har utviklet en rekke innovative molekylære verktøy til måling av DNA, RNA og proteiner i blod og vev, noe som har resultert i en lang rekke patenter og selskapsdannelser, blant annet Olink (www.olink.com).

Landegren hadde også betraktninger om hvordan myndigheter og universiteter la til rette for innovasjon og presenterte en figur som viser hvordan en rekke land fordeler seg med tanke på andel av brutto nasjonalprodukt brukt på forskning og utvikling i forhold til antall forskere og ingeniører. Figuren er hentet fra en artikkel i Nature Immunology (Kollias  og Lambris, 2015) der Greske forskere påpeker alt som ikke fungerte i Gresk forskningspolitikk. De nevner blant annet politisk styrt forskning uten klar strategi, ingen reell evaluering av pengebruken og når evaluering gjøres får den ikke konsekvenser.
Forskning og utvikling (R & D) versus forskere/ingeniører per million. Sirklenes størrelse reflekterer størrelse på beløpene benyttet til R & D.

Ikke helt overaskende er Norge klart dårligst av de nordiske landene når det gjelder pengebruk, til tross for at det synes å være tverrpolitisk enighet om at det skal satses mer på forskning og vi er «et av de rikeste landene i verden». Et annet slående trekk som plasserer oss på det Landegren mener er feil banehalvdel, er at Norge har svært mange forskere per million innbyggere i forhold til tilgjengelige forsknings- og utviklingsmidler. Ved første øyekast kan det synes bra med mange forskere, men om begrensede forsknings- og innovasjonsmidler fordeles på veldig mange hender så er sjansen stor for at det blir litt om mye og lite gjennombruddsforskning som kan kommersialiseres. Kikker man over på den andre banehalvdelen finner man Israel alene innenfor 16-meteren med en andel av brutto nasjonalprodukt på 4,3 % fordelt på ca 1600 forskere per million. Kanskje er det en sammenheng mellom dette og det faktum at Israel produserer flere high-tech bedrifter enn land som Storbritannia, Canada, og Kina. Kanskje har vi noe å lære av både Israel og våre nærmeste naboland.

God helg når den tid kommer!

Eystein

Har du hørt om Enhet for læring? Medisinsk-odontologisk fakultet har i samarbeid med Haukeland Universitetssjukehus ansatt egen pedagog for å styrke nettopp medisinsk undervisningskompetanse. Hvordan dette kan hjelpe oss i vår undervisning vil du få vite på Undervisningsdagen 2016 den 12. Oktober.

Vi vil holde Undervisningsdagen felles med K1, og denne gangen som en hel dag , ikke to halve dager som i fjor. Med Ny studieplan i gang vil vi nå få demonstrasjon av hvordan Team-Basert Læring er tatt i bruk. Til inspirasjon for hvordan vi alle kan gjøre dette (faktisk uten å måtte bygge om undervisningsrom).

Digital forelesning; å lage filmer der foreleser viser både lyd og bilde er noe vi har mulighet for å benytte. Dette kan være både mindre enheter som studentene ser som forberedelse før ”selve” forelesningen eller man kan legge ut en hel tradisjonell forelesning. Programmet som benyttes heter TechSmith Relay (mer informasjon finnes på relay.uninett.no). På undervisningsdagen vil vi vise eksempler og praktiske tips om bruk.

MOF UiB har inngått avtale med NTNU og UiT om å styrke eksamensarbeid ved å lage en stor felles database for Flervalgsoppgaver (MCQ). Da vil vi sikre at eksamen blir lik på tvers av universitetene og vi får tilgang til andres oppgaver. MCQ kan godt benyttes med kasuistikk som innledning og deretter ulike spørsmål knyttet mot diagnostikk og behandling. Men for å lage GODE flervalgsoppgaver vil vi nytte erfaring fra dem som har gjort dette strukturert over flere år. Målet er at alle undervisere skal kunne lage oppgaver fra sine emner. Da vil arbeidet med å sette sammen den enkelte eksamen bli mindre arbeidskrevende og retting vil bli automatisert og mindre subjektiv.

Så husk å sette av datoen 12. oktober! Alle undervisere ønskes hjertelig velkommen!

Jone

Forholdet mellom årsverk lønnet på grunnbevilgningen og eksternt, samt forholdet mellom teknisk-administrative og vitenskapelige stillinger vekker alltid interesse. Noen ganger møter jeg den oppfatning at særlig antallet administrative stillinger eser ut på bekostning av de vitenskapelige. Kort sagt, det blir for mye administrasjon og for lite vitenskap. Ferske tall som belyser disse forholdene er nå tilgjengelig for perioden 2013 til 2016.

Figur 1 viser utviklingen av administrative, tekniske og vitenskapelig årsverk på grunnbevilgninger i angitte periode. Det har vært en nedgang i vitenskapelig årsverk (fra 60.7 i 2013 til 52,8 i 2016), en svak reduksjon i administrative årsverk (fra 14.5 til 12.5) og stabilt for de tekniske årsverkene (2013: 36.4 og 2016: 36.3). Ratioen vitenskapelige: administrative på grunnbevilgningen var 4,2 i både 2013 og i 2016.

Bildet blir derimot et litt annet om man tar med de eksternt lønnete stillingene (fig 2). Det har vært en markert økning i vitenskapelige stillinger lønnet eksternt fra, mens administrative stillinger med denne finansieringen har vært tilnærmet uendret.  De to finansieringene sett under ett går frem av figur 3. Konklusjonen er at forholdet mellom vitenskapelige og administrative årsverk går rette veien. Denne utviklingen (fig 3) er villet og tilsiktet, men den kan ikke fortsette slik uavbrutt. Det er et behov for å styrke spesielt økonomiseksjonen og over sommeren begynner det en ny økonomikonsulent. Det vil også bli ansatt en forskningsrådgiver for å styrke søknadene på eksterne midler.

Per

Instituttledelsen kommer til å bruke den nye strategiplanen aktivt som poengtert i Per sin leder siste uke.  I et av underpunktene for Rekruttering-strategi (RIK1-T2) har vi skrevet at:

Klinisk institutt K2 skal stimulere forskningsgruppeledere til å identifisere fremragende interne og eksterne (utenlandske) kandidater og melde inn kandidater til Instituttleder som vil følge opp disse med karriererådgivning ved forskningsrådgiver.

Ettervekst er viktig, ikke bare for hårete prosjekter, men også for instituttet. Jeg ber dere tipse Per, Jone, Eystein eller meg på navn som kan være aktuelle når instituttet skal legge kabalen for fremtidige faste vitenskapelige stillinger. Vi ønsker rekruttering av fremragende kandidater, enten de nå befinner seg i Bergen eller i det store Utland. Vi har skrevet merittbaserte kriterier i tillegg til behovsbaserte kriterier i strategiplanen. Med meritter har vi presisert publikasjoner av høy kvalitet med høy siteringsgrad og sentrale forfatterroller, økende trend i publikasjons-kvalitet og kvantitet, tidlig oppnåelse av høy h-indeks og demonstrert uavhengighet og evne til å skaffe ekstern finansiering samt undervisningsmeritter.

Helge

Den nye strategiplanen for K2 er nå vedtatt av instituttrådet etter at den har vært på høring rundt på instituttet. Planen bygger på SMART prinsippet, det vil si at målene skal være Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske og Tidfestede. Den er på vel 1 side og burde derfor være overkommelig å få med seg for alle på instituttet. Planen dekker forskning, undervisning, rekruttering, infrastruktur og kompetanse samt formidling.

Nå vil du kanskje si at det er vel og bra med en plan, men jeg kommer nå til å gjøre som jeg alltid har gjort, plan eller ikke plan. Til det vil jeg svare at strategiplanen vil berøre de fleste av oss på en eller annen måte, enten det gjelder nye undervisnings- eller studentevalueringsformer, instituttets støtte til søknader, rekrutteringsplan, HMS-arbeid på labbene eller kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet.

Planen er på vel en -1- side. Jeg forventer at alle på instituttet gjør seg kjent med den. Jeg kan love at instituttledelsen skal bruke den aktivt og årlig gi en oppdatering på status med å iverksette de tiltak som omtales i planen.

Per

Vår aprilsnarr «Vil gjøre K2 internasjonal» ble ganske vellykket. Mange syntes det var en artig spøk, andre meldte at de syntes ideen faktisk var veldig god og ville være med. Derfor vil vi nå vurdere forslaget – seriøst denne gangen. Jeg kan berolige alle med at besøket på et «eliteuniversitet» på Hawaii ikke er med i planen, men instituttledelsen vil i løpet av 2016 besøke UiB sitt nye kontor i Brussel.

Lederen for kontoret som er et samarbeid med NTNU og SINTEF, er nylig ansatt og heter Kristof Vlaeminck. Vlaeminck har erfaring fra både forskning og forskningsstøtte og er for tiden nasjonalt kontaktpunkt for FP7 og Horisont 2020 samt belgisk delegat til Horisont 2020 sin programkomité for fagområdet «Secure Societies».

EU-kontoret har ambisjoner om å holde UiB oppdatert om den forskningspolitiske utviklingen i EU, samt å være en konkret hjelp til forskere som ønsker å bygge nettverk eller etablere konsortier. De har også møtelokaler som kan benyttes av UiB-forskere. Vlaeminck vil besøke UiB de neste ukene, forhåpentligvis også vårt institutt slik at vi kan få “first hand” kunnskap om hvordan vi best kan utnytte denne muligheten.

Forskningsavdelingen på UiB prioriterer internasjonalt nettverksarbeid høyt og vil kunne tilby støtte til å etablere kontakter og skrive søknader. Rent konkret sendte K2 en COST action søknad til søknadsfristen nå i april, der Forskningsavdelingen spilte en svært sentral rolle i skriveprosessen.

K2 gjør det bra på den internasjonale arenaen allerede, blant annet synliggjort gjennom mange publikasjoner i de aller høyst rangerte tidsskriftene som New England Journal of Medicine, Nature og Science de siste par årene. De illustrerer betydningen av internasjonale nettverk og hvordan vi kan bruke disse til å bli internasjonalt ledende.

Til slutt, vi vil benytte handlingsrommet til en ny forskningsrådgiver, ikke til å reise til Hawaii…

Lykke til med nettverksbygging!

Eystein

Synes du at medisinerstudentene får (tilbud om) for lite undervisning i DITT interessefelt?
Da har du mulighet til å gjøre noe med det.

Det etableres valgfrie moduler kalt «elektive perioder» som tilbys studentene i løpet av fire uker hvert vårsemester for 3., 4., 5., og 6. studieår. En av disse skal være forbeholdt arbeid med fordypningsoppgaven (og takk til de av dere som er veileder for ulike fordypningsoppgaver!). De tre andre periodene skal det tilbys kurs med to til fire ukers varighet.

Kursopplegg må gjerne være tverrfaglig (utnytte ressurser på tvers av fagspesifikke grener) her er noen forslag, til inspirasjon:

«Livsstil som medisin»: ernæring, trening, ulike fagfelt mhp hva som kan/bør tilbys av livsstilssintervensjon på ulike nivå av helsetjenesten.

«Fremtidsmedisin» kan vi trekke linjer fremover; fra basalfag via klinikk til mulige scenario fremover? Fremtiden er nå!

Man kan også tenke praktisk:
«Hvordan kan studentene dyktiggjøres til å ha nybegynnerstilling» (evt. sommerjobb med midlertidig lisens) på min avdeling? Fokus på praktiske prosedyrer og fordypning i ett felt.

«Ultralyd» er en metode som de får lite praktisk erfaring med i studiet men som i økende grad benyttes av ikke-radiologer. Kan vi tverrfaglig bidra til slik opplæring?

«Forskningsmetodikk»; statistikk, epidemiologi, labmetodikk, forsøksdyrkurs? Kan man slik tenke å rekruttere fremtidige stipendiater?

Studentene har selv kommet med mange ulike ønsker (fra tropemedisin til høyfjellsmedisin, mindfullness til nevrobiologi), nå må vi på instituttene si hva vi tror de vil ha nytte av og hva vi kan bidra med. Første kursperiode blir vår 2018, men praktisk planlegging må begynne nå. Man må bl.a tenke på antall deltagere, hvilket årskull det er egnet for og om det evt. kan holdes på engelsk. Studieplankomiteen med ansvar for Elektive perioder ledes av professor Christian Vedeler og ønsker nå sterkt å motta forslag via dette skjemaet som sendes til Dina-Kristin Midtflø.

Vi håper alle forskningsgruppene ved K2 finner minst ett emne de ønsker å tilby!

Jone

IT-avdelingen ved UiB har utviklet en løsning for sikker behandling av sensitive personopplysninger i forskning. Løsningen kalles SAFE (Sikker Adgang til Forskningsdata og E-infrastruktur). SAFE skal være den foretrukne løsningen for alle intern- og eksternfinansierte forskningsprosjekter ved UiB som behandler sensitive personopplysninger. Dette støttes fra K2.

For de forskningsgruppene som har dataene sine lagret på sykehusets server er det ikke nødvendig å flytte sine data. Det viktigste er at data med sensitive personopplysninger er lagret på forsvarlig vis i henhold til regelverket. Lagring av slike data på en PC er for eksempel ikke tillatt selv om de skulle være avidentifiserte.

Den nye løsningen, SAFE, har den store fordelen at den ikke bare tilbyr sikker lagring, men også inneholder moduler som gir anledning til bearbeiding og analyse av dataene. I følge statistikkmiljøet på IGS er SAFE her meget god, men det oppfordres til at folk skaffer seg sine egne erfaringer med systemet. Mer informasjon finnes her.

Per

Universitetet har et økt fokus på adressering og tilhørighet, ikke bare i forbindelse med publikasjoner, men også ved kontakter med pressen. I sistnevnte tilfeller er det viktig å påse at vi adresseres med instituttnavn og deretter Universitetet i Bergen. Om man også velger først å ta med navnet på forskningsgruppen, er det selvsagt helt greit. Når det gjelder tittel er man for eksempel professor ved Klinisk Institutt 2, UiB. For de som har også har stilling ved for eksempel Haukeland Universitetssykehus eller Stavanger Universitetssykehus er man der  overlege. Vi er ikke professor ved disse sykehusene.

Man kan hevde at dette vil man ikke få pressen med på fordi det er for omstendelig. Men det er ikke tilfellet. Et ferskt eksempel på at det går an, er Laurence Bindoff som nylig var omtalt i VG. Han ble korrekt adressert med Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Det er en god regel å be om å få teksten til gjennomlesing, og da er det lurt å benytte muligheten til å sjekke at også adresseringen er korrekt som beskrevet over. Min erfaring er at også journalistene er interessert i at det som kommer på trykk skal være korrekt.

Per

Instituttledelsen og administrasjonen vil nå gå nye veier for å skaffe forskningsmidler. Ledelsen med Per Bakke i spissen legger derfor ut på en 3-ukers tur til verdens høyest rangerte universiteter i juni, blant annet Harvard, NIH, Mayoklinikken og et eliteuniversitet på Hawaii. Der vil instituttets forskning presenteres og man vil lære mer om hvordan man kan søke finansiering fra USA, blant annet fra NIH og industri.

Med opphold, kost og reise (5-stjernes hoteller og business class grunnet tett reiseprogram) kommer ekskursjonen på om lag 500 000. Det synes kanskje dyrt, men potensialet er stort og vi velger å bruke handlingsrommet vårt på denne måten istedenfor å ansette en forskningsrådgiver.

Ledelsen har plass til 1-2 faste vitenskapelig ansatte utenom ledergruppen til deltagelse på turen. For mer informasjon, eller for å melde din interesse med. klikk på denne lenken.

Eystein

I disse dager kan vi lese om danske og finske universitet som må redusere sine budsjett med 5-10% og si opp ansatte i hundrevis. I Norge er situasjonen heldigvis en annen. UiB har fått redusert sitt budsjett med 70-100 millioner kroner som ledd i regjeringens effektiviseringskutt. Dette utgjør promille av det totale budsjettet. Men likevel er det grunn til å se på hvordan vi driver virksomheten vår. UiB har oppnevnt en «Styringsgruppe for utvikling av effektive og fremtidsrettede administrative og tekniske tjenester»

Det høres fryktelig kjedelig og byråkratisk og man kan fort tenke at dette angår ikke meg. Men det gjør det i høyeste grad. Eksempelvis ansettelsesprosedyrer, innkjøpsordninger, reiseregninger og utarbeidelse av eksamensoppgaver er noe vi alle styrer med i hverdagen. En sak er å gjøre disse ordningene billigere, men vel så viktig er det at kvaliteten på dem bedres. Derfor er arbeidet til denne styringsgruppen viktig, og vi kommer til å høre mer fra den etter hvert.

I mellomtiden går det mot påske. Nå gjelder det å lade batteriene enten det blir her eller der.
God Påske!

Per

Når jeg nå skulle skrive leder i 8.mars-uken kunne jeg ikke la anledningen gå fra meg.

Jeg er oppvokst i et skolesystem med nokså jevn fordeling av gutter –jenter og deres ferdigheter. På studiet (tidlig 80-tall) var vi også likt fordelt (i motsetning til dagens kull med 70% jenter), men foreleserne var vesentlig menn og kvinnelige professorer en sjelden rase. (Jeg kan faktisk huske at professor Mai-Elin Koller på anestesiavdelingen gjorde inntrykk som en nesten enslig svale.) Med legeliv i gynekologi har det imidlertid alltid vært mange kvinnelige kolleger parallelt med meg, og på KK har vi nå dominans av kvinner også i ledelsen.

Da jeg trådde inn i Universitetsfunksjonen var det imidlertid som å rykke «tilbake til 80-tallet»: Jeg opplever å være den nesten enslige svalen! Se deg rundt i din seksjon: Hvor mange forskningsgrupper, plattformer eller sentra for fremragende forskning har kvinnelige ledere? Og på mellomledernivå hvordan er det der? På sykehussiden ser vi tydelig hvordan mannlige sykepleiere i stor grad besitter slike stillinger, hvordan er det med bioingeniører?

Er denne ulikheten et problem? Skal vi bare sitte stille og vente på at når dagens kvinnedominerte student- og PhD-kull vokser opp så vil det jevne seg ut? Eller skal vi ha en aktiv likestillingspolitikk der dette er på agendaen? Litt vennlig dytting; aktivt oppfordre kvinner til å søke lederposisjoner (ja du ER flink nok!) og ansette dem! Eller kvotering? Nå lager vi nytt strategidokument. Bør økt kvinneandel i de vitenskapelige stillinger være et mål? Hvis vi ikke tar det med betyr det at vi ikke synes det er viktig (nok) å jobbe mot. Det er et valg.

Jone

Jebsenskissene er vurdert av en ekstern komité og fire prosjekter er invitert til å sende inn fulle søknader. Det er prosjektene til Eva Gerdts, Per Eystein Lønning, Eystein Husebye og Bjørn Tore Gjertsen. Selv om dette bare er første hinder er det grunn til å glede seg over at alle disse prosjektene kommer fra forskningsgrupper på K2.

Eystein har i denne spalten annonsert vårens vakreste eventyr. De som har levert inn skisser til NFR-søknad vil få støtte fra instituttet blant annet i form av tilbakemelding på skissene sine i et åpent møte. Jeg vil oppfordre også de som vurderer å søke andre NFR-programmer, EU eller andre utlysninger om å delta på dette møtet selv om man selv ikke har levert inn noen skisse. Dette gjelder både stipendiater, post docs og faste vitenskapelig ansatte. På dette møtet kommer erfarne søknadsskrivere. Det er temmelig sannsynlig at det her kan være noe å lære med tanke senere søknader for noen hver.

Per

Den nye strategiplanen for perioden 2016 til 2018 begynner å ta form. Den bygger på de forslagene som kom inn på instituttets strategiseminar i januar i år. Der deltok forskningsgruppeledere, plattformledere og instituttrådets medlemmer. Siden har instituttledelsen jobbet videre med planen. Arkitekten bak oppbyggingen av strategiplanen har vært Vidar Steen. Den er inndelt i punkter som omhandler forskning, undervisning, rekruttering, innovasjon og kompetanse, samt helse, miljø og sikkerhet. Vidar har påpekt at målene i planen bør være Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske og Tidfestede (SMART). Planen, inkludert mål og tiltak omfatter vel en -1- side. Da er det håp om at vi kan huske den og forholde oss den til og faktisk ta den i bruk.

Vedlagt denne lederen er planen slik den foreligger i dag. Det understrekes at den ikke er endelig. Jeg ønsker at alle, også du, skal lese den og kommentere den. Alle kommentarer mottas med takk. Send dine kommentarer til Irene innen fredag 4. mars. Instituttledelsen vil så bearbeide kommentarene hvoretter den vil bli diskutert i den utvidete ledergruppen før den vedtas av instituttrådet.

Per

Ja, da må du i hvert fall søke!

Intensjonen med små driftsmidler (SMÅFORSK) er at de skal gis til grupper som ikke har store tildelinger slik at de kan komme i gang med prosjekter. Midlene er et spleiselag mellom NFR og UiB og skal brukes opp det året de bevilges. Det kan søkes om dekning av utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader. I tråd med ordningens intensjoner er det et krav at man er en fast ansatt aktiv forsker ved K2. Instituttledelsen legger derfor stor vekt på at søkeren kan dokumentere at vedkommende har søkt om midler fra andre kilder de siste 2 årene.

Kriterier og krav

• Forskningsgruppene ved leder står som søker og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen
• Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2015
• Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret, midlene er ikke overførbare til neste år.
• Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede
• Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til

Gjør ikke som han i lignelsen om talentene og gravde den ned. Bruk SMÅFORSK til å investere i større fremtidige tildelinger.

Lykke til!

Forskningsutvalget ved K2 tildeler midler på neste møte. Søknadsskjema fylles ut og sendes til Siv Johnsen Eggereide siv.eggereide@uib.no
Frist: 1. mars 2016

Søknadsskjema

Eystein Husebye
Visestyrer

Helga

På tirsdag ble Helga bisatt. Storetveit kirke var fylt til randen og vel så det. Hundrevis av mennesker deltok. Bisettelsen og minnestunden etterpå ble en vakker, varm og verdig avskjed med Helga. Det som gjorde sterkest inntrykk var Pål og deres fantastiske gutter som alle sa rørende ord til Helga.

Jeg har tenkt mye på noe Pål sa i kirken: Helga forlot livet, men ikke oss.

Det er sterke ord, og selv om jeg vil tro at Pål med ordet «oss» mente familien, tenker jeg at det også gjelder oss andre. At vi alle må prøve å følge opp Helgas eksempel. Hun var spesielt god til å se folk rundt seg og gi positive tilbakemeldinger. Det kan vi også gjøre.

Akademia er svært kompetitivt, og det skal det være. Men midt i konkurransen om stillinger og ressurser, er det lett å glemme at vi alle er sårbare individer. Vi må ta bedre vare på hverandre, også de som tilsynelatende klarer alt. Det vil være en verdig måte å hedre Helgas minne.

Per

Så du medisinerspirene med grønne skilt på frakken og forventningsfulle, men litt usikre blikk som svermet rundt på ulike avdelinger 13. og 14 januar?

TAKK for at du tok vel imot dem, for det gjorde du! Jeg har hatt gleden av å lese rapportene som bekrefter at de ble tatt godt vare på gjennom hele kjeden av helsepersonell som de kom borti: portøren som viste rett vei i tunnelen, bioingeniøren som tålmodig forklarte at akkurat dette apparatet målte blodprosent, sykepleieren som passet på studenten som nesten besvimte på undersøkelsesrommet, alle legene som forklarte hvorfor de sa og gjorde alt i løpet av en hel arbeidsdag.

Å få sitt første innblikk i en sykehushverdag , observere masse god samhandling og at vi alle har vår plass i diagnostikk- og behandlingskjeden, har gitt dem viktige forsmak på senere legeliv. Deltagende observasjon av lege-pasientmøter uten at det kreves direkte faglig læring, gir mulighet for å få  gode rollemodeller; dette er profesjonalitetsbygging!

Å få nesen opp av bøkene og inn på vakt- og pasientrom har vekket motivasjon; de ser at de trenger også den basale kunnskap for å forstå komplekse medisinske tilstander.

At de samme studenter skal tilbake på din avdeling gir trygghet for dem og oss. Det gir også en mulighet for den enkelte students lokale veileder å følge nettopp henne/ham over tid. Da kan man også lettere fange opp hvis man ser det ”butter” både mhp faglig tilegning men også ved personlige vansker.

Studentene beskriver en lang rekke av hyggelige og ivaretakende arbeidsplasser. Det er jo først og fremst godt for oss som arbeider der hver dag. La oss fortsette å være imøtekommende overfor hverandre også når vi ikke bare skal vise vår ”beste side” med student på slep.

Jone

I K2Nytt-lederen i forrige uke opplyste Roland at han går av som visestyrer for forskning. Roland har hatt stillingen i de tre årene etter at Klinisk institutt 2 ble dannet. Han har gjort en kjempejobb for å legge til rette for forskning på instituttet. Ikke minst har Roland også jobbet for å sette fokus på forskerutdanning og veiledningsopplæringen både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har han i stor grad bidratt til å fremme integreringen av miljøene fra de fire gamle instituttene. Selv om han nå går av er jeg sikker på at K2 fortsatt vil nyte godt av hans arbeidskapasitet og kunnskaper innen forskning og forskerutdanning. Stor takk for innsatsen, Roland!

Ny visestyrer for forskning blir Helge Ræder. Han er i gruppen til Pål innen diabetes og har for tiden et BFS stipend. Jeg er sikker på at Helge kommer til å følge opp Roland sin innsats for forskning på K2.

Per

På denne tid av året forbereder instituttene sine rapporter til fakultetet i form av meldinger – og det jeg da tenker mest på er forskerutdannings- og forskningsmeldingene.  Dette er viktige dokumenter som fakultetet i sin tur benytter for å informere og oppdatere universitetet sentralt om sine resultater og langsiktige strategier.  Slik er disse meldingene med på å kommunisere instituttenes tanker, ønsker og behov til UiB.  Er det da noe nytt å rapportere eller er dette bare samme oppramsing som i fjor?  Ja, det er faktisk nye momenter som er kommet til.  Hva har for eks. instituttet gjort når det gjelder internasjonalisering, karriereplanlegging og publisering? Selv om det siste alltid er med, så kommer det nå til å bli satt ekstra fokus på.  Det blir spesielt viktig for K2 å fokusere nettopp på publisering, da vi hatt en nedgang i antall publikasjoner siden 2013. Men vi har hatt en meget god fremgang på eksterne bevilgninger – ikke minst EU og NFR – som forhåpentlig vil resultere i økt publisering på sikt.

Dette er min siste leder i K2Nytt da jeg etter 3 års engasjement som forskningsleder/vise-styrer for forskning ved K2 kommer til å fokusere på andre oppgaver.  Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke for tre givende og spennende år – godt samarbeid i ledergruppen, forskningsutvalget, med forskerutdanningskoordinator og alle jeg har kommet i kontakt med.  Foruten mitt egentlige hovedansvar som leder for Broegelmanns Forskningslaboratorium og forskergruppen immunologi og revmatologi, har jeg parallelt vært delaktig i flere inspirerende og stimulerende arbeidsgrupper med direkte relevans for forskerutdanning og forskning.  Som jeg delvis tidligere har referert til i mine ledere så har jeg deltatt i OU-7 rapporten om forskerutdanning ved UiB, rapporten om veilederopplæring ved UiB (levert til universitetsledelsen før jul), inngått i den av UHR oppnevnte nasjonale karrieregruppen, og ikke minst det kontinuerlige, internasjonale arbeidet som utføres innen ORPHEUS.  Så jeg vil ha nok med oppgaver fremover.

Takk for meg,

Roland

Håper dere alle har hatt det bra siden sist og fått en velfortjent hvil, og vel møtt i det nye året. Denne spalten avsluttet fjoråret med blant annet å nevne at det i år er tid for ny strategiplan for K2. Forskningsgruppelederne, instituttrådet og representanter for ulike stillingskategorier på instituttet har i går og i dag vært samlet for å diskutere ny strategiplan for de neste tre årene. Den nye planen må ta hensyn til UiB sitt overordnete strategidokument, fakultetet sine planer og også skjele til HUS sin strategi.

Krav for K2 sin strategiplan er at målene er spesifikke, målbare, ambisiøse, realistiske og tidfestete. Vi vil søke å lage en plan på bare en side slik at den faktisk vil bli lest og oppfattet, og ikke minst tatt hensyn til. Når utkastet er bearbeidet noe mer, vil det bli presentert i K2Nytt for kommentarer før planen blir endelig vedtatt av instituttrådet.

Per

I årets siste leder er det tid for et lite tilbakeblikk på K2-aktiviteten i 2015. Undervisningsfronten har vært preget av den nye studieplanen i medisin. Selv om mye arbeid gjenstår, er planleggingen kommet godt i gang. Digitale verktøy i undervisning og eksamen er på vei inn. Selv om kampen for nye, fullfinansierte studieplasser i farmasi ikke er i mål, har farmasigjengen gjort en stor jobb med å sette saken på agendaen til stortingspolitikerne på Hordalandsbenken. Undervisning i galenisk farmasi er hentet hjem fra England.

Forskningsaktiviteten og ikke minst tilslag på søknader har vært god. K2-forskere fikk syv nye NFR-prosjekter i år, inkludert en andel i en infrastruktursøknad som utgår fra Oslo.  De mottok ca 60% av de nye fler-årige tilslagene fra Samarbeidsorganet og fire nye EU-prosjekter.  Det samlete beløp mottatt på ulike søknader, kanalisert gjennom instituttet fra K2-ansatte, vil i år utgjøre ca kr 93 millioner hvilket er 7 millioner mer enn det vi får fra regjeringen.  Fortsatt er det et stort potensiale for bedre tilslag på eksterne søknader.  De teknisk ansatte ved instituttet er viktige bidragsytere for at forskningen skal lykkes. En takk til Ersilia Bifulco, Jenny Zhang og Tove Folkestad som har fått teknikerforum på beina i år.
HMS er viktig for oss alle, både den fysiske og psykiske delen. Alle ansatte ved K2 har fått eller vil få tilbud om medarbeidersamtale årlig.

En meget stram instituttøkonomi har satt sitt preg på virksomheten i år. Selv om flere forskningsgrupper har fått store eksterne tilslag, er det også grupper som ikke har nådd opp, og instituttet har hatt lite å bidra med. Jeg er takknemlig for at folk har hatt forståelse for begrensningene forbundet med den vanskelige økonomien. På den positive siden, vi er nå nesten i mål med å avvikle gjelden K2 fikk etter den nye instituttstrukturen. Det innebærer at vi etter hvert vil ha et større handlingsrom for å smøre instituttets aktivitet.

Stikkord for neste år er ny studieplan i medisin, ferdighetssenteret, forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU), ny strategiplan for K2, søknadsprosess til forskningsprosjekter, og teknikerforum. Dette kommer jeg tilbake til over nyttår.

Nå er det tid for å takke dere alle for en stor innsats i 2015, og sist men ikke minst ønske alle en Fredelig Jul!
Per

Denne uken arrangerte instituttet lunch for emeritusklubben. Den består av professores emeriti ved K2. De gjør en meget viktig innsats for instituttet på flere felt og er vel verd å spandere lunch på.  De administrerer de fleste disputasene ved K2 som custos og sitter i flere komiteer i forbindelse med vurdering av søkere til stillinger og søknader til legater. Flere av dem underviser fortsatt, og sist, men ikke minst, publiserer flere av dem fortsatt aktivt med adresse K2. Alt dette skjer gratis for instituttet!

Det eneste de får tilbake er at de har fri tilgang til universitets datatjenester, bibliotektjenester og E-mail-lister. I tillegg mottar de K2Nytt. Emeritusklubben er åpen for alle som går av som pensjonist fra vitenskapelige stilinger ved K2. Medlemskapet fornyes årlig.

Det er all grunn til å takke emeritusene for den innsatsen de gjør for K2!

Per

De fleste assosierer HMS med nettopp helse, miljø og sikkerhet. Slår man opp på vanlige norske forkortelser I korrekturavdelingen.no er HMS ensbetydende med helse, miljø og sikkerhet – det gjør det enkelt for oss som har norsk som morsmål. Gjør man et tilsvarende søk på engelsk finner man over 100 betydninger av HMS. En av de mer velkjente er Harvard Medical School. Mange vil kanskje først komme på Her Majesty’s Ship eller bli inspirert av 007 Her Majesty’s Service, av det mer ukjente slaget er kanskje  Hybrid Male Sterility og Happy Mask Salesman…

Hvor vil jeg med dette? K2 er blitt mer og mer internasjonal og instituttet har et betydelig antall ansatte og studenter med utenlandsk bakgrunn – hvordan vi kommuniserer har derfor betydning.

Årets HMS-seminar ble (i motsetning til tidligere møter) holdt på engelsk, noe som ble svært godt mottatt. Kommunikasjon var også tema i gruppearbeidet. I plenumsdiskusjonen kom det forslag fra Silke Appel om at alle disputaser burde holdes på engelsk. Rebecca Cox etterlyste skikkelig oversettelse av K2-nytt til engelsk – hun har av og til måttet konsultere den norske oversettelsen for å forstå den engelske… Alle var imidlertid enige om at K2-nytt gjør god nytte for seg, og den blir lest av de fleste. Forbedret «layout» og ikke minst utgivelse tidligere ble etterlyst.

Dernest ble møteplasser diskutert. Fellessamlinger som K1/K2-seminarene og HMS-seminaret ble løftet fram som gode møter og arenaer der en kan treffe kollegaer til en uformell prat, men arrangementene har tidvis dårlig oppmøte. Vinservering ble framsatt som et mulig trekkplaster – de skal visstnok fungere i Danmark. Av mer spesielle fora er «Faculty lunch» igangsatt. Teknikerforum vil også gjenoppstå, er planen. Ledelsen vil oppsummere alle innspill og vil satse på å gjennomføre mange av dem.

Forøvrig ble 2 viktige saker presentert av HMS-avdelingen, ny portal for rapportering av uønskede hendelser og nytt verktøy for risikovurdering. Disse potensielt svært tørre temaene ble elegant og inspirerende presentert av Johannesen med innlagt Kohoot quiz, og Bjørn Arild Petersen fra Geofysisk institutt.

Det ble også tid til gode pauser, Godt Brød til lunch, kulturelle innslag og Linda Eide I fri dressur over temaet “Ekte begeistring er ingen spøk”. Alt i alt ble dagen svært vellykket, med innlagt brannøvelse, alt mesterlig regissert av Irene, Ingvild og Julie. Dere som ikke kom, gikk glipp av noe!

Til slutt, la seminaret bli en påminnelse om at vi alle har ansvar for HMS. God helg.

Eystein

Resultatene fra søknadene på Samarbeidsorganet sine forskningsmidler
ble offentliggjort denne uken. Søknader utgående fra forskere med tilknytning til K2 kom meget bra ut. Av i alt 12 doktorgradsstipend gikk 5 til kandidater med hovedveiledning fra K2. Tilsvarende tall for postdoc-stipend var 6 og 2. Det ble delt ut midler til 23 nye flerårige forskningsprosjekter. Av disse gikk 14 (60%) til prosjekter hvor søker er tilknyttet K2. Også til ettårige prosjekter var K2-ansatte godt representert. Det er all grunn til å gratulere!

Til de som ikke fikk uttelling på årets søknader: Selv om det umiddelbart er surt, er det bare å fortsette å søke, og gjøre det bedre neste gang. I den forbindelse skal jeg minne om at K2 vil kjøre en strukturert støtte til NFR-søknader til våren og også overfor EU-prosjekter. Nærmere informasjon vil følge.

Denne spalten vil også oppfordre Samarbeidsorganet til å se kritisk på måten søknadene vurderes på. Selv om det er en klar bedring fra tidligere siden komiteene som vurderer søknadene nå er eksterne i forhold til Helse-Vest, er det alltid rom for forbedring av komiteenes forskningskompetanse, og måten evalueringen organiseres på.

Per

Karrierebegrepet kan for mange oppfattes som et verdiladet begrep, men for dem som arbeider innen akademia er dette en realitet.  Per i dag stilles store krav om å rekruttere de beste talentene og gi dem så god oppfølging at de blir værende ved institusjonen dvs. i vårt tilfelle Klinisk institutt 2. Dette gjelder for at norske institusjoner skal kunne hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler. Da må også ledere på alle nivåer prioritere god rekrutterings- og karrierepolitikk. Nylig leverte en arbeidsgruppe nedsatt av UHR et inspirasjonsdokument med forslag om et helhetlig rammeverk for karrierepolitikken ved norske UH-institusjoner. Rapporten finner du her: http://www.uhr.no/documents/230615KarrieredokumentetUHR.pdf

I inspirasjonsnotatet Bedre Karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren (UHR juni 2015), som rapporten er blitt kalt, foreslår arbeidsgruppen å systematisere sin karriere- og HR-politikk inn mot fire faser i en vitenskapelig karriere:

• De som er i organisert doktorgradsutdanning (ph.d.)
• Ansatte på kvalifiseringsnivå (postdoc, forskere etc.)
• Fast ansatte i kombinerte stillinger (1. amanuensis, professor, etc.)
• Internasjonalt ledende professorer

Karrierepolitikk handler naturligvis om hele karriereløpet, fra ph.d. til internasjonalt ledende professorer. Dette bør vi ta fatt på og arbeide videre med. Det beste tidspunktet å ta dette opp er ved medarbeidersamtalen.

Roland

Kontorsituasjonen på K2 er en utfordring. Stor og gledelig økning i BOA aktiviteten har blant annet bidratt til et økt behov for kontorplasser. Administrasjonen kommer til å ta en ny runde i K2-arealene i lab-bygget for å se om det er mulig å utnytte plassene bedre, samt sjekke at ikke folk “tar seg til rette”. I tildeling av plasser kommer vi til å følge den allerede bestemte rangeringen for tildeling av kontorplasser: Professor, førsteamanuensis, forsker, postdoc, stipendiat, forskerlinjestudent, mastergradsstudent. I tillegg kommer man til å søke at folk får sitte i nærheten av labbene sine og nær sine samarbeidspartnere. Det er mulig at vi også må utnytte noen labareal til kontorplasser.

Endelig er det viktig at folk melder inn behov for kontorplasser til Irene: Irene.Hjelmaas@uib.no

Det er i alles interesse at disse reglene følges. Hvis vi alle viser smidighet kan dette lett gå bra!

Per

Alle fast tilsatte i hovedstilling skal tilbys medarbeidersamtale årlig. Som instituttleder vil jeg ha medarbeidersamtale med forskningsgruppelederne samt lederne for plattformene, og fast vitenskapelig ansatte i hovedstilling. Forskningsgruppelederne har i sitt mandat at de skal sørge for at det blir tilbudt medarbeidersamtaler til øvrige ansatte i forskningsgruppen, inkludert teknikerne. Administrasjonssjefen vil tilby medarbeidersamtale til de administrativt ansatte.

Medarbeidersamtalen er frivillig for den ansatte. Samtalen skal være fortrolig og ta opp forventninger begge veier, samt innsats og resultater. Den bør være mest mulig konkret. Da er det lettere å vurdere effekten av den. Et viktig poeng er at begge parter på forhånd har tenkt nøye gjennom hva som skal tas opp.

Hensikten med samtalen er at den skal bidra til å skape et bedre arbeidsmiljø, samtidig som vi skal utvikle oss både som enkeltpersoner og organisasjon. Medisinsk universitets-arbeid foregår i et tett felleskap. Det gjør medarbeidersamtalen ekstra viktig.

Per

Linda Eide (hun med grilldressen og Norske attraksjoner) vil bidra med foredraget “La deg begeistre!”  Selveste Griegakademiet setter tonen for mer avbalansert stemning.

Hva har dette med HMS (Helse-Miljø-Sikkerhet) å gjøre? Selvfølgelig er dette vel fundert, vi er da vitenskapelig ansatte:

Helse: «Humor er den beste medisin», dog litt forbehold, se (1, 2).

Miljø: Å møtes i Aulaens storslagne miljø legger til rette for kommunikasjon/samhandling både med nære og gjerne noe fjernere kolleger i K2.

Sikkerhet: Vil bli ivaretatt der og da (akutt sikkerhet; vi får nok demonstrert rømningsveier). Det at vi blir bedre kjent med hverandre og øver oss å kommunisere vil utvilsomt bidra til økt sikkerhet når vi er tilbake på respektive arbeidsplasser.

Vi vil få presentert arbeidsmiljøundersøkelsen gjennomført 2015. Basert på resultatene av den gjennomføres gruppearbeid mhp hva hver av oss kan bidra med for videreutvikling.

HMS-avdelingen vil også holde mer spissede innlegg, og innimellom er det lovet god lunsj (fra Godt brød)! Mat som medisin ble dog for omfattende å ta med på referanselisten….

Velkommen!

Jone

Referanser
1. R.E. Ferner og J.K. Aronson: Laughter and MIRTH (Methodical Investigation of Risibility, Therapeutic and Harmful): narrative synthesis, British Medical Journal 2013; 347
2. Svebak S: Forlenger god latter livet? Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 4360-1

Den utvidede ledergruppen har nettopp diskutert søknadsstrategier for 2016. Gjennomgang av vår prosjektportefølje viste at K2 har hatt stor suksess i konkurranse om både NFR- og EU-midler de siste årene. I 2013 ble 5 av 18 søknader til NFR finansiert (28 prosent), mens tallet for 2014 var 7 av 19 (37 prosent). Innvilgelsesprosenten totalt var i 2014 11 prosent. K2 har også hatt suksess med EU-søknadene sine. Av 24 søknader er 4 innvilget (17 prosent), inkludert 1 der Helse Bergen er partner og UiB tredjepart og 1 prosjekt der UiB er koordinator. Generelt har innvilgelsesprosentene i de første utlysningene i H2020-programmet ligget på 5 prosent og under.

For å vinne fram i hard nasjonal og internasjonal konkurranse må man jobbe systematisk. Det er nærliggende å tro at det opplegget vi har benyttet ved NFR-søknadsskriving de siste årene har hatt betydning for at vi har økt vår konkurranseevne. Gode forskningsrådgivere har også vært en viktig del av fremgangen. Det var derfor bred enighet i ledergruppen om å bygge videre på det opplegget som vi har etablert. Det består av:

• Skissediskusjoner i plenum
• Budsjetteringshjelp fra administrasjonen
• Skrivesupport både fra forskningsrådgivere og erfarne kollegaer

For å ta del i disse «hjelpetjenestene» er det nødvendig at søkerne overholder tidsfrister. Deltagelse er også en ypperlig anledning til å få testet og forbedret egne ideer og hjelpe andre til å forbedre sine søknader. For å nå opp i konkurransen behøves ikke bare kreative ideer, men ofte også en bred og multi-disiplinær tilnærming til den problemstillingen en vil løse og gode planer for formidling og forskerutdanning. Alt dette kan man få innspill og ideer til i en strukturert prosess der alle hjelper hverandre.

En ting er i hvert fall sikkert -den som ikke søker får heller ikke midler til å forske for.

Lykke til med vårens viktigste eventyr

Eystein