Covid-19 pandemien har endret vår måte å jobbe på. Hvordan påvirker dette kvinnelige kontra mannlige forskere?

Foreløpige data diskutert i en fersk artikkel i Nature (10.1038 / d41586-020-01294-9) indikerer at kvinnelige akademikere legger ut færre artikler på ikke-fagfellevurderte nettsteder og starter færre forskningsprosjekter enn sine mannlige kollegaer.

Covid-19 endrer måten forskning blir gjort på. Verdensomspennende stengning av universiteter og institusjoner betyr at mange hjem over natten er blitt et skjæringspunkt mellom arbeid, skole og husholdning. Nye mekanismer for raskere fagfellevurdering, økt mengde og hastighet på tilgjengelighet av data, og fordelingen av finansiering på tvers av sektorer, endrer likevekten i den akademiske verdenen. Vi må derfor ta hensyn til effektene dette har på ulikhetene. Hva skjer når et par er hjemme? Forverrer det kjønnsulikheten? I en kommentar i Nature (doi: 10.1038 / d41586-020-01135-9) i en tidlig fase av pandemien, foreslo Alessandra Minello at det påvirker produktiviteten til kvinnelige akademikere uforholdsmessig, fordi de ofte har flere omsorgsoppgaver enn menn.

Megan Frederickson, en økolog ved University of Toronto som selv har vært i covid-19-karantene, gransket ikke-fagfellevurderte nettsteder for å undersøke om kvinner la ut færre studier enn før nedstengningen (https://github.com/drfreder/pandemic-pub -bias / klump / master / README.md). Fagfellevurdering tar tid, det er fremdeles for tidlig å se effekten av covid-19 på antall tidsskriftsartikler publisert av kvinnelige kontra mannlige akademikere. Imidlertid gjør et økende antall akademikere sine innsendte eller pågående manuskripter tilgjengelige på ikke-fagfellevurderte nettsteder, noe som betyr at det kan være mulig å måle pandemiens effekt på forhåndsutskriftsinnleveringer i sanntid. Hun så på arXiv (fysisk vitenskap), og bioRxiv (livsvitenskap) for å bestemme kjønn på studier som ble lagt ut mellom 15. mars og 15. april i 2019 og i 2020. Antallet kvinner som ansvarlig forfatter på artikler på arXiv økte med 2,7% fra 2019 til 2020 – men antallet mannlige forfattere vokste med 6,4% i samme periode. Tallene for bioRxiv var henholdsvis 24,2% og 26%. En lignende trend ble funnet i en annen studie som inkluderte ni populære ikke-fagfellevurderte nettsteder (https://www.natureindex.com/news-blog/decline-women-scientist-research-publishing-production-coronavirus-pandemic). Konklusjonen er at kvinners publiseringsrate har falt i forhold til menns så langt i pandemien.

I en studie av informasjonsforskeren Cassidy Sugimoto ved Indiana University Bloomington som undersøkte tre nettsteder der forskere rapporterer nye studier (inklusive ClinicalTrial.gov), var det en nedgang i andelen rapporter fra kvinnelige forskningsledere fra mars og april 2019 til de samme månedene i 2020, da nedstengningen startet. Kvinner har altså registrert en mindre andel av nye forskningsprosjekter enn før pandemien.

Hva kan årsakene til denne effekten være? Økt husarbeid og barnepass er sannsynligvis de viktigste årsakene. Dessuten tar kvinner oftere vare på pårørende som har skrantende helse. Den plutselige overgangen til nettbasert undervisning kan bety mer arbeid for kvinner, ettersom de i gjennomsnitt sannsynligvis har flere undervisningsforpliktelser enn menn, mens nedstengningen av universitetene kanskje frigjør mer tid for menn til å skrive artikler, ettersom de oftere har forpliktelser innen komitearbeid mm.

Hva kan gjøres for å dempe denne effekten? Vårt vitenskapelige miljø krever deltakelse fra alle medlemmene i befolkningen; en krise krever at vi utnytter det intelligente potensialet til hele befolkningen. Ettersom effektene og pandemien sannsynligvis vil vare ved lenge, må vi vurdere hvordan evalueringssystemene og ressursfordelingsmekanismene tar hensyn til ulikhetene i arbeidsfordeling for kvinner. Vi må lage infrastrukturer slik at alle deler av befolkningen kan delta, og å erkjenne systematiske forskjeller i deres evne til å gjøre det.

Ha en riktig god helg!

Disputas – Thomas Aga Legøy

Thomas Aga Legøy disputerer for ph.d. graden tirsdag 26. mai 2020

Prøveforelesing: Tirsdag 26. mai 2020 kl. 10.15
Oppgitt emne: «Pathogenesis of type 1 diabetes»                                                                              For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/ThomasLegoys

Disputas: Tirsdag 26. mai 2020 kl. 12.15
Avhandlingens tittel: «Investigating cell fate decisions in the pancreatic islet»                            For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/ThomasLegoys

  1. opponent: Professor Valerie Schwitzgebel, University of Geneva
  2. opponent: PhD Marijana Licina, University of Geneva
  3. medlem av komiteen: Professor Thomas Arnesen, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Gunnar Mellgren

Åpent for alle interesserte

Disputas – Hildegunn Høberg Vetti

Hildegunn Høberg Vetti disputerer for ph.d. graden fredag 29. mai 2020

Prøveforelesing: Fredag 29. mai 2020 kl. 09.15
Oppgitt emne: “Hvordan kunnskap om arvelighet ved kreft kan endre situasjonen for pasienten, familien og samfunnet”                                                                                                          For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/HildegunnVetti

Disputas: Fredag 29. mai 2020 kl. 11.15
Avhandlingens tittel: «New procedures for genetic testing and counselling of patients with breast or ovarian cancer»                                                                                                                          For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/HildegunnVetti

  1. opponent: Ph.d. Marie Stenmark Askmalm Skånes, Universitetssjukhus, Sverige
  2. opponent: Dr. scient. Grethe S. Foss, Helsedirektoratet
  3. medlem av komiteen: Professor emeritus Ole-Erik Iversen, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Line Bjørge

Åpent for alle interesserte

Disputas – Karl Erik Müller

Karl Erik Müller disputerer for ph.d. graden fredag 29. mai 2020

Prøveforelesing: Fredag 29. mai 2020 kl. 10.00
Oppgitt emne: «Vaccine development challenges and implementation of control strategies for elimination of Leishmaniasis in endemic areas»                                                                                      For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/KarlErikMuller

Disputas: Fredag 29. mai 2020 kl. 12.00
Avhandlingens tittel: «Characterisation of Leishmania amino acid permease 3 (AAP3) coding sequences and flanking regions as a target for detection and diagnosis of the leishmaniases»    For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/KarlErikMuller

  1. opponent: Professor Anja Tatiana Ramstedt Jensen, University of Copenhagen, Danmark
  2. opponent: PhD Alvaro Acosta Serrano, Liverpool School of tropical Medicine, Storbritannia
  3. medlem av komiteen: Professor Emerita Birgitta Åsjø, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Silke Appel

Åpent for alle interesserte

Ukens ansatt – Kristina Strand

Hva arbeider du med?

Jeg er PhD-stipendiat ved Hormonlaboratoriets forskningsgruppe og jeg begynte i gruppen som masterstudent i molekylærbiologi i 2015. Etter at jeg var ferdig med masteroppgaven ble jeg ansatt som avdelingsingeniør på prosjektet som et år senere ble til mitt doktorgradsprosjekt. I prosjektet mottar vi blod og fettvevsbiopsier fra pasienter med sykelig overvekt som gjennomgår fedmeoperasjon. Vi undersøker immunceller, i hovedsak makrofager og NK celler, i disse prøvene for å kartlegge hvordan inflammasjon i fettvev henger sammen med insulinresistens og type 2 diabetes. Vi ønsker å finne ut hvilke undergrupper av immunceller som er involvert i fettvevsinflammasjon og vi prøver å få en bedre forståelse av hvorfor noen personer med fedme utvikler insulinresistens og andre ikke.

Hva liker du å jobbe med på K2?

Først og fremst opplever jeg arbeidsmiljøet på instituttet som veldig bra, med mange trivelige kollegaer. Jeg ønsket å ta masteroppgaven min på K2 på grunn av tilknytningen til Haukeland sykehus og dermed muligheter for spennende medisinsk forskning. Forskningsmiljøet på K2 er også et tverrfaglig miljø der jeg som molekylærbiolog får samarbeide med leger, kirurger, bioingeniører og andre som bidrar med sin kompetanse inn i forskningen vi gjør.

Hjemmekontor – Magdalena Keindl

Mens mange sliter, har jeg egentlig ikke hatt noen produktivitetsproblemer med hjemmekontor ennå. Jeg var heldig med at jeg ikke hadde lab-arbeid planlagt i denne perioden, så dagene mine består av å skrive manuskripter og planlegge fremtidige prosjekter. I løpet av pandemien lærte jeg at vi absolutt er klare for å leve i en digital verden, og som lar oss jobbe fra hvor som helst og gi oss mye friheter og muligheter som kan benyttes i framtiden. Dessuten setter jeg enda mer pris på «open-access» publikasjoner, men jeg må innrømme at Sci-Hub definitivt ble flyttet opp et hakk i bokmerke-listen.

Når jeg jobber hjemmefra får jeg også hjelp av mine to katte-sekretærer som passer på at det akkurat er nok kattehår på tastaturet mitt til enhver tid. I tillegg har hjemmekontoret mitt en fin utsikt mot Haukeland og Ulriken, som gir meg følelsen av å være på jobb – med mindre mai-snøen blokkerer utsikten. For å være unngå å miste lab-ferdighetene mine, sammenligner jeg cellekultur med frø og planter.

Vanligvis mister jeg mye tid gjennom dagen på pendling, men nå er det kort vei fra senga til kontoret og til og med til yogasenteret i stua. Jobbantrekket har begynt å bevege seg mot en «business on top, party on the bottom» stil hvor jeg kombinerer bluser med pyjamasbukser. Det er ikke så farlig så lenge man ser profesjonell ut foran kamera. Jeg håper bare at ingen kommer til å spørre meg om å stå opp under neste Zoommøte.

Mest sannsynligvis er jeg ikke den eneste som er i et dypt forhold med mute-knappen. Jeg har allerede vitnet til flere Zoom-uhell, og er fryktelig redd for å være den neste som forårsaker uønskede bakgrunnsstøy. Bare husk alle de pinlige øyeblikkene under online møtene, for disse historiene blir gøye å høre om når vi endelig kan spise lunsj sammen igjen.

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 12 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre

Ukens leder

Selv om bade vårt arbeid og personlige liv har måttet gjøre store tilpasninger med COVID-19, har det også resultert i enestående innovasjon. Både direkte og indirekte har COVID-19 endret alle aspekter av livene våre, fra måten vi kommuniserer, samhandler og sosialiserer til vår innvirkning på planeten. Som et resultat av disse endringene har teknologien måttet avansere, åpne nye løsninger og enda viktigere, nye muligheter. Ironisk nok, og til tross for vårt nåværende fokus på sosial distansering, har vi lært å komme sammen for å fremskynde utviklingen f.eks. oppskalering av nye diagnostiske tester ved NTNU på en måned eller nye sykehus bygget i løpet av en uke i Kina. Med åpningen av den nye inkubatoren allerede i høst, og NFR-søknadsfrister rett rundt hjørnet – har det aldri vært en bedre tid å hoppe på innovasjonsbølgen.

Til slutt antyder det siste notatet fra dekan Per Bakke at vi nå går i riktig retning mot å gjenoppta normal laboratorievirksomhet. For å komme tilbake til vårt normale arbeidsliv er det viktig at alle tar “e-læring-kurs-beskyttende tiltak“. Så jeg antar at denne 17. mai har vi desto større grunn til å feire enn vanlig. Gratulerer med dagen!

Evaluering av koronahåndteringen

Idet universitetet er i ferd med å åpnes opp etter denne (første) smittebølgen med koronaviruset, er det aktuelt å gjøre en evaluering av det som har fungert bra og det som har fungert mindre bra i den perioden UiB var stengt. Hensikten er at vi er best mulig rustet ved eventuelt neste bølge som FHI har antydet kan komme til høsten.

Likeledes er det viktig å gjøre en vurdering av hvilke mer permanente endringer vi kan gjøre selv om det ikke skulle komme en ny bølge.

Vi ber derfor om dine tilbakemeldinger på hvordan du opplever at UIB har håndtert koronasituasjonen våren 2020. Det er opp til deg å kommentere på de feltene du ønsker.

Vi setter pris på at du tar deg tid til å svare. Frist: Onsdag 20. mai.

Hilsen Pål og ledergruppen ved K2.

 

https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=8442849

Fakultetets dag 2020 – prisvinnere

Dekanatet har på grunn av den pågående pandemien besluttet å flytte Fakultetets dag 2020 til 21. oktober, men prisvinnerne er klare. Vi gratulerer alle så mye!

Falch-prisvinnerne, fra venstre: Marte-Helene Bjørk, Henriette Aksnes og Nils Erik Gilhus. Foto/ill.: Silje Alvestad / Privat / Anne Sidsel Herdlevær

Les mer om det medisinske fakultets priser her

English: Invitation to Research Infrastructure Network Meeting

Dear Colleagues,

We are pleased to invite you to our first digital gathering for the informal Research Infrastructure Network at the University of Bergen.

The network is initiated by a core group of three persons at different faculties (Hiwa Målen/SVFA, Susanna Pakkasmaa/MATNAT & Jorunn Viken/PSYKF), to share experiences, information, best practices and the like, and the potential members will be people working hands-on with research infrastructures.

Please see the agenda for our first digital gathering, that will take place on Tuesday 19 May, between 13:00-14:30.

Les videre

Ukens ansatt – Kadri Madissoo

Veldig kjekt å havne på K2Nytt, takk Tonje.

Jeg er utdannet som genteknolog (Gene Technology, 2011) fra Universitet i Tartu, Estland. Jeg begynte som avdelingsingeniør ved Bergen Gynekologisk forskningsgruppe i 2012 med professor Helga Salvesen som leder og er nå ansatt som overingeniør for professor Camilla Krakstad i samme forskningsgruppe.

Jeg er ansvarlig for daglig drift av Kvinneklinikkens forskningslaboratorium. Her jobber jeg med prøveinnsamling og administrasjon av Bergen Gyn kreft Biobank, hvor vi per i dag har inkludert over fem tusen pasienter. Jeg jobber med forskjellige molekylærbiologiske metoder og bidrar i forskjellige forskningsprosjekter både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Jeg utfører også administrative oppgaver, blant annet bestillinger for forskningsgruppen, opplæring for nyansatte og HMS. Som verneombud ved K2 er jeg veldig glad for at det er dannet en fellesarena, hvor vi kan diskutere problemer og utfordringer på tvers i instituttet for å gjøre alles arbeidshverdag bedre.

Forskningsgruppen jeg jobber i, har alltid vært svært engasjert i forskningen innenfor gynekologisk kreft. Med stor motivasjon og entusiasme i arbeidsdagen, er det en glede å jobbe her. Målet med arbeidet vårt er å finne en stadig kortere behandlingsvei for våre kreftpasienter. Det er drivende faktor for mitt arbeid. På kvinneklinikken er det travle arbeidsdager, mange spennende utfordringer og godt samarbeid, det setter jeg pris på. Jeg syns også samarbeid mellom K2 og forskjellige Helse Bergen avdelingene er unikt og må tas vare på.

Håper alle tar vare på hverandre, også nå i koronatiden og husk å sette pris på kollegene dine!

Takk for meg!

Kadri

Hjemmekontor – Mona Synnøve Nilsen

Jeg har vært PhD student ved Hormonlaboratoriets forskningsgruppe siden mai 2018 og undersøker metabolismen av forgrenede aminosyrer (BCAAs) i overvekt og insulinresistens. Forskningsprosjektet mitt er basert på å utføre mye labforsøk, og det er ikke mulig å gjøre labarbeid hjemme. Jeg har derfor utsatt noen labforsøk. Jeg har også 25 % pliktarbeid til ph.d.-stillingen min og underviser bachelorstudenter i ernæringsbiokjemi. Noen dager før universitetet stengte, forberedte jeg et laboratoriekurs for studentene. Laboratoriekurset måtte avlyses. Jeg planla også å delta på forskningskonferanser før sommeren, men disse møtene er også avlyst på grunn av koronaviruset.

Det har vært litt utfordrende å jobbe hjemmefra, men jeg har klart å finne løsninger. Jeg har tatt med en ekstra PC-skjerm hjem fra jobb og hjemmekontoret mitt er ved det største bordet i leiligheten min. I det siste har jeg klart å jobbe med artikkelen min som snart skal sendes inn på nytt. Jeg har også fullført min midtveisevaluering på Teams.

Jeg tror det er viktig at vi holder fast ved de daglige rutinene, holder regelmessige (digitale) møter med kollegaene og kanskje går en tur i løpet av dagen. Jeg håper ting snart kommer tilbake til det normale.

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 12 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre

Koronavirusepidemien – ny fase

Fram til nå har regjeringen hatt som strategi å slå ned koronaviruset. Smittespredningen er nå under kontroll, og regjeringen kunngjorde i går at de nå går over til en kontrollstrategi. Målet er fortsatt det samme som før, at helsetjenesten skal ha kapasitet til å hjelpe alle som trenger det, koronasyke og de som har andre sykdommer. Dette betyr at virksomhet og aktivitet må drives smittevernfaglig forsvarlig når det åpnes igjen.

De siste ukene har K2 åpnet noe opp – fra at virksomhetskritiske funksjoner fikk unntak fra den generelle nedstengningen, til unntak vesentlig for de som avslutter en grad i 2020 eller for å generere preliminære data for forskningssøknader eller spesielt kostbare eller kritiske eksperimenter. I skrivende stund vet vi ikke hvor mye av aktiviteten ved K2 som kan åpnes de neste ukene. Regjeringen legger opp til at fjernundervisning fortsatt skal være normen etter 11. mai, og de som trenger kollektiv reise til jobb skal fortsatt ha hjemmekontor. Om det blir nye lettelser for laboratoriene vet vi ikke nå. Når vi har fått nye føringer fra fakultetet, vil vi meddele de nye retningslinjer gjennom forskningsgruppelederne.

Det er naturligvis stor iver etter å komme tilbake til det vanlige livet ved K2. Det er jeg glad over. Men det er viktig å huske på at det å lette på tiltakene kan gi inntrykk av at virusutbruddet er i ferd med å gå over. Det er det dessverre ikke. Når vi etterhvert løser opp på tiltakene, forutsetter det at vi beholder kontroll på smitten. Ved K2 må vi fortsette med de enkle tiltakene som vi vet virker og som har få negative konsekvenser: vær nøye med håndvask og hostehygiene, hold minst én meter avstand og vær hjemme når dere er syke.

Ha en riktig god (og forhåpentligvis koronafri) helg!

Klimaundersøkelse: Hvordan har du det?

Kjære kollega,

Det kan være utfordrende å arbeide hjemmefra og vi lurer på hvordan du har det. Vi har derfor utarbeidet en enkel spørreundersøkelse for å få innspill på hvordan du har det og hvordan din arbeidssituasjon er. Undersøkelsen er anonym og vi vil derfor ikke kunne ha noe individuell oppfølging basert på informasjonen i skjemaet. Hvis du trenger oppfølging vil jeg oppfordre deg til å kontakte din nærmeste leder, verneombud eller bedriftshelsetjenesten.

Takk for at du tar deg tid til å  gi dine innspill. Svarfrist 14. mai.

Norsk skjema: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=8414056

Oppdaterte retningslinjer til gjennomføring av disputas

I lys av de siste endringene i myndighetenes tiltak er det aktuelt med en liten oppdatering for hvordan disputaser skal gjennomføres ved fakultetet i den nærmeste fremtid.

UiB anbefaler fortsatt heldigitale disputaser fra hjemmekontor

https://www.uib.no/foransatte/134623/disputas-og-pr%C3%B8veforelesninger-under-korona-utbrudd

Les videre

English: CCBIO courses as online events: CCBIO904 Biomarkers and Tumor Biology in Clinical Practice May 25-27, and CCBIO908 Scientific Writing June 8-11

Dear all

We are happy to announce that the two courses formerly postponed due to the corona measures, now will take place as web-based courses which you can attend from your home office:

  • CCBIO904 Biomarkers and Tumor Biology in Clinical Practice: May 25-27, 2020 (full days)
  • CCBIO908 Scientific Writing & Communication Seminar, June 8-11, 2020 (4 half days)

Les videre

Utlysning av forskningsmidler fra Gades Legat

Gades Legat lyser ut midler til anvendelse i forskning innen patologi, mikrobiologi og immunologi. Alle som er faglig tilknyttet forskningsmiljø ved UiB eller Haukeland Universitetssykehus innen patologi, immunologi eller mikrobiologi kan søke om midler. Søknad skal være kortfattet og inneholde:

  • Navn på søker og arbeidssted
  • Navn og kort beskrivelse av prosjektet det søkes om midler til
  • Budsjett
  • Søknad skal totalt ikke overskride 2 sider

Legatet har i senere år tildelt beløp i størrelsesorden 20-100 000 kr, men større tildelinger kan vurderes. Støtte til reiser der man ikke formidler/presenterer egen forskning vil ikke bli prioritert.

Søknadsfrist er torsdag 20. august 2020

Søknad sendes som én PDF-fil til Gades Legat ved sekretær Håvard Hoel Aass, Havard.Aass@uib.no

Invitasjon til nye skisser for tverrfaglege marine stipendiatstillingar 2020 – forlenget frist

Universitetet i Bergen (UiB) skal også i år lyse ut to stipendiatstillingar som eit ledd i UiB sin marine satsing. Vi ynskjer innspel frå fagmiljøa til mogelege fagområda for stillingane. Stillingane skal ikkje vere knytt til MatNat.-fakultetet, men MatNat. kan inngå i tverrfakultært samarbeid. Vi vil gjerne oppfordre til samarbeidsprosjekt der fagmiljø ved to fakultet går saman om forslaget. For meir informasjon, sjå: MaringUtvalg – Phd-utlysninger 2020 – ny frist

English: The Olav Thon Foundation – support for Nordic research projects in medicine 2021

The Olav Thon Foundation will allocate NOK 20 million for grants to Nordic research collaboration in the field of medicine for 2021. Applications will be assessed in light of their academic quality and the projects’ potential for development of new and groundbreaking knowledge in medicine. For 2021, the Board of the Foundation has decided to invite applications for research on reparative medicine targeting diseases in the musculoskeletal and peripheral and central nervous system.

Projects should be based on the use of stem cell biology, genetic approaches, tissue engineering, biotechnology, or regenerative medicine with the aim of repairing, regrowing or replacing damaged or diseased cells or tissues.

Research support for each project is restricted to a maximum of NOK 2.5 million per year for a maximum of four years.

You can find the announcement here.

Ukens ansatt – Ane Aamli Gagnat

Hva arbeider du med?

Jeg har vært ansatt som stipendiat på lungegruppen ved K2 siden september 2019. Før det var jeg forskerlinjestudent og fikk forske deltid ved siden av medisinstudiet. I mitt arbeid ser jeg på risiko for lungekreft hos pasienter med kols. Jeg har brukt data fra GenKOLS som ble samlet inn på lungeavdelingen i 2003-2005 og satt det sammen med data fra Kreftregisteret. I tillegg er jeg med å samle inn data til en multisenterstudie, BOLD (Burden of Global Lung Disease).

Hva liker du å jobbe med på K2?

Det er fint å kunne kombinere det å jobbe med eksisterende data, med å bidra til å samle inn mer. Det blir fort lite sosialt å bare sitte på datamaskinen, så det er fint å treffe både studiedeltakere og medarbeidere i innsamlingen. Jeg har også fått prøve meg på litt undervisning, noe jeg syns er veldig gøy.

Ellers er det gode tradisjoner for hyggelige og lærerike konferanser både i inn- og utland med lungegruppen.

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 8 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre