Kategoriarkiv: Ukens leder

Takk for en flott Instituttets dag 2018!

Det har vært en del planlegging i høst både for administrasjonen og komiteen som lagde innholdet, og endelig var vi klare for instituttets dag på onsdag.
Jeg har gledet meg til å vårt felles møtepunkt, også siden vi i år hadde juleavslutning med middag etterpå. Jeg håper og tror at vi i tillegg til faglig påfyll ble bedre kjent med våre kolleger på instituttet, enten de stod på scenen eller satt rundt bordet ditt. Jeg har mange gode inntrykk og minner fra dagen, spesielt sterkt husker jeg Ehsans imponerende sang og musikk, som har inspirert flere av oss til å øve på knipsingen rundt lunsjbordet.

Dager med både faglig og sosialt påfyll er viktig, og det er derfor jeg er glad for at det ikke er lenge til neste gang. K2 konferansen 2019 er planlagt på Solstrand 28.-29. mars og blir i stedet for det årlige Strategiseminaret i januar og Instituttets dag på høsten. Det blir en lunsj-til-lunsj konferanse med middag på kvelden og overnatting, så da får vi enda en sjanse til å bli bedre kjent med andre K2-ere. Hold av datoen allerede – nærmere informasjon og påmelding kommer neste år.

Avslutningsvis vil jeg igjen takke organisasjonskomiteen for arbeidet de har gjort med årets instituttdag. Uten deres bidrag til fellesskapet hadde det ikke blitt noe dag. Takk til Ola, Sonja, Irene, Marius, Bente og Siv Lise.

Beste hilsen Julie

Tilslagsåret 2018

For alle bedrifter er det viktig at kontantstrømmen er god og forutsigbar. For K2 sin del gjelder det at vi får tilslag på søknader om eksterne midler, spesielt fra kilder som dekker indirekte prosjektkostnader. Nå som vi nærmer oss slutten av året kan vi oppsummere hva vi har oppnådd i 2018.

I går tikket meldingen inn at Per Eystein Lønning og Stian Knappskog har gjort storeslem med hver sin FRIMEDBIO-bevilgning – utrolig imponerende når vi vet hvor lav innvilgningsprosenten er på disse prosjektene. Tidligere i uken fikk Karl-Henning Kalland og Eystein Husebye tilslag på hvert sitt prosjekt på NFR sitt program BEHANDLING. Tidligere i høst lyktes Rebecca Cox med en søknad til forskningsrådets program GLOBVAC. Jeg vet ikke om K2 blir norgesmestre i NFR i år, men det kan ikke være langt unna.

Når det gjelder EU-søknader har vi fått innvilget et ERC Starting Grant (Randi Bertelsen), en partnersøknad innen Innovative Medicines Initiativ (IMI, Roland Jonsson), et partnerskap i Era-Net innen persontilpasset medisin, et JPI innen antimikrobiell resistens (Nina Langeland) og et ERAPerMed-prosjekt (Steinar Skrede). Piotr Mydel har kommet gjennom nåløyet og fått innvilget et prosjekt fra Natioanl Institutes of Health

Videre har vi fått midler fra NovoNordiskFonden (Eystein Husebye), og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning innen farmasi (Svein Haavik). Sist, men ikke minst, har vi tradisjonen tro fått god uttelling fra Helse Vest med 6 nye forskerprosjekter (åpen prosjektstøtte, Eva Gerdts, Kristin Aakre, Nina Langeland, Per Eystein Lønning, Stian Knappskog, Pål Njølstad) og bra tilslag på Ph.d.- og postdoc stillinger fra både Helse Vest og UiB.

Når det gjelder de større programmene for forskningssentra startet K.G. Jebsensenter for translasjonell kreftforskning opp i år med Per Eystein Lønning som leder. Like heldig har vi ikke vært med karrierestipendene fra Bergen forskningsstiftelse; ingen fra Det medisinske fakultet nådde opp med sine søknader om karrierestipend i år som i fjor.

Alt i alt er instituttledelsen svært fornøyd med tildelingsåret 2018. Samtidig ser vi muligheten til å øke porteføljen av EU-prosjekter. Det hadde også vært ønskelig med en større bredde av K2-forskerne blant dem som får tilslag, her må de som lykkes hjelpe de andre til å suksess.

I lys av endringene hos NFR der bl.a. malene og vurderingskriteriene endres fra 2019, kommer Amra og de andre rådgiverne ved fakultetet til å arrangere workshop om endringene. Datoen spikres når NFR gir ut endelig informasjon en gang i slutten av januar, men mest sannsynlig tirsdag i første uken i februar.

NFR informerer om at de arrangerer webinar om endringene 14.desember.

UiB har også hentet inn Sean McCarthy til å holde kurs om «impact» som vil få en betydelig plass i NFRs nye mal. Han kommer til Bergen 10. januar og det er bare å melde seg på dersom det passer. Det gjelder også for forskere tidlig i karrieren.

Helt til slutt: En stor takk til alle som har hjulpet til med rådgivning og budsjettering – viktige faktorer i vår suksess. Så er viktig at de som ikke har fått ikke gir opp, men jobber med å forbedre søknadene og komme sterkere tilbake neste år.

Hilsen Eystein, Amra og Julie

Leder K2 nytt uke 48: Eksamener og sånt…

Når julen nærmer seg så gjør også eksamen.

Takk for allt arbeid dere har nedlagt i å lage MCQer, kortsvarsoppgaver, funnet preparater til anatomieksamen, tilrettelagt elektroniske oppgave-/eksamensdatabaser og funnet eksamenslokaler og –vakter. Så kan vi ta juleferie med god samvittighet (bortsett fra de av oss som må ferdigstille retting/karaktersetting i romjulen….)

Over nyttår: 17. januar, kommer den første prøve-OSKE for 12. semester. Vi har funnet oppgaver til denne eksamenen, men trenger personer til å rigge til den 16. og at de som har fremmet eksamen stiller med to personer til å være sensor på hver sin stasjon (to sløyfer). Tilliks med MCQ-databasen: vi trenger OSKE-oppgaver til kommende fullstendige eksamen i 6. juni. Takk til de av dere som faktisk har levert oppgaver, til dere andre: viktig å tenke på hvordan dere vil at studentene skal testes på klinisk aktivitet i DITT fagfelt. Nå er det slutt med å ha ned en pasient i eksamenslokalet som de skal snakke med/undersøke. Så for dine kliniske ferdigheter det er VIKTIG at studenter skal kunne; lag en eksamensoppgave. Studenter øver og lærer seg det de vet de blir testet på!

En ting til med MCQ-spørsmål: noen av oss underviser på engelsk og vi må lage engelske oppgaver. For de norske terminene er oppgaver på norsk, og siden vi har to offisielle norske språkformer må oppgaver lages på både bokmål og nynorsk. Det er oppgavestillers ansvar å lage begge deler, og legge inn i MCQ-databasen. Vi kan ikke bruke oppgaven til eksamen uten at den foreligger i begge utgaver… Har du personer i gruppen i gruppen din evt studenter du veileder/LISer på din avdeling som behersker det andre målføret/evt. engelsk bedre enn deg? De kan samtidig benyttes til å kvalitetssikre at oppgaven er relevant og forståelig.

Ha en fin adventstid!

Dokumentflyt på K2

Å være instituttledere er en trivelig men travel jobb. Institutt og administrasjonslederne trives ikke med å være tilgjengelig å kontoret hele tiden og det kan lede til utfordringer når dere ansatte vil ha ordnet noe i en fei. Vi mottar daglig hundrevis av e-poster og da hender det at de viktige blir gjemt eller glemt i den stadig økende mengden av useriøs e-post.

For å sikre forsvarlig og hurtig saksgang ber jeg om at dokumenter som skal signeres, det være seg søknader om PHD-opptak, innlevering av doktorgrad, innkjøpsavtaler og annet sendes til administrasjonen ved Irene Hjelmås. Hastesaker sendes til Julie.

Da blir dokumentene klargjort og vi signerer dem så fort vi kan.

Med ønske om god helg når den tid kommer

Eystein og Julie

Ukens leder

Det er mange elementer som må være på plass for å lykkes med en forskerkarriere. Ved ansettelser og evaluering av søknader om midler er det vel så viktig å vise til kompetanse innen veiledning, undervisning og innhenting av midler som det er å vise til den vitenskapelige produksjonen. Jeg vil derfor spesielt oppfordre forskere tidlig i karrieren om å benytte seg av muligheten til å søke fond og legater som har frist 1. desember. Det er flere aktive fond og legater og det varierer hva de kan dekke, men midler til reise og, i noen tilfeller, driftsmidler, er det som går igjen. Lykkes man med søknaden styrker det CVen ved å vise at en klarer å hente inn eksterne midler selv om det ikke er store beløp.

1. desember er også fristen for å nominere kandidater til Meltzerpriser. I år er det mulig å nominere kandidater til æresprisen, unge talenter og fremragende forskningsformidling. Finansieringskilder bruker CV maler i stadig økende grad, og det er ikke sjelden en blir bedt om å ramse opp priser og tildelinger. I nasjonal og internasjonal skala, som er der en opererer som forsker, er det fint å vise at ens kompetanse er anerkjent lokalt.

Helt til slutt vil jeg tipse om at BTO og UiB inviterer til et Horisont 2020 seminar om det neste rammeprogrammet, Horizon Europe. Representanter fra den britiske ambassaden vil snakke om hvordan en kan forberede seg til fremtidig samarbeid med UK, i tillegg vil tilhørere få en oppdatering om det neste rammeprogrammet. Det kan se ut som det igjen blir utvalgte fokusområder og kommisjonen innfører strategiske «missions», klart definerte mål til hva de ønsker å oppnå. Erfaringene med Horisont 2020 viser at våre nasjonale finansieringskilder pleier å følge etter EU når de presenterer de tematiske prioriteringene i sine utlysninger så her gjelder det å følge med.

Av Amra Grudic-Feta og Emmet Mc Cormack.

Åpen publisering – Plan S

Norges forskningsråd står sammen med ti andre forskningsråd*, EU-kommisjonen og det europeiske forskningsrådet (ERC) bak et krav om full og umiddelbar åpen tilgang til forskningspublikasjoner som de finansierer fra 2020. Initiativet går under navnet Plan S og de mulige konsekvensene en slik innføring vil ha på karrieren og forskningskvaliteten har skapt stor debatt i forskningsmiljøene.

Alle er enig om at åpen publisering er bra – det er veien dit som skaper strid. Forslaget innebærer at norske forskere med EU og forskningsrådsfinansiering  må publisere i såkalt open access tidsskrifter fra 1. januar 2020 og utestenges fra det som i dag regnes som topp-tidsskrifter som Nature og Science. Nobelprisviner Edvard Moser sier forslaget vil få fatale konsekvenser for norsk forskning og norske forskere, mens andre er mer positive. Et av problemene er at store forskningsnasjoner som USA, Kina og Tyskland ikke har sluttet seg til ordningen. I Norden har Danmark valgt å stå utenfor.

Administrerende direktør ved Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen, kommer til UiB for å presentere initiativet og delta i debatt med UiB sine forskere.

Alle er hjertelig velkommen og det er satt av god tid til diskusjon og innspill fra salen.

Tid: 07.desember kl. 10.00-12.00

Sted: Dragefjellet skole, Magnus Lagabøtes plass 1, Auditorium 1

* Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia Storbritannia, Sverige og Østerrike

God helg

Amra og Eystein

Utstyr

Som allerede skrevet i forrige ukes K2nytt, deler det medisinske fakultet ut midler til støtte for innkjøp av utstyr og annen infrastruktur. Søknadene skal inneholde følgende:

– Beskrivelse av ønsket utstyr
– Begrunnelse for hvorfor omsøkt utstyr representerer en nødvendig investering
– Informasjon om utstyret allerede finnes i Bergen eller ikke, enten ved andre enheter eller i en eldre variant
– Informasjon om samarbeid mellom institutter
– Informasjon om planlagt egenandel (normalt 5-10 %)
– Informasjon om arealbehov
– Informasjon om plan for vedlikehold og oppgradering, inkludert kostnadsoverslag

Søknader som kommer flere til gode vil prioriteres. Komplett utfylt skjema skal sendes til meg innen mandag 10.desember 2018.

Fremdragende forskning

Hvordan skape fremdragende forskning var hovedtema for høstsamlingen til K.G. Jebsensentrene. Noen av landets mest fremgangsrike forskere delte sine erfaringer. Det ble poengtert at suksess (ikke uventet) er resultat av hardt arbeid, men alle trakk fram to viktige elementer for å bli en fremdragende forsker: utenlandsopphold og nettverk.

Et utenlandsopphold gir mulighet til å lære mye nytt og arbeide med ambisiøse kollegaer som er flinkere enn deg. Samtidig er det en gyllen anledning til nettverksbygging. Det ble trukket fram de praktiske vanskelighetene med å få arrangert et utenlandsopphold, men samtidig poengtert at kortere opphold er bedre enn ingen opphold. UiB fører en bevisst politikk på dette området, for eksempel ved at postdoc-stipendiater får et ekstra år om de vil reise utenlands, sabbatsårordningen, og kanaler for å søke om ekstra finansiering.

Suksess smitter. Om en av PhD-studentene i labben klarer å publisere i Nature eller et tilsvarende tidsskrift er sjansen større for at du klarer det samme. Om din labvenninne får ERC-Starting Grant, kan du klare det samme. Harald Stenmark ved Institutt for kreftforskning ved UiO er en av de få i Norge som har fått 2 ERC-Advanced Grants. Han snakket om forskningens positive syklus. Prosjektmidler gir mulighet til investering i utstyr, personell og penger til å gjøre studier. Dette gir (forhåpentligvis) gode resultater og publikasjoner, som igjen kan brukes til å søke om mer finansiering til mer utstyr, folk og studier… Ole Andreassen som leder Norment, et av sentrene for fremdragende forskning (sammen med blant annet Vidar Steen og Stephanie Le Hellard) poengterte den enorme betydningen av internasjonale nettverk for å kartlegge de genetiske mekanismene ved psykiatrisk sykdom. Starten er ofte vanskeligst og her har institusjonen en viktig rolle ved å stille ressurser til disposisjon.

K2 er på god vei med mange eksempler til etterfølgelse, men sammen kan vi bli bedre til å skape fremdragende forskning. Neste mulighet er å søke om Senter for fremragende forskning. Fakultetet ber om skisser til nye sentre innen 1. desember. Følg med i K2-nytt.

Eystein Husebye
Fungerende instituttleder

UGLER og andre «vesener»

Instituttet vårt bidrar med mye undervisning; mest for medisin men også vesentlige bidrag inn mot studier i farmasi, ernæring, odontologi og også ikke-medisinske fag ved andre fakultet. Det er ikke lett å holde oversikt over hvem som har ansvar for hva innenfor vår instituttstruktur som er basert på forskningsgrupper, ikke tradisjonelle medisinske fagområder.

Instituttleder har derfor nedsatt en arbeidsgruppe der vi skal prøve å finne en fornuftig struktur for å lettere vite hvem som har ansvar for hva mhp. vårt undervisningsbidrag. Hvem har oversikt over hvilke undervisningsressurser som finnes? Når en underviser blir syk; hvor er personer med rett kompetanse for å steppe inn? Og når en skal søke om permisjon: hvem skal konsulteres for å vite om undervisningsplikter da kan skjøttes av andre?

IGS har en struktur parallelt med forskningsgruppene der de har UndervisningsGruppeLEdere; UGLEr som har nettopp slik oversikt mhp. undervisningsressurser og ansvar for definerte undervisningsoppgaver. Vi jobber nå for å se om vi kan definere tilsvarende UGLE-revirer innenfor K2. Reirene blir vel gjerne knyttet til forskningsgruppene, men noen av småuglene vil måtte fly litt utenfor lokalt revir for å ha sin undervisning tilknyttet andre fagområder.

Hver enkelt UGLE må holder oversikt over sine respektive UGLE-unger mens SJEFSUGLEN (Undervisningsleder K2= undertegnete) overvåker UGLENEs forvaltning av reservatet.

Vi kommer uansett til å måtte ha en kartlegging av vårt totale undervisningsbidrag for å se hva som pr i dag er knyttet til de ulike forskningsgrupper («terrenget») og hvordan et undervisningskart kan legges opp.

Hvis du har meninger om denne prosessen er vi svært interesserte i innspill; hvilke undervisningsressurser hører sammen? Hvordan sikre god dekning av undervisning? Meld gjerne til Undervisningsleder!

Instituttledelsen prøver virkelig å sikre undervisningsressurser ved utlysning av stillinger! Men da må vi få vite hva evt. utgående stilling har inneholdt av undervisning, hvem som evt. kan overta dette hvis annen undervisning heller skal sikres ved at stilling knyttes til annet fagområde.

 

Den gode samtalen

Alle ansatte ved K2 skal ha tilbud om medarbeidersamtaler. Fra sentralt UiB-hold heter det at medarbeidersamtalen er et ledd i målrettet ledelse og medarbeiderutvikling. Samtalene skal være årlige, systematiske, gjensidig forberedte og knyttes opp til virksomhetens planer. Det anbefales å bruke UiBs sitt skjema for medarbeidersamtaler for å systematisere samtalen.

På K2 er medarbeidersamtalene organisert slik at jeg som fungerende instituttleder tilbyr gruppelederne medarbeidersamtaler og tilbud om dette blir sendt ut i disse dager. Gruppelederne skal tilby sine gruppemedlemmer vitenskapelige, tekniske og eventuelle administrativt ansatte det samme. Gjennomføring vil bli etterspurt av oss i ledelsen og UiB sentralt – dette er noe vi som institutt måles på. Skjema til bruk i medarbeidersamtalene kan hentes på denne lenken.

Lykke til!

Eystein Husebye
Fungerende instituttleder

Hva betyr den nye personvernlovgivning for forskningen?

Etter at den nye personvernlovgivning (også kjent under navnet GDPR – General Data Protection Regulation) har trådt i kraft 20.juli 2018 har det vært en del endringer i hvordan helseforskningsdata må behandles. Det er ikke nok med REK godkjenning! Det er fremdeles nødvendig med en etisk forhåndsgodkjenning fra REK for medisinsk og helsefaglige forskningsprosjekter. Det nye er at REK sin godkjenning ikke lenger gir rettslig grunnlag (lovhjemmel) for å behandle personopplysningene i forskningsprosjekt. I tillegg kreves det et lovmessig grunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 og artikkel 9 for å behandle personopplysninger. Fortsatt skal alle forskningsprosjekter som omfattes av helseforskningsloven altså forhåndsgodkjennes av REK, men egen institusjon har ansvar for at behandlingen av personopplysninger skjer i henhold til personvernforordningen.

Det betyr at behandlingsgrunnlaget for personopplysninger må være vurdert av prosjektleder, og fremgå av REKs vedtak. Behandlingsgrunnlag er enten samtykke eller dispensasjon fra samtykkekravet i henhold til helselovene. Prosjektledere må vise at behandlingen av personopplysninger oppfyller de generelle prinsippene i personvernforordningen, som blant annet formålsbegrensing, dataminimering, lagringsbegrensning og ansvarlighet.

I og med at konsesjonsordningen er opphevet, får behandlingsansvarlige et forsterket internkontrollansvar. Dette innebærer å bekrefte overfor registereiere at behandlingen av personopplysninger skjer i henhold til personvernforordningen, og å gjennomføre en personvernkonsekvensvurdering (Data Protection Impact Assessment – DPIA) der dette kreves.

Det betyr også at det er nødvendig å være påpasselig med at ansvaret i samarbeidsprosjekter er avklart og fordelt, som i prosjekter der pasientdata deles mellom samarbeidende institusjoner, og inngå skriftlige samarbeidsavtaler. Dette er ikke et nytt krav, men det er viktigere enn noensinne å følge regelverket.

Både UiB og Haukeland universitetssykehus har ansatt personvernombud – Janecke Veim og Christer Kleppe. Hvis du er i tvil om du trenger en avtale, ta kontakt med Janecke (janecke.veim@uib.no eller personvernombudet@helse-bergen.no).

Sikkerhetsmåneden oktober

Politiets sikkerhetstjeneste sin trusselvurdering fra januar i år sier: «Virksomheter innen norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling samt virksomheter innen kritisk infrastruktur, vurderes som særskilt utsatte etterretningsmål».

Norge med sin beliggenhet, sine allianser og teknologisk nivå et ettertraktet etterretningsmål. Vi har studenter, ansatte og samarbeidspartnere fra land som har særlig oppmerksomhet fra PST, en av dem er en av våre nærmeste naboer. Noen land pålegger sine innbyggere å rapportere hjem når de er i Norge. Det er derfor sannsynlig at det foregår kartlegging av infrastruktur, aktiviteter og personer ved UiB som uforvarende kan være en vei inn for videre kartlegging og tilegnelse av ønsket informasjon.

Hva betyr dette for K2-ansatte? Vi må ha et bevisst forhold til sikkerhet. Det betyr at man passer på adgangskortet sitt, ikke slipper inn folk man ikke kjenner bare fordi de tilfeldigvis står ved døren. At en har et godt og langt passord (helst minst 15 tegn) og passer på mobil og pc på reiser, spesielt til risikoland som Kina, Russland og Iran. Mange har sensitiv informasjon lagret på PCer og minnebrikker. Videre at man har tilstrekkelig mistenksomhet mot eposter med mistenkelig innhold og lenker og gjør «lenketest» (ved å peke på lenken med musen) for å se at en ikke blir sendt til et annet sted enn det man tror.

Oktober er sikkerhetsmåneden ved UiB og da kommer mer informasjon om sikkerhet og tiltak. Det blir blant annet e-læring for alle ansatte IT-sikkerhets. Kurset blir sendt fra Xtramile. Det blir også fokus på adgangskortet. Husk at det er personlig og skal bæres synlig.

Det blir også fokus på reiser. Tips og råd finner du på Sikresiden.no (uib.no/sikresiden). UiB lanserer snart lån av pc og mobil ved reiser til risikoland slik at du slipper å ha med eget ustyr som potensielt kan hackes.

Du kan lese mer om sikkerhetsmåneden oktober på UiB sine sider, men husk at fokus på sikkerhet ikke bare gjelder oktober..

Med ønske om en sikker helg når den tid kommer.

Eystein
Fungerende instituttleder

Ukens leder

De siste signalene fra forskningsrådet indikerer at de vil gjøre store forandringer i hvordan de håndterer søknader om forskningsmidler. Dette inkluderer en omorganisering av utlysninger, endringer i søknadsformater, evalueringsprosessen, datoer og lignende. Den 10. oktober vil være den siste fristen som bruker det gamle systemet, hvor man bl.a. kan søke om støtte til kommersielle verifiseringsprosjekter. Dette programmet kan være svært relevant om du har forskningsresultater med et kommersielt potensiale, men har gjenstående spørsmål og usikkerheter som hindrer kommersialisering. Det er her også viktig å notere at kommersialiseringsprosjekter skal være kommersielt rettet og drevet, og ikke forskningsdrevet.

Utlysningen er delt inn i to varianter. Et milepælsprosjekt kan være et bedre alternativ om du har et prosjekt som krever en rask avklaring og hvor positive resultater av de mest kritiske milepælene kan legge fundamentet for et mer standard kommersialiseringsprosjekt. Milepælprosjekter varer opp til 1 år og har et mer begrenset omfang.  Prosjekter som søker om under NOK 500 000 vil automatisk bli vurdert som et milepælsprosjekt.

Du kan også delta i idékonkurransen som presenteres av Sparebanken Vest og BTO hvor du kan vinne NOK 500 000 til å videreutvikle en lovende kommersiell idé. Denne konkurransen ble i 2016 vunnet av Professor Kamal Mustafa fra Institutt for klinisk odontologi for hans forskning på rekonstruksjon av humane beinstrukturer.

Stafettpinnen overlevert

Jeg overtar som vikar for Pål Njølstad i dag og skal fungere som instituttleder de neste 6 månedene. Emmet McCormack blir min stedfortreder, mens Silke Appel og Jone Trovik fortsetter i sine roller som visestyrere for henholdsvis forskning og undervisning. Lederteamet og jeg vil forsøke å løse oppgavene som ligger foran oss på en god måte sammen med administrasjonen.

En av saken vi arbeider med er strategiplanen. Eksisterende plan går ut ved årsskiftet, men vi har nå forlenget den med ett år for å få mer tid til å meisle ut en ny. Til våren planlegges en retreat for hele instituttet på Solstrand som erstatning for strategiseminaret og instituttets dag – da vil den nye strategiplanen være et sentralt tema. Det som er sikkert er at økt bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vil være sentralt. Et annet punkt blir disponering av stillingsressurser. Lovendringene som reduserer mulighetene for å ansette personer i midlertidige stillinger vil gi instituttet utfordringer i tiden som kommer – alt dette må vi forsøke å løse på en god måte i fellesskap.

Tilslutt vil jeg ønske alle talentfulle medarbeidere lykke til med innspurten med Helse-Vestsøknadene.

Eystein

God søndag!

Sabbat (fra hebraisk (שבת) betyr å opphøre og var først brukt i bibelsk sammenheng for den syvende dagen av kreasjonen. Det er en religiøs dag for hvile, tilbedelse, fest og/eller aktiviteter innen flere religioner. Ordningen med sabbatsår eller mer presist forskningstermin, er en god ordning for akademikere. Universitetene har i mange år hatt denne som er et strategisk virkemiddel fordi kunnskapssamfunnet er internasjonalt. Internasjonalisering og sterkere kontakt med internasjonale fagmiljø bidrar til å heve kvaliteten på forskning og utdanning. Forskningstermin er aktuell for fast ansatte professorer etter seks års opptjening (i 100% stiling) og gjør at de kan ta med seg familiene sine til utlandet i ett år. Dette gir en stor mulighet til ny kunnskap og nye nettverk. Den sosiale dimensjonen er også viktig ved muligheten til å møte en ny kultur, få nye venner og komme tettere sammen som familie.

Forskningstermin i utlandet anbefales sterkt til alle fast ansatte professorer. Fordi verdien for universitetet er så stor burde utenlandsopphold være et krav ved professorkompetanse. Det kan naturligvis være sosiale grunner til at dette er vanskelig å gjennomføre, men det finnes også en annen interessant mulighet; nemlig å legge forskningsterminen til Senter for grunnforskning i Oslo. Her får du kontorer, møterom med mer til deg og forskere du ønsker å knytte til deg fra inn og utland. Senteret er opprettet av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hvert år er det vertskap for tre forskergrupper. På grunnlag av innkomne forslag velges gruppene ut av styret etter at gruppeledere, foreslåtte internasjonale samarbeidspartnere og prosjektene har vært gjennom internasjonal vurdering. Senteret skal styrke grunnforskning og sørge for nært faglig samarbeide mellom norske og utenlandske forskere. Budsjettet for hver forskergruppe er 3,5 millioner kroner til prosjektkostnader, stipend, frikjøp av utenlandske forskere, samt bolig-, reise-, konferanse- og seminarutgifter. Søknadsfristen er i midten av januar 2019 for det akademiske året 2020-21.

Jeg har hatt forskningstermin i Boston ved hhv. Harvard Medical School i Boston og Massachusetts Institute of Technology i tillegg til å være post doc ved University of Chicago. Disse oppholdene har vært helt sentrale for min karriere som forsker pluss til at det faktisk har vært kjempegøy. Nå reiser jeg til Boston for et nytt opphold ved Broad institute of Harvard and MIT, denne gangen i seks måneder. Visestyrer Eystein Husebye trer inn som fungerende instituttleder, tusen takk til Eystein for det. Vi snakkes til våren!

 

”FAKE SCIENCE”: hvordan unngå rovdyr-fellene?

Det var ikke gått mange uker etter min første publiserte artikkel før det tikket inn en invitasjon i innboksen til å presentere på en internasjonal kongress, tenk de ville høre mer om min fantastiske forskning! Svært smigrende for en (ikke helt) ung men likevel fersk stipendiat. Heldigvis hadde jeg en veileder som raskt fikk meg ned på jorden og gjorde meg oppmerksom på at dette ikke var en invitasjon som foredragsholder med reise og opphold betalt men en helt for henne ukjent kongress og organisasjon så invitasjonen gikk i papirkurven. Det har så etter hvert kommet stadig flere varianter av direkte henvendelser: publisere artikler, skrive bokkapitler og gjerne bli både med- eller sjefsredaktør samtidig!

Det er slett ikke bare meg som får slike henvendelser; den internasjonale journalistfederasjonen (International Consortium of Investigative Journalists) har gjennomført grundig undersøkende journalistikk i sitt ”Fake Science”-prosjekt og behørig dokumentert sin metodikk og funn i bl.a. Aftenpostens A-magasin sist lørdag. Forskere lar seg lure til å betale for ”Open Access” (i utgangspunkt flott at vitenskap er allment tilgjengelig) men ikke i useriøse tidsskrift uten grundig fagfellevurdering og kvalitetssikring! Er resultatene først publisert i et slikt substandard såkalt ”rovdyr-tidsskrift” vil det aldri kunne publiseres i vitenskapelig ansette tidsskrift og arbeidet er bortkastet/verdiløst. Og å komme til en kongress for å presentere og diskutere hardt opparbeidede funn for å oppdage at hele konferansen er et lite rom der de andre foredragsholderne enten ikke møter opp (de har allerede fått deltagerbevis tilsendt) eller snakker om HELT andre disipliner enn din (computeralgoritmer, kognitiv psykologi, litteraturvitenskap og embalasjeteknologi i samme sesjon) gjør deltagelse helt vitenskapelig verdiløs og tid/penger er bortkastet.

Her er noen forslag til hvordan unngå å bli fanget av rovdyr-tidsskrift/kongresser:

-Spør veileder/seniore vitenskapelige eller kliniske kolleger. Er dette et faktisk tidsskrift/kongress/kongressarrangør de kjenner til? Det er sjelden at man inviteres til et internasjonalt foredrag uten å kjenne de som inviterer. I tillegg er det typisk at det ikke står noe om dekning av reise og opphold.

Sjekk tidsskriftets/arrangørens nettside:

-Er editorial board navn oppgitt? Er disse kjent i ditt fagfelts internasjonale/nasjonale miljø? Jeg slo opp arrangør av kongress i Oslo nå 2.-3. August 2018 om Cancer diagnosis & treatment, ikke en norsk medarrangør, og ikke ett navn jeg hadde hørt om. Søk på PubMed av oppgitte personer ga lite samsvar mellom forfatter og angitt arbeidssted. Så kjente forskere var dette definitivt ikke!

-Gir tidsskriftet opplysninger om sin bibliografi? Dvs hvilke databaser det er indeksert i.

-Styr unna disse arrangørene: WASET, OMICS, Sciencedomain og Bioevents.

-Vær obs på navn som er nesten likt et tidsskrift du faktisk kjenner: International Journal of  ditt fagfelt, kan hete Journal of International  ditt fagfelt eller International Clinical &Research in ditt fagfelt.

For ordens skyld: innlegget ble første gang publisert som debattartikkel i På Høyden 21.08.18

Søk eksterne midler – bruk dine talenter

I sommer kom den gledelige nyheten at Randi Bertelsen i lungeforskningsgruppen var tildelt et ERC Starting Grant (K2-nytt uke 33). I tillegg til å sikre Randi en solid finansiering i oppbygningen av sin egen forskningsgruppe, er dette en stor anerkjennelse for både Randi sitt forskningsmiljø, instituttet og fakultetet.

Tildeling av midler fra blant annet EU, NFR og kreftforeningen og vår produksjon av publikasjoner og kandidater er det vi lever av. I tillegg er eksterne midler nødvendig for i det hele tatt å kunne drive eksperimentell forskning. Tildelinger er også en viktig parameter når man skal bedømmes for søknader om stillinger og forskningsressurser – og den vil bli ennå viktigere i framtiden.

Lignelsen om talentene (Matteus kapittel 25) burde være kjent for de fleste; «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Det kan virke urettferdig, men lignelsen er appliserbar på forskningsfinansiering. Veien er alltid brattest i begynnelsen.  For en ung person eller ungt miljø kan det være vanskelig å nå fram i de mest kompetitive utlysningene som FRIPRO-programmene til Forskningsrådet. Da kan en bedre strategi være å søke Helse Vest, spesifikke programmer Helse og Rehabilitering eller fond/legater som retter seg mot bestemte sykdomsgrupper eller behandlinger. Grav for all del ikke ned ditt talent i jorden, da blir det i hvert fall ingen avkastning.

K2 og fakultetet har de siste årene arbeidet systematisk med å forbedre søknader og tilslagsprosenter. Vi har ansatt forskningsrådgivere og bygget opp interne rutiner for søknadsvurdering og budsjettering. Det publiseres ukentlig oversikter over hvilke midler man kan søke på. Alt er lagt til rette for at du skal kunne søke.

Det neste store eventyret er Helse-Vest utlysningen med søknadsfrist 15. september. Les utlysningen og send inn din søknad, så får vi håpe det blir avkastning på talentene.

Lykke til

Eystein

Med blanke ark og fargestifter tel?

Velkommen til nytt semester! Håper alle har hatt en fin ferie og fått ladet batteriene.

I skrivende stund er studentene allerede begynt, og mange K2-ansatte er i full gang med undervisningen. Det er ofte travelt å komme i gang etter ferien. Omstilling fra en forhåpentligvis rolig ferie til et hektisk universitetsliv tar litt tid. Nye studentkull medfører en del merarbeid i starten. Forskningen tar vel aldri ferie. Selv om mange har plukket mail og fått unna det mest presserende som for eksempel korrektur av proofs, har det for de fleste hopet seg opp med oppgaver som nå må ordnes opp i. 

Så de fleste starter nok ikke høstterminen «med blanke ark og fargestifter tel». Likevel kan det være grunn til å se på det kommende halvåret med nye øyne. Den nye studieplanen har gjort at mange har måttet endre organiseringen av undervisningen, men har innholdet blitt endret tilsvarende? Kan det bedres og gjøres enklere og mer tilgjengelig? Høsten er tid for vitenskapelige møter med faglig påfyll og interaksjon med andre forskere. Kan denne muligheten brukes til å definere nye forskningsspørsmål og forskningsprosjekter slik at dere er bedre forberedt når fristene for søknad om forskningsmidler kommer til våren?

Høsten er en fin tid med mange nye muligheter. Grip disse. Lykke til med nytt semester!

Pål

 

GOD SOMMER!

Vi sender i dag inn forslag til budsjett for 2019. Det er et ambisiøst budsjett som  tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning og forskning. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Som diskutert på Faculty Lunch og meddelt i tidligere K2-nytt ønsker vi å se på muligheten for å organisere undervisningen ved K2 på en annen måte for å oppnå bedre kommandolinjer, ansvar og myndighet til de som trenger det. Dette er i tråd med evalueringen av Fremtidens fakultet. Det er satt ned et utvalg som består av Jone Trovik, Julie Stavnes, Tore Lillebø, Svein Håvik, Gottfried Greve og Kristin Greve Isdahl. De skal utrede ulike muligheter for hvordan undervisningen kan organiseres slik at den kan integreres med forskningsgruppene som vi fortsatt skal beholde som hovedstrukturen på instituttet. Resultatet av utredningen ventes i løpet av høsten.

Videre har vi invitert fagmiljøene til å komme med forslag til tematiske områder de mener er viktig for fremtidsrettet forskning, og hvordan dette kan knyttes til undervisning og innovasjon, og helst personer som de mener er aktuell for en innstegstilling. Det kom inn fem forslag: Medisinsk bioinformatikk, endokrinologi og biorytmer, reumatologi, influensa og galenisk farmasi. I budsjettprosessen arbeider vi nå med å finne rom for 1-2 stillinger innen noen av disse feltene.

I skrivende stund er jeg på vei til intervju ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Før jeg søkte instituttlederstillingen hadde jeg fått godkjent forskningstermin i Boston ved Broad Institute of Harvard and MIT, og Massachusetts General Hospital. Med ny stilling og nye oppgaver har jeg valgt å reise først 20. september slik at instituttet kommer godt i gang etter sommerferien. Videre er tiden kuttet ned til seks måneder. Det er lagt en plan for ivaretaking av mine funksjoner. Viktigst er at Eystein Husebye er villig til å være fungerende instituttleder (tusen takk, Eystein!). Denne funksjonen har han hatt flere ganger før, og jeg er sikker på at han vil ivareta funksjonen på en utmerket måte.

Værmessig har vi hatt en helt fantastisk vår med bedre vær enn flere somre til sammen. Bergensere er flinke til å benytte anledninger til å nyte godt vær når det plutselig dukker opp, og en kan lure på om vi trenger sommerferie etter denne våren. Men det har for de fleste vært travelt på jobb med søknader, gjennomføring av eksamen og planlegging av årets første OSCE samt alle avslutningene på slutten av en termin. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

K2 NYTT UKE 23

Kjære alle

Semesteret nærmer seg avslutning og med det midtveisevalueringer, gjennomgang av bachelor-, master- og hovedoppgaver. Eksamener er laget men skal gjennomføres og sensureres. 20. juni er vår første fullskala 6. semester OSKE, 160 studenter skal gjennom kliniske stasjoner, lykke til alle gode bidragsytere!

Å lage eksamen, gjennomføre oppgaveevalueringer og sensur er ikke timeplanfastsatt på samme måte som undervisning men det er ikke mindre viktig! Studentenes lesing blir ofte styrt mot (tidligere) eksamensoppgaver. Derfor: lag oppgaver som er relevant for det du/vi ønsker at studentene skal lære, kunnskap/ferdigheter som er viktig for dem som fremtidige farmasøyter, leger, ernæringsfysiologer, molekylærbiologer eller hvilket fagfelt det er du som K2 underviser bidrar inn mot.

Og for din del: husk å legge ditt eksamensarbeid/sensurering/studentveiledning inn i Undervisningportiofoliomappen som du har opprettet lett tilgjengelig på PC-en din slik at du dokumenterer denne del av ditt akademiske/undervisningsarbeid.

Og når all evaluering er ferdig for semesteret: god undervisningsfri!

 

Sol og glede

Det er ikke bare soldagene vi har all grunn til å glede oss over i disse dager: hele 4 av 6 priser fra Det medisinske fakultet går til forskere/miljø fra K2! Mari Kyllesø Halle får prisen for årets ph.d.-arbeid for avhandlingen “Molecular alterations suggesting new treatment strategies in uterine carcinomas”, studiekvalitetsprisen går til emnet FARM295 Galenisk farmasi med Emmet McCormack som emneansvarlig, Gottfried Greve får prisen for internasjonalisering i studiene for sin innsats i MED9, og Rebecca Cox og Kristin Greve-Isdahl Mohn får prisen for årets fremragende forskningsformidling med deres bidrag rundt vaksinedebatten. Utdeling av Det medisinske fakultets priser foregår på Fakultetets dag 14 Juni 2018 10.00-13.00 i Store Auditorium på Sentralblokken. Vi gratulerer!

Så langt har jeg ikke fått noe innspill til tematisk område dere mener er viktig for fremtidsrettet forskning som Pål skrev om i sin leder uke 19. Dere har fortsatt dagen i dag på dere (frist var satt til 1.6.), så benytt denne muligheten til å påvirke fremtiden av K2!

Hilsen Silke

To nye muligheter for høy-kvalitets forskning: Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) og bookingsystemet EasyTrial.

Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) www.uib.no/nb/fhu , www.uib.no/en/ruhs er en ny kjernefasilitet ved K2 som offisielt ble åpnet i november 2017. FHU sin målsetning er å fasilitere og utføre kliniske studier av høy kvalitet. (Prosjekter som trenger sykehusfasiliteter blir utført ved Forskningspostene ved Haukeland Universitetssykehus.) FHU er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, forankret ved K2, med etableringsstøtte fra Bergen Forskningsstiftelse. Siden åpningen i november 2017 har FHU gjennomført ca 400 undersøkelser av deltakere i prosjektene Psorax35 (PI Steinar Kåre Tveit) og Carbfunc (PI Simon Dankel). Vi er i disse dager i ferd med å starte HUSK3 studien (PI Eva Gerdts), og vi er i ferd med planlegging av RHINESSA 4. generasjon studien (PI Cecilie Svanes) som starter etter sommeren. Disse prosjektene dekker et bredt spektrum, som psoriasis, overvekt, hjerte/kar sykdom og lungehelse, og benytter ulike typer studiedesign, både intervensjonsstudier og befolkningsbaserte studier.

Siden oppstart i november 2017 har FHU hatt behov for et booking system, for å allokere tidspunkt, personale og utstyr til studiedeltagere. Universitetet i Bergen har i flere år ønsket et slikt bookingsystem, og en komité ble opprettet i 2015. FHU startet en anbudsrunde sammen med Per Bruvold ved Innkjøpsavdelingen i november 2017, fire systemer søkte, to ble vurdert videre og nå er kontrakt signert med systemet EasyTrial (https://www.easytrial.net). Dette er et online system for Clinical Trial Management og Electronic Data Capture System, som benyttes til å administrere kliniske studier. Systemet inkluderer kalender- og avtalesystem,  og administrasjon av personale. Systemet er basert i Danmark. Det har vært benyttet i Sverige, Tyskland, Portugal, England og USA, og benyttes av Kreftregisteret i Norge. Systemet oppfyller kravene til good clinical practice (GCP), 21 CFR Part 11, EU GDPR. For de som måtte være interessert, vil representant for EasyTrial gi opplæring i systemet 8 juni i FHU sine lokaler i Haukelandsbakken 45. Kontakt gjerne studiesykepleier Linda Tveit for å melde deg.

Dere er ellers velkommen til å kontakte meg hvis dere ønsker å utføre studier ved FHU.

Ukens leder

Siden jeg ble spurt av Pål om å overta stillingen som vise-head for innovasjon for K2, har jeg lurt på hva eksakt jeg skal gjøre? Og hva er faktisk relevansen av “innovasjon” for våre forskningsprogram? Dette er kanskje åpenbare spørsmål med åpenbare svar. Men bortsett fra å fylle inn feltene der vi blir bedt om å oppgi innovasjonspotensiale i finansieringssøknader, hvor mange av oss tenker seriøst over det sanne innovasjonspotensialet i det vi gjør? Hvor viktige er alle disse ”innovasjons greiene”?

Hvis jeg googler ”innovasjon”, er det første treffet jeg får en definisjon fra ordboka:

Innovation
ɪnəˈveɪʃ(ə)n/
noun
noun: innovation

  1. the action or process of innovating.

Men det viktigste er eksempelet på dets bruk:
”Innovasjon er avgjørende for kontinuerlig suksess i enhver organisasjon”

Alle forskningsgrupper har sine forskningsspørsmål som man ønsker finansiering til og gjerne vil utforske, men innser kanskje ikke innovasjonspotensialet i deres vitenskapelige bestrebelser. Men, å virkelig ønske å gjøre mening ut av forskningen er det første steg mot innovasjon. Når du bestemmer deg for hvilken type mening du vil at forskningen skal ha, forsøk å finne 2 eller 3 ord som beskriver hvorfor denne meningen (innovasjon) burde finnes. Vil dine prosesser, metoder eller filosofier følge en velbrukt sti, eller er de et paradigme skifte? Storstilt innovasjon og forskning som sprenger skalaen, og skaper framskritt. Det er krever utvilsomt å ta noen sjanser, men hvis man ikke tar noen risiko får man ingen belønning heller. Det blir kanskje ikke perfekt, for å sprenge skalaen i forskning og skape revolusjonerende innovasjon vil ikke være feilfritt. Det er trygt og godt å fortsette i nåværede praksis, krysse av på alle punktene, sette prikken over i`en og streke over t`ene i forskningssøknadene våre. Men, ikke bare er det ikke veldig spennende, men du vil i mindre og mindre grad bli belønnet for det.

Nylig satte vi, i samarbeid med BTO, søkelys på de ulike finansieringsmulighetene for innovasjon. Til og med veldedighetsorganisasjoner spør nå i deres søknadsprosesser ”er det noe innovasjonspotensiale?”. Videre, med redusert grunnfinansiering til universitetet (grunnbevilgningen) fra myndighetene de siste årene, er det økt fokus på å finansiere forskningsaktivitetene våre med eksterne midler, spesielt BOA finansiering (bidrag og oppdragsaktivitet), som krever innovasjonspotensiale. I starten spurte jeg ”hvor viktig er innovasjon?”, og svaret er klart, det er kritisk viktig. Kritisk for å utvikle forskningen din, lære opp unge forskere for fremtiden, og for å fortsette suksessen på K2.

Framtidens K2

Bildet viser Pål Njølstad, Stefan Johansson, Victor Norman og Janne Molnes

Annenhver måned arrangerer K2-ledelsen Faculty Lunch, en egen lunsj for de med fast vitenskapelig stilling. Målet er dels å ha en møteplass for de fast vitenskapelig ansatte, dels at ledelsen kan informere om aktuelle saker og ikke minst å få viktig feedback på disse sakene.

  1. 9. mai var Victor Norman, Heidi Annette Espedal og Per Bakke med på lunchen. Ingen av disse trenger introduksjon, men det er ikke sikkert alle vet at Victor Norman er leder for fakultetsstyret. Anledningen til besøket var Victor Normans ønske om å besøke instituttene ved fakultetet. Han viste seg å være meget nysgjerrig og stilte en rekke, gode spørsmål ved omvisningen og ved lunchen. Som mange vet er en av mine kjepphester for aktiv læring og forskning: What´s your question? Således bestod Victor Norman testen og tilbys herved å være professor emeritus ved K2!

Et viktig diskusjonsemne var organiseringen av instituttet. Victor Norman berømmet K2 for en modig og fremsynt organisering på tvers av fagområder. Hans erfaring er at alternativet, inndeling i rene fagdisipliner, lett fører til uro og interne konflikter. Utfordringen med vår organisering er å gi undervisningen en god struktur med klare kommandolinjer, ansvar og myndighet til de som trenger det. Ledelsen vil derfor sette ned et utvalg som har som mål å utarbeide et forslag til justering og supplering av nåværende struktur på K2. Utfordringen er hvordan undervisningen kan organiseres slik at den kan integreres med nåværende forskningsgruppestruktur.

Et annet diskusjonsemne var ledelsens forslag om en prosess for hva og hvem K2 skal satse på de neste 10 årene for å bygge slagkraftige miljøer med fremtidsrettet forskning, undervisning og innovasjon. En ting er sikkert, skal vi få dette til må vi sikre mer ekstern finansiering. Alle de gode og kloke hodene ved K2 må delta i en slik prosess. Elementer som må diskuteres er blant annet å prøve ut ordningen med tenure track. Dette er en type stilling som er vanlig i USA. Nyansatte i vitenskapelige stillinger får ikke fast stilling, men en prøvetid på 5-7 år med evaluering underveis. Dersom denne faller positivt ut, vil personen få et professorat. I motsatt fall vil stillingen lyses ut på nytt. Universitetet prøver nå ut innstegsstillinger som ligner dette og som vi tenker å bruke som utgangspunkt.

For å dra fordel av de gode ressursene vi alt har ved K2, utfordres forskningsgruppene til å komme med forslag om et tematisk område de mener er viktig for fremtidsrettet forskning, og hvordan dette kan knyttes til undervisning og innovasjon. Forslagene bør ha med forslag til personer i og utenfor vårt miljø som kan tenkes søke en slik stilling. Forslaget må begrunnes og skal være på maksimalt en side. Fristen for forslag er 01. juni og sendes til Silke Appel (silke.appe@uib.no).

Hilsen Pål

”Teaching isn’t just what I do; it’s who I am”

”Teaching isn’t just what I do; it’s who I am” dette var avslutningssitat på foredrag om dokumentasjon av pedagogisk kompetanse ved Ragnhild Sagvoll, UiT. Er din underviserrolle så internalisert at det stemmer for deg?

De av oss som deltok ble i hvert fall skikkelig inspirert:

-Hver enkelt av oss fikk løfte frem et undervisningsbidrag vi hadde fått godt til (i tråd med norsk beskjedenhet riktignok kun i fortrolighet til nærmeste seminardeltager og ikke i all offentlighet i plenum)

-Teori for Team Based Learning ble gjennomgått og gode praktiske eksempler fra undervisning i nyfødtmedisin og lunge demonstrert (inkludert bruk av Socrativ)

-Hva er pedagogisk kompetanse? Diskusjon i plenum samt konkrete råd om hvordan starte å dokumentere dette ved bruk av pedagogisk mappe.

Målet med mappen er todelt: dokumentasjon av egen undervisningskompetanse, nyttig ved søknad om/opprykk i akademisk stilling og i lønnsforhandlinger men også formativ: en må reflektere over egen undervisning; hva er min undervisningsfilosofi, hvordan har jeg planlagt og gjennomført undervisning, hvilke metoder er benyttet og hvilken evaluering har jeg fått. Hvordan har min profesjonelle utvikling som underviser vært. Hva har jeg fått til (fortjent selvskryt) men ta også med hva som evt. har vært hindre eller vanskeligheter.

Hvordan begynne? Lag en mappe(!) på PC-en der du fortløpende legger inn (kort, stikkord) hva du gjør av undervisning, både praktisk (bed-side evt bench-side for dem med labarbeid!), grupper, forelesninger, eksamensarbeid men også deltagelse i studieplanarbeid (faculty developement) og evt. tilbakemeldinger til undervisningsarbeid. Så kanskje etter et halvår prøve å  reflektere over hva du har gjort og om det er grunn til endring fremover?

Til inspirasjon ble det også utdelt K2s undervisningspris, for 2017 tilfalt  den Ketil Grong for hans viktige innsats for å innføre OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen). Dette er en radikal endring av vår eksamensform mhp testing av klinisk, praktiske kunnskaper og han har gått på med krum hals, stor faglig tyngde og manøvrert stødig slik at vi faktisk har endret kurs og styrer mot ønsket mål; å benytte en evidensbasert eksamensform for å evaluere våre studenter. Takk for innsatsen og gratulerer med pris Ketil!

Bli bedre kjent med K2!

Som ny instituttleder har jeg følt et behov for å bli bedre kjent med instituttet. De ulike forskningsgruppene ble utfordret til å presentere seg på vårt årlige Strategiseminar i januar der to fra ledelsen for hver forskningsgruppe inviteres. Dette ble en intens men spennende dag. Tilbakemelding fra andre forskningsgruppene var at dette var særs nyttig også for dem. Det var veldig interessant å høre om alle de viktige forskingsprosjektene som drives på K2 og all undervisningen som gjøres. Det ble klart at det er til dels stor ulik størrelse på gruppene, og at mye er skjedd – både strukturmessig og faglig – siden de ble dannet. Undervisningsoppgavene synes ujevnt fordelt og forskningsgruppene synes ikke å være den mest optimale organiseringen i forhold til undervisningen.

Neste steg er å møte representanter fra gruppene i egne møter, helst der gruppene fysisk er lokalisert. Gruppene utfordres til å gi en SWOT-analyse der en ønsker å høre om deres styrker, svakheter, muligheter og trusler. Er det noe spesielt K2 kan bidra med? Vi pleier å ta en runde i laboratoriene der dette er aktuelt. Vi er nå omtrent halvvegs og tilbakemeldinger på prosessen er foreløpig veldig god.

Som ledd i bli-kjent-prosessen hadde vi nettopp et seminar for forholdet mellom ledelsen og administrasjonen på Ullensvang Hotell. Også de ulike seksjonene i administrasjonen ble utfordret til å legge frem en SWOT-analyse. Dette ble en interessant og nyttig øvelse og gir et verktøy for å kunne gjøre nødvendige endringer, små og store, for at vi skal kunne jobbe mer optimalt og mer effektivt med bedre forskning og undervisning som de langsiktige målene. Noen stikkord er at økt spesialisering og desentralisering (mellom fakultet og institutt) har gitt økt kvalitet og effektivitet, men at dette også gir en mer sårbar situasjon mht. fravær. Økt fokus på digitalisering og skriftlige rutiner som er lett tilgjengelig for brukerne vil kunne avlaste en presset administrasjon. Bedre kommunikasjon mellom administrasjon og brukere med økt bevisstgjøring av forventinger begge veier kan bidra til mer effektiv service fra administrasjonens side.

Avslutningsvis vil jeg minne om undervisningsdagen 2. mai. Her er det viktig å delta!

Hvordan skaffe deg en arbeidsplass ved K2. Eller: Hvordan kan vi jobbe enklere?

I disse digitaliseringstider, ser administrasjonene etter måter å forenkle eksisterende arbeidsoppgaver og samtidig gjøre dem lettere tilgjengelig for brukerne. I tillegg til å arbeide med elektroniske skjema for mottak av nyansatte og e-læringskurs, har vi laget en ny metode for å melde inn behov for arbeidsplass ved K2, som omtalt i tidligere K2-nytt-sak, se under:

https://k2info.w.uib.no/2018/02/23/innmelding-av-behov-for-kontorplass-leseplass/

For å gjøre innmelding av behov for arbeidsplass enklere, har vi opprettet et eget skjema som sendes inn for hovedveileder eller forskningsgruppeleder, skjema finner du her.

Har du innspill til andre prosesser eller skjema som kan være digitale? Vi er svært åpne og takknemlige for innspill.

Beste hilsen Julie

Faglige møter: Jakt på kunnskap og vennskap

I skrivende stund er jeg i Turku, Finland på årsmøtet for Scandinavian Society for the Study of Diabetes. Som navnet forteller er dette er skandinavisk møte for leger og forskere interessert i diabetes. Ordføreren i Turku åpnet med et interessant spørsmål: Er det noen som husker hvor møtet var i fjor, i forfjor og året før? Usikker respons. Men husker dere noen dere traff på disse møtene og det dere snakket om? Ja, det var noe  helt annet; selvfølgelig husket vi møtet med gamle og nye bekjente, informasjon som ble utvekslet og ideer til nye studier. Selv om vi i dag har svært effektive redskaper for deling av informasjon gjennom internett og andre typer datanettverk, er det personlige møtet med fagfeller i inn og utland mer viktig enn noensinne. Det vedlikeholder eksisterende og åpner for nye vennskap, og gir faglig påfyll. Det er mulig at et møte må ha noe å friste med når det gjelder de ytre rammene, men jeg tror ikke det egentlig betyr så mye. Jeg kommer i alle fall tilbake fra et møte full av entusiasme og nye ideer, og tenker lite på hvor møtet faktisk tok sted. Så dra på møter, få nye venner og lær noe nytt!

Pål

Vel overstått påske!

Jeg håper alle fikk nyte litt sol og snø over påsken og er klar for våren! Den kommer nok etter hvert!

De som skal søke NFR i år er forhåpentligvis godt i gang og har tatt kontakt med ʺsinʺøkonom – er du i tvil hvem det er, hør med Amra (amra.grudic@uib.no). Via økonomen skal søknaden også godkjennes av instituttledelsen (fristen er satt til 20.4.). Hvis noen har interesse er Amra dessuten tilgjengelig for gjennomlesning av søknaden.

Men nå til noe annet som er gøyere enn søknadsskriving: Priser ved det medisinske fakultet 2017.

Har du vært veileder for en utrolig flink stipendiat som har disputert i 2017 med et utmerket PhD arbeid eller (kanskje enda bedre?) har du vært på en disputas og blitt imponert over kandidatens arbeid? Send forslag til Årets PhD arbeid til Pål Njølstad! Du har også fortsatt muligheten til å foreslå Årets forskningsgruppe, Årest publikasjon og Årets formidler til Pål – men husk, fristen er i dag!

K2-nytt uke 12

Universitetet i Bergen skal levere på fire samfunnsoppgaver, forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Den forrige instituttledelsen på K2 hadde i sin periode stor fokus på at instituttets forskning skulle komme samfunnet til gode og K2 er derfor et institutt som så langt har hevdet seg godt innenfor området innovasjon. Instituttet bidrar med mange nyskapende prosjekter hvor samarbeid med både med sykehuset og næringslivet står sentralt, bl.a. innenfor medisinutvikling, medisinsk teknologi og ernæring. Mange vil nok tenke at det å drive med innovasjon tar tid fra forskning og undervisning og bør komme i andre rekke her ved UiB. Vi vil imidlertid likevel her slå et slag for at å tenke videreutvikling av forskningsideer med et mulig kommersielt potensial, kan være en god måte å både utvide nettverket sitt og utvide mulighetene for finansiering av prosjekter. Å bidra med utvikling av produkter og prosesser kan også bidra til nye problemstillinger som bringes tilbake igjen til forskningen. I K2 nytt nr 4 [1]satte Amra fokus på betydningen av å planlegge søknadsprosessene inn mot eksterne finansieringskilder. Dette gjelder i aller høyeste grad også for innovasjon og kommersialiseringsprosjekter.

Universitetet i Bergen har satt opp Bergen Teknologioverføring AS (BTO)[2] til å hjelpe seg med å håndtere videreutvikling av forskningsideer med et samfunns- eller kommersielt potensial. Svært ofte vil det i utviklingen av disse ideene og prosjektene dreie seg om å søke om midler, akkurat som i forskning. BTO har etter hvert opparbeidet seg en god erfaring med søknader inn mot de ulike programmene. Først og fremst er det svært viktig å komme i gang så tidlig som mulig med søknaden. At disse prosjektene ofte også har flere eksterne samarbeidspartnere, forsterker bare betydningen av dette. Videre er det sært viktig at ikke bare det forskningsmessige eller tekniske aspekter som beskrives, men at også nytteverdien og det kommersielle aspektet kommer godt frem. Forretningsutviklere i BTO vet hvordan dette best skal beskrives. I tillegg søker de ofte råd og hjelp hos eksterne rådgivere til å gå gjennom søknadene og komme med tilbakemeldinger. BTO vil også samarbeide tett med vår instituttadministrasjon på K2 og med forskningsrådgiverne i søknadsprosessene.

Her er noen av de viktigste programmene hvor UiB samarbeider med BTO for skaffe prosjektfinansiering, men det finnes selvsagt mange andre, avhengig av fagområde og tematikk. Begynn med å sjekke ut disse og se om det ikke er muligheter for finansiering av noen av de gode ideene du går og bærer på:

BIOTEK 2021 Optimaliseringsmidler: Prosjektideer med et kommersielt potensial innenfor biologi og biomedisin kan få finansiering i relativt tidlig fase for videreutvikling. Det er UiB som står som søkerinstitusjon, men det er obligatorisk å ha med en TTO, for UiB er det BTO, Det siste for å sikre at prosjektet utvikler seg i en kommersiell retning. Lenke

StudENT: Studenter med en god ide kan få opptil 1 mill kroner for å videreutvikle sin ide kommersielt. Det er UiB som står som avsender på søknad til Norges forskningsråd. Ordningen retter seg mot de som er (eller nesten er) på masternivå. BTO bistår både i søknadsprosessen og etter at prosjektet er innvilget. Lenke

FORNY 2020 er Forskningsrådet sitt eget verifiseringsprogram. Prosjektene må være kommet betydelig lenger i utviklingsløpet enn det som er tilfelle med Biotek2021 Optimaliseringsmidler, men fortsatt er det tidlig fase med stor risiko. Lenke

Horizon HelpDesk – beskrivelse Lenke

Så har du en god ide, ta gjerne kontakt BTO med en gang!

Emmet Mc Cormack
Randi Taxt, Vice-director BTO