På årets korteste dag er det anledning til å senke tempoet litt, lene seg tilbake og tenke litt på året som snart er omme. Alt i alt har K2-året 2018 vært bra. Det har vært gjort mye godt forsknings- og undervisningsarbeid og vi har nådd de målene vi satte oss ved årets start. Vi har også formidlet virksomheten på en god måte ved en rekke anledninger, ikke minst gjennom innsalget i Norge nå sist uke.

Neste år blir det nok like travelt, men før det kan dere alle ta en velfortjent juleferie. Jeg håper alle får tid til å koble av med familie og venner og gjøre noe annet enn å jobbe.

Ledelsen på K2 ønsker alle medarbeidere og samarbeidspartnere en riktig god jul og godt nyttår.

Eystein
Fungerende instituttstyrer

Det har vært en del planlegging i høst både for administrasjonen og komiteen som lagde innholdet, og endelig var vi klare for instituttets dag på onsdag.
Jeg har gledet meg til å vårt felles møtepunkt, også siden vi i år hadde juleavslutning med middag etterpå. Jeg håper og tror at vi i tillegg til faglig påfyll ble bedre kjent med våre kolleger på instituttet, enten de stod på scenen eller satt rundt bordet ditt. Jeg har mange gode inntrykk og minner fra dagen, spesielt sterkt husker jeg Ehsans imponerende sang og musikk, som har inspirert flere av oss til å øve på knipsingen rundt lunsjbordet.

Dager med både faglig og sosialt påfyll er viktig, og det er derfor jeg er glad for at det ikke er lenge til neste gang. K2 konferansen 2019 er planlagt på Solstrand 28.-29. mars og blir i stedet for det årlige Strategiseminaret i januar og Instituttets dag på høsten. Det blir en lunsj-til-lunsj konferanse med middag på kvelden og overnatting, så da får vi enda en sjanse til å bli bedre kjent med andre K2-ere. Hold av datoen allerede – nærmere informasjon og påmelding kommer neste år.

Avslutningsvis vil jeg igjen takke organisasjonskomiteen for arbeidet de har gjort med årets instituttdag. Uten deres bidrag til fellesskapet hadde det ikke blitt noe dag. Takk til Ola, Sonja, Irene, Marius, Bente og Siv Lise.

Beste hilsen Julie

For alle bedrifter er det viktig at kontantstrømmen er god og forutsigbar. For K2 sin del gjelder det at vi får tilslag på søknader om eksterne midler, spesielt fra kilder som dekker indirekte prosjektkostnader. Nå som vi nærmer oss slutten av året kan vi oppsummere hva vi har oppnådd i 2018.

I går tikket meldingen inn at Per Eystein Lønning og Stian Knappskog har gjort storeslem med hver sin FRIMEDBIO-bevilgning – utrolig imponerende når vi vet hvor lav innvilgningsprosenten er på disse prosjektene. Tidligere i uken fikk Karl-Henning Kalland og Eystein Husebye tilslag på hvert sitt prosjekt på NFR sitt program BEHANDLING. Tidligere i høst lyktes Rebecca Cox med en søknad til forskningsrådets program GLOBVAC. Jeg vet ikke om K2 blir norgesmestre i NFR i år, men det kan ikke være langt unna.

Når det gjelder EU-søknader har vi fått innvilget et ERC Starting Grant (Randi Bertelsen), en partnersøknad innen Innovative Medicines Initiativ (IMI, Roland Jonsson), et partnerskap i Era-Net innen persontilpasset medisin, et JPI innen antimikrobiell resistens (Nina Langeland) og et ERAPerMed-prosjekt (Steinar Skrede). Piotr Mydel har kommet gjennom nåløyet og fått innvilget et prosjekt fra Natioanl Institutes of Health

Videre har vi fått midler fra NovoNordiskFonden (Eystein Husebye), og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning innen farmasi (Svein Haavik). Sist, men ikke minst, har vi tradisjonen tro fått god uttelling fra Helse Vest med 6 nye forskerprosjekter (åpen prosjektstøtte, Eva Gerdts, Kristin Aakre, Nina Langeland, Per Eystein Lønning, Stian Knappskog, Pål Njølstad) og bra tilslag på Ph.d.- og postdoc stillinger fra både Helse Vest og UiB.

Når det gjelder de større programmene for forskningssentra startet K.G. Jebsensenter for translasjonell kreftforskning opp i år med Per Eystein Lønning som leder. Like heldig har vi ikke vært med karrierestipendene fra Bergen forskningsstiftelse; ingen fra Det medisinske fakultet nådde opp med sine søknader om karrierestipend i år som i fjor.

Alt i alt er instituttledelsen svært fornøyd med tildelingsåret 2018. Samtidig ser vi muligheten til å øke porteføljen av EU-prosjekter. Det hadde også vært ønskelig med en større bredde av K2-forskerne blant dem som får tilslag, her må de som lykkes hjelpe de andre til å suksess.

I lys av endringene hos NFR der bl.a. malene og vurderingskriteriene endres fra 2019, kommer Amra og de andre rådgiverne ved fakultetet til å arrangere workshop om endringene. Datoen spikres når NFR gir ut endelig informasjon en gang i slutten av januar, men mest sannsynlig tirsdag i første uken i februar.

NFR informerer om at de arrangerer webinar om endringene 14.desember.

UiB har også hentet inn Sean McCarthy til å holde kurs om «impact» som vil få en betydelig plass i NFRs nye mal. Han kommer til Bergen 10. januar og det er bare å melde seg på dersom det passer. Det gjelder også for forskere tidlig i karrieren.

Helt til slutt: En stor takk til alle som har hjulpet til med rådgivning og budsjettering – viktige faktorer i vår suksess. Så er viktig at de som ikke har fått ikke gir opp, men jobber med å forbedre søknadene og komme sterkere tilbake neste år.

Hilsen Eystein, Amra og Julie

Å være instituttledere er en trivelig men travel jobb. Institutt og administrasjonslederne trives ikke med å være tilgjengelig å kontoret hele tiden og det kan lede til utfordringer når dere ansatte vil ha ordnet noe i en fei. Vi mottar daglig hundrevis av e-poster og da hender det at de viktige blir gjemt eller glemt i den stadig økende mengden av useriøs e-post.

For å sikre forsvarlig og hurtig saksgang ber jeg om at dokumenter som skal signeres, det være seg søknader om PHD-opptak, innlevering av doktorgrad, innkjøpsavtaler og annet sendes til administrasjonen ved Irene Hjelmås. Hastesaker sendes til Julie.

Da blir dokumentene klargjort og vi signerer dem så fort vi kan.

Med ønske om god helg når den tid kommer

Eystein og Julie

Det er mange elementer som må være på plass for å lykkes med en forskerkarriere. Ved ansettelser og evaluering av søknader om midler er det vel så viktig å vise til kompetanse innen veiledning, undervisning og innhenting av midler som det er å vise til den vitenskapelige produksjonen. Jeg vil derfor spesielt oppfordre forskere tidlig i karrieren om å benytte seg av muligheten til å søke fond og legater som har frist 1. desember. Det er flere aktive fond og legater og det varierer hva de kan dekke, men midler til reise og, i noen tilfeller, driftsmidler, er det som går igjen. Lykkes man med søknaden styrker det CVen ved å vise at en klarer å hente inn eksterne midler selv om det ikke er store beløp.

1. desember er også fristen for å nominere kandidater til Meltzerpriser. I år er det mulig å nominere kandidater til æresprisen, unge talenter og fremragende forskningsformidling. Finansieringskilder bruker CV maler i stadig økende grad, og det er ikke sjelden en blir bedt om å ramse opp priser og tildelinger. I nasjonal og internasjonal skala, som er der en opererer som forsker, er det fint å vise at ens kompetanse er anerkjent lokalt.

Helt til slutt vil jeg tipse om at BTO og UiB inviterer til et Horisont 2020 seminar om det neste rammeprogrammet, Horizon Europe. Representanter fra den britiske ambassaden vil snakke om hvordan en kan forberede seg til fremtidig samarbeid med UK, i tillegg vil tilhørere få en oppdatering om det neste rammeprogrammet. Det kan se ut som det igjen blir utvalgte fokusområder og kommisjonen innfører strategiske «missions», klart definerte mål til hva de ønsker å oppnå. Erfaringene med Horisont 2020 viser at våre nasjonale finansieringskilder pleier å følge etter EU når de presenterer de tematiske prioriteringene i sine utlysninger så her gjelder det å følge med.

Av Amra Grudic-Feta og Emmet Mc Cormack.

Norges forskningsråd står sammen med ti andre forskningsråd*, EU-kommisjonen og det europeiske forskningsrådet (ERC) bak et krav om full og umiddelbar åpen tilgang til forskningspublikasjoner som de finansierer fra 2020. Initiativet går under navnet Plan S og de mulige konsekvensene en slik innføring vil ha på karrieren og forskningskvaliteten har skapt stor debatt i forskningsmiljøene.

Alle er enig om at åpen publisering er bra – det er veien dit som skaper strid. Forslaget innebærer at norske forskere med EU og forskningsrådsfinansiering  må publisere i såkalt open access tidsskrifter fra 1. januar 2020 og utestenges fra det som i dag regnes som topp-tidsskrifter som Nature og Science. Nobelprisviner Edvard Moser sier forslaget vil få fatale konsekvenser for norsk forskning og norske forskere, mens andre er mer positive. Et av problemene er at store forskningsnasjoner som USA, Kina og Tyskland ikke har sluttet seg til ordningen. I Norden har Danmark valgt å stå utenfor.

Administrerende direktør ved Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen, kommer til UiB for å presentere initiativet og delta i debatt med UiB sine forskere.

Alle er hjertelig velkommen og det er satt av god tid til diskusjon og innspill fra salen.

Tid: 07.desember kl. 10.00-12.00

Sted: Dragefjellet skole, Magnus Lagabøtes plass 1, Auditorium 1

* Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia Storbritannia, Sverige og Østerrike

God helg

Amra og Eystein

Som allerede skrevet i forrige ukes K2nytt, deler det medisinske fakultet ut midler til støtte for innkjøp av utstyr og annen infrastruktur. Søknadene skal inneholde følgende:

– Beskrivelse av ønsket utstyr
– Begrunnelse for hvorfor omsøkt utstyr representerer en nødvendig investering
– Informasjon om utstyret allerede finnes i Bergen eller ikke, enten ved andre enheter eller i en eldre variant
– Informasjon om samarbeid mellom institutter
– Informasjon om planlagt egenandel (normalt 5-10 %)
– Informasjon om arealbehov
– Informasjon om plan for vedlikehold og oppgradering, inkludert kostnadsoverslag

Søknader som kommer flere til gode vil prioriteres. Komplett utfylt skjema skal sendes til meg innen mandag 10.desember 2018.

Hvordan skape fremdragende forskning var hovedtema for høstsamlingen til K.G. Jebsensentrene. Noen av landets mest fremgangsrike forskere delte sine erfaringer. Det ble poengtert at suksess (ikke uventet) er resultat av hardt arbeid, men alle trakk fram to viktige elementer for å bli en fremdragende forsker: utenlandsopphold og nettverk.

Et utenlandsopphold gir mulighet til å lære mye nytt og arbeide med ambisiøse kollegaer som er flinkere enn deg. Samtidig er det en gyllen anledning til nettverksbygging. Det ble trukket fram de praktiske vanskelighetene med å få arrangert et utenlandsopphold, men samtidig poengtert at kortere opphold er bedre enn ingen opphold. UiB fører en bevisst politikk på dette området, for eksempel ved at postdoc-stipendiater får et ekstra år om de vil reise utenlands, sabbatsårordningen, og kanaler for å søke om ekstra finansiering.

Suksess smitter. Om en av PhD-studentene i labben klarer å publisere i Nature eller et tilsvarende tidsskrift er sjansen større for at du klarer det samme. Om din labvenninne får ERC-Starting Grant, kan du klare det samme. Harald Stenmark ved Institutt for kreftforskning ved UiO er en av de få i Norge som har fått 2 ERC-Advanced Grants. Han snakket om forskningens positive syklus. Prosjektmidler gir mulighet til investering i utstyr, personell og penger til å gjøre studier. Dette gir (forhåpentligvis) gode resultater og publikasjoner, som igjen kan brukes til å søke om mer finansiering til mer utstyr, folk og studier… Ole Andreassen som leder Norment, et av sentrene for fremdragende forskning (sammen med blant annet Vidar Steen og Stephanie Le Hellard) poengterte den enorme betydningen av internasjonale nettverk for å kartlegge de genetiske mekanismene ved psykiatrisk sykdom. Starten er ofte vanskeligst og her har institusjonen en viktig rolle ved å stille ressurser til disposisjon.

K2 er på god vei med mange eksempler til etterfølgelse, men sammen kan vi bli bedre til å skape fremdragende forskning. Neste mulighet er å søke om Senter for fremragende forskning. Fakultetet ber om skisser til nye sentre innen 1. desember. Følg med i K2-nytt.

Eystein Husebye
Fungerende instituttleder

Instituttet vårt bidrar med mye undervisning; mest for medisin men også vesentlige bidrag inn mot studier i farmasi, ernæring, odontologi og også ikke-medisinske fag ved andre fakultet. Det er ikke lett å holde oversikt over hvem som har ansvar for hva innenfor vår instituttstruktur som er basert på forskningsgrupper, ikke tradisjonelle medisinske fagområder.

Instituttleder har derfor nedsatt en arbeidsgruppe der vi skal prøve å finne en fornuftig struktur for å lettere vite hvem som har ansvar for hva mhp. vårt undervisningsbidrag. Hvem har oversikt over hvilke undervisningsressurser som finnes? Når en underviser blir syk; hvor er personer med rett kompetanse for å steppe inn? Og når en skal søke om permisjon: hvem skal konsulteres for å vite om undervisningsplikter da kan skjøttes av andre?

IGS har en struktur parallelt med forskningsgruppene der de har UndervisningsGruppeLEdere; UGLEr som har nettopp slik oversikt mhp. undervisningsressurser og ansvar for definerte undervisningsoppgaver. Vi jobber nå for å se om vi kan definere tilsvarende UGLE-revirer innenfor K2. Reirene blir vel gjerne knyttet til forskningsgruppene, men noen av småuglene vil måtte fly litt utenfor lokalt revir for å ha sin undervisning tilknyttet andre fagområder.

Hver enkelt UGLE må holder oversikt over sine respektive UGLE-unger mens SJEFSUGLEN (Undervisningsleder K2= undertegnete) overvåker UGLENEs forvaltning av reservatet.

Vi kommer uansett til å måtte ha en kartlegging av vårt totale undervisningsbidrag for å se hva som pr i dag er knyttet til de ulike forskningsgrupper («terrenget») og hvordan et undervisningskart kan legges opp.

Hvis du har meninger om denne prosessen er vi svært interesserte i innspill; hvilke undervisningsressurser hører sammen? Hvordan sikre god dekning av undervisning? Meld gjerne til Undervisningsleder!

Instituttledelsen prøver virkelig å sikre undervisningsressurser ved utlysning av stillinger! Men da må vi få vite hva evt. utgående stilling har inneholdt av undervisning, hvem som evt. kan overta dette hvis annen undervisning heller skal sikres ved at stilling knyttes til annet fagområde.

Alle ansatte ved K2 skal ha tilbud om medarbeidersamtaler. Fra sentralt UiB-hold heter det at medarbeidersamtalen er et ledd i målrettet ledelse og medarbeiderutvikling. Samtalene skal være årlige, systematiske, gjensidig forberedte og knyttes opp til virksomhetens planer. Det anbefales å bruke UiBs sitt skjema for medarbeidersamtaler for å systematisere samtalen.

På K2 er medarbeidersamtalene organisert slik at jeg som fungerende instituttleder tilbyr gruppelederne medarbeidersamtaler og tilbud om dette blir sendt ut i disse dager. Gruppelederne skal tilby sine gruppemedlemmer vitenskapelige, tekniske og eventuelle administrativt ansatte det samme. Gjennomføring vil bli etterspurt av oss i ledelsen og UiB sentralt – dette er noe vi som institutt måles på. Skjema til bruk i medarbeidersamtalene kan hentes på denne lenken.

Lykke til!

Eystein Husebye
Fungerende instituttleder

Etter at den nye personvernlovgivning (også kjent under navnet GDPR – General Data Protection Regulation) har trådt i kraft 20.juli 2018 har det vært en del endringer i hvordan helseforskningsdata må behandles. Det er ikke nok med REK godkjenning! Det er fremdeles nødvendig med en etisk forhåndsgodkjenning fra REK for medisinsk og helsefaglige forskningsprosjekter. Det nye er at REK sin godkjenning ikke lenger gir rettslig grunnlag (lovhjemmel) for å behandle personopplysningene i forskningsprosjekt. I tillegg kreves det et lovmessig grunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 og artikkel 9 for å behandle personopplysninger. Fortsatt skal alle forskningsprosjekter som omfattes av helseforskningsloven altså forhåndsgodkjennes av REK, men egen institusjon har ansvar for at behandlingen av personopplysninger skjer i henhold til personvernforordningen.

Det betyr at behandlingsgrunnlaget for personopplysninger må være vurdert av prosjektleder, og fremgå av REKs vedtak. Behandlingsgrunnlag er enten samtykke eller dispensasjon fra samtykkekravet i henhold til helselovene. Prosjektledere må vise at behandlingen av personopplysninger oppfyller de generelle prinsippene i personvernforordningen, som blant annet formålsbegrensing, dataminimering, lagringsbegrensning og ansvarlighet.

I og med at konsesjonsordningen er opphevet, får behandlingsansvarlige et forsterket internkontrollansvar. Dette innebærer å bekrefte overfor registereiere at behandlingen av personopplysninger skjer i henhold til personvernforordningen, og å gjennomføre en personvernkonsekvensvurdering (Data Protection Impact Assessment – DPIA) der dette kreves.

Det betyr også at det er nødvendig å være påpasselig med at ansvaret i samarbeidsprosjekter er avklart og fordelt, som i prosjekter der pasientdata deles mellom samarbeidende institusjoner, og inngå skriftlige samarbeidsavtaler. Dette er ikke et nytt krav, men det er viktigere enn noensinne å følge regelverket.

Både UiB og Haukeland universitetssykehus har ansatt personvernombud – Janecke Veim og Christer Kleppe. Hvis du er i tvil om du trenger en avtale, ta kontakt med Janecke (janecke.veim@uib.no eller personvernombudet@helse-bergen.no).

Politiets sikkerhetstjeneste sin trusselvurdering fra januar i år sier: «Virksomheter innen norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling samt virksomheter innen kritisk infrastruktur, vurderes som særskilt utsatte etterretningsmål».

Norge med sin beliggenhet, sine allianser og teknologisk nivå et ettertraktet etterretningsmål. Vi har studenter, ansatte og samarbeidspartnere fra land som har særlig oppmerksomhet fra PST, en av dem er en av våre nærmeste naboer. Noen land pålegger sine innbyggere å rapportere hjem når de er i Norge. Det er derfor sannsynlig at det foregår kartlegging av infrastruktur, aktiviteter og personer ved UiB som uforvarende kan være en vei inn for videre kartlegging og tilegnelse av ønsket informasjon.

Hva betyr dette for K2-ansatte? Vi må ha et bevisst forhold til sikkerhet. Det betyr at man passer på adgangskortet sitt, ikke slipper inn folk man ikke kjenner bare fordi de tilfeldigvis står ved døren. At en har et godt og langt passord (helst minst 15 tegn) og passer på mobil og pc på reiser, spesielt til risikoland som Kina, Russland og Iran. Mange har sensitiv informasjon lagret på PCer og minnebrikker. Videre at man har tilstrekkelig mistenksomhet mot eposter med mistenkelig innhold og lenker og gjør «lenketest» (ved å peke på lenken med musen) for å se at en ikke blir sendt til et annet sted enn det man tror.

Oktober er sikkerhetsmåneden ved UiB og da kommer mer informasjon om sikkerhet og tiltak. Det blir blant annet e-læring for alle ansatte IT-sikkerhets. Kurset blir sendt fra Xtramile. Det blir også fokus på adgangskortet. Husk at det er personlig og skal bæres synlig.

Det blir også fokus på reiser. Tips og råd finner du på Sikresiden.no (uib.no/sikresiden). UiB lanserer snart lån av pc og mobil ved reiser til risikoland slik at du slipper å ha med eget ustyr som potensielt kan hackes.

Du kan lese mer om sikkerhetsmåneden oktober på UiB sine sider, men husk at fokus på sikkerhet ikke bare gjelder oktober..

Med ønske om en sikker helg når den tid kommer.

Eystein
Fungerende instituttleder

De siste signalene fra forskningsrådet indikerer at de vil gjøre store forandringer i hvordan de håndterer søknader om forskningsmidler. Dette inkluderer en omorganisering av utlysninger, endringer i søknadsformater, evalueringsprosessen, datoer og lignende. Den 10. oktober vil være den siste fristen som bruker det gamle systemet, hvor man bl.a. kan søke om støtte til kommersielle verifiseringsprosjekter. Dette programmet kan være svært relevant om du har forskningsresultater med et kommersielt potensiale, men har gjenstående spørsmål og usikkerheter som hindrer kommersialisering. Det er her også viktig å notere at kommersialiseringsprosjekter skal være kommersielt rettet og drevet, og ikke forskningsdrevet.

Utlysningen er delt inn i to varianter. Et milepælsprosjekt kan være et bedre alternativ om du har et prosjekt som krever en rask avklaring og hvor positive resultater av de mest kritiske milepælene kan legge fundamentet for et mer standard kommersialiseringsprosjekt. Milepælprosjekter varer opp til 1 år og har et mer begrenset omfang.  Prosjekter som søker om under NOK 500 000 vil automatisk bli vurdert som et milepælsprosjekt.

Du kan også delta i idékonkurransen som presenteres av Sparebanken Vest og BTO hvor du kan vinne NOK 500 000 til å videreutvikle en lovende kommersiell idé. Denne konkurransen ble i 2016 vunnet av Professor Kamal Mustafa fra Institutt for klinisk odontologi for hans forskning på rekonstruksjon av humane beinstrukturer.

Jeg overtar som vikar for Pål Njølstad i dag og skal fungere som instituttleder de neste 6 månedene. Emmet McCormack blir min stedfortreder, mens Silke Appel og Jone Trovik fortsetter i sine roller som visestyrere for henholdsvis forskning og undervisning. Lederteamet og jeg vil forsøke å løse oppgavene som ligger foran oss på en god måte sammen med administrasjonen.

En av saken vi arbeider med er strategiplanen. Eksisterende plan går ut ved årsskiftet, men vi har nå forlenget den med ett år for å få mer tid til å meisle ut en ny. Til våren planlegges en retreat for hele instituttet på Solstrand som erstatning for strategiseminaret og instituttets dag – da vil den nye strategiplanen være et sentralt tema. Det som er sikkert er at økt bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vil være sentralt. Et annet punkt blir disponering av stillingsressurser. Lovendringene som reduserer mulighetene for å ansette personer i midlertidige stillinger vil gi instituttet utfordringer i tiden som kommer – alt dette må vi forsøke å løse på en god måte i fellesskap.

Tilslutt vil jeg ønske alle talentfulle medarbeidere lykke til med innspurten med Helse-Vestsøknadene.

Eystein

Sabbat (fra hebraisk (שבת) betyr å opphøre og var først brukt i bibelsk sammenheng for den syvende dagen av kreasjonen. Det er en religiøs dag for hvile, tilbedelse, fest og/eller aktiviteter innen flere religioner. Ordningen med sabbatsår eller mer presist forskningstermin, er en god ordning for akademikere. Universitetene har i mange år hatt denne som er et strategisk virkemiddel fordi kunnskapssamfunnet er internasjonalt. Internasjonalisering og sterkere kontakt med internasjonale fagmiljø bidrar til å heve kvaliteten på forskning og utdanning. Forskningstermin er aktuell for fast ansatte professorer etter seks års opptjening (i 100% stiling) og gjør at de kan ta med seg familiene sine til utlandet i ett år. Dette gir en stor mulighet til ny kunnskap og nye nettverk. Den sosiale dimensjonen er også viktig ved muligheten til å møte en ny kultur, få nye venner og komme tettere sammen som familie.

Forskningstermin i utlandet anbefales sterkt til alle fast ansatte professorer. Fordi verdien for universitetet er så stor burde utenlandsopphold være et krav ved professorkompetanse. Det kan naturligvis være sosiale grunner til at dette er vanskelig å gjennomføre, men det finnes også en annen interessant mulighet; nemlig å legge forskningsterminen til Senter for grunnforskning i Oslo. Her får du kontorer, møterom med mer til deg og forskere du ønsker å knytte til deg fra inn og utland. Senteret er opprettet av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hvert år er det vertskap for tre forskergrupper. På grunnlag av innkomne forslag velges gruppene ut av styret etter at gruppeledere, foreslåtte internasjonale samarbeidspartnere og prosjektene har vært gjennom internasjonal vurdering. Senteret skal styrke grunnforskning og sørge for nært faglig samarbeide mellom norske og utenlandske forskere. Budsjettet for hver forskergruppe er 3,5 millioner kroner til prosjektkostnader, stipend, frikjøp av utenlandske forskere, samt bolig-, reise-, konferanse- og seminarutgifter. Søknadsfristen er i midten av januar 2019 for det akademiske året 2020-21.

Jeg har hatt forskningstermin i Boston ved hhv. Harvard Medical School i Boston og Massachusetts Institute of Technology i tillegg til å være post doc ved University of Chicago. Disse oppholdene har vært helt sentrale for min karriere som forsker pluss til at det faktisk har vært kjempegøy. Nå reiser jeg til Boston for et nytt opphold ved Broad institute of Harvard and MIT, denne gangen i seks måneder. Visestyrer Eystein Husebye trer inn som fungerende instituttleder, tusen takk til Eystein for det. Vi snakkes til våren!

Det var ikke gått mange uker etter min første publiserte artikkel før det tikket inn en invitasjon i innboksen til å presentere på en internasjonal kongress, tenk de ville høre mer om min fantastiske forskning! Svært smigrende for en (ikke helt) ung men likevel fersk stipendiat. Heldigvis hadde jeg en veileder som raskt fikk meg ned på jorden og gjorde meg oppmerksom på at dette ikke var en invitasjon som foredragsholder med reise og opphold betalt men en helt for henne ukjent kongress og organisasjon så invitasjonen gikk i papirkurven. Det har så etter hvert kommet stadig flere varianter av direkte henvendelser: publisere artikler, skrive bokkapitler og gjerne bli både med- eller sjefsredaktør samtidig!

Det er slett ikke bare meg som får slike henvendelser; den internasjonale journalistfederasjonen (International Consortium of Investigative Journalists) har gjennomført grundig undersøkende journalistikk i sitt ”Fake Science”-prosjekt og behørig dokumentert sin metodikk og funn i bl.a. Aftenpostens A-magasin sist lørdag. Forskere lar seg lure til å betale for ”Open Access” (i utgangspunkt flott at vitenskap er allment tilgjengelig) men ikke i useriøse tidsskrift uten grundig fagfellevurdering og kvalitetssikring! Er resultatene først publisert i et slikt substandard såkalt ”rovdyr-tidsskrift” vil det aldri kunne publiseres i vitenskapelig ansette tidsskrift og arbeidet er bortkastet/verdiløst. Og å komme til en kongress for å presentere og diskutere hardt opparbeidede funn for å oppdage at hele konferansen er et lite rom der de andre foredragsholderne enten ikke møter opp (de har allerede fått deltagerbevis tilsendt) eller snakker om HELT andre disipliner enn din (computeralgoritmer, kognitiv psykologi, litteraturvitenskap og embalasjeteknologi i samme sesjon) gjør deltagelse helt vitenskapelig verdiløs og tid/penger er bortkastet.

Her er noen forslag til hvordan unngå å bli fanget av rovdyr-tidsskrift/kongresser:

-Spør veileder/seniore vitenskapelige eller kliniske kolleger. Er dette et faktisk tidsskrift/kongress/kongressarrangør de kjenner til? Det er sjelden at man inviteres til et internasjonalt foredrag uten å kjenne de som inviterer. I tillegg er det typisk at det ikke står noe om dekning av reise og opphold.

Sjekk tidsskriftets/arrangørens nettside:

-Er editorial board navn oppgitt? Er disse kjent i ditt fagfelts internasjonale/nasjonale miljø? Jeg slo opp arrangør av kongress i Oslo nå 2.-3. August 2018 om Cancer diagnosis & treatment, ikke en norsk medarrangør, og ikke ett navn jeg hadde hørt om. Søk på PubMed av oppgitte personer ga lite samsvar mellom forfatter og angitt arbeidssted. Så kjente forskere var dette definitivt ikke!

-Gir tidsskriftet opplysninger om sin bibliografi? Dvs hvilke databaser det er indeksert i.

-Styr unna disse arrangørene: WASET, OMICS, Sciencedomain og Bioevents.

-Vær obs på navn som er nesten likt et tidsskrift du faktisk kjenner: International Journal of  ditt fagfelt, kan hete Journal of International  ditt fagfelt eller International Clinical &Research in ditt fagfelt.

For ordens skyld: innlegget ble første gang publisert som debattartikkel i På Høyden 21.08.18

I sommer kom den gledelige nyheten at Randi Bertelsen i lungeforskningsgruppen var tildelt et ERC Starting Grant (K2-nytt uke 33). I tillegg til å sikre Randi en solid finansiering i oppbygningen av sin egen forskningsgruppe, er dette en stor anerkjennelse for både Randi sitt forskningsmiljø, instituttet og fakultetet.

Tildeling av midler fra blant annet EU, NFR og kreftforeningen og vår produksjon av publikasjoner og kandidater er det vi lever av. I tillegg er eksterne midler nødvendig for i det hele tatt å kunne drive eksperimentell forskning. Tildelinger er også en viktig parameter når man skal bedømmes for søknader om stillinger og forskningsressurser – og den vil bli ennå viktigere i framtiden.

Lignelsen om talentene (Matteus kapittel 25) burde være kjent for de fleste; «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Det kan virke urettferdig, men lignelsen er appliserbar på forskningsfinansiering. Veien er alltid brattest i begynnelsen.  For en ung person eller ungt miljø kan det være vanskelig å nå fram i de mest kompetitive utlysningene som FRIPRO-programmene til Forskningsrådet. Da kan en bedre strategi være å søke Helse Vest, spesifikke programmer Helse og Rehabilitering eller fond/legater som retter seg mot bestemte sykdomsgrupper eller behandlinger. Grav for all del ikke ned ditt talent i jorden, da blir det i hvert fall ingen avkastning.

K2 og fakultetet har de siste årene arbeidet systematisk med å forbedre søknader og tilslagsprosenter. Vi har ansatt forskningsrådgivere og bygget opp interne rutiner for søknadsvurdering og budsjettering. Det publiseres ukentlig oversikter over hvilke midler man kan søke på. Alt er lagt til rette for at du skal kunne søke.

Det neste store eventyret er Helse-Vest utlysningen med søknadsfrist 15. september. Les utlysningen og send inn din søknad, så får vi håpe det blir avkastning på talentene.

Lykke til

Eystein

Velkommen til nytt semester! Håper alle har hatt en fin ferie og fått ladet batteriene.

I skrivende stund er studentene allerede begynt, og mange K2-ansatte er i full gang med undervisningen. Det er ofte travelt å komme i gang etter ferien. Omstilling fra en forhåpentligvis rolig ferie til et hektisk universitetsliv tar litt tid. Nye studentkull medfører en del merarbeid i starten. Forskningen tar vel aldri ferie. Selv om mange har plukket mail og fått unna det mest presserende som for eksempel korrektur av proofs, har det for de fleste hopet seg opp med oppgaver som nå må ordnes opp i. 

Så de fleste starter nok ikke høstterminen «med blanke ark og fargestifter tel». Likevel kan det være grunn til å se på det kommende halvåret med nye øyne. Den nye studieplanen har gjort at mange har måttet endre organiseringen av undervisningen, men har innholdet blitt endret tilsvarende? Kan det bedres og gjøres enklere og mer tilgjengelig? Høsten er tid for vitenskapelige møter med faglig påfyll og interaksjon med andre forskere. Kan denne muligheten brukes til å definere nye forskningsspørsmål og forskningsprosjekter slik at dere er bedre forberedt når fristene for søknad om forskningsmidler kommer til våren?

Høsten er en fin tid med mange nye muligheter. Grip disse. Lykke til med nytt semester!

Pål