I år er det 70 år siden barna fikk sin egen klinikk ved Haukeland universitetssjukehus, og i går ble dette markert på sykehuset. Barneklinikken var en frigjøringsgave fra Sverige etter krigen. Da bygget ble innviet av kronprinsesse Märta 31. mai 1950, var det den første og den største barneklinikken i landet. Bergen har i dag landet nest største barneavdeling. Avdelingen tar årlig imot rundt 4000 pasienter i alderen 0 til 18 år. Det opprinnelige bygget ble revet for to år siden, og i 2023 skal Glassblokkene være ferdige. I mellomtiden holder Barneklinikken til i Marie Joys´ hus.
Visste dere at Barne og ungdomsklinikken har alltid vært tett knyttet til Universitetet i Bergen, faktisk før noen av disse to institusjonene ble bygget? Før Universitetet i Bergen ble opprettet var det viktig med spesialavdelinger for å få «solgt» ideen om et universitet. Pionérer som dr. med. Carl August Looft og overlege Nils Backer-Grøndahl var drivkrefter for planer om både en barneklinikk og et medisinsk fakultet i Bergen. Gaven fra Sverige med etableringen av en barneklinikk etter krigen ble en viktig brikke i sluttfasen av kampen for et universitet i Bergen som til slutt ble vedtatt av Stortinget i 1946.
Første leder av Barneklikken var professor Alfred Sundal som var professorkompetent ved tiltredelse og således allerede en viktig faglig person for oppbyggingen av universitetsklinikken på Haukeland.
På 1960-tallet ble Norges første kromosomlaboratorium etablert ved Barneklinikken av overlege Ole K. Harlem. Professor Dagfinn Aarskog, som i 1970 tok over ledelsen av Barneklinikken etter Sundal, fikk – mye etter et forskningsopphold ved Johns Hopkins University i USA – stor interesse for genetikk og ledet deretter kromosomlaboratoriet i mange år. Han så tidlig det enorme potensialet innen molekylærgenetikken og ble en sentral drivkraft for etableringen av Avdeling for medisinsk genetikk og initiativtaker til opprettelsen av Senter for klinisk molekylærmedisin.
Forskningslaboratoriet ved Barneklinikken ble videreutviklet av Aarskog, professor Lage Aksnes og senere diabetesgruppen til å bli et slagkraftig forskningsmiljø med eksperimentell og klinisk forskning med klar klinisk nytte – moderne translasjonell forskning. Et eksperimentelt laboratorium fysisk inni en klinisk avdeling var uvanlig og veldig innovativt.
I tillegg ble det under ledelse av professorene Robert Bjerknes og Britt Skadberg etablert slagkraftige forskningsmiljø innen hjerte og lungeforskning samt oppfølging av ekstremt premature barn. Disse gruppene har vært viktige for miljøet i universitetsdelen av byggetrinn 1 av det nye Barne og ungdomssenteret i Glassblokkene.
Barneklinikken og ungdomsklinikken har ikke bare inkubert premature barn – men også barneleger – til å satse på en akademisk toppkarriere. I tillegg til de som er nevnt, har tidligere og nåværende professorer Per Erik Waaler, Oddmund Søvik, Gjermund Fluge, Trond Markestad, Gottfried Greve, Kristian Sommerfelt, Ansgar Berg, Thomas Halvorsen, Helge Ræder og undertegnede vært sentrale for forskning, undervisning og ikke minst forskningsledelse ved Klinisk institutt 2, Medisinsk fakultet og Universitetet i Bergen sentralt.
Hva blir de neste 70 års utfordringer og muligheter? Større studenttall, mer individuell og mer digitalisert undervisning blir trolig sentralt og er allerede underveis. Innen forskning vil store og real-world datamengder, bioinformatikk og presisjonsmedisin sannsynligvis bli svært viktig. Brukermedvirkning blir trolig en del av forskningen og kravet til relevans og nytte øker nok samtidig med at grunnforskning vil få et økt fokus. Og kvinner! Av 18 nevnt ovenfor er bare én kvinne. Her har vi en jobb å gjøre de neste år!
Som de fleste vet er jeg barnelege og har hatt det privilegium å ha fått min utdanning ved Barne og ungdomsklinikken og senere opplevd et stimulerende miljø for en universitetskarriere frem til stilling som professor og leder av Senter for diabetesforskning. Jeg vil rette en personlig takk for dette.
Jeg vil til slutt takke Barneklinikkens ledelse og de rundt 300 ansatte for at dere har vært – og er – så positive til å integrere universitetets kjerneområder forskning og undervisning, innovasjon og kommunikasjon med den kliniske hverdagen. Tilgang til pasientdata og -prøver, og kliniske problemstillinger, er kritisk for god forskning. Utdanning av helsepersonell er vår hovedoppgave. Jeg er stolt og glad over Barneklinikken og ungdomsklinikken og tror vi sammen kan gjøre en forskjell – for barna våre – når det gjelder forskning med klinisk nytte, og utdanning av helse- og universitetspersonell i toppklasse.
Uten Barneklikken og ungdomsklinikken, intet universitet – og uten universitetet, ingen universitetsbarneklinikk.
Gratulerer med dagen!
Ikke før har vi fått resultatene av fjorårets søknader til Forskningsrådet, så er det nye søknadsmuligheter. Søknadsfristen til banebrytende forskning (FRIPRO) er allerede 10. februar så søkere må melde til instituttledelsen slik at en kan bli koblet til prosjektøkonom. Det er også mulighet til å få hjelp av vår forskningsrådgiver. I tillegg til FRIPRO lyses det også ut midler til unge forskertalenter, personer under 40 år og mellom 2 og 7 år post disputas. Tre-årig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet er en strålende mulighet til å arbeide og skaffe seg erfaring i utlandet. I tillegg lyses det ut midler bruk av helsedata for bærekraftig helse og velferd og global helse som også kan passen noen av K2 sine forskningsgrupper.
Jul og fridagene i enden av året over. Det har vært en travel tid – alt mulig skal fikses og ordnes til noen få, intense dager. Men det har for de fleste gitt opplevelse av høytid og mulighet til ettertanke, refleksjon og samvær med de en er glad i. Det gir motivasjon og styrke til å ta fatt på et nytt år med nye muligheter.
