Kategoriarkiv: Ukens leder

Ukens leder

Vi gratulerer Jenny Mjösberg med tildeling av Starting grant fra Trond Mohn stiftelsen! Gratulasjoner også til de som fikk midler fra Helse Vest!

Siden det er nok mange prosjekter som har med pasientmateriale og personopplysninger å gjøre, skal vi si litt om RETTE her:

Hva er RETTE og hvorfor nok et system? For å etterfølge GDPR og sikre at sentrale lovverk følges har UiB etablert RETTE for oversikt og kontroll med behandling av personopplysninger. REK har vært tydelig på at selv om de har godkjent et prosjekt så betyr det ikke at de dekker alle aspekter av den nye personvernloven. RETTE blir et supplement og fungerer som et intern kontrollverktøy.

Det som er positiv er at RETTE henter REK-godkjente prosjekt automatisk. Flere av dere har muligens allerede fått en epost om at dere har et eller flere prosjekt i RETTE. Når dere logger dere inn i systemet (https://rette.app.uib.no/) vil dere ha mulighet til å fylle inn mer informasjon om prosjektet og svare på noen spørsmål og deretter bekrefte prosjektet. Det er prosjektlederne som er ansvarlig for å gjøre dette. Vi kan gjerne kontaktes om det er noen spørsmål.

Minner også om krav til arkivering og åpen tilgang til vitenskapelige artikler i Cristin.

Silke og Amra

Strammere økonomi i 2020

De siste årene har K2 hatt relativt god økonomi. Dette har gitt oss mulighet til ulike strategiske satsinger, feks. innen bioinformatikk, folkehelseundersøkelser, ernæring og genomikk. Budsjettet som Universitetet i Bergen gir Medisinsk fakultet i 2020 betyr en strammere økonomi for K2. Det gis et tillegg på 8 millioner som resultatsvekst samt 3% økning som kompensasjon for pris og lønnsøkning. Nedsiden er at UiB trekker 1% i et såkalt strategikutt. Disse midlene skal UiB bruke til å bygge opp et overskudd som de ønsker å bruke til strategiske satsinger. Det trekkes også 0,5% i et effektiviseringskutt. Men det som virkelig forslår er at husleien øker med 5,1%. Videre mister fakultetet 7 rekrutteringsstillinger.

Fakultetet klarer ikke å dekke inn hele denne innstrammingen slik at instituttene må ta noe av denne inklusive K2. Lønnsmessig ble 2019 et godt år for de ansatte, men UiBs kompensasjon for pris og lønnsøkning dekker bare ca. 1/3 av denne. K2 må derfor være mer forsiktig økonomisk sett i 2020. Vi har besluttet at K2 ikke gjentar seminaret for alle i 2020, men satser heller på et strategiseminar for forskingsgruppeledere, plattformledere og undervisningsledere samt en HMS-dag for alle ansatte som tidligere. Vi må også fryse noen stillinger. K2 har som mål å være i budsjettbalanse for å ha en sunn økonomi og ikke komme på etterskudd. Det gir oss handlekraft selv om økonomien blir strammere.

K2 er fakultetets største institutt og et av de de største ved UiB. Vi får til forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon helt i toppen i universitetssektoren i Norge. Vi har grunn til å være stolt av oss selv og det vi får til!

Ha en riktig god helg!

Genmodifiserte organismer (GMO)

K2 har oppnevnt professor Audun Nerland som GMO -ansvarlig ved instituttet. Bakgrunn og arbeidsinstruks er som følger:

K2 fikk våren 2013 varsel om inspeksjon fra Helsedirektoratet angående arbeid i laboratoriene med genmodifiserte organismer (GMO). Instituttledelsen ba professor Audun Nerland om hjelp fordi han hadde arbeidet med dette ved tidligere Gades institutt og Havforskningsinstituttet. Inspeksjonen medførte at både K2 og fakultetet fikk pålegg om å gi sine ansatte som arbeidet med GMO opplæring.

På grunn av dette organiserte Nerland et internkurs for ansatte både ved fakultetet og Haukeland universitetssjukehus. Han har seinere tatt initiativet til å opprette og underviser ved et nytt universitetskurs (HUMGEN302) for studenter og stipendiater om regelverk for arbeid med GMO.

Genteknoloiloven pålegger oss:
– at laboratoriene er godkjent i henhold til risikonivå av GMO arbeid
– at det blir sendt inn melding/søknad om selve arbeidet, der det inngår en risikovurdering (prosjektsøknad); for arbeid i risikoklasse 3 og 4 skal det også foreligget en konsekvensutredning av hva som kan skje hvis den aktuelle GMO ved uhell slippes ut i miljøet.
– at protokoller for arbeidet blir skrevet på en ordentlig måte.
– at personalet som er involvert i arbeidet får en grundig opplæring
– at avfallshåndteringen og transport av GMO blir utført ifølge regelverket
– at det foreligger en beredskapsplan i tilfeller GMO utilsiktet slipper ut i miljøet

Det viktig å ha gode rutiner for GMO-arbeid i laboratoriene i tilfelle uhell. Vi må forvente nye inspeksjoner fra Helsedirektoratet. Videre er det jevnlig spørsmål både fra ansatte ved K2 og andre institutt om hvordan søknader skal utformes og arbeidsrutiner/sikkerhet når det gjelder arbeid med GMO, og det er behov or representasjon i ulike utvalg og ressursgrupper. Derfor har jeg funnet det nødvendig å ha en som formelt er GMO-ansvarlig ved K2.

GMO-ansvarlig ved K2 skal:

  1. Rådgi de som skal skrive søknader/meldinger om arbeide med GMO (prosjektsøknader).
  2. Samordne søknader om godkjenning av laboratorier for arbeid med GMO.
  3. Påse at vi har en oppdatert database over søknader/godkjenninger av laboratorier og prosjekter.
  4. Gjennomføre inspeksjoner for å etterse at laboratoriene er organisert ifølge regelverket og at arbeid utføres tilfredsstillende.
  5. Sørge for opplæring slik som lovverket krever feks. Gjennom et e-læringskurs
  6. Sammen med HMS-ansvarlig sørge for oppdatering av «Retningslinjer for arbeide med GMO».
  7. Opprette en lokal komite som risikovurderer GMO.
  8. Utarbeide en overordnet beredskapsplan i tilfelle utilsiktet utslipp av GMO.
  9. Være kontakt vedrørende GMO-spørsmål overfor Fakultet/UiB/Helsedirektoratet/Departementene.
  10. Opprette en nettside for informasjon og hjelp til søknader mm.

Takk til Audun for godt arbeid så langt og for at han vil ta på seg denne viktige oppgaven.

Ha en riktig god helg!

 

Verdens diabetesdag 14. november

Jeg skriver denne lederen på Verdens diabetesdag. Det er verdens største kampanje for bevissthet rundt diabetes som globalt når et publikum på over 1 milliard mennesker i mer enn 160 land. Kampanjen gir oppmerksomhet til utfordringer som er av største betydning for diabetes-samfunnet i verden og setter sykdommen i offentlig og politisk søkelys. Den markeres hvert år den 14. november, bursdagen til Sir Frederick Banting, som var en av oppdagerne av insulin i 1922.

Verdens diabetesdag ble opprettet i 1991 av International Diabetes Federation og Verdens helseorganisasjon som svar på økende bekymring for den økende helsetrusselen som diabetes utgjør. Verdens diabetesdag ble en offisiell FN-dag i 2006 gjennom FNs resolusjon 61/225.

Kampanjen til Verdens diabetesdag har som mål å være plattformen for å fremme International Diabetes Federation sitt arbeid gjennom året samt å være en global pådriver for å fremme viktigheten av å ta koordinerte og samordnede tiltak for å få diabetes på dagsorden som et kritisk og globalt helseproblem.

Kampanjens logo en blå sirkel som ble vedtatt i 2007 ved FNs resolusjon om diabetes. Den blå sirkelen er det globale symbolet for oppmerksomhet på diabetes. Det representerer enheten i det globale diabetesfellesskapet som svar på diabetesepidemien.

Hvert år har Verdens diabetesdag et spesifikt tema som går over ett eller flere år. Temaet for 2018-19 er Familier og diabetes.

En rekke initiativ skjer også i Norge. Ett er å rette oppmerksomheten mot forskning. Norges diabetesforbund har en lang tradisjon med utdeling av forskningsmidler til et bredt spekter innen diabetesforskning gjennom Diabetesforbundets forskningsfond. Diabetesforbundets forskningspris ble for første gang delt ut i 2017, og har som mål å stimulere til mer og bedre diabetesforskning i Norge. Tildelingskomiteen består av anerkjente nordiske forskere.

Simon Dankel og jeg ble som tidligere prisvinnere (Simon fikk forskingsprisen for yngre forskere i 2018, jeg fikk hovedprisen i 2017) invitert til prisutdelingen i Aulaen ved Universitets i Oslo med etterfølgende middag på Hotell Bristol. Professor Kåre Birkeland ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus fikk Diabetesforbundets forskningspris blant annet for sin innsats for å bedre behandlingen av diabetes type 2 og for å forstå sykdommens underliggende mekanismer. Postdoktor Christine Sommer, som vant Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere, har utmerket seg i Norge og internasjonalt for sin forskning på svangerskapsdiabetes.

En helt spesiell heder fikk professor emeritus Kristian Folkvord Hanssen ved Universitetet i Oslo. Han ble tildelt Kongens Fortjenestemedalje for hans lange innsats for bedre behandling av diabetes. Av ekstra relevans for oss her vest er at hans farfar var Olav Hanssen, en tidligere ruvende skikkelse ved Haukeland universitetssjukehus. En stor gratulasjon til de tre prisvinnerne!!!

Ha en riktig god helg!

Hvordan kan du øke innovasjonen i laboratoriet ditt? Hvordan kan du kombinere det å være vitenskapsperson og helseinnovatør?

Dette er noen av temaene som vil bli diskutert på innovasjonsintrokurs for professorer som skal holdes i Trondheim i slutten av denne måneden. School of Health Innovation er et samarbeidsinitiativ mellom UIO, NTNU og Karolinska Institute som har som mål å gi livsvitenskapsforskere og klinikere verktøy og innsikt i hvordan innovasjon kan bli brukt til beste for pasienter, helsevesenet og samfunnet vårt. Kurset ble igangsatt i 2017 for å levere kurs til livsvitenskapelige doktorgrader, postdoktorer og klinikere fra nordiske universiteter. Det er ingen kursavgift, og lunsj / middag dekkes av School of Health Innovation. Deltakerne dekker utgifter til overnatting og reise. Det er bare 20 plasser tilgjengelig for dette kurset, så registrer deg! Hvis du er interessert, kan du registrere deg innen 15. november ved å sende CVen din til Bjarte Reve, prosjektleder for School of Health Innovation (HIS) bjarte.reve@medisin.uio.no

Program – School of Health innovation for professors (pdf)
Læringsutbytte:

  • Demonstrere forståelse for mulighetene til helseinnovasjon og entreprenørskap for utnyttelse av forskning
  • Øke innovasjon og produktivitet i laboratorie- / forskningsgruppen
  • Bruke incentiver for å øke innovasjonen i laboratoriet / avdelingen din
  • Anvende vitenskapelig bakgrunn og kunnskap om helseinnovasjon for å håndtere utfordringer og utvikle tjenester og produkter innen en klinisk setting og en biofarma / medtech setting
  • Bruke forskjellige forretningsverktøy for forestillinger og mulighetsstudier; å utvikle, prototype og teste løsninger til brukernes behov
  • Vise forståelse for hvordan Tech Transfer Office og andre aktører for innovasjonsstøtte kan støtte kommersialiseringsprosessen
  • Bruke det grunnleggende i finansieringen av et oppstartsselskap fra private og statlige finansieringsorganer
  • Vurdere ferdighetene sine innen helseinnovasjon og reflektere over utnyttelsen av egen forskning
  • Kombinere det å være vitenskapsmann og helseinnovatør / gründer

Tid: 28-29 november 2019.
Sted: Det Kongelige Norske Vitenskapers Selskap, Elvegata 17,Trondheim
Hotel for deltagere: Quality Hotel Augustin

Litt mer om Nobelprisen i medisin eller fysiologi 2019

Årets Nobelpris i medisin eller fysiologi ble tildelt William G. Kaelin Jr, Sir Peter J. Ratcliffe and Gregg L. Semenza for oppdagelsen av hvordan celler sanser oksygennivåer og tilpasser sin metabolisme til ulike oksygennivåer. Oppdagelsene har stor klinisk relevans og forklarer blant annet mekanismen for utvikling av ulike kreftformer og behandling av anemi og ble også omtalt i Ukens leder i uke 42.

Jeg synes det er interessant at alle de 3 prisvinnerne er klinikere og har tilnærmet seg problemstillingen om oksygensensing fra ulike vinkler. Barnelegen Semenza og nefrologen Ratcliffe studerte erytropoitingenets regulering, mens onkologen Kaelins tilnærming var interessen for å forstå en sjelden tumorsyndrom karakterisert av stresshormonproduserende svulster i binyremargen, karnøster i sentralnervesystemet og nyrekreft (von Hippel Lindaus syndrom (VHL)). Han fant at VHL-proteinet danner et kompleks med hypoksi-induserbar faktor 1-alfa (HIF1a) som fører til nedbrytning av HIF1a. Til sammen har de 3 forskerne i detalj kartlagt hvordan oksygennivåene regulerer cellens metabolisme, noe hva kan vi lære av dette? Kanskje er en slutning at det er vanskelig å forutse hvor det neste store medisinske gjennombruddet kommer, og at for mye styring av forsking i spesielle retninger (les forskningsprogram) er mindre fruktbart enn a la forskerne velge sine egne problemstillinger. Som en forskningsleder sa det: “We don’t care what you do; we want you to be one of the leaders in your field”. Et annet lærepunkt er kraften i translasjonell forsking der studier av sjeldne monogene sykdommer kan føre til gjennombrudd i forståelsen i basale fysiologiske mekanismer som igjen åpner for ny spennende terapi. Blant annet er flere substanser som utløser et hypoxisignal (ved å hemme propyl hydroksylaser) nå i kliniske studier.

La prisen være en inspirasjon til god translasjonell forskning.

Eystein

UGLENE-lander..(eller letter?), de skal i hvert fall holde oversikt!

Det er ikke lett å holde oversikt over hvem som har ansvar for hva når det gjelder all universitetsinitiert undervisning vi på K2 bidrar med innenfor ernæring, farmasi, medisin og odontologi. Hvert program benytter undervisere på tvers av institutt. Med vår instituttstruktur er det Forskningsruppelederne som er i «linje» og har nok sitt hovedfokus på den forskning som bedrives i/av gruppen. Å også ha oversikt over hvert enkelt forskningsgruppemedlemmers bidrag/kompetanse mhp undervisning kommer gjerne ikke høyest på dagsorden.

K2 har derfor initiert en prosess for å synliggjøre vårt undervisningsansvar og foreslår UGLE: Undervisningsgruppeleder, en fast vitenskapelig ansatt som nettopp skal holde våke over små-uglene som underviser i det angjeldende fagområdet, på tvers av forskningsgrupper.

Arbeidsgruppen har laget utkast til mandat og foreslått hvem som skal få æren av å være første 2-årsrunde UGLE, samt angitt vise-UGLE (nei de må ikke kunne synge..) men steppe inn ved UGLEns fravær og å ta over stafettpinnen neste 2-årsperiode.

Jeg vil be alle se gjennom mandatet; er det riktige funksjoner vi har tillagt UGLENe? Er det fagområder vi i gruppen ikke har tenkt på? Skjønner DU hvilken UGLE dine undervisningsbidrag skal ligge under? Arbeidsgruppen vil gjerne ha tilbakemeldinger for evt. presiseringer før vi/Uglene landes.

En annen ting: som nevnt i leder før sommerferien K2 vil prioritere bioinformatikk. Vi vil derfor gjøre en kartlegging av hva dere ser at dere selv/K2 trenger av undervisning i bioinformatikk. Anagha Joshi vil derfor sende ut spørreskjema til de vitenskapelige som jeg vil be flest mulig svare på; HVA er behovet? Når vi vet det kan vi skreddersy undervisning for ulike K2miljø!

Ukens leder – Nobelsprisen i fysiologi eller medisin 2019

Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2019 ble som kjent tildelt kreftforsker William G. Kaelin Jr, lege og forsker Sir Peter Ratcliffe og genetiker Gregg L. Semenza “for deres oppdagelser om hvordan celler kan sanse og tilpasse seg tilgjengeligheten av oksygen”. Organismenes evne til å reagere på endringer i tilgjengeligheten av oksygen er av grunnleggende betydning for livet på jorden. Prisvinnerne har avslørt hvordan celler kan føle og reagerer på oksygen ved å slå gener av og på ved oksygenfølsom post-translasjonell modifikasjon og påfølgende proteasomal nedbrytning av hypoksi-induserbare faktorer. Blant anvendelsene av deres oppdagelse er en bedre forståelse av hvordan kroppen reagerer når oksygennivået synker på grunn av trening eller hjerneslag, og forsøk på å manipulere denne responsen for å bremse veksten av oksygenhungrige kreftsvulster.

William G. Kaelin skrev en meget interessant kommentar i Nature i 2017 at mange av artiklene som han, Semenza og Ratcliffe publiserte og som førte til oppdagelsene deres “ville blitt betraktet som eiendommelige, foreløpige og knapt publiserbare i dag”. “Målet med en artikkel ser ut til å ha endret seg fra å validere konkrete konklusjoner til å komme med bredest mulig påstander,” hevdet han og oppfordret til å vende tilbake til fokus på kvalitet heller enn betydning.

Hva kan være årsakene til at et fokus i dag for artikler – i alle fall i høyprofil-tidsskrifter – er å kunne komme med en rekke påstander samt at resultatene skal ha stor og gjerne generell betydning? En årsak kan være vektleggingen ulike finansieringskilder har på at resultatene skal ha generell betydning og kunne lede til translasjon. En annen kan være at teknologiske fremskritt har gjort det enklere å generere store mengder forskningsdata og som kan publiseres som online supplement. Begge disse faktorene kan oppmuntre redaktører og vurderere til stadig å be om ekstra eksperimenter som kan perifere til hovedkonklusjonen og/eller være rettet primært mot å øke betydningen av resultatene.

Kaelin konkluderer i kommentaren i Nature i 2017 at hovedspørsmålet når en som fagfelle vurderer en artikkel burde være om konklusjonen sannsynligvis er riktig, ikke om konklusjonen ville være viktig hvis den var korrekt. Noe å tenke på!

Ha en fin helg!

Nå har høsten kommet

Tradisjonen tro blir det også i år en K2 Junior retreat for stipendiater og postdoktorer ved K2, denne gangen 4.-5. November på Myrkdalen, Voss. Temaet i år er kreativ tenkning og stress håndtering, og ikke minst nettverksbygging. Takk til organisasjonskomiteen for å ha satt sammen et fint program. Det er ikke for sent å melde seg på, fristen er i dag 11.10.

Denne høsten får vi også muligheten å bli bedre i søknadsskrivingen. Forskningsrådgiverne arrangerer et seminar den 7. november kl.12-13 på rom 7.1/2 labbygget. Fokuset vil være på excellence og impact delen av søknaden og vi har vært så heldig å få lov til å vise konkrete eksempler fra innvilgede søknader. Dere vil se eksempler på innledning, formulering av mål og delmål og eksempler på ulike typer impact. Vi setter også et fokus på forskjellen mellom kommunikasjon og formidling og viser eksempler på begge. Avslutningsvis presenterer vi en oversikt over kommende frister og viser muligheter til å nominere seg selv eller andre til ulike priser. Seminaret passer for alle som har planer om å utarbeide en søknad om forskningsmidler på et eller annet tidspunkt. Instituttet spanderer lunsj så registrer deg gjerne her.

Mens vi snakker om priser: K2 vil gjerne fremme kandidater til Kong Olav vs kreftforskningspris. Forslag sendes til Silke innen 4.11.2019.

Og sist men ikke minst: fakultetets kandidat professor Bruce R. Zetter skal utnevnes som æresdoktor ved Det medisinske fakultet, og i den forbindelsen vil han holde en gjesteforelesning på mandag 14. oktober kl. 14:15 (“RNA as a tool for cancer therapy“; Store Auditorium, Sentralblokken). Det blir mingling med tapas etterpå, så gjerne registrer deg her.

Silke og Amra.

Om RETTE

Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. GDPR artikkel 30 skjerper kravene til oversikt og kontroll. UiB har et juridisk ansvar for å ivareta personvernet til ansatte, studenter og forskningsdeltakere. For å ivareta dette ansvaret, implementeres nå RETTE for å sikre etterlevelse av og økt kompetanse om sentrale lovverk innen forskning og utdanning.

RETTE står for Risiko og ETTErlevelse i forskningsprosjekter, og er UiBs system for oversikt og kontroll med behandling av personopplysninger i forsknings- og studentprosjekter. Systemet skal også ha oversikt og kontroll med oppgaver og prosjekter knyttet til kvalitetssikring av pasientbehandling og undervisning, og prosjekter knyttet til læringsanalyseformål.

RETTE vil være tilgjengelig for registrering av informasjon om prosjekter som behandler personopplysninger ved UiB fra oktober. Medisinsk fakultet er det fakultetet som først får tilgang til RETTE. Registrering, oppfølging og bekreftelse av prosjekter vil foregå i linjen ved at RETTE tilrettelegger for ansvarliggjøring ved bekreftelse fra prosjektansvarlige, instituttledelsen og fakultetsledelsen på sin prosjektportefølje.

RETTE har som mål å heve kompetansen innen personvern hos studenter og ansatte, og skal være et verktøy for instituttene ved UiB så de kan være sikre på at personopplysninger behandles iht. gjeldende lovverk.

Rent praktisk er RETTE en nettside lenket til UiB.no/personvernportalen der det ikke kreves installasjon eller spesielle tekniske ferdigheter for å bruke systemet. Systemet består av en registreringsmodul for studenter og ansatte, og en adminmodul for bruk av institutter, fakulteter og ledelse.

Det er rollebaserte tilganger i RETTE, og dekan og instituttleder utpeker og velger fakultets- og instituttansvarlige for RETTE inne i systemet. Ved K2 er det forskningsleder Silke Appel som vil være operativt ansvarlig for oppfølging av prosjekter i RETTE.

Helseforskningsprosjekter må først søke REK. Godkjente prosjekter hentes så inn i RETTE fra Cristin, og forsker vil få beskjed om å gi supplerende informasjon i RETTE. Prosjekter som trenger dispensasjon fra taushetsplikten må først søke REK, og følge fremgangsmåten i RETTE. Utfylling av skjema i RETTE er oppgitt å ta ca. 10 minutt. For mer informasjon, se https://www.uib.no/personvern.

Det er flott at UiB tar personvernloven og GDPR på alvor. RETTE synes å være et verktøy som er praktisk og nyttig for formålet.

Ha en riktig god høstferie!

Pål Rasmus Njølstad

Nye muligheter for enkeltcellestudier ved K2

«To study human biology, we must know our cells. Human physiology emerges from normal cellular functions and intercellular interactions. Human disease entails the disruption of these processes» Sitatet er hentet fra presentasjonen av «The Human Cell Atlas» i eLife. The Human Cell Atlas Consortium er et internasjonalt samarbeidsprosjekt som har som mål å beskrive alle typer humane celler og koble denne informasjonen med klassisk cellebiologisk kunnskap som lokalisasjon og morfologi. Atlaset skal være åpent tilgjengelig for alle forskere. I juni bevilget Chan Zuckerberg initiativet 68 millioner dollar til 38 forskningsgrupper for å studere ulike organer og systemer (som immunsystemet) i ulike populasjoner ved hjelp av prøver fra blod og organer (organdonorer, operasjonsvev). De neste årene vil det trolig bli generert enormt mye ny informasjon om våre celletyper og deres funksjon og interaksjon med andre celler.

Noen av forskningsgruppene på K2 har startet å ta i bruk enkeltcellemetoder, men nå blir dette mer tilgjengelig. Ni forskningsgrupper ved fakultetet har spleiset på innkjøp av 10X Genomics-teknologien som gjør det mulig å studere opp til 10 000 enkelt celler i ett forsøk. Teknikken baserer seg på isolering av enkeltceller i oljedråper som også inneholder barkodete primersekvenser. Deretter bulksekvenserer man alle cellene og kan dermed se hvilke gener som uttrykkes i hver enkelt celle, noe som kan brukes til å konstruere et vevskart der cellene grupperes etter egenskaper. I tillegg til RNA-seq kan 10X analysere kopinummervariasjon, ATAC-sekvensering på enkeltceller, og lange genom- og eksomsekvenseringer (https://www.10xgenomics.com/). Teknikken åpner for et vel av muligheter til å studere sykdomsprosesser på enkeltcellenivå og teste ut ulike behandlinger. Et nærliggende eksempel er kreftbehandling og behandlingsresponser til ulike tumorceller.

10X-maskinen vil bli lokalisert på Flowplattformen og det bli gitt opplæring i bruken. Interessenter kan kontakte Flowplattformen for nærmere informasjon. Forhåpentligvis vil mange grupper benytte seg av enkeltcelleteknikker.

Lykke til

Eystein Husebye

Tid for registrering av sidegjøremål

Jeg skriver denne lederen på flyet til Wien. Der finnes Allgemeine Krankenhaus, sykehuset der Ignaz Semmelweis påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselsfeber. Vårt kull besøkte sykehuset i studietiden og fikk en utmerket visitt av en utvilsomt viktig professor med laaang hale etter. Gode minner strømmer på. Kanskje får jeg tid til å stikke innom igjen, selv om mitt oppdrag nå er å fokusere på genetikk og ikke miljø ved å gi et foredrag om monogen diabetes på årsmøtet til European Study Group for Pediatric Endocrinology.

Denne type kongresser gir viktig faglig påfyll. Finansieringen av reise og opphold endret seg drastisk for mange år siden for å holde klarere linjer mellom ansatte ved universiteter og helseinstitusjoner og kommersiell virksomhet, noe jeg tror var riktig med tanke på potensielle konkurranseforhold og den enkeltes lojalitet. Det bringer meg til sidegjøremål, og vår plikt til to ganger i året å oppdatere disse.

Med sidegjøremål menes bistilling, bierverv, oppdrag og verv som en ansatt ved UiB har utenom sin stilling ved UiB, uansett om arbeidet eller vervet er lønnet eller ikke. Også arbeid som utføres for et foretak eller selskap som helt eller delvis eies av den ansatte, anses som sidegjøremål.

Prinsippene om sidegjøremål finnes i UiBs Regelsamling og gjelder alle UiB-tilsatte, uavhengig av stillingskategori og stillingsbrøk. De skal verne om vårt omdømme og de ansattes tillit og integritet. Det skal være åpenhet om sidegjøremål som kan ha betydning for arbeidet ved universitetet. Alle må på eget initiativ melde fra om sidegjøremål.

Følgende trenger ikke registreres: Medlemskap i eksterne bedømmelseskomiteer, referee for fagtidsskrift, oppgaver som ekstern sensor, faglige verv som følger med hovedstilling eller enkeltstående mindre oppdrag innen undervisning eller formidling ved andre institusjoner, eller ubetalte verv av begrenset omfang for allmennyttige institusjoner.

Følgende skal meldes: Sidegjøremål som kan komme i konkurranseforhold til universitetets virksomhet, er av langvarig eller omfattende karakter og kan skape tvil om den ansattes lojalitet, vilje eller evne til å utføre sitt arbeid ved universitetet på den måten stillingens og universitetets formål tilsier, og vedvarende bruk av universitetets ressurser og infrastruktur.

Søknader om sidegjøremål vurderes etter universitetets prinsipper for sidegjøremål. Både registrering av sidegjøremål som krever godkjenning eller som bare skal registreres, gjøres i Pagaweb. Opplysninger om sidegjøremålet lagres der og vil bli gjort offentlig tilgjengelig.

Instituttleder godkjenner eller avslår søknader. Avslag på søknad kan ankes til fakultetsstyret eller universitetsdirektøren. Brudd på prinsippene for sidegjøremål kan medføre personalmessige konsekvenser etter tjenestemannsloven og andre reaksjoner etter reglene for mislighold i statstjenesten.

Dette virker kanskje noe negativt? Nei, sidegjøremål er positivtså lenge det ikkehemmer eller sinker vårt ordinære arbeid, kan skade universitetets anseelse eller blander egne og universitetets ressurser.

Ha en riktig god helg!

Ukens leder

Med fristene til Helse Vest rett rundt hjørnet, vil jeg i første omgang ønske alle som søker lykke til med sine respektive søknader. Vær også oppmerksom på muligheten for å søke på innovative prosjekter gjennom Helse Vest. Senere denne måneden har vi også frister for SFI-søknader, og med flere forskere fra K2 som er involvert i disse søknadene, ønsker jeg å ønske søkere der lykke til!

Som instituttleder Pål diskuterte nylig da rektor for UiB besøkte det medisinske fakultetet for flere uker siden, utgjorde eksterne midler hentet inn av K2-forskere omtrent 15% av den totale eksterne finansieringen tiltrukket av UiB i 2018. Det er en utrolig statistikk for ett institutt, og demonstrerer hva som kan oppnås når topp moderne fasiliteter for universitetet og de innovative sinnene til våre forskere kombineres med det kliniske potensialet til Haukeland universitetssykehus (HUS). Med tøffere tider fremover for UiB, som følge av avtagende finansiering fra regjeringen, vil vektleggingen på å tiltrekke ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU, intensiveres. Resultatet er at vi kontinuerlig må utvikle vårt samarbeid med HUS slik at forskningen vår forblir relevant, konkurransedyktig og nyskapende. Dette vil hjelpe oss godt på vei, men som alltid er detaljene avgjørende – spesielt budsjettdetaljer, slik mange av dere med translasjonsprosjekter vil ha opplevd. Utfordringen her vil være å ha større fleksibilitet og dynamikk i hvordan HUS og UiB samhandler, og at de kan finne et symbiotisk og synergistisk forhold for ytterligere å pleie og ikke hindre dette unikt innovative forskningsmiljøet på campus Haukeland. Dermed vil jeg oppfordre lederne våre både på universitetet og sykehuset til å finne brukbare løsninger rundt disse utfordringene for å forbedre forskningsmiljøet og dra nytte av fakultetets finansiering.

Til slutt vil jeg rette oppmerksomheten mot innovasjonsuka OPP (https://www.innovasjonsukenopp.no/om-opp/) som starter neste mandag 16. september. OPP er en feiring av innovatører! Målet er å inspirere folk til å utforske mulighetene innen innovasjon gjennom arrangementer over hele vår region, med sikte på å koble gründere, samarbeidspartnere og investorer. OPP er dermed et flott sted hvis du har en god ide du vil diskutere, hvis du vil lære mer om spesifikke temaer eller hvis du vil lære mer om innovasjon.

 

Medarbeidersamtaler

Høsten er gjerne tiden for de årlige medarbeidersamtalene. Disse er et ledd i målrettet ledelse og medarbeiderutvikling. Derfor er de årlige, systematiske og gjensidig forberedte personlige samtaler mellom en medarbeider og nærmeste overordnede.

Medarbeidersamtalene skal knyttes opp til K2s strategiske planer og være et reelt og resultatorientert ledelsesverktøy for å oppnå fastsatte mål. Samtalen er også en viktig arena for å avklare forventninger til prestasjoner, gi gjensidig tilbakemelding og innsikt i hverandres arbeidssituasjon og ta opp arbeidsmiljø og forhold ved arbeidsplassen.

Samtalen skal videre nyttes til å avdekke kompetansebehov, endring og utvikling. Elementer knyttet til livsfase kan tas opp som tema. Innholdet i medarbeidersamtalen skal fokuseres rundt forhold leder og medarbeider kan gjøre noe med.

Som en naturlig del av resultatvurderingen og forventningsavklaringen inngår den avtalefestete samtalen rundt lønnsforhold som en del av medarbeidersamtalen. Det er da viktig å huske på at vi har etablerte systemer for lønnsforhandlinger.

Som instituttleder har jeg i prinsippet ansvar for at alle medarbeidere får tilbud om årlige medarbeidersamtaler og er ansvarlig for at resultatene fra samtalene tas med i enhetens planer og budsjett. Det er ikke mulig å gjennomføre dette for alle K2s 350 ansatte, slik at gjennomføring av samtalene er delegert på den måten at jeg har medarbeidersamtaler med forskningsgruppelederne mens de igjen har ansvar for å gjennomføre samtalene med deres gruppemedlemmer. Når det gjelder administrativt ansatte, er det administrasjonssjef Julie Stavnes som har ansvaret.

Det er viktig å kommunisere hva man ønsker å oppnå i medarbeidersamtalen og tilrettelegge for den fortrolighet som trengs for at samtalen skal ha merverdi for begge parter. Dette kan være en gradvis prosess som kan ta noe tid. Overfor utenlandske medarbeidere er det viktig å ha oppmerksomhet på deres behov for å forstå overordnede strategier og mål for virksomheten, betydningen av et godt og inkluderende arbeidsmiljø og den enkeltes muligheter for bidrag til felleskapet. Aktuelle tema kan også være deres sosiale nettverk, tillit vis a vis leder og kolleger, opplevelse av tilhørighet og i noen tilfeller tilrettelegging og integrering også utenfor arbeidsplassen.

Vil til slutt minne om Faculty Lunch onsdag 11. september kl 11.30-12.20. Fakultetsledelsen ved Per Bakke og Marit Bakke kommer og vil diskutere viktigheten av ekstern finansiering/BOA for universitetets fremtid.

Kortreist pedagogisk påfyll!

På mandag kunne de som ønsket, delta på AMEE-kongressen (Association of Medical Education) helt uten flyskam! På Skype, fra kongressen i Wien, fikk vi overført hovedinnlegg og senere plenumsdiskusjon om ”Medical work and Learning in Transition”. Med frokost og kaffe ble det tid til diskusjon om egen studieplan blant oss som var tilstede!

Enhet for Læring fortsetter med mer lavterskelpedagogikk: i 4.etg Armauer Hansens hus (styrerommet) , de fleste i tidsrommet 15.00-15.45 vil følgende drop-inn sesjoner bli avholdt:

30.09 Styrking av praksis (vi driver mye praktisk undervisning på både farmasi og medisin!)

28.10 Flipped classroom, hvordan får studenter til å forberede seg til undervisning?

26.11 Foruftig PowerPoint bruk

09.12 Vurdering på langs: erfaringer fra mappevurdering i 11. Semester av medisinstudiet.

Og mer nærpedagogikk: trenger du PRAKTISK opplæring i bruk av MittUiB/Canvas (hjemmesiden der vi faktisk skal legge ut handouts eller litteraturforslag og lage quizzer), eller hvordan lage flervalgsoppgaver som vi skal legge inn i Flervalgsdatabasen? Ja da har vår mann Harald Wiker et tilbud om hands-on kurs! Først til mølla er farmasimiljøet (som ikke finner igjen sine egen elementer etter at siden ble omorganisert..).

Jeg vil be alle gruppeledere høre med sine undervisere om hva de trenger; nyansatte så vel som viderekomne. Vi komme tilbake med konkrete oppsett. Hvis disse tider/tema ikke passer, ta kontakt med meg så skal vi tilrettelegge!

Velkommen til nytt semester!

Håper alle har hatt en fin ferie og fått ladet batteriene.

I skrivende stund er studentene allerede begynt, og mange K2-ansatte er i full gang med undervisningen. Det er ofte travelt komme i gang etter ferien. Omstilling fra ferie til hektisk universitetsliv tar tid. Nye studentkull medfører merarbeid i starten. Forskningen tar vel aldri ferie. Selv om mange har plukket mail og fått unna det mest presserende, har det for de fleste hopet seg opp med oppgaver som nå må ordnes opp i.

21. august hadde vi besøk av rektor Dag Rune Olsen, viserektor for utdanning Oddrun Samdal og viserektor for globale relasjoner Annelin Eriksen. Det ble gitt presentasjoner av forsker Randi Bertelsen (Et nytt ERC Starting Grant – BRuSH), undertegnede (Et gjennomført ERC Advanced Grant – SELECTIONpreDISPOSED), forsker Bergithe Eikeland Oftedal (Innovasjon innen endokrinologien), og professor Stian Knappskog (Persontilpasset medisin innen kreft behandling). Etterpå ble det omvisning i universitetslokalene i Glassblokkene. Det var tydelig at rektoratet var imponert over kvaliteten på forskningen, at K2 alene står for ca. 15% av all BOA ved UiB og flotte lokaler for forskning og undervisning. Takk til alle som bidro.

Ha et riktig godt semester!

GOD SOMMER!

Når dette skrives er OSKE-eksamen akkurat ferdig. Jeg vil benytte anledningen til å takke for flott innsats i å planlegge og gjennomføre denne. Mange har vært involvert, og spesielt vil jeg fremheve alle administrativt ansatte som har deltatt i tidkrevende forberedelser og gjennomføring av dagen. Som i fjor deltok jeg i år som sensor på oppgave innen pediatri. I tillegg til at det er spennende å se hvordan studentene løser oppgavene, er det inspirerende å lære at de liker denne eksamensformen. En student ønsket faktisk flere OSKE-eksamener. Videre er det gøy å få være med på et slikt event. En får også treffe ansatte på fakultetet på tvers av institutter og ansettelsesforhold i en spennende setting. Lunsj og rikelig med kaffe bidrar til at praten går og latteren ofte sitter løst.

Vi har nylig sendt inn forslag til budsjett for 2020. Det er et ambisiøst budsjett som tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Som diskutert på Faculty Lunch og meddelt i tidligere K2-nytt ønsker vi nå å se på justeringer i forskningsgruppene. Dette er nødvendig pga. naturlig avgang og endringer i aktivitet for noen av gruppene nå når det er gått seks år siden gruppene ble dannet. Vi har derfor initiert en prosess med å endre sammensetningen av noen av forskningsgruppene. Fast vitenskapelig personale for aktuelle grupper blir innkalt. Vi håper på en konstruktiv dialog og samarbeid i denne prosessen og at utfallet gir en bedre hverdag for den enkelte. Ta gjerne kontakt per mail mht. innspill i denne prosessen.

Etter en uvanlig varm april måtte vi betale med en kald mai. Nå kommer varmen langsomt men sikkert, og vi forbereder oss på sommerferien. Det har for de fleste vært travle tider med søknader, OSKE og alle avslutningene på slutten av terminen. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats dette halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

Prisdryss på K2

Fakultetets dag markerer ansatte som på ulike måter har utmerket seg. Instituttledelsen vil gratulerer alle prisvinnere men spesielt trekke fram instituttets prisvinnere. Birgitta Åsjö ble den første kvinne som ble tildelt Falchs seniorpris for sin AIDS-forskning. Bergithe Oftedal vant Falchprisen for yngre forskere og illustrerte på en forbilledlig måte hvordan forskningsopphold i utlandet kan benyttes i bygging ev eget forskningsnettverk og -karriære. Dette må flere benytte seg av. Per Eystein Lønning tok i mot prisen for årets forskningsgruppe på vegne av brystkreftforskningsgruppen – en meget vel fortjent pris.

Fellesarrangementer som Fakultetets dag blir ikke alltid prioritert, men er svært viktige for å bli kjent med hva som foregår på fakultetet. Kanskje behøver man ikke reise til Seatlle eller Boston for å lære en teknikk som allerede kjøres på campus. Slike møter stimulerer til samtaler og ideutveksling som kan komme alle til gode.

Vi trenger å etablere flere slike arenaer, ikke bare innad på fakultetet men også i samarbeid med avdelinger på sykehuset. Istedenfor at uniersitetet og sykehuset er konkurrenter, bør vi samarbeide mer om forskning slik at vi står bedre rustet i konkurransen mot andre miljøer i Norge og internasjonalt

God helg

Eystein Husebye

Nestleder K2

Forskningsgruppene ved Klinisk institutt 2

I 2013 ble det innført en ny organisasjonsstruktur ved K2. De viktigste elementene er at

  • alle vitenskapelige ansatte ved instituttet skal tilhøre en forskningsgruppe
  • instituttleder oppnevner og legger ned forskningsgrupper og godkjenner dens leder
  • forskningsgruppelederen skal rapportere direkte til Instituttleder
  • forskningsgruppene skal i utgangspunktet bestå av minimum seks personer og skal ledes av en vitenskapelig ansatt i hovedstilling
  • gruppen skal ha publisert minimum fem publikasjoner årlig i snitt de tre siste årene

Formålet til forskningsgruppene er at de skal drive forskning etter det regelverk, etiske retningslinjer og de HMS- krav som til en hver tid er gjeldende ved UiB.

Oppgavene er blant annet å

  • stimulere til god forskning og optimal publiserings- og formidlingspraksis
  • koordinere finansiering av forskningsgruppens aktivitet
  • bidra til oppbygging av instituttets infrastruktur og kompetanse
  • sørge for at en eventuell UiB-tekniker tilknyttet forskningsgruppen brukes optimalt
  • sørge for at årlige medarbeidersamtaler med tekniske og midlertidig ansatte tilknyttet forskningsgruppen finner sted
  • sørge for at forskningsgruppens publikasjoner registreres i henhold til UiB sine krav
  • ha ansvar for at forskningsgruppens medlemmer bidrar i instituttets undervisningsoppgaver og forskerutdanning
  • fordele driftsmidler til dem som har generert midlene
  • delta i den utvidete ledergruppen ved instituttet etter utnevnelse fra instituttleder

Det er nå seks år siden denne strukturen ble innført. Etter site visits våren 2018 ble det klart at justeringer er nødvendig pga. naturlig avgang og endringer i aktivitet for noen av gruppene. Vi har derfor initiert en prosess med å endre sammensetningen av noen av forskningsgruppene. Fast vitenskapelig personale for aktuelle grupper vil bli innkalt. Sentrale spørsmål til diskusjon vil være

  • er størrelsen på gruppen etter intensjonen?
  • er sammensetningen av de vitenskapelig ansatte hensiktsmessig?
  • er det oppgaver gruppen ønsker å ta på seg som kan egne seg til en plattformtjeneste ved K2?
  • er det undervisningsmessige utfordringer som kan bedres ved endring?
  • er det andre grupper som er aktuelle for ev. sammenslåing?

Etter en diskusjon med de aktuelle gruppene, vil noen nye grupper dannes og leder utpekes. Ta gjerne kontakt per mail mht. innspill i denne prosessen.

God Pinse!

Ukens leder

Fakultetets dag nærmer seg med stormskritt: 13.juni og der kan du ”Møte de beste!”

Utdeling av Søren Falchs junior og seniorpris samt avholding av Falchforelesning 2019: Professor Maiken Nedergaard, Københavns Universitet som har spennende translasjonell hjerneforskning, inkludert det glymfatiske system og søvns betydning for hjernehelse!

Utdeling av priser: årets publikasjon, årets PhD, årets forskningsgruppe, priser for internasjonalisering, fremragende formidling og underviser/undervisningsmiljø. K2 har tidligere markert seg sterkt i dette gode selskap, så vi er spente på hvilke K2-ere som honoreres i år!

Og apropos undervisning; siden fakultetet fremmer forslag om tittel Fremragende underviser (noe som faktisk skal tilgodesees med lønnsøkning!), her er noen karriæreplanleggingstips:

Ta basismodul i pedagogikk som du skulle ha tatt innen to år etter ansettelse i din hovedstilling (og gjør ferdig oppgaven som hører til), noen flere enn meg som føler seg truffet av tidsklemmen her….?

Husk å notere all undervisning du bidrar til, inkludert undervisningsadministrativ virksomhet (forelesninger, gruppeundervisninger, undervisningsvisitter, semesterstyrebidrag, lage undervisningsopplegg, lage/rette eksamener) ilp hvert semester (lenger tilbake er vanskelig å huske…)

Noe helt annet som likevel er relatert til undervisning: bioinformatikk. Dette er en stadig viktigere del i mye av vår aktivitet; med ulike «–omics» kreves både forståelse og praktisk bruk av ulike informatikkmetoder når vi har store datasett med f.eks genetiske data eller «big-data» generelt. K2 har ansatt en «egen» bioinformatiker: Anagha Joshi, men har pr. i dag ingen strukturert undervisning i dette i våre studieprogram. CBU; Computational Biology Unit; driver tverrfaglig (informatikk/matematikk/kjemi/biologi) forskning og undervisning på ulike studieprogram/nivå og har tatt initiativ til å se hva som er ønskelig av koordinert felles undervisning også innenfor medisin/farmasi (våre studieprogram).

Kan våre studenter nytte allerede eksisterende kurs, f.eks i elektiv periode eller foskerlinjestudenter/PhDstudenter ilp andre deler av terminene? Er det behov for postgraduate kurs i relasjon til ditt forsknings-/fagområde?

Anaghi og jeg er interessert i innspill som vi vil formidle videre. Anaghi vil gjerne bidra til å utvikle kurs, samtidig vil vi gjerne unngå duplisering med allerede eksisterende kurs men heller fremme kurs som kan tilbys/benyttes «på tvers».

 

 

 

Solstrand revisited: Status strategi

Det er nå to måneder siden konferansen vår på Solstrand, og jeg har samlet inn og renskrevet alle deres innspill fra gruppearbeidet om strategiplanen vår videre.

Det ble fire sider med forslag om hva vi bør beholde i vår eksisterende plan, og hvilke nye tiltak og mål som bør inkluderes i vår nye plan. Det ble blant annet etterspurt en egen målsetning for innovasjon og en grønn, miljøvennlig målsetning. Fremdeles etterspørres flere møtepunkt på tvers, og karriereplanlegging for våre yngre forskere. Jeg takker for veldig godt gruppearbeid på Solstrand og mange gode innspill.

Den nye planen skal gjelde i tre år fra 2020. Deler av ledergruppen vil arbeide videre med revidering av den eksisterende planen og vi kommer til å sende den ut for kommentarer i K2-nytt når vi har laget et utkast etter sommeren. Jeg håper dere vil ta dere tid til å lese og kommentere når jeg sender den ut.

Beste hilsen Julie

Litt om forskerutdanning ved K2

Forrige uke hadde instituttet et dialogmøte med Det medisinske fakultet om forskerutdanningen ved instituttet. Det viser seg at det er et mindretall av stipendiater som fullfører doktorgraden innen 4 år (36%), mens litt over halvparten fullfører innen 6 år (55%). K2 ligger dermed under gjennomsnittet på fakultetet, som ligger på 65% (Kunnskapsdepartementet sitt måltallet ligger forresten på 80%). Nå kan man si mye om årsakene eller om hva som er viktigst, å gjennomføre innen en gitt tidsfrist eller å levere et arbeid av bra kvalitet. Men allikevel ser vi at det er noen stipendiater som sliter med å bli ferdig.

Det er alltid vanskelig å forutse resultater av eksperimenter eller kliniske studier, men det går nok an å gjøre livet mot slutten av en doktorgrad betydelig mindre stressende hvis man begynner å planlegge obligatoriske kurs og formidlingspoeng i god tid. MEDMET1 (Grunnkurs i medisinsk og helsefaglig forskning) er for eksempel et av kursene som er obligatorisk for alle stipendiater ved Det medisinske fakultet, og det burde tas helt i begynnelsen av doktorgradsarbeidet for å ha noen nytte. For de som ikke kjenner til MEDMET1, så er formålet med kurset å gi en oversikt over de ulike stadiene i forskningsprosessen inklusive formulering av problemstilling, innsamling av data, analysemetoder, skriftlig og muntlig presentasjon av forskningsdata samt forskningsetikk. Kurset går for øvrig hvert semester. K2 tilbyr ellers 8 forskjellige forskerkurs i regi av de to forskerskolene på K2 (Forskerskole i Klinisk Medisin og Bergen Research School in Inflammation). Også midtveisevaluering er obligatorisk og kan være en god kontrollinstans om man er i rute med prosjektet, og dessuten en mulighet for å be om hjelp. Og husk at man kan alltid henvende seg til Irene Hjelmås eller meg om det skulle være noe en trenger hjelp med.

Siste frist for å levere inn avhandlingen før sommeren er satt til 21.6., etter det kan instituttet ikke garantere at alle som skal signere noe er på plass.

Til sist skal jeg bare nevne at det blir et K2 PhD retreat også i år som jeg anbefaler på det sterkeste for felleskapet og ikke minst for følelsen om å ikke stå i alt alene, så følg med for mer informasjon!

Jeg ønsker alle en fin 17.mai!

Undervisningsdagen 2019

Som kjent har K2 og K1 felles studieadministrasjon. 7. mai hadde vi den årlige undervisningsdagen. Selv om oppmøtet var bra, kunne det absolutt vært enda bedre. Jeg ber om at flere setter av dagen neste gang – for programmet var viktig og nyttig.

Eirik Søfteland (K1) orienterte først om hvordan OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen) i fjor for 6. semester ble organisert og gjennomført. Vel 300 personer var involvert i dette. Selv om selve OSKE-dagen var en logistisk utfordring mht. å klare å gjennomføre både praktisk og teoretisk evaluering av studentene på en og samme dag, var det uten tvil planleggingen av denne som var den største utfordringen. Og det gikk faktisk knirkefritt uten spesielle problemer! En stor takk til alle, spesielt «OSKE-generalen» Ketil Grong (K2) og Eirik Søfteland (K1).

Ansvarlig for gjennomføring av årets OSKE for 12. semester er Rune Nielsen (K2). Han redegjorde for planene. Datoen er torsdag 06. juni. Denne datoen må alle K2-ansatte i utgangspunktet sette av i tilfelle de trengs til gjennomføring av årets OSKE. Det er i alle fall behov for flere eksaminatorer. Jeg var med i fjor og det var interessant, spennende og morsomt. Kom igjen: ask not what K2 can do for you, ask what you can do for K2!

Undervisningsdekan Steinar Hunskår orienterte om foreslått meritteringsordning for fremragende undervisere og hvordan K2 eventuelt kan implementere dette. Det vil i fremtiden bli mer fokus på dokumentert undervisning – ikke bare kvantitet men kvalitet. Alle med ambisjoner for akademisk posisjon må bygge opp en undervisningsportefølje. Samle dokumentasjon om f.eks. inviterte foredrag, innlegg på møter og seminarer, forelesninger og gruppeundervisning, organisering av undervisning og andres evaluering av din innsats. Den foreslåtte meritteringsordningen vil etter gitte kriterier utpeke personer som utmerker seg særlig for tittelen fremragende undervisere. I tillegg til statusen dette gir, vil de tilgodesees med høyere lønn. Forslaget er nå til høring på instituttene. Vær aktiv og si din mening om dette! Send innspill direkte til Julie Stavnes.

Etter lunsj demonstrerte Jone Trovik, Ingfrid Salvesen Haldorsen (K1) og Hans Kristian Flaatten (K1) team-basert læring (TBL). Deltakerne på undervisningsdagen ble delt inn i grupper for en TBL-økt der vi brukte Socrative og samtidig lærte flervalgsoppgaver. Dette var praktisk og veldig nyttig, og jeg fikk i alle fall lært masse jeg ikke hadde fått med meg tidligere. En praktisk begrensing på Socrative er at gratisversjonen kan involvere maksimalt 50 studenter. Vi undersøker nå om det er mulig å kjøpe inn felles lisens for alle undervisere ved K2 og K1 og der en kan involvere opp til 150 studenter.

Årets undervisningspris gikk til Bjørg Tilde Svanes Fevang (K2) og Anders Molven (K1). Gratulerer til begge – vel fortjent! I tillegg til heder og ære, følger det med 50.000 kroner til Undervisningsprisen ved K2.

En stor takk til visestyrerne Jone Trovik og Ingfrid Salvesen Haldorsen (K1) for vel gjennomført undervisningsdag. Jeg ser frem til neste gang!

Ukens leder

Siden nyttår har jeg, sammen med representanter for alle universitetets fakulteter, vært involvert i utarbeidelsen av en handlingsplan for innovasjon for Universitetet i Bergen. Dette arbeidet ble avsluttet 30. april og vil nå bli presentert for rektotratet for godkjenning. Det fremgår klart at ved å forplikte oss til dette prosjektet så vil innovasjon nå etter hvert gjennomsyres i alle aspekter av universitetslivet, fra undervisning til forskning. Mens noen kan ha forbehold mot denne retningen, og tro at vi forlater de grunnleggende formål ved et universitet, kommer dette kanskje fra hvor nøyaktig man definerer “innovasjon”. Komiteen som bidro til å sette sammen denne rapporten hadde naturlig nok svært forskjellige ideer om hva innovasjon er og hvordan det skulle implementeres på tvers av hver av fakultetene. Oslohåndboken 2018-håndboken om retningslinjer for innsamling, rapportering og bruk av data om innovasjon definerer innovasjon som:

“Et nytt eller forbedret produkt eller prosess (eller kombinasjon derav) som avviker vesentlig fra enhetens tidligere produkter eller prosesser, og som er gjort tilgjengelig for potensielle brukere (produkt) eller tatt i bruk av enheten (prosess)”.

I denne sammenheng er innovasjon ikke nødvendigvis å selge sjelen til bedriftsforskning, men gjennomføre forandringer for samfunnets forbedring – som i hovedsak er det de fleste av oss prøver å oppnå innen biomedisinsk forskning. Det vil bli interessant å se hvordan dette rulles ut på universitetet, og hvilke mulige finansieringsmuligheter det vil gi.

Til slutt; Det biomedisinske nettverket har et møte om “Drug Repurposing” som skal holdes på Bikuben, Haukeland universitetssykehus 7. juni fra kl. 12-16.

Tilbake fra Cambridge og Boston!

I tillegg til å være ved Broad Institute of Harvard and MIT, arbeidet jeg en dag i uken ved Center for Genomic Medicine, Massachusetts General Hospital (MGH). Dette er et offentlig sykehus som ligger i Boston sentrum og er av mange regnet for å være et av verdens beste sykehus. Her ble verdens første eternarkose utført, der en rekke interesserte leger observerte hendelsen, se det legendariske bildet (som henger i The Ether Dome; finn feilen!). Jeg fikk med meg flere Grand Rounds innen endokrinologi i dette rommet. Nivået på disse var imponerende. Assistenleger ga presentasjoner som var svært detaljerte, og biokjemi og genetikk ble nøye dissekert. Det var satt av rikelig med tid til diskusjoner der seniorene var særdeles aktive. Første gang jeg var med ble det full klaff. De to presentasjonene var om hhv. MODY og hyperinsulinsime, to sykdomsgrupper jeg har jobbet mye med som kliniker og forsker i mange år!

Ellers er det ved MGH hver uke en presentasjon av en kasuistikk for alle leger i utdanning og andre interesserte. Disse inkluderer supplerende informasjon av flere leger som er involvert i utredning og behandling. Eget personell skriver opp det som sies, og den som holdt presentasjonen publiserer det til slutt i New England Journal of Medicine. Jeg fikk overvære min sjef, professor Jose Florez MD PhD, sin presentasjon av et uvanlig tilfelle av svangerskapsdiabetes. Innlegget var bare helt imponerende. Det var elegant og to the point, enkelt forklart men likevel detaljrikt når det gjelder utredning og behandling. I tillegg inkluderte han state-of-the-art på forskningsfronten i feltet. Presentasjonen var med en passe porsjon humor slik at det ikke ble kjedelig. Presentasjonen var til stor inspirasjon når det for eksempel gjelder undervisning av studenter. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Den må være oppdatert. Studentene er særlig fornøyd med forelesere som er inspirerende. Det skal ofte ikke så mye mer til enn at en gir litt av seg selv med et lurt smil innimellom. Da følger studentene bedre med.

Ha en riktig god helg!

 

Kommer julenissen i år?

I går var noen av oss samlet til nedtelling mot søknadsfristen til Norges Forskningsråd. 10 – 9 – 8  ned til 0, snipp snapp snute da var tiden ute. Men da hadde K2ere rukket å sende 35 søknader til NFR. Takk til alle søkerne og administrasjonen (Amra, Julie, Kate, Kjetil, Linn, Burhan og Mia) som alle har jobbet mot et felles mål – å sende best mulig søknader til Forskningsrådet. Instituttledelsen er svært fornøyd med innsatsen. Så blir det forhåpentlig mulighet til mer kakespising når det nærmer seg jul.

Samtidig må vi alle være klar over at nåløyet er lite, selv om vi i fjor fikk to FRIPRO, tre BEHANDLING og ett GLOBEVAC-prosjekt, noe som muligens er Norgesrekord for et institutt av vår størrelse. Gledelig er det i hvert fall å se at så mange av de yngre forskerne søker i år. Tolv søknader er skrevet av forskere i midlertidige stilling. Tilsammen 19 søknader er skrevet av kvinner og 16 av menn. Det vitner om evne og vilje til å satse fremover.

De fleste vil ikke få tildeling. Likevel er skriveprosessen og all tiden som er lagt ned viktig, både for å skjerpe tanken og problemstillingene man jobber med, og fordi søknaden kan brukes til andre utlysninger, kanskje først og fremst til søknader om regionale midler til Helse Vest. Andre muligheter er utlysninger fra EU.

Dette er en «sten på sten» prosess som vi vestlendinger som trives i oppoverbakker er gode på.

Så får vi håpe at suksess avler suksess – og at julenissen kommer på besøk tidlig i år.

Eystein Husebye
Nestleder K2

Et stort takk…

Til alle som har bidratt på konferansen vår på Solstrand disse to dagene. Da mener jeg ikke bare alle som har organisert konferansen eller forberedt en presentasjon, eller laget en fantastisk konferanse-sang.

Da mener jeg alle som har vært med og bidratt til den gode stemningen vi har hatt. Det er vanskelig å mistrives i de flotte omgivelse Solstrand tilbyr, men denne pene rammen hadde bare vært et tomt skall uten oss og det gode fellesskapet og stemningen vi har hatt her. Takk for gode samtaler, badeturer, lunsjer og samvær; jeg tror det har vært godt for oss alle og for fellesskapet ved K2 at vi har brukt tid til å bli bedre kjent. Tilbakemeldingene deres underveis har vært så gode og positive at ledergruppen definitivt må vurdere om det er midler til å gjenta suksessen igjen neste år.

Takk for at dere skaper den gode K2-stemningen.

Hilsen Julie

Takk for meg

Kjære alle

Takk for støtte og samarbeid de 6 månedene jeg har vikariert for Pål. Jeg må innrømme at det har tidvis vært krevende å få tiden til å strekke til. I tillegg til instituttlederoppgaven har koordinering av EU-prosjekt og ledelse av et K.G. Jebsensenter tatt tid. Administrasjonssjef Julie og den øvrige administrasjonen har gjort en kjempejobb med å hjelpe meg med å være instituttleder –tusen takk! De øvrige i lederteamet, Silke, Emmet og Jone har også vært med på å dra et ekstra lass.

Så er alltid potensiale for forbedring. Utlysnings- og ansettelsesprosessene tar tid. Det er mange ledd i en slik prosess og det er formelle krav og prosedyrer som skal følges. I noen tilfeller har forsinkelsene berodd på meg, andre ganger er det summen av alle leddene, stor avstand mellom fakultetssyremøtene og ferie og høytider som har ført til forsinkelser – men dere skal være trygge på at vi jobber med å forbedre flyt og tempo.

Ordningen med egen e-post til instituttleder (instituttleder@k2.uib.no) og instituttadministrasjonen (post@k2.uib.no) synes jeg har vært en forbedring og videreføres når Pål nå er tilbake. De dedikerte postboksene er med å skille viktig epost til leder og administrasjon fra all øvrig post og er med å sikre rask og sikker saksgang.

Da ønsker jeg Pål varmt velkommen tilbake fra Boston og takker for meg.

Eystein
Nestleder
Klinisk institutt 2

Instituttets og Fakultetets priser

Tiden går fort og det nærmer seg første K2 retreat på Solstrand 28./29.3.2019. I sammenheng med det vil instituttet gjerne dele ut en del priser. På Solstrand blir det premiering for beste Pecha Kutcha presentasjon og beste webside. I tillegg skal Årets medarbeider premieres, og da trenger vi selvsagt deres innspill. Hvem av kollegaene dine sørger for at du trives på jobb? Hvem strekker seg langt utover det som forventes og stiller alltid opp når du spør om hjelp? Gjerne kom med forslag HER (gi en kort begrunnelse). Fristen er 25.3.2019. Husk at fristen for å oppdatere websiden er også 25.3. (lenken til oppdatert webside sendes til Julie senest 25.3.).

Og så har også Det medisinske fakultet lyst ut en del priser for 2018, så nå har du sjansen for å nominere kollegaer/miljø (eller deg selv!). Kategoriene er

  • Årets publikasjon
  • Arets forskningsgruppe
  • Arets ph.d.-arbeid
  • Pris for fremragende forskningsformidling

samt hele 3 priser innen utdanning

  • Studiekvalitetsprisen
  • Undervisningsprisen
  • Pris for internasjonalisering i studiene

Vi fra K2 kan fremme inntil to kandidater i hver kategori, så ikke nøl med å sende inn forslag (med kort begrunnelse) senest 1.4.2019. Fyll inn skjemaet HER.

Ser vi deg på Solstrand – det er plass til flere

Året høydepunkt på K2 – instituttets internat på Solstand – nærmer seg. Der skal forskningsgruppene presentere seg, vi skal høre mer om kommunikasjon, innovasjon og fremtidsplaner, og strategien vår skal også finpusses. K2 sine ansatte ikke bare i Bergen, men også på andre arbeidsplasser som Stavanger og Haugesund vil være representert. Det hele vil bli ledet av Pål som da er tilbake proppfull av inspirasjon og ideer fra Boston. Du vil vel ikke gå glipp av det?

Det er fremdeles plass til flere. Vi vet at en del gruppeledere har reiseplaner bestemt lang tid tilbake, men vi vil at alle gruppene skal være representert og bli presentert.

Bli med å påvirke K2 sin fremtid.

Eystein Husebye
Fungerende instituttleder