Kategoriarkiv: Ukens leder

GOD SOMMER!

Vi sender i dag inn forslag til budsjett for 2019. Det er et ambisiøst budsjett som  tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning og forskning. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Som diskutert på Faculty Lunch og meddelt i tidligere K2-nytt ønsker vi å se på muligheten for å organisere undervisningen ved K2 på en annen måte for å oppnå bedre kommandolinjer, ansvar og myndighet til de som trenger det. Dette er i tråd med evalueringen av Fremtidens fakultet. Det er satt ned et utvalg som består av Jone Trovik, Julie Stavnes, Tore Lillebø, Svein Håvik, Gottfried Greve og Kristin Greve Isdahl. De skal utrede ulike muligheter for hvordan undervisningen kan organiseres slik at den kan integreres med forskningsgruppene som vi fortsatt skal beholde som hovedstrukturen på instituttet. Resultatet av utredningen ventes i løpet av høsten.

Videre har vi invitert fagmiljøene til å komme med forslag til tematiske områder de mener er viktig for fremtidsrettet forskning, og hvordan dette kan knyttes til undervisning og innovasjon, og helst personer som de mener er aktuell for en innstegstilling. Det kom inn fem forslag: Medisinsk bioinformatikk, endokrinologi og biorytmer, reumatologi, influensa og galenisk farmasi. I budsjettprosessen arbeider vi nå med å finne rom for 1-2 stillinger innen noen av disse feltene.

I skrivende stund er jeg på vei til intervju ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Før jeg søkte instituttlederstillingen hadde jeg fått godkjent forskningstermin i Boston ved Broad Institute of Harvard and MIT, og Massachusetts General Hospital. Med ny stilling og nye oppgaver har jeg valgt å reise først 20. september slik at instituttet kommer godt i gang etter sommerferien. Videre er tiden kuttet ned til seks måneder. Det er lagt en plan for ivaretaking av mine funksjoner. Viktigst er at Eystein Husebye er villig til å være fungerende instituttleder (tusen takk, Eystein!). Denne funksjonen har han hatt flere ganger før, og jeg er sikker på at han vil ivareta funksjonen på en utmerket måte.

Værmessig har vi hatt en helt fantastisk vår med bedre vær enn flere somre til sammen. Bergensere er flinke til å benytte anledninger til å nyte godt vær når det plutselig dukker opp, og en kan lure på om vi trenger sommerferie etter denne våren. Men det har for de fleste vært travelt på jobb med søknader, gjennomføring av eksamen og planlegging av årets første OSCE samt alle avslutningene på slutten av en termin. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

K2 NYTT UKE 23

Kjære alle

Semesteret nærmer seg avslutning og med det midtveisevalueringer, gjennomgang av bachelor-, master- og hovedoppgaver. Eksamener er laget men skal gjennomføres og sensureres. 20. juni er vår første fullskala 6. semester OSKE, 160 studenter skal gjennom kliniske stasjoner, lykke til alle gode bidragsytere!

Å lage eksamen, gjennomføre oppgaveevalueringer og sensur er ikke timeplanfastsatt på samme måte som undervisning men det er ikke mindre viktig! Studentenes lesing blir ofte styrt mot (tidligere) eksamensoppgaver. Derfor: lag oppgaver som er relevant for det du/vi ønsker at studentene skal lære, kunnskap/ferdigheter som er viktig for dem som fremtidige farmasøyter, leger, ernæringsfysiologer, molekylærbiologer eller hvilket fagfelt det er du som K2 underviser bidrar inn mot.

Og for din del: husk å legge ditt eksamensarbeid/sensurering/studentveiledning inn i Undervisningportiofoliomappen som du har opprettet lett tilgjengelig på PC-en din slik at du dokumenterer denne del av ditt akademiske/undervisningsarbeid.

Og når all evaluering er ferdig for semesteret: god undervisningsfri!

 

Sol og glede

Det er ikke bare soldagene vi har all grunn til å glede oss over i disse dager: hele 4 av 6 priser fra Det medisinske fakultet går til forskere/miljø fra K2! Mari Kyllesø Halle får prisen for årets ph.d.-arbeid for avhandlingen “Molecular alterations suggesting new treatment strategies in uterine carcinomas”, studiekvalitetsprisen går til emnet FARM295 Galenisk farmasi med Emmet McCormack som emneansvarlig, Gottfried Greve får prisen for internasjonalisering i studiene for sin innsats i MED9, og Rebecca Cox og Kristin Greve-Isdahl Mohn får prisen for årets fremragende forskningsformidling med deres bidrag rundt vaksinedebatten. Utdeling av Det medisinske fakultets priser foregår på Fakultetets dag 14 Juni 2018 10.00-13.00 i Store Auditorium på Sentralblokken. Vi gratulerer!

Så langt har jeg ikke fått noe innspill til tematisk område dere mener er viktig for fremtidsrettet forskning som Pål skrev om i sin leder uke 19. Dere har fortsatt dagen i dag på dere (frist var satt til 1.6.), så benytt denne muligheten til å påvirke fremtiden av K2!

Hilsen Silke

To nye muligheter for høy-kvalitets forskning: Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) og bookingsystemet EasyTrial.

Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) www.uib.no/nb/fhu , www.uib.no/en/ruhs er en ny kjernefasilitet ved K2 som offisielt ble åpnet i november 2017. FHU sin målsetning er å fasilitere og utføre kliniske studier av høy kvalitet. (Prosjekter som trenger sykehusfasiliteter blir utført ved Forskningspostene ved Haukeland Universitetssykehus.) FHU er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, forankret ved K2, med etableringsstøtte fra Bergen Forskningsstiftelse. Siden åpningen i november 2017 har FHU gjennomført ca 400 undersøkelser av deltakere i prosjektene Psorax35 (PI Steinar Kåre Tveit) og Carbfunc (PI Simon Dankel). Vi er i disse dager i ferd med å starte HUSK3 studien (PI Eva Gerdts), og vi er i ferd med planlegging av RHINESSA 4. generasjon studien (PI Cecilie Svanes) som starter etter sommeren. Disse prosjektene dekker et bredt spektrum, som psoriasis, overvekt, hjerte/kar sykdom og lungehelse, og benytter ulike typer studiedesign, både intervensjonsstudier og befolkningsbaserte studier.

Siden oppstart i november 2017 har FHU hatt behov for et booking system, for å allokere tidspunkt, personale og utstyr til studiedeltagere. Universitetet i Bergen har i flere år ønsket et slikt bookingsystem, og en komité ble opprettet i 2015. FHU startet en anbudsrunde sammen med Per Bruvold ved Innkjøpsavdelingen i november 2017, fire systemer søkte, to ble vurdert videre og nå er kontrakt signert med systemet EasyTrial (https://www.easytrial.net). Dette er et online system for Clinical Trial Management og Electronic Data Capture System, som benyttes til å administrere kliniske studier. Systemet inkluderer kalender- og avtalesystem,  og administrasjon av personale. Systemet er basert i Danmark. Det har vært benyttet i Sverige, Tyskland, Portugal, England og USA, og benyttes av Kreftregisteret i Norge. Systemet oppfyller kravene til good clinical practice (GCP), 21 CFR Part 11, EU GDPR. For de som måtte være interessert, vil representant for EasyTrial gi opplæring i systemet 8 juni i FHU sine lokaler i Haukelandsbakken 45. Kontakt gjerne studiesykepleier Linda Tveit for å melde deg.

Dere er ellers velkommen til å kontakte meg hvis dere ønsker å utføre studier ved FHU.

Ukens leder

Siden jeg ble spurt av Pål om å overta stillingen som vise-head for innovasjon for K2, har jeg lurt på hva eksakt jeg skal gjøre? Og hva er faktisk relevansen av “innovasjon” for våre forskningsprogram? Dette er kanskje åpenbare spørsmål med åpenbare svar. Men bortsett fra å fylle inn feltene der vi blir bedt om å oppgi innovasjonspotensiale i finansieringssøknader, hvor mange av oss tenker seriøst over det sanne innovasjonspotensialet i det vi gjør? Hvor viktige er alle disse ”innovasjons greiene”?

Hvis jeg googler ”innovasjon”, er det første treffet jeg får en definisjon fra ordboka:

Innovation
ɪnəˈveɪʃ(ə)n/
noun
noun: innovation

  1. the action or process of innovating.

Men det viktigste er eksempelet på dets bruk:
”Innovasjon er avgjørende for kontinuerlig suksess i enhver organisasjon”

Alle forskningsgrupper har sine forskningsspørsmål som man ønsker finansiering til og gjerne vil utforske, men innser kanskje ikke innovasjonspotensialet i deres vitenskapelige bestrebelser. Men, å virkelig ønske å gjøre mening ut av forskningen er det første steg mot innovasjon. Når du bestemmer deg for hvilken type mening du vil at forskningen skal ha, forsøk å finne 2 eller 3 ord som beskriver hvorfor denne meningen (innovasjon) burde finnes. Vil dine prosesser, metoder eller filosofier følge en velbrukt sti, eller er de et paradigme skifte? Storstilt innovasjon og forskning som sprenger skalaen, og skaper framskritt. Det er krever utvilsomt å ta noen sjanser, men hvis man ikke tar noen risiko får man ingen belønning heller. Det blir kanskje ikke perfekt, for å sprenge skalaen i forskning og skape revolusjonerende innovasjon vil ikke være feilfritt. Det er trygt og godt å fortsette i nåværede praksis, krysse av på alle punktene, sette prikken over i`en og streke over t`ene i forskningssøknadene våre. Men, ikke bare er det ikke veldig spennende, men du vil i mindre og mindre grad bli belønnet for det.

Nylig satte vi, i samarbeid med BTO, søkelys på de ulike finansieringsmulighetene for innovasjon. Til og med veldedighetsorganisasjoner spør nå i deres søknadsprosesser ”er det noe innovasjonspotensiale?”. Videre, med redusert grunnfinansiering til universitetet (grunnbevilgningen) fra myndighetene de siste årene, er det økt fokus på å finansiere forskningsaktivitetene våre med eksterne midler, spesielt BOA finansiering (bidrag og oppdragsaktivitet), som krever innovasjonspotensiale. I starten spurte jeg ”hvor viktig er innovasjon?”, og svaret er klart, det er kritisk viktig. Kritisk for å utvikle forskningen din, lære opp unge forskere for fremtiden, og for å fortsette suksessen på K2.

Framtidens K2

Bildet viser Pål Njølstad, Stefan Johansson, Victor Norman og Janne Molnes

Annenhver måned arrangerer K2-ledelsen Faculty Lunch, en egen lunsj for de med fast vitenskapelig stilling. Målet er dels å ha en møteplass for de fast vitenskapelig ansatte, dels at ledelsen kan informere om aktuelle saker og ikke minst å få viktig feedback på disse sakene.

  1. 9. mai var Victor Norman, Heidi Annette Espedal og Per Bakke med på lunchen. Ingen av disse trenger introduksjon, men det er ikke sikkert alle vet at Victor Norman er leder for fakultetsstyret. Anledningen til besøket var Victor Normans ønske om å besøke instituttene ved fakultetet. Han viste seg å være meget nysgjerrig og stilte en rekke, gode spørsmål ved omvisningen og ved lunchen. Som mange vet er en av mine kjepphester for aktiv læring og forskning: What´s your question? Således bestod Victor Norman testen og tilbys herved å være professor emeritus ved K2!

Et viktig diskusjonsemne var organiseringen av instituttet. Victor Norman berømmet K2 for en modig og fremsynt organisering på tvers av fagområder. Hans erfaring er at alternativet, inndeling i rene fagdisipliner, lett fører til uro og interne konflikter. Utfordringen med vår organisering er å gi undervisningen en god struktur med klare kommandolinjer, ansvar og myndighet til de som trenger det. Ledelsen vil derfor sette ned et utvalg som har som mål å utarbeide et forslag til justering og supplering av nåværende struktur på K2. Utfordringen er hvordan undervisningen kan organiseres slik at den kan integreres med nåværende forskningsgruppestruktur.

Et annet diskusjonsemne var ledelsens forslag om en prosess for hva og hvem K2 skal satse på de neste 10 årene for å bygge slagkraftige miljøer med fremtidsrettet forskning, undervisning og innovasjon. En ting er sikkert, skal vi få dette til må vi sikre mer ekstern finansiering. Alle de gode og kloke hodene ved K2 må delta i en slik prosess. Elementer som må diskuteres er blant annet å prøve ut ordningen med tenure track. Dette er en type stilling som er vanlig i USA. Nyansatte i vitenskapelige stillinger får ikke fast stilling, men en prøvetid på 5-7 år med evaluering underveis. Dersom denne faller positivt ut, vil personen få et professorat. I motsatt fall vil stillingen lyses ut på nytt. Universitetet prøver nå ut innstegsstillinger som ligner dette og som vi tenker å bruke som utgangspunkt.

For å dra fordel av de gode ressursene vi alt har ved K2, utfordres forskningsgruppene til å komme med forslag om et tematisk område de mener er viktig for fremtidsrettet forskning, og hvordan dette kan knyttes til undervisning og innovasjon. Forslagene bør ha med forslag til personer i og utenfor vårt miljø som kan tenkes søke en slik stilling. Forslaget må begrunnes og skal være på maksimalt en side. Fristen for forslag er 01. juni og sendes til Silke Appel (silke.appe@uib.no).

Hilsen Pål

”Teaching isn’t just what I do; it’s who I am”

”Teaching isn’t just what I do; it’s who I am” dette var avslutningssitat på foredrag om dokumentasjon av pedagogisk kompetanse ved Ragnhild Sagvoll, UiT. Er din underviserrolle så internalisert at det stemmer for deg?

De av oss som deltok ble i hvert fall skikkelig inspirert:

-Hver enkelt av oss fikk løfte frem et undervisningsbidrag vi hadde fått godt til (i tråd med norsk beskjedenhet riktignok kun i fortrolighet til nærmeste seminardeltager og ikke i all offentlighet i plenum)

-Teori for Team Based Learning ble gjennomgått og gode praktiske eksempler fra undervisning i nyfødtmedisin og lunge demonstrert (inkludert bruk av Socrativ)

-Hva er pedagogisk kompetanse? Diskusjon i plenum samt konkrete råd om hvordan starte å dokumentere dette ved bruk av pedagogisk mappe.

Målet med mappen er todelt: dokumentasjon av egen undervisningskompetanse, nyttig ved søknad om/opprykk i akademisk stilling og i lønnsforhandlinger men også formativ: en må reflektere over egen undervisning; hva er min undervisningsfilosofi, hvordan har jeg planlagt og gjennomført undervisning, hvilke metoder er benyttet og hvilken evaluering har jeg fått. Hvordan har min profesjonelle utvikling som underviser vært. Hva har jeg fått til (fortjent selvskryt) men ta også med hva som evt. har vært hindre eller vanskeligheter.

Hvordan begynne? Lag en mappe(!) på PC-en der du fortløpende legger inn (kort, stikkord) hva du gjør av undervisning, både praktisk (bed-side evt bench-side for dem med labarbeid!), grupper, forelesninger, eksamensarbeid men også deltagelse i studieplanarbeid (faculty developement) og evt. tilbakemeldinger til undervisningsarbeid. Så kanskje etter et halvår prøve å  reflektere over hva du har gjort og om det er grunn til endring fremover?

Til inspirasjon ble det også utdelt K2s undervisningspris, for 2017 tilfalt  den Ketil Grong for hans viktige innsats for å innføre OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen). Dette er en radikal endring av vår eksamensform mhp testing av klinisk, praktiske kunnskaper og han har gått på med krum hals, stor faglig tyngde og manøvrert stødig slik at vi faktisk har endret kurs og styrer mot ønsket mål; å benytte en evidensbasert eksamensform for å evaluere våre studenter. Takk for innsatsen og gratulerer med pris Ketil!

Bli bedre kjent med K2!

Som ny instituttleder har jeg følt et behov for å bli bedre kjent med instituttet. De ulike forskningsgruppene ble utfordret til å presentere seg på vårt årlige Strategiseminar i januar der to fra ledelsen for hver forskningsgruppe inviteres. Dette ble en intens men spennende dag. Tilbakemelding fra andre forskningsgruppene var at dette var særs nyttig også for dem. Det var veldig interessant å høre om alle de viktige forskingsprosjektene som drives på K2 og all undervisningen som gjøres. Det ble klart at det er til dels stor ulik størrelse på gruppene, og at mye er skjedd – både strukturmessig og faglig – siden de ble dannet. Undervisningsoppgavene synes ujevnt fordelt og forskningsgruppene synes ikke å være den mest optimale organiseringen i forhold til undervisningen.

Neste steg er å møte representanter fra gruppene i egne møter, helst der gruppene fysisk er lokalisert. Gruppene utfordres til å gi en SWOT-analyse der en ønsker å høre om deres styrker, svakheter, muligheter og trusler. Er det noe spesielt K2 kan bidra med? Vi pleier å ta en runde i laboratoriene der dette er aktuelt. Vi er nå omtrent halvvegs og tilbakemeldinger på prosessen er foreløpig veldig god.

Som ledd i bli-kjent-prosessen hadde vi nettopp et seminar for forholdet mellom ledelsen og administrasjonen på Ullensvang Hotell. Også de ulike seksjonene i administrasjonen ble utfordret til å legge frem en SWOT-analyse. Dette ble en interessant og nyttig øvelse og gir et verktøy for å kunne gjøre nødvendige endringer, små og store, for at vi skal kunne jobbe mer optimalt og mer effektivt med bedre forskning og undervisning som de langsiktige målene. Noen stikkord er at økt spesialisering og desentralisering (mellom fakultet og institutt) har gitt økt kvalitet og effektivitet, men at dette også gir en mer sårbar situasjon mht. fravær. Økt fokus på digitalisering og skriftlige rutiner som er lett tilgjengelig for brukerne vil kunne avlaste en presset administrasjon. Bedre kommunikasjon mellom administrasjon og brukere med økt bevisstgjøring av forventinger begge veier kan bidra til mer effektiv service fra administrasjonens side.

Avslutningsvis vil jeg minne om undervisningsdagen 2. mai. Her er det viktig å delta!

Hvordan skaffe deg en arbeidsplass ved K2. Eller: Hvordan kan vi jobbe enklere?

I disse digitaliseringstider, ser administrasjonene etter måter å forenkle eksisterende arbeidsoppgaver og samtidig gjøre dem lettere tilgjengelig for brukerne. I tillegg til å arbeide med elektroniske skjema for mottak av nyansatte og e-læringskurs, har vi laget en ny metode for å melde inn behov for arbeidsplass ved K2, som omtalt i tidligere K2-nytt-sak, se under:

https://k2info.w.uib.no/2018/02/23/innmelding-av-behov-for-kontorplass-leseplass/

For å gjøre innmelding av behov for arbeidsplass enklere, har vi opprettet et eget skjema som sendes inn for hovedveileder eller forskningsgruppeleder, skjema finner du her.

Har du innspill til andre prosesser eller skjema som kan være digitale? Vi er svært åpne og takknemlige for innspill.

Beste hilsen Julie

Faglige møter: Jakt på kunnskap og vennskap

I skrivende stund er jeg i Turku, Finland på årsmøtet for Scandinavian Society for the Study of Diabetes. Som navnet forteller er dette er skandinavisk møte for leger og forskere interessert i diabetes. Ordføreren i Turku åpnet med et interessant spørsmål: Er det noen som husker hvor møtet var i fjor, i forfjor og året før? Usikker respons. Men husker dere noen dere traff på disse møtene og det dere snakket om? Ja, det var noe  helt annet; selvfølgelig husket vi møtet med gamle og nye bekjente, informasjon som ble utvekslet og ideer til nye studier. Selv om vi i dag har svært effektive redskaper for deling av informasjon gjennom internett og andre typer datanettverk, er det personlige møtet med fagfeller i inn og utland mer viktig enn noensinne. Det vedlikeholder eksisterende og åpner for nye vennskap, og gir faglig påfyll. Det er mulig at et møte må ha noe å friste med når det gjelder de ytre rammene, men jeg tror ikke det egentlig betyr så mye. Jeg kommer i alle fall tilbake fra et møte full av entusiasme og nye ideer, og tenker lite på hvor møtet faktisk tok sted. Så dra på møter, få nye venner og lær noe nytt!

Pål

Vel overstått påske!

Jeg håper alle fikk nyte litt sol og snø over påsken og er klar for våren! Den kommer nok etter hvert!

De som skal søke NFR i år er forhåpentligvis godt i gang og har tatt kontakt med ʺsinʺøkonom – er du i tvil hvem det er, hør med Amra (amra.grudic@uib.no). Via økonomen skal søknaden også godkjennes av instituttledelsen (fristen er satt til 20.4.). Hvis noen har interesse er Amra dessuten tilgjengelig for gjennomlesning av søknaden.

Men nå til noe annet som er gøyere enn søknadsskriving: Priser ved det medisinske fakultet 2017.

Har du vært veileder for en utrolig flink stipendiat som har disputert i 2017 med et utmerket PhD arbeid eller (kanskje enda bedre?) har du vært på en disputas og blitt imponert over kandidatens arbeid? Send forslag til Årets PhD arbeid til Pål Njølstad! Du har også fortsatt muligheten til å foreslå Årets forskningsgruppe, Årest publikasjon og Årets formidler til Pål – men husk, fristen er i dag!

K2-nytt uke 12

Universitetet i Bergen skal levere på fire samfunnsoppgaver, forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Den forrige instituttledelsen på K2 hadde i sin periode stor fokus på at instituttets forskning skulle komme samfunnet til gode og K2 er derfor et institutt som så langt har hevdet seg godt innenfor området innovasjon. Instituttet bidrar med mange nyskapende prosjekter hvor samarbeid med både med sykehuset og næringslivet står sentralt, bl.a. innenfor medisinutvikling, medisinsk teknologi og ernæring. Mange vil nok tenke at det å drive med innovasjon tar tid fra forskning og undervisning og bør komme i andre rekke her ved UiB. Vi vil imidlertid likevel her slå et slag for at å tenke videreutvikling av forskningsideer med et mulig kommersielt potensial, kan være en god måte å både utvide nettverket sitt og utvide mulighetene for finansiering av prosjekter. Å bidra med utvikling av produkter og prosesser kan også bidra til nye problemstillinger som bringes tilbake igjen til forskningen. I K2 nytt nr 4 [1]satte Amra fokus på betydningen av å planlegge søknadsprosessene inn mot eksterne finansieringskilder. Dette gjelder i aller høyeste grad også for innovasjon og kommersialiseringsprosjekter.

Universitetet i Bergen har satt opp Bergen Teknologioverføring AS (BTO)[2] til å hjelpe seg med å håndtere videreutvikling av forskningsideer med et samfunns- eller kommersielt potensial. Svært ofte vil det i utviklingen av disse ideene og prosjektene dreie seg om å søke om midler, akkurat som i forskning. BTO har etter hvert opparbeidet seg en god erfaring med søknader inn mot de ulike programmene. Først og fremst er det svært viktig å komme i gang så tidlig som mulig med søknaden. At disse prosjektene ofte også har flere eksterne samarbeidspartnere, forsterker bare betydningen av dette. Videre er det sært viktig at ikke bare det forskningsmessige eller tekniske aspekter som beskrives, men at også nytteverdien og det kommersielle aspektet kommer godt frem. Forretningsutviklere i BTO vet hvordan dette best skal beskrives. I tillegg søker de ofte råd og hjelp hos eksterne rådgivere til å gå gjennom søknadene og komme med tilbakemeldinger. BTO vil også samarbeide tett med vår instituttadministrasjon på K2 og med forskningsrådgiverne i søknadsprosessene.

Her er noen av de viktigste programmene hvor UiB samarbeider med BTO for skaffe prosjektfinansiering, men det finnes selvsagt mange andre, avhengig av fagområde og tematikk. Begynn med å sjekke ut disse og se om det ikke er muligheter for finansiering av noen av de gode ideene du går og bærer på:

BIOTEK 2021 Optimaliseringsmidler: Prosjektideer med et kommersielt potensial innenfor biologi og biomedisin kan få finansiering i relativt tidlig fase for videreutvikling. Det er UiB som står som søkerinstitusjon, men det er obligatorisk å ha med en TTO, for UiB er det BTO, Det siste for å sikre at prosjektet utvikler seg i en kommersiell retning. Lenke

StudENT: Studenter med en god ide kan få opptil 1 mill kroner for å videreutvikle sin ide kommersielt. Det er UiB som står som avsender på søknad til Norges forskningsråd. Ordningen retter seg mot de som er (eller nesten er) på masternivå. BTO bistår både i søknadsprosessen og etter at prosjektet er innvilget. Lenke

FORNY 2020 er Forskningsrådet sitt eget verifiseringsprogram. Prosjektene må være kommet betydelig lenger i utviklingsløpet enn det som er tilfelle med Biotek2021 Optimaliseringsmidler, men fortsatt er det tidlig fase med stor risiko. Lenke

Horizon HelpDesk – beskrivelse Lenke

Så har du en god ide, ta gjerne kontakt BTO med en gang!

Emmet Mc Cormack
Randi Taxt, Vice-director BTO

 

Leder K2-nytt uke 11

Tid for å hedre og ære våre beste innen forskning, undervisning og formidling 2017

  1. A: PRISER VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2017

Det skal utdeles priser for Årets publikasjon, årets forskningsgruppe, årets ph.d.-arbeid og fremragende forskningsformidling.

K2 kan fremme inntil to kandidater i hver kategori. Forslagene skal grunngis. Det enkelte forslag bør være på 1/2-1 side. Vi ber forskingsgruppeledere om forslag som sendes pal.njolstad@uib.no innen fredag 6. april 2018.

Årets publikasjon
-argumentasjon for kvalitet, originalitet og nyskapning
-hvis relevant, konsekvenser  for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon
-bør avspeile instituttets egen forskning
-originalartikkelen som nomineres skal vedlegges som pdf-fil av trykket artikkel

Årets ph.d.-arbeid
-argumentasjon for kvalitet, originalitet og nyskapning
-hvis relevant, konsekvenser for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon
-kandidatens eget bidrag til arbeidet kommenteres
-fire trykte eksemplar av avhandlingen skal sendes fakultetet (vil bare bli returnert på forespørsel).

Årets forskningsgruppe
-argumentasjon med utgangspunkt i forskningsproduksjon og kvalitet
-bør ha tett samarbeid og ikke ha karakter av å være et løst knyttet nettverk
-bidrag til nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og bidrag til rekruttering og utdanning av forskerrekrutter kommenteres

Formidlingsprisen
-argumentasjon for hvordan en forsker eller en forskningsgruppe har evnet å formidle nyere forskning på en fremragende måte til et bredt publikum
-forskningsformidlingen skal være av høy kvalitet med hensyn til faglig innhold, utforming og utførelse
-den bør engasjere, vekke nysgjerrighet, gi inspirasjon og ny kunnskap
-formidlingen skal svare på samfunnets behov for informasjon og kunnskap om forskning og høyere utdanning

B: UNDERVISNINGSPRISEN VED K2

K2 har opprettet en undervisningspris på 50 000 NOK. Prisen deles ut inntil en gang årlig til en underviser som særlig har utmerket seg for fremragende innsats i studentundervisning innenfor emner i studieprogram for medisin, farmasi, odontologi eller ernæring som tilhører K2.

Vi ber om forslag sendes til jone.trovik@uib.no innen 13. april 2018.

Prisen utdeles på Eksamens og undervisningsseminaret 2. mai.

Momenter som særlig vektlegges i vurdering av foreslåtte kandidater til K2 undervisningspris:
-studentevaluering av undervisning
-mottatte priser for god undervisning
-utvikling av nye studentaktiviserende undervisningsformer
-bruk av nye digitale undervisnings- eller eksamensmetoder
-produksjon av lærebøker/fagbøker
-internasjonalisering av undervisning
-andre undervisnings- eller eksamensrelatert prosjekter med klar overføringsverdi

Desperately seeking … TEACHERS

Ved K2 har vi mange undervisningsbidrag: som farmasi, ernæring, molekylærbiologi og odontologi, men det mest omfattende er nok medisinstudiet med alle sine fasetter fra den grunnleggende anatomi/fysiologi/biologi til hele sykdomslæren (og nå ønskes dessuten universitetsbidrag inn mot spesialistutdanningen). Som universitetsansatte må vi ALLE bidra inn i dette; det er de vitenskapelige som vil ha ansvar for forelesninger, men kurs vil kunne trenge tilrettelegging fra teknisk personale, og studenter som skal ha oppgaver, trenger rettledning på lab, med instrumenter/maskiner og statistisk veiledning.

 

Stipendiater som er UiB-ansatt, har plikttjeneste. Der det fremkommer relevant fagbakgrunn, kommer jeg til å be om at den tid/andel allokeres til nettopp undervisning. Stipendiater som ikke har medisinsk bakgrunn, vil bli prioritert til andre oppgaver som ikke krever medisinsk kompetanse. Det er viktig at veiledere informerer sine stipendiater om våre forventninger med hensyn til dette, og også aktivt stimulerer dem til å bidra. Også ikke-UiB-stipendiater er svært ønsket til undervisningsbidrag. I en PhD-utdanning inngår formidling som del av det en skal dokumentere å ha utført, og undervisning vil telle her. Også med tanke på eventuelt videre vitenskapelig ansettelse er undervisningserfaring viktig. Flott om aktuelle bidragsytere meldes til meg.

Undervisningsdagen 2. mai har undervisningsportefølje som et tema, nettopp for å dyktiggjøre oss med hensyn på å dokumentere og synliggjøre undervisningskompetanse.

OSCE (Objective Structured Clincal Exam), eller stasjonseksamen på norsk, brukes allerede ved farmasi, mens det i Medisin 2015 avholdes for førte gang i full skala for et helt kull studenter 20. juni. Vi trenger at undervisere fra første til sjette semester lager eksamensoppgaveforslag. Dette skal meldes til K1s OSCE-ansvarlig, professor Eirik Søfteland.

K2 skal ha ansvar for å implementere avsluttende OSCE for 12. semester. Der trenger vi en person med interesse for undervisning/evaluering som vil bidra til å lede arbeidet frem mot den første avsluttende OSCE i juni 2019. Har du erfaring (utdannet fra f.eks Nederland eller Storbritannia?) eller bare vil ta utfordringen med en ny del av det pedagogiske spekter: ta kontakt med meg! Eller tips meg om en du tror vil passe til dette; ”tipstelefonen” = jone.trovik@med.uib.no.

Jone

Xtramidler

Vinterferien er snart bak oss og det går mot lysere tider. Det gjør det som tidligere nevnt også for budsjettet K2 har å rutte med i 2018. K2 takker for mange gode forslag til bruk av de såkalte Xtramidlene. Fakultetet har bestemt følgende føringer for bruken av disse:

1) 10 mNOK til utstyr for innkjøp i 2018

Disse skal fordeles blant instituttene etter størrelse av annuumsmidlene som for K2s del er 24 prosent. Instituttene må stille med en egenandel på 25 prosent. Dette betyr at K2 kommer til å stille 3 mNOK til disposisjon.

Som tidligere nevnt er det en forutsetning at midlene kan brukes i løpet av 2018. De kan ikke brukes til lønn eller egenfinansiering av eksternt finansierte prosjekter.

2) 8 mNOK til fakultetstiltak

Disse midlene skal brukes til ulike tiltak som for eksempel dyreavdelingen og vaktmesterboligen til studentene.

3) 45 mNOK som settes av i langtidsbudjettet 2019-22

Her inngår midler til større utstyr der anbudsreglene kommer til anvendelse. Det skal lages en prioritetsliste basert på innspill fra instituttene. Videre tenkes midler brukt til ulike fellesprosjekter som for eksempel eksternt finansierte prosjekter der universitetet må stille med egenandeler.

K2 vil ta kontakt med forskningsgruppelederne for gjennomføring av kjøp av utstyr til forskning eller undervisning som ledelsen ved K2 har prioritert. Prioritert utstyr som kan kjøpes og betales i løpet av 2018, vil tas av de 3 mNOK som vi setter av til disposisjon. Utstyr som må på anbud og/eller ikke vil kunne belastes budsjettåret 2018, vil bli satt på Fakultetets liste over større utstyr for langtidsbudsjettet 2019-2022.

Forskningsgruppelederne får en frist for å melde tilbake eksakt pris på utstyret og plan for innkjøpsprosessen. Frist for denne tilbakemeldingen er 1. mai. Endelig frist for dokumentert mulighet for innkjøp 2018 er satt til 1. oktober.

Pål

Bergen Forskningsstiftelse

Det går mot vinterferie og for mange en etterlengtet pust i bakken. Og for dem som ikke skal reise bort, er det gjerne litt mer fred og ro på arbeidsplassen til å rydde og ordne litt eller å planlegge nye aktiviteter.

Bergen Forskningsstiftelse (BFS) har to ulike satsinger: BFS Starting Grants og Tematiske satsinger. Det er snart ny frist for BFS Starting Grants, og vi har også i år veldig gode kandidater som vi vil fremme. Når det gjelder de Tematiske satsingene, opererer BFS med ulike faser av prosessen. Det startes med en idefase uten noen form for binding, som etterhvert går over i en analysefase med kun administrativ behandling. Dersom visse kriterier oppfylles, blir ideen behandlet som en styresak der det avgjøres at ideen/temaet skal utlyses. I review-fasen behandles søknadene. Prosjektet som når opp, kommer i en avtalefase, og når denne er ferdigstilt, er det i den aktive fasen. Når prosjektet nærmer seg slutten av prosjektperioden, går det over i en avslutningsfase.

Medisinsk fakultet ønsker å få en oversikt over nye og eksisterende ideer til prosjekt og sentre som kan være aktuelle for Fakultetet å fremme koordinert til BFS’ idefase. Fakultetet ønsker å få innspill fra instituttene til diskusjon på instituttledermøtet 20. mars. Siden BFS har en aktiv rolle i idefasen av et prosjekt, ønsker Fakultetet ideer mer enn ferdigtygde prosjekt.

K2 inviterer derfor forskningsgruppelederne til å komme med innspill til mulige prosjekt/sentra finansiert av BFS. Det er ønskelig med skisser som er på ca. ½ side. Det må oppgis hvor mye som tenkes søkt fra BFS. Beløpet bør antakelig være i størrelsesorden 20–30 mNOK. Fristen er fredag 16. mars, og skissene sendes til pal.njolstad@uib.no.

Ha en fin vinterferie!

Pål

Smådriftsmidler

Det er tid for tildeling av smådriftsmidler (SMÅFORSK). Midlene er et spleiselag mellom NFR og UiB. Intensjonen med denne tildelingen er at midlene skal gis til forskningsgrupper som ikke har fått tilslag på store tildelinger slik at de kan komme i gang med nye prosjekter. Det kan søkes om å dekke utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader. Det er et krav at søker skal være fast ansatt, aktiv forsker ved K2, og at søkeren kan dokumentere å ha søkt om midler fra andre, eksterne kilder i løpet av de siste to årene.

 

Krav til søknad og kriterier for tildeling:

  • Forskningsgruppeleder skal være søker
  • Formålet til bruken av midlene må begrunnes og skal være drøftet og prioritert innad i forskningsgruppen
  • Det må kunne dokumenteres at gruppen har søkt andre, eksterne forskningskilder for midler til dette formålet i 2016 eller 2017
  • Bevilgningene må brukes inneværende år og kan således ikke overføres til neste år
  • Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke allerede har store driftsmidler

Fristen er mandag 5. mars kl. 13:00.

Søknadsskjema finner du her og sendes til Siv Johnsen Eggereide.

Lykke til!

Pål

Forskerutdanningen på K2

Som ny visestyrer for forskning på K2 er forskerutdanningen noe jeg kommer til å fokusere på. De siste årene har det vært en nedgang i antall disputaser ved Det Medisinske fakultet. Mens det var henholdsvis 98 og 97 disputaser i 2015 og 2016, var det bare 82 disputaser i 2017. Antall opptak i PhD-programmet derimot har vært nokså stabilt med mellom 90 og 100 kandidater per år. Tallene for K2 er på lik linje. Antall disputaser har gått ned fra 31 i 2015 til 19 i 2017, mens opptaket har vært rundt 30. K2-ledelsen vil derfor gi økt oppmerksomhet på gjennomføring og prøve å tilrettelegge så godt som mulig for at kandidatene leverer avhandlingen. Alle stipendiater og veiledere oppfordres til å ta kontakt når det oppstår problemer.

I siste runde med stipendiatstillinger fra Det Medisinske fakultet fikk K2 veldig god uttelling med opp til 16 nye stipendiatstillinger. Det er veldig gledelige nyheter! De fleste har fått en stilling over fire år med 25 % pliktarbeid. Som daværende visestyrer for forskning, Roland Jonsson, allerede skrev i 2014, utgjør dette en kjemperessurs for instituttet. For å få en rettferdig fordeling av pliktarbeidet vil alle UiB-finansierte stipendiater i løpet av noen uker bli kontaktet for et kort møte med K2-ledelsen, sammen med hovedveileder og forskerutdanningskonsulent Irene Hjelmaas, om planlegging av pliktarbeidet.

Silke

Økonomisk handlingsrom i 2018

Medisinsk fakultet har i 2018 fått et midlertidig handlingsrom på grunn av gode resultater i 2016 som gir budsjettvekst i 2018, store overføringer og ubrukte midler fra 2017, samt behov for lavere overføringer i grunnbevilgningen enn 20 millioner totalt til 2019.

Dette gjør at instituttene inklusive K2 får en mulighet til å øke grunnbevilgningen utover det som alt er budsjettert for 2018. K2 er viktig for denne budsjettveksten, og det er flott at noe av dette nå kommer oss til gode.

Føringene fra fakultetet er at tiltakene kan gå til forskning, inkludert utstyr som kan kjøpes inn i år; undervisning, inkludert utstyr som kan kjøpes inn i år; og andre tiltak som for eksempel HMS.

Forskningsgruppelederne er utfordret på å komme med forslag til tiltak innenfor rammene av ca. 0,5 mNOK og at utstyr ikke kan ha en kostnad utover EUs grense for anbud. Det siste er fordi anbud tar tid, og fakultetet ønsker å bruke midler i inneværende år.

Det er dessverre en veldig kort frist for å komme med forslag. Denne er satt til 9/2 på fakultetsnivå. Vi må tid til en intern prosess på K2 også, hvorfor vår frist til dere er i løpet av 5/2. Det er bare å beklage denne ultrakorte fristen. Alle forslag må komme gjennom leder av forskningsgruppene.

God helg!

Pål

Søknadsprosessen våren 2018

Et nytt år er her og med fremskyndet frist fra Norges forskningsråd er det på tide å begynne å
planlegge vårens søknadsprosesser. Vi fortsetter K2s tradisjon med innlevering av søknadsskisse og fellesmøte for søkerne til programmene BEDREHELSE, BEHANDLING, HELSEVEL and FRIMEDBIO. I år setter vi torsdag 15. februar som frist for skisse (1-2 sider) og tar et felles møte onsdag 07. mars kl. 13-16 i seminarrommene i 7. etasje. Møtet gir en anledning til å legge frem skissen i plenum og få konstruktiv feedback av erfarne kollegaer hvilket er nyttig ved utarbeidelsen av den endelige søknaden. Skissen kan sendes til amra.grudic@uib.no.

Fjorårets tildeling fra NFR viste viktigheten av å søke i riktig program. Derfor vil jeg gjøre dere oppmerksom på at representanter fra Norges forskningsråd kommer til Bergen 7. februar for å snakke om programmene BEHANDLING, BEDREHELSE, HELSEVEL og HORISONT 2020 (Program). De vil gå gjennom hva som forventes i de ulike programmene så jeg oppfordrer dere til å registrere dere om dere har anledning.

Andre aktuelle frister i vår er GLOBVAC, Novo Nordisk, Kreftforeningen og Extrastiftelsen, for å nevne noen. Vil også minne om BFS Starting Grant, et program som ønsker å rekruttere og utvikle fremragende forskningsledere ved UiB, der fristen for å sende skisse og CV er 12. februar, slik beskrevet i forrige ukes nyhetsbrev. Forskningsrådgiverne vil også være med på digitaliseringsbølgen. Aktuelle utlysninger innen forskning vil derfor publiseres på denne siden, mens utlysninger aktuelle for utdanning finnes her. Om dere har kommentarer til noe som ikke fungerer eller forslag til forbedringer tar jeg gjerne imot det.

Tirsdag denne uken var Forskningsrådet i Bergen for å snakke om muligheter for offentlig sektor innen forskning. Det kan se ut som det kommer et fokus på dette området, så dersom noen har kontakter innen kommunen vil jeg trekke frem muligheten for offentlig ph.d. Kommunen og forskningsrådet finansierer kandidaten 50-50 mens vi er med som partner og den gradgivende institusjonen. Det kommer mer informasjon i løpet av mars og fristen blir mest sannsynlig begynnelsen av april.

Helt til slutt vil jeg gjøre litt reklame for meg selv. Jeg bistår dere gjerne innen ett av områdene i oversikten nedenfor, eller alle. Jeg er tilgjengelig helt frem til kl. 13 den 25. april, men det beste er å gi oss noe mer tid. Det får bli opp til dere og hva som passer best.

Amra

Året forskningspresentasjoner

Jeg skriver til dere for å oppmuntre til deltakelse på kommende ukes arrangement, Årets forskningspresentasjoner i regi av Forskerskolen i klinisk medisin.

Hva er Forskerskolen i klinisk medisin?

Dette er en arena for doktorgradsstudenter ved K1, K2 og Helse-Bergen for sosialisering og presentasjon av egen forskning til andre stipendiater. Forskerskolen organiserer også kurs som kan inngå som en del av den obligatoriske opplæringsdelen av PhD-studiet, samt en seminarserie der dagens forskning fra fakultetet presenteres av gode forelesere.

K2s professor Stefan Johansson er nåværende leder. Teamet inkluderer også forsker Kristoffer Haugarvoll (K1), leder for Forskningspost for barn, Camilla Tøndel (Helse Bergen), forsker Stian Knappskog (K2), professor Thomas Halvorsen (K2), Solveig Lund Witsøe (K1), PhD-student Torbjørn Kråkenes (K1) og PhD-student Andreas Venizelos (K2).

Posterpresentasjonene finner sted onsdag 24. januar i resepsjonsområdet i 0. etasje, Sentralblokken, Haukeland universitetssjukehus, muntlige presentasjoner torsdag 25. januar i Birkhaugssalen, Sentralblokken, 3. etasje, mens prisutdelingen blir fredag 26. januar 12:00–12: 30 i resepsjonsområdet i 0. etasje, Sentralblokken.

Forskerskolen ble grunnlagt av professor emeritus Amund Gulsvik og har vært en stor suksess. Jeg benytter anledningen til å takke ham, og alle seinere ledere og medarbeidere for å organisere dette viktige arrangementet. Men Forskerskolen ville ikke vært noe hvis det ikke var for deltakerne, de som presenterer og publikum – en stor takk til dem også. Min lærer på Bryne videregåande skule sa at jeg skulle skrive følgende setning over sengen min: «Aldri ein dag utan ei line (å lesa)». Det er alltid noe nytt å lære. Så kom! Og vær så snill, ikke bare les: Still også et spørsmål. Ikke for å vise de andre at du kan stille et spørsmål, men fordi det er noe du vil lære. Vi lærer av spørsmål fordi det oppfordrer oss til å finne ut hvorfor. Ny kunnskap oppstår.

Velkommen!

Pål Rasmus Njølstad

Et godt nytt undervisningsår

Til alle K2-ansatte: Velkommen til godt nytt undervisningsår! Vi trenger dere på alle de nivåer/program vi driver undervisning; fra planlegging, tilrettelegging (administrativt eller praktisk) til gjennomføring av aktuell undervisning. Takk til alle sammen.

Nytt av året i medisinernes studieplan er ”Valgtermin”: I disse fire første hele ukene hvert år (januar) skal studentene kunne velge mellom ulike kurs av to-fireukers varighet. Dette spenner fra molekylærbiologi til hjerteultralyd, å lære praktisk pedagogikk med studentdrevne OSCE-stasjoner på Ferdighetssenteret til Fremtidsmedisin. Mest utagerende er gjerne kurset om Fjellmedisin, der studenten definitivt havnet på ”dypt vann”; en (frivillig) student hoppet i isvann på Landåsfjellet for å bli reddet opp og tatt hånd om av medstudentene! K2 har laget flere spennende kurs, men vi trenger flere. Det må være et mål at hvert av våre fagmiljø/forskningsgrupper tilbyr ett slikt årlig valgfritt kurs.

Den årlige studiedagen for K1/K2, som skal inspirere og forbedre vår undervisning, avholdes i år 2. mai (ETTER vårens viktigste forskningssøknadsfrist). Der vil vi vise eksempler på god studentaktiviserende undervisning, lære hvordan undervisningsportifolio bygges opp (for å dokumentere egen undervisningserfaring/kompetanse), og hvordan lage gode stasjonseksamener (OSCE). Merk datoen i din kalender allerede nå.

Apropos OSCE: 20. juni avholdes den første tellende OSCE-eksamen for alle 3. års-/6. semester-medisinerstudenter. Da skal 160 studenter gjennom 5 parallelle stasjonsløp. Dette krever et samlet bidrag fra de aller fleste vitenskapelig og undervisningsadministrativt ansatte ved fakultetet som er knyttet til undervisning innen noen av disse 6 semestrene. Vi trenger dere! Så disputaser, sommerferie eller kongresspermisjon bør ikke avvikles denne datoen.

Jone

Godt nyttår!

Jula og fridagene i enden av året er over. Det har vært en travel tid – alt mulig skal fikses og ordnes til noen få, intense dager. Men det har for de fleste gitt opplevelse av høytid og mulighet til ettertanke, refleksjon og samvær med dem en er glad i.

Like før jul ble kabalen lagt for lederteamet. Foruten meg selv blir det:
– Visestyrer: Dr. med. Eystein Husebye
– Visestyrer forskning: Ph.D. Silke Appel
– Visestyrer undervisning: Cand. med. PhD Jone Trovik
– Visestyrer innovasjon: Ph.D. Emmet Mc Cormack
– Administrasjonssjef: Siv. øk. Julie Stavnes

Eystein Husebye er godt kjent for de fleste. Han er professor og overlege i endokrinologi, leder Forskningsgruppe for endokrin medisin, og leder KG Jebsen-Senter i autoimmune sykdommer. Han har vært visestyrer flere år samt konstituert leder, og sikrer kontinuitet i lederteamet.

Silke Appel er professor, gruppeleder ved Broegelmann forskningslaboratorium og leder for kjernefasiliteten for flowcytometri. Hun sitter også i instituttrådet.

Jone Trovik er professor, overlege i gynekologi og obstetrikk, og tilhører Forskningsgruppe for gynekologisk kreft. Hun har vært konstituert leder ved K2 i høst, og før det var hun visestyrer for undervisning.

Emmet Mc Cormack er professor og emneansvarlig i galenisk farmasi. I tillegg har han erfaring når det gjelder etablering og drift av forskningsbaserte selskap.

Julie Stavnes er også godt kjent. Hun er siviløkonom fra NHH og har vært administrasjonssjef ved K2 siden 2015.

Jeg benytter anledningen til å takke for at dere er villig til å bruke tid og krefter for K2. Lederteamet spenner vidt faglig sett, involverer både medisinere og ikke-medisinere, og inkluderer farmasi, som er et eksempel på de mange undervisningsfagene utenom medisin. Videre er det innført en visestyrer for innovasjon siden det for tiden er fokus på innovasjon, og for å matche satsingen på fakultetsnivå. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere og administrasjonen for øvrig på K2 i årene som kommer!

Pål

Ny som instituttleder: Wirkola, Boklöv og 1+1=3

Hei! 2017 er snart historie. Det går mot jul – en høytid som for mange er årets høydepunkt – etterfulgt av den rolige romjula, nyttårsaften, nyttårskonserten og den tradisjonelle hoppuka før et nytt år igjen braker løs.

Som de fleste sikkert har fått med seg, er jeg ny instituttleder på K2 etter Per Bakke. Siden ikke alle kjenner meg: Jeg er cand. med. 1986 og dr. med. 1989 fra UiB, overlege i endokrinologi og metabolske sykdommer, Barne- og ungdomsklinikken fra 1999, og professor i pediatri fra 2000. Internasjonal erfaring har jeg fra tre forskningsår ved henholdsvis University of Chicago, Harvard Medical School og Massachusetts Institute of Technology. Jeg har bygget opp forskningsgruppen innen diabetesgenetikk og leder KG Senter for Diabetesforskning.

Hvorfor K2? Ja, det er et stort hopp. Motivasjonen for å søke jobben som instituttleder var et ønske om nye utfordringer ved et kjempeflott institutt med masse positiv energi. Her er forskergrupper i toppen, EU-prosjekter, Jebsen-sentre, en ny studieplan som er under implementering, og et budsjett i balanse. Det som skremmer er at det er å hoppe etter Wirkola. Per Bakke og teamet rundt ham har virkelig fått til mye positivt. Da er det en ekstra stor motivasjon å se om det er mulig å bringe K2 enda lenger fremover innen forskning og undervisning. Boklöv utfordret hoppsporten med en ny måte å hoppe på; det er alltid mulig å gjøre noe bra enda bedre. Jeg tror på inspirasjon, involvering, internasjonalisering og innovasjon. Min mor pleier å si ”flinke folk trengs overalt” – alle kan gjøre en viktig jobb for K2 selv om rollene er ulike. En utfordring er derfor å jobbe sammen for å gjøre hverandre bedre. La 1+1 bli 3 og ikke 2. Så skal vi også heie fram de som hopper lengst og mest stilig. Vi trenger rollemodeller, vi trenger toppforskning, vi trenger supre undervisere, og vi trenger hele tiden nye ideer.

Avslutningsvis vil jeg takke for varm og hyggelig velkomst på Instituttets dag. Jeg vil også takke administrasjonen for ekstra innsats i tiden som har vært – samt Eystein Husebye, Jone Trovik og Roland Jonsson som har vært villige til å være konstituerte instituttledere. På alles vegne takkes også alle andre ansatte for å ha stått på for K2 i året som gikk.

Gleder meg til å bli bedre kjent med K2 og ta fatt på denne spennende oppgaven. Med ønsker om en fredelig julehelg og alt godt for 2018.

Pål

#Wetoo-NOT!

Hvordan står det til hos oss med hensyn på seksuell trakassering?

Selveste universitetsrektoren gikk høyt på banen i media om at «nei han kjente ikke til dette» før han etter noen dager måtte korrigere og bekrefte at denne problemstillingen hadde ledet til oppsigelse av en UiB-professor, samt at ti andre saker var registrert.

Ikke overraskende. Hva karakteriserer miljø med økt risiko for seksuell trakassering: kjønnsulikhet og maktubalanse samt midlertidige arbeidsforhold. Noen som kjenner seg igjen her? Mannlige professorer/ledere/lærere og kvinnelige stipendiater/underordnete/studenter, gjerne også betydelig aldersforskjell mellom gruppene, dette er jo oss!

Og vi er dessverre i «godt» selskap: søk på university og sexual harassment, og det kommer rapporter fra universiteter i både Europa og USA. The Guardian karakteriserte dette som «at epidemic levels» i mars 2017.

Hva regnes som seksuell trakassering? Generelt er trakassering gjentatte uønskete handlinger over tid, eventuelt en enkelthandling som er alvorlig. Seksuell trakassering kan spenne fra seksuelle kommentarer/plystring eller «tafsing» til seksuell tilnærming/forslag til psykisk/fysisk press for å oppnå seksuelle «tjenester». Ved et asymmetrisk arbeidsforhold, der en underordnet er spesielt avhengig av den overordnete (type veileder), er man sårbar. Som overordnet har man spesielt ansvar for å «holde sin sti ren», men som kolleger har vi faktisk også et ansvar for å si fra om uønsket adferd! Vi må alle bidra til en kultur der trakasserende kommentarer/handlinger ikke er akseptert!

Hva skal en så gjøre hvis det likevel oppstår uønskete situasjoner? Meld fra! – primært til nærmeste leder, men hvis dette er vanskelig, så kontakt annen leder eller verneombud (formelle henvendelser), alternativt tillitsvalgt eller bedriftshelsetjenesten for mer uformelle råd/hjelp. I Universitetets personalhåndbok står følgende råd hvis en opplever trakassering: lag dine egne notater over hva som skjedde, tid og sted, og hvordan du reagerte. Studenter får fra 1.1.2018 sin egen meldetjeneste ved UiB: «Sifra».

Selv om vi har lett for å se vanskeligheter og mulige negative sider ved den nå vedtatte begrensning i midlertidige ansettelser, så vil slikt stillingsvern være med å forskyve asymmetrien/maktubalansen i arbeidsforhold i rett retning. Kan dette redusere risiko for seksuell trakassering, må det ansees som en ytterligere ønsket effekt.

Jone

Evalueringenes tider er over oss

Komiteene for de ulike finansieringskildene (Norges forskningsråd, Kreftforeningen, etc.) har brukt høsten til å endevende søknadene og CV-ene for å velge ut de opp mot ti prosentene de synes skal finansieres. Resultatene fra Norges forskningsråds program FRIMEDBIO viser at den nye komiteen som ble etablert sommeren 2017, ikke har funnet forskningen ved K2 verdig finansiering. I realiteten ble det lav uttelling i år fra NFR.

Så hva med å sette seg på andre siden av bordet? Nå er ikke Forskningsrådet på tilbudssiden, der må man inviteres inn i komiteen, men EUs Horisont 2020 program oppfordrer forskere til å registrere seg i ekspertdatabasen. Det er to ting de ser etter: at en har høy ekspertise innen relevante fagfelt, og er tilgjengelig for tilfeldige korttidsoppdrag. Det er flere avgjørende faktorer ved utvelgelsen av evaluatorer til en gitt utlysning. I tillegg til å se på den faglige ekspertisen, er kjønn og geografisk spredning også viktige faktorer.

Det er mange fordeler ved å være evaluator. Du får innsikt i prosessen og skaffer deg erfaring med hvordan en evaluering gjennomføres. Du får mulighet til å lese flere søknader, både gode og dårlige, og får informasjon om hvilket nivå som forventes, og hva en bør unngå. Denne erfaringen er også nyttig for søknadsskriving ved nasjonale utlysninger, som i stadig større grad kopierer EU-utlysninger.

Istedenfor å gi en detaljert beskrivelse av registreringsprosessen har jeg satt av 19. desember og 10. januar til å bistå dere. Kom gjerne innom kontoret mitt eller inviter meg på besøk.

Amra

Open Access – hvorfor skal jeg bry meg?

I likhet med Norges Forskningsråd så har EU-kommisjonen de senere år vært en sterk pådriver for åpen tilgang til publisert forsking, åpen deling av forskningsdata og utbygging av infrastruktur for forsking og datadeling, såkalt ”Open Science”.

Kriteriene på dette spenner fra publisering i åpne kanaler eller i vitenskapsarkiv, til å delta i offentlig debatt om forskning, delta i forskningsprosjekt med et større spekter av samarbeidspartnere, eller å arbeide for åpne forskningspraksiser fra en lederposisjon.

Kriteriene blir presenterte som et rammeverk som kan legges til grunn for evalueringssystem i ulike sammenhenger, både på individ- og institusjonsnivå. Meningen er at de skal kunne tilpasses ulike karrierestadium. En forsker som er i startfasen, kan få uttelling ved å lære om Open Science-aktiviteter. En mer etablert forsker kan få uttelling ved å delta i, eller sette i gang, slike aktiviteter, eller ved å gi støtte og mentorering, eller være med på å utvikle institusjonelle praksiser.

For å være bedre rustet til å implementere planene om Open Science, har EU-kommisjonen også lansert en nettside som samler informasjon om trender og utvikling innenfor åpne forskingspraksiser. Nettsiden overvåker en lang rekke indikatorer som gjelder åpen publisering, akademisk kommunikasjon og datadeling. Det er lurt å følge med på hva som skjer innen Open Science på denne nettsiden, spesielt siden den norske regjeringen ønsker at alle artikler som er finansiert av offentlige midler, skal være åpne for alle innen 2024.

Roland Jonsson
konst. instituttleder

Winter is coming…

Vinteren og juleferie rykker stadig nærmere, og jeg tror det er mange som gleder seg til litt etterlengtet juleferie. Men om du synes julen og vinteren er like om hjørnet, kan jeg love deg at januar og vårens vakreste eventyr kommer like brått på. Det er ikke bare en hektisk førjulstid som bidrar til det; I 2018 er fristen for søknader om midler fra NFR flyttet frem en måned, slik at den kommer allerede i slutten av april. I fjor var det to forskjellige frister for de ulike NFR-programmene, med den siste i slutten av mai. Nå er alle søknadsfristene samlet i en, felles frist, som er i slutten av april. 

Der hvor vi tidligere hadde januar, februar, mars og april til å levere skisser, gjennomføre fellesmøter og gjennomgå budsjett, må vi nå klare oss med en måned mindre. Også i 2018 kommer K2 til å organisere prosessen som fører frem til innsending av søknader, med støtte fra økonomene, forskningsrådgiverne og kolleger, for å hjelpe deg til å produsere en best mulig søknad og tildeling. Men for å rekke den samme timeplanen som vi har gjennomført tidligere år, er det nødvendig å starte arbeidet allerede i januar. 

Mer informasjon kommer senere, men nå er du forberedt for både vinter
og vår; forewarned is forearmed.

Beste hilsen Julie

 

Etisk framleggingsplikt for mitt prosjekt? Er dette viktig?

Om du er usikker, bør du absolutt sette deg inn i Helseforskningsloven (Lov om medisinsk og helsefaglig forskning). Denne loven ble vedtatt i 2008 (1. juli 2009), og ble sist endret 2017. Nedenfor får du en kort innføring om loven.

§2 av Helseforskningsloven definerer formålet med medisinsk og helsefaglig forskning som forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger. I tillegg gjelder den også for pilotstudier og utprøvende behandling. Lovens geografiske virkeområde omtales i § 3 og gjelder forskning på norsk territorium eller når forskning skjer i regi av en forskningsansvarlig som er etablert i Norge.

§4 omhandler hvem som er forskningsansvarlig, og vanligvis er dette institusjonen der prosjektleder er ansatt. Videre defineres her prosjektleder som en person som skal ha den faglige og vitenskapelige kompetansen prosjektet krever for en forsvarlig gjennomføring. Veileder er vanligvis prosjektleder, og det kreves doktorgrad (PhD) eller tilsvarende.

Prosjektleder har ansvar for den daglige driften og skal minst sørge for: at etiske, helsefaglige, vitenskapelige, og personvernmessige forhold ivaretas; å involvere den forskningsansvarlige før prosjektet startes; nødvendig forhåndsgodkjenning fra REK og eventuelt andre instanser; at prosjekter gjennomføres i henhold til godkjent forskningsprotokoll; og kommunikasjon med offentlige instanser og forskningsansvarlig.

Hvem må søke REK? Alle som driver forskning der formålet er ny kunnskap om helse og sykdom.

Hvem behøver ikke å søke REK? Aktivitet som dreier seg om kvalitetssikring. Videre finnes det gråsoner som for eksempel helsetjenesteforskning, utprøvende behandling og metodeutvikling.

Bruk søknadsskjemaet ”Framleggingsvurdering” om du er usikker. Her får du kjapt svar fra REK.

Og husk – man kan ikke få etisk godkjenning av et prosjekt i ettertid!

Hvordan søker jeg? Saksportalen til REK finner du her. Det er fullelektronisk søknadsbehandling, og vedtak i kopi går til forskningsansvarlig på institusjonen. Det finnes ulike søknadsskjemaer (fremleggingsvurdering, prosjektsøknad, prosjektendring, sluttrapport).

Og er du fremdeles usikker – ta kontakt med administrasjonen på REK. Du finner dem i andre etasje i Armauer Hansens hus.

Roland
Konstituert instituttleder

«Desperately seeking Susan»

Dette er opprinnelig en amerikansk film (1985), hvor Madonna spilte sin første hovedrolle. Og tittelen var en annonse i «personlig» spalten i en avis (pre-internett æra).

Men hva om du ikke visste det var Susan du lette etter? Fordi det faktisk var Stephanie! Den virkelige historien (2017) utspiller seg i Europa; En baskisk nevrovitenskapsprofessor leter etter en samarbeidspartner som behersker nevrogenetikk, har rottemodeller og erfaring med hjernestudier. Hvordan finne henne? Era-net Neuron har ute en transnasjonal utlysning og lokker med 1 million Euro. Hvor leter en da? På Internett selvsagt, og da via UiBs nettsider (som vår visedekan for Innovasjon Helge Raeder så viselig har nudget alle forskningsgruppeledere til å oppdatere) og der fant han henne; sin Stephanie (Le Hellar), med helt perfekt vitenskapelig match. Og bevilgningen fikk de! Gratulerer Stephanie! Og til alle oss andre; gå hjem og oppdater nettsiden din, kanskje venter drømmeforskeren din der ute på nettopp din kvalifikasjon!

Og hvis du desperat søker etter hjelp til å formidle så er UiBs splitter nye «Lærings- og Formidlingslab» åpnet i Media City Bergen. Der står de klare med topp kompetanse innen media, læringsstøtte, fotografi, journalistikk, grafikk og TV-produksjon og vil gjerne hjelpe DEG! Hvis du trenger å lage video for bruk i undervisning (prioritet 1) eller formidling av forskning, så vil de aller helst hjelpe deg til å klare å gjøre dette selv: Det er f.eks utstyrspakke til utlån som omgjør din egen mobiltelefon til habilt innspillingsutstyr og enkle redigeringsprogrammer som du kan få hjelp til å starte å bruke. Og dette er gratis!

Målet må være at vi alle lager hver vår lille kliniske instruksjonsvideosnutt som studentene bør ha sett (og øvd på) fordi den viser den OSCE- oppgaven vi selv skal ha ansvar for til vårens OSCE…Men nå onsdag 8. november er høstens OSCE som mange av oss skal bidra til. Lykke til til alle, både OSCE-general Ketil Grong, alle de gode hjelperne og studentene som blir testet.