Kategoriarkiv: Ukens leder

GOD SOMMER!

Når dette skrives er universitetet nettopp åpnet igjen etter at det ble stengt akutt 12. mars. Velkommen tilbake, men husk å holde avstand og praktiser smittevernreglene nøye. Covid-19-sykdommen er under kontroll i Norge, men den kan blusse opp igjen og vi ønsker ikke en ny nedstengning. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for en kjempe-dugnad i forbindelse med nedstigningen. Den fikk store konsekvenser for vår hverdag, spesielt når det gjelder eksperimentell forskning og undervisning. Takk for sportslig holdning og konstruktiv prosess. Vi har også lært mye. Digitale møter kommer nok til å være mye mer i bruk i fremtiden.

Vi har nylig sendt inn forslag til budsjett for 2020. Det er også i år et ambisiøst budsjett som tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Vi hadde nettopp et kick-off møte for de nye UGLEne i forbindelse med en ny undervisningsstruktur ved K2. Jeg oppfattet de nye UGLEne som interesserte og engasjerte med mange relevante spørsmål og kommentarer. Dette tror jeg blir kjempebra. Takk til alle for en konstruktiv prosess.

Etter en uvanlig kald vår har vi endelig fått smake varmen. Vi forbereder oss nå på sommerferien. Våren har for de fleste vært en travel tid med søknader, OSKE og alle avslutningene på slutten av terminen. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

UGLENE gjør klar til flyvning

Ny struktur med etablering av undervisningsgrupper og undervisningsgruppeledere – UGLE – ble vedtatt i januar og trer i kraft fra 1. august. Undervisning er en viktig oppgave for K2, som bidrar tungt i undervisningen ved studieprogrammene for særlig medisin, men også farmasi, odontologi, ernæring og annen undervisning. Vi håper at den nye organiseringen vil løfte frem undervisning som en del av oppdraget vårt på linje med forskning, og bidra til bedre oversikt over undervisningsressursene våre.

Til tross for nytt navn, er innholdet ikke radikalt nytt: Denne strukturen er i stor grad en formalisering av en uformell, eksisterende struktur. UGLE-navnet og -strukturen har vi delvis «stjålet» fra IGS, som har jobbet mye med utvikling av sin undervisning og hentet hjem flere priser innen pedagogikk som følge av det. Kanskje vi kan gi dem sterkere konkurranse?

Hensikten med organiseringen er å etablere en tydelig kontaktperson for spørsmål og avklaringer knyttet til undervisningen i instituttets fagområder (undervisningsgrupper). UGLE, leder for en undervisningsgruppe, har delegert ansvar til å fordele undervisning blant medlemmene i sin undervisningsgruppe og fungerer som kontaktperson i arbeid med eksamensplanlegging. I tillegg er UGLE det sentrale bindeleddet mellom undervisningsgruppen og semesterstyrene, kliniske avdelinger og instituttledelsen. Det er riktig og viktig at det er en person som er tett på og kjenner fagmiljøet som sørger for at undervisningsoppgavene fordeles på best mulig måte, slik at det kommer studentene våre til gode.

Vervet som UGLE gir god mulighet til å påvirke undervisningens form og innhold. Like viktig er det med godt samarbeid i undervisningsgruppene mellom alle som bidrar til undervisningen, slik at vi sammen på en fruktbar måte kan jobbe for å fornye, samkjøre og forbedre undervisningen.

Jeg vil rette en varm takk til nylig avtroppende undervisningsleder, Jone Trovik, som la ned stor innsats for å få på plass UGLE-strukturen. Jeg er heldig som fikk ta over stafettpinnen som undervisningsleder idet vi glir over i «sjarmøretappen» – det blir spennende når vi nå sammen skal sette planene ut i livet! For å komme i gang, inviteres alle UGLEne til kick-off-seminar tirsdag 16. juni.

For øvrig vil jeg minne om at fakultetet nå for første gang lyser ut meritteringsordningen for fremragende undervisere, Se egen sak – kan K2 få sin første «Meritterte underviser»?

Barne og ungdomsklinikken 70 år!

I år er det 70 år siden barna fikk sin egen klinikk ved Haukeland universitetssjukehus, og i går ble dette markert på sykehuset. Barneklinikken var en frigjøringsgave fra Sverige etter krigen. Da bygget ble innviet av kronprinsesse Märta 31. mai 1950, var det den første og den største barneklinikken i landet. Bergen har i dag landet nest største barneavdeling. Avdelingen tar årlig imot rundt 4000 pasienter i alderen 0 til 18 år. Det opprinnelige bygget ble revet for to år siden, og i 2023 skal Glassblokkene være ferdige. I mellomtiden holder Barneklinikken til i Marie Joys´ hus.

Visste dere at Barne og ungdomsklinikken har alltid vært tett knyttet til Universitetet i Bergen, faktisk før noen av disse to institusjonene ble bygget? Før Universitetet i Bergen ble opprettet var det viktig med spesialavdelinger for å få «solgt» ideen om et universitet. Pionérer som dr. med. Carl August Looft og overlege Nils Backer-Grøndahl var drivkrefter for planer om både en barneklinikk og et medisinsk fakultet i Bergen. Gaven fra Sverige med etableringen av en barneklinikk etter krigen ble en viktig brikke i sluttfasen av kampen for et universitet i Bergen som til slutt ble vedtatt av Stortinget i 1946.

Første leder av Barneklikken var professor Alfred Sundal som var professorkompetent ved tiltredelse og således allerede en viktig faglig person for oppbyggingen av universitetsklinikken på Haukeland.

På 1960-tallet ble Norges første kromosomlaboratorium etablert ved Barneklinikken av overlege Ole K. Harlem. Professor Dagfinn Aarskog, som i 1970 tok over ledelsen av Barneklinikken etter Sundal, fikk – mye etter et forskningsopphold ved Johns Hopkins University i USA – stor interesse for genetikk og ledet deretter kromosomlaboratoriet i mange år. Han så tidlig det enorme potensialet innen molekylærgenetikken og ble en sentral drivkraft for etableringen av Avdeling for medisinsk genetikk og initiativtaker til opprettelsen av Senter for klinisk molekylærmedisin.

Forskningslaboratoriet ved Barneklinikken ble videreutviklet av Aarskog, professor Lage Aksnes og senere diabetesgruppen til å bli et slagkraftig forskningsmiljø med eksperimentell og klinisk forskning med klar klinisk nytte – moderne translasjonell forskning. Et eksperimentelt laboratorium fysisk inni en klinisk avdeling var uvanlig og veldig innovativt.

I tillegg ble det under ledelse av professorene Robert Bjerknes og Britt Skadberg etablert slagkraftige forskningsmiljø innen hjerte og lungeforskning samt oppfølging av ekstremt premature barn. Disse gruppene har vært viktige for miljøet i universitetsdelen av byggetrinn 1 av det nye Barne og ungdomssenteret i Glassblokkene.

Barneklinikken og ungdomsklinikken har ikke bare inkubert premature barn – men også barneleger – til å satse på en akademisk toppkarriere. I tillegg til de som er nevnt, har tidligere og nåværende professorer Per Erik Waaler, Oddmund Søvik, Gjermund Fluge, Trond Markestad, Gottfried Greve, Kristian Sommerfelt, Ansgar Berg, Thomas Halvorsen, Helge Ræder og undertegnede vært sentrale for forskning, undervisning og ikke minst forskningsledelse ved Klinisk institutt 2, Medisinsk fakultet og Universitetet i Bergen sentralt.

Hva blir de neste 70 års utfordringer og muligheter? Større studenttall, mer individuell og mer digitalisert undervisning blir trolig sentralt og er allerede underveis. Innen forskning vil store og real-world datamengder, bioinformatikk og presisjonsmedisin sannsynligvis bli svært viktig. Brukermedvirkning blir trolig en del av forskningen og kravet til relevans og nytte øker nok samtidig med at grunnforskning vil få et økt fokus. Og kvinner! Av 18 nevnt ovenfor er bare én kvinne. Her har vi en jobb å gjøre de neste år!

Som de fleste vet er jeg barnelege og har hatt det privilegium å ha fått min utdanning ved Barne og ungdomsklinikken og senere opplevd et stimulerende miljø for en universitetskarriere frem til stilling som professor og leder av Senter for diabetesforskning. Jeg vil rette en personlig takk for dette.

Jeg vil til slutt takke Barneklinikkens ledelse og de rundt 300 ansatte for at dere har vært – og er – så positive til å integrere universitetets kjerneområder forskning og undervisning, innovasjon og kommunikasjon med den kliniske hverdagen. Tilgang til pasientdata og -prøver, og kliniske problemstillinger, er kritisk for god forskning. Utdanning av helsepersonell er vår hovedoppgave. Jeg er stolt og glad over Barneklinikken og ungdomsklinikken og tror vi sammen kan gjøre en forskjell – for barna våre – når det gjelder forskning med klinisk nytte, og utdanning av helse- og universitetspersonell i toppklasse.

Uten Barneklikken og ungdomsklinikken, intet universitet – og uten universitetet, ingen universitetsbarneklinikk.

Gratulerer med dagen!

Hvordan har K2 opplevd koronatiden så langt?

Klinisk institutt 2 ble stengt ned 12. mars. Personale og studenter mistet adgang til arbeidsplassen og studiestedet og måtte finne nye løsninger for å holde hjulene i gang. K2-ledelsen har nå spurt hvordan de ansatte har opplevd koronatiden. Her kommer et utdrag av svarene

Takket være gode IT-løsninger har mange kunnet jobbe effekt hjemme. Tiden har vært brukt til søknads- og artikkelskriving, og møtevirksomhet har kunnet fortsette på Zoom, Teams og andre plattformer. Likevel er det mange kritiske røster om at nedstengningen har vært for omfattende og rigid uten skjønnsvurderinger. Helse Bergens personale har kunnet jobbe mer eller mindre som før med smittevernstiltak, mens UiB-ansatte ikke har hatt adgang til laboratoriene. Nedstengning av kjernefasilitetene er et annet punkt som kritiseres. Det kunne vært fullt mulig å drive disse med nødvendige smittevernstiltak. Spesielt har nedstengning og nedslakting av verdifulle forsøksdyr på dyreavdelingen møtt hard kritikk. PhD-studenter og postdoktorerer har vært spesielt skadelidende og krever kompensasjon for tapt tid. Etter at en så at Norge og spesielt Vestland hadde god kontroll på pandemien kritiseres UiB for treghet i gjenåpningen.

Mange disputaser er avholdt digitalt, men erfaringene har vært ulike. Spesielt trekkes det fram at IT-supporten har vært mangelfull. Da det ble lov for 50 personer å møtes fulgte ikke UiB dette opp og holder på regelen om maksimalt 5 personer

Erfaringen fra undervisningen er også delte. Mange undervisere har satt seg godt inn i kommunikasjonsverktøyene og har fått til god undervisning. For andre har terskelen vært for høy og hjelp til opplæring mangelfull. Her har vi et stykke arbeid å gjøre da mye av undervisningen på de ulike programmene på K2 vil være digitale også til høsten.

De teknisk ansatte er gruppen som har hatt minst nytte av hjemmekontor, og har hatt for få oppgaver med hjemmekontor. De administrativt ansatte derimot har for det meste kunne løse sine oppgaver. Digitale løsninger og møter har i hovedsak fungert fint, men det sosiale fellesskapet og kollegaskapet er savnet.

Oppsummert viser erfaringen at man må bruke lokale tilpasninger og skjønn i smittevernstiltakene. Flott at man er rask til å stenge ned, men man må også være rask til å åpne opp når situasjonen tillater det. Ved en eventuell ny smittetopp håper vi på en litt mer foroverlent universitetsledelse som kan koordinere tiltakende bedre med Helse-Bergen, som vi mange steder deler lokaler med.

Takk til alle som svarte

Med hilsen

Julie og Eystein

Covid-19 pandemien har endret vår måte å jobbe på. Hvordan påvirker dette kvinnelige kontra mannlige forskere?

Foreløpige data diskutert i en fersk artikkel i Nature (10.1038 / d41586-020-01294-9) indikerer at kvinnelige akademikere legger ut færre artikler på ikke-fagfellevurderte nettsteder og starter færre forskningsprosjekter enn sine mannlige kollegaer.

Covid-19 endrer måten forskning blir gjort på. Verdensomspennende stengning av universiteter og institusjoner betyr at mange hjem over natten er blitt et skjæringspunkt mellom arbeid, skole og husholdning. Nye mekanismer for raskere fagfellevurdering, økt mengde og hastighet på tilgjengelighet av data, og fordelingen av finansiering på tvers av sektorer, endrer likevekten i den akademiske verdenen. Vi må derfor ta hensyn til effektene dette har på ulikhetene. Hva skjer når et par er hjemme? Forverrer det kjønnsulikheten? I en kommentar i Nature (doi: 10.1038 / d41586-020-01135-9) i en tidlig fase av pandemien, foreslo Alessandra Minello at det påvirker produktiviteten til kvinnelige akademikere uforholdsmessig, fordi de ofte har flere omsorgsoppgaver enn menn.

Megan Frederickson, en økolog ved University of Toronto som selv har vært i covid-19-karantene, gransket ikke-fagfellevurderte nettsteder for å undersøke om kvinner la ut færre studier enn før nedstengningen (https://github.com/drfreder/pandemic-pub -bias / klump / master / README.md). Fagfellevurdering tar tid, det er fremdeles for tidlig å se effekten av covid-19 på antall tidsskriftsartikler publisert av kvinnelige kontra mannlige akademikere. Imidlertid gjør et økende antall akademikere sine innsendte eller pågående manuskripter tilgjengelige på ikke-fagfellevurderte nettsteder, noe som betyr at det kan være mulig å måle pandemiens effekt på forhåndsutskriftsinnleveringer i sanntid. Hun så på arXiv (fysisk vitenskap), og bioRxiv (livsvitenskap) for å bestemme kjønn på studier som ble lagt ut mellom 15. mars og 15. april i 2019 og i 2020. Antallet kvinner som ansvarlig forfatter på artikler på arXiv økte med 2,7% fra 2019 til 2020 – men antallet mannlige forfattere vokste med 6,4% i samme periode. Tallene for bioRxiv var henholdsvis 24,2% og 26%. En lignende trend ble funnet i en annen studie som inkluderte ni populære ikke-fagfellevurderte nettsteder (https://www.natureindex.com/news-blog/decline-women-scientist-research-publishing-production-coronavirus-pandemic). Konklusjonen er at kvinners publiseringsrate har falt i forhold til menns så langt i pandemien.

I en studie av informasjonsforskeren Cassidy Sugimoto ved Indiana University Bloomington som undersøkte tre nettsteder der forskere rapporterer nye studier (inklusive ClinicalTrial.gov), var det en nedgang i andelen rapporter fra kvinnelige forskningsledere fra mars og april 2019 til de samme månedene i 2020, da nedstengningen startet. Kvinner har altså registrert en mindre andel av nye forskningsprosjekter enn før pandemien.

Hva kan årsakene til denne effekten være? Økt husarbeid og barnepass er sannsynligvis de viktigste årsakene. Dessuten tar kvinner oftere vare på pårørende som har skrantende helse. Den plutselige overgangen til nettbasert undervisning kan bety mer arbeid for kvinner, ettersom de i gjennomsnitt sannsynligvis har flere undervisningsforpliktelser enn menn, mens nedstengningen av universitetene kanskje frigjør mer tid for menn til å skrive artikler, ettersom de oftere har forpliktelser innen komitearbeid mm.

Hva kan gjøres for å dempe denne effekten? Vårt vitenskapelige miljø krever deltakelse fra alle medlemmene i befolkningen; en krise krever at vi utnytter det intelligente potensialet til hele befolkningen. Ettersom effektene og pandemien sannsynligvis vil vare ved lenge, må vi vurdere hvordan evalueringssystemene og ressursfordelingsmekanismene tar hensyn til ulikhetene i arbeidsfordeling for kvinner. Vi må lage infrastrukturer slik at alle deler av befolkningen kan delta, og å erkjenne systematiske forskjeller i deres evne til å gjøre det.

Ha en riktig god helg!

Ukens leder

Selv om bade vårt arbeid og personlige liv har måttet gjøre store tilpasninger med COVID-19, har det også resultert i enestående innovasjon. Både direkte og indirekte har COVID-19 endret alle aspekter av livene våre, fra måten vi kommuniserer, samhandler og sosialiserer til vår innvirkning på planeten. Som et resultat av disse endringene har teknologien måttet avansere, åpne nye løsninger og enda viktigere, nye muligheter. Ironisk nok, og til tross for vårt nåværende fokus på sosial distansering, har vi lært å komme sammen for å fremskynde utviklingen f.eks. oppskalering av nye diagnostiske tester ved NTNU på en måned eller nye sykehus bygget i løpet av en uke i Kina. Med åpningen av den nye inkubatoren allerede i høst, og NFR-søknadsfrister rett rundt hjørnet – har det aldri vært en bedre tid å hoppe på innovasjonsbølgen.

Til slutt antyder det siste notatet fra dekan Per Bakke at vi nå går i riktig retning mot å gjenoppta normal laboratorievirksomhet. For å komme tilbake til vårt normale arbeidsliv er det viktig at alle tar “e-læring-kurs-beskyttende tiltak“. Så jeg antar at denne 17. mai har vi desto større grunn til å feire enn vanlig. Gratulerer med dagen!

Koronavirusepidemien – ny fase

Fram til nå har regjeringen hatt som strategi å slå ned koronaviruset. Smittespredningen er nå under kontroll, og regjeringen kunngjorde i går at de nå går over til en kontrollstrategi. Målet er fortsatt det samme som før, at helsetjenesten skal ha kapasitet til å hjelpe alle som trenger det, koronasyke og de som har andre sykdommer. Dette betyr at virksomhet og aktivitet må drives smittevernfaglig forsvarlig når det åpnes igjen.

De siste ukene har K2 åpnet noe opp – fra at virksomhetskritiske funksjoner fikk unntak fra den generelle nedstengningen, til unntak vesentlig for de som avslutter en grad i 2020 eller for å generere preliminære data for forskningssøknader eller spesielt kostbare eller kritiske eksperimenter. I skrivende stund vet vi ikke hvor mye av aktiviteten ved K2 som kan åpnes de neste ukene. Regjeringen legger opp til at fjernundervisning fortsatt skal være normen etter 11. mai, og de som trenger kollektiv reise til jobb skal fortsatt ha hjemmekontor. Om det blir nye lettelser for laboratoriene vet vi ikke nå. Når vi har fått nye føringer fra fakultetet, vil vi meddele de nye retningslinjer gjennom forskningsgruppelederne.

Det er naturligvis stor iver etter å komme tilbake til det vanlige livet ved K2. Det er jeg glad over. Men det er viktig å huske på at det å lette på tiltakene kan gi inntrykk av at virusutbruddet er i ferd med å gå over. Det er det dessverre ikke. Når vi etterhvert løser opp på tiltakene, forutsetter det at vi beholder kontroll på smitten. Ved K2 må vi fortsette med de enkle tiltakene som vi vet virker og som har få negative konsekvenser: vær nøye med håndvask og hostehygiene, hold minst én meter avstand og vær hjemme når dere er syke.

Ha en riktig god (og forhåpentligvis koronafri) helg!

Kjære alle sammen!

Nå har det gått nærmere 7 uker siden UiB ble stengt på grunn av SARS-CoV-2 pandemien. De fleste av oss er fortsatt pålagt hjemmekontor. Siden mandag 27/4 ble det en del lettelser når det gjelder tilgang til laboratoriene, inkludert ferdighetslaboratorier og andre øvingslokaler ved MED sånn at noen flere har kommet seg tilbake på jobb nå. Men det er fortsatt unntaksvis at tilgang gis!

Husk at det er forskningsgruppelederen som skal sende en liste over hvem som skal ha tilgang til meg (inklusive risikovurdering og bekreftelse over bestått smittevernkurs), og så avgjør Pål som instituttleder hvem som får tilgang. Og så gjelder selvsagt smittevern- og hygieneregler når man er på jobb, så det krever en del organisering for å unngå at det blir for mange personer samtidig i mindre rom. En stor takk til alle de som hjelper til å få det til å fungere i disse tider!

Jeg vil også minne stipendiater som mener at de er blitt forsinket pga. hjemmekontor i Korona-perioden på til å lage en skriftlig beskrivelse av forsinkelsen og at veileder bekrefter dette. Dokumentasjonen sendes til fakultetsadministrasjonen på e-post:  hrmed@uib.no, merk med Korona i emnefeltet. Denne dokumentasjonen vil bli lagt inn i personalmappen på den enkelte og kan danne grunnlag for forlengelse av tilsettingsperioden om nødvendig.

Til sist ønsker jeg dere alle en fin Arbeidernes dag og en god helg!

Mette Vesterhus ny undervisningsleder ved K2

Jone Trovik har vært leder for undervisningen ved K2 siden 2015. Hun overtok dette viktige ansvaret i forbindelse med implementering av den nye studieplanen. Jone har utført dette på en svært tilfredsstillende måte. Det var vel ingen ulempe at hun er en handlekraftig gynekolog? I tillegg har hun bidradd med konstruktive innspill til de mange sakene vi arbeider med på K2. Spesielt vil jeg fremheve hennes gode humør og smittende latter. Det er aldri kjedelig når Jone er tilstede. Tusen takk for innsatsen, Jone!

Alt har en ende, og etter 4 ½ som leder for undervisningen var det naturlig med en endring. Ny leder for undervisningen er Mette Vesterhus. Hun er 50/50 førsteamanuensis/overlege (gastroenterologi) ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Hun har forskningsopphold ved Harvard og har spesiell forskningsinteresse innen sykdommer i lever og galleveiene. Vesterhus har vært interessert i undervisning siden studiedagene. Hun har vært studentrepresentant både til Studentparlamentet ved UiB og til Norsk studentorganisasjon. Siden 2018 har hun vært fagansvarlig for propedeutikk-undervisningen for legestudenter ved Haraldsplass.

Velkommen til Mette som ny undervisningsleder ved K2!

Undervisningsutfordringer

Kjære ALLE K2-ere; TAKK for uvurderlig innsats innen undervisningen ved vårt institutt!

Dere har alle direkte eller indirekte medvirkning til undervisning. Som med alt annet arbeid på instituttet har koronaepidemien også hatt betydelig innvirkning på hvordan vi kunne gjennomføre undervisning. Og her har medarbeidere vist stor grad av fleksibilitet: tross fysisk stengt campus har våre studenter fått oppfølging og undervisning men på andre måter og via andre kanaler.

Forelesninger er flyttet fra auditorier til nett, det er spilt inn forelesninger vi Kaltura eller lagt lydspor på Powerpointfiler og lagt ut i MittUiB, gruppeundervisning eller forelesninger er avholdt via Zoom eller Skype. Og selv om sykehuset stengte ned svært mye pasientbehandling så har studenter som trengte praksis for å få midlertidig lisens fått gjennomført og godkjent revidert minimumstjenste. Dette gir Norge flere som kan virke som leger til sommeren (da er vi bedre rustet til en evt ny koronabølge).

Takk også til sykehusene i vår region (Haukeland, Hardaldsplass, Stavanger, Førde og Haugesund) som har medvirket til at studenter faktisk har fått gjennomført sin praksis. Vi har vært langt heldigere stilt enn i Oslo, der smekket de dørene for studenter.

Fakultetet har opprettet en gruppe av superbruker innen digital undervisning, Bergithe Eikeland Oftedal er K2s representant. Hun skal ikke være IT-tekniker eller drive individuell opplæring men kan rådgi om hva som er tilgjengelig av program og hva som er formålstjenlig å bruke.

Tilslutt: Takk for meg! Jeg har vært undervisningsleder K2 siden jeg ble ansatt som professor høst 2015, dvs jeg startet samtidig med «ny» studieplan for medisin. Det har vært spennende å følge implementering av den, delta i det indre liv i instituttledelsen og passe på at undervisning er så høyt på agendaen som det fortjener! Jeg skal ikke slutte å undervise men studielederfunksjonen overlater jeg nå til min etterfølger Mette Vesterhus. Velkommen Mette, du skal få behørig presentasjon i senere K2-nytt.

God påske!

Nå er påsken her igjen, vi kan se frem til stadig lysere dager, varmere sol og noen etterlengtede fridager. Jeg håper dere kan ta noen velfortjente dager fri med familie, venner, friluftsliv og hvile.

Koronavirusepidemien har stoppet det meste av eksperimentell forskning og snudd opp ned på undervisning og møtevirksomhet. Det har vært en hard og brutal øvelse, men jeg tror vi også har lært mye som vi vil ta med oss etter epidemien er over. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere for konstruktiv og flott holdning og innsats i møte med de enorme utfordringene vi har hatt siden 12. mars kl 18. Jeg er virkelig stolt over K2.

8. april vil regjeringen meddele om det blir endringer når det gjelder restriksjoner blant annet for skoler og universiteter. Universitetet operer nå med 6 faser der fase 0 er slik vi har det nå og fase 5 er vanlig aktivitet. Dersom det blir lettelser for universitetene, ønsker UiB at dette skal skje gradvis og langsomt. Vi har kartlagt aktivitet innen forskning og undervisning som kan passe med det universitetet kaller fase 1 og 2 som synes mest realistisk i første omgang. Forskningsgruppene har fått utfordringen å komme med innspill til et begrenset antall prosjekter. Disse har jeg gått gjennom og ut fra sentrale føringer valgt de som synes mest kritisk å komme i gang med og få aksept for. Det er sendt søknad til fakultetet for unntak fra dagens begrensninger for disse prosjektene. Tidsfristen for denne gjennomgangen ble dessverre uhyre kort, og jeg takker forskningsgruppeledere og forskere for at dere responderte så raskt og konstruktivt.

For mange nordmenn har påsken betydd feiring av påsken på fjellet, i båten eller i utlandet. Dette blir annerledes i år med forbud mot reisevirksomhet og å overnatte på hytta i andre kommuner enn bostedsadressen og råd om redusert aktivitet på sjøen. Statsminister Erna Solberg sier det ikke er et forferdelig stort offer å være hjemme, og selv om nordmenn er opptatt av egen frihet og selvstendighet, er dette tiden for å vise samhold. Jeg er veldig enig med henne. Ta de korte turene istedenfor de lange akkurat nå. Beredskapen i fjellområdene skal kunne brukes til de som bor der. Hold avstand – ved å utsette oss for smitte, kan vi smitte andre som ikke tåler det – her må vi alle ta et ansvar for våre medmennesker. Husk også på de som av ulike grunner er alene. Høytiden kan i seg selv være en påkjenning for dem, og koronavirusepidemien kan legge en ny form for ensomhet til det å være alene. Ta en telefon, ha treff i gata med avstand, arranger Skype/Zoom/Facetime-møter med prat, konkurranser og annet. Det er bare fantasien som setter begrensninger, det har vi sett på alle de videosnuttene som går viralt for tiden.

Ønsker med dette en riktig god påske til dere alle. Ta vare på dere selv, deres nærmeste og de som ikke er de nærmeste!

Pål

Nå er det på tide å søke midler fra Forskningsrådet

Koronapandemien har snudd om på hverdagen vår og mye av forskningen, både klinisk og eksperimentelt har stoppet opp. På den annen side gir arbeidssituasjonen muligheten til å arbeide godt med søknader.

Søknadsskjemaene fra Forskningsrådet er nå tilgjengelig og samtidig er søknadsfristen for Forskningsrådet flyttet til 20. mai noe som gir ekstra tid til søknadsskriving. Allerede nå må de som har tenkt å søke ta kontakt med økonomen de har fått tildelt for å planlegge budsjettarbeidet. Amra vil bidra med hjelp til søknadsskriving og vil prioritere dem som har meldt inn at de vil søke.

I år er programmene Forskningsprosjekt for fornyelse, åpen for alle forskningsområder; videre forskerprosjekt for unge talenter (alder under 40 år), 2-7 år etter disputas og treårig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.

Lykke til

Eystein

Om å ta vare på hverandre og forhåndsregler ved utlån av personell

Kjære ansatte ved K2

Vi er inne i en uvirkelig tid med en usikker fremtid. Vi vet ikke hvor hardt koronavirusepidemien kommer til å slå til i Norge, vi vet ikke hvor lenge epidemien vil vare. Det er mange som arbeider døgnet rundt for at effekten av epidemien skal bli minst mulig for flest mulig. Vi har grunn til å være stolt av den store innsatsen myndigheter, helsearbeidere og mange andre gjør. Det vi alle kan gjøre er lojalt å følge opp alle råd og pålegg som myndighetene gir.

Informasjonsbehovet er naturligvis stort. Det er generelle føringer for at informasjonskanalene skal være relativt få for å unngå sprikende råd og pålegg. Derfor har ledelsen ved K2 vært forsiktig med å sende ut mange mailer eller nyhetsbrev. Ulempen er at det kan være lokale forhold som ikke ivaretas av den generelle informasjonen. Gi gjerne beskjed til oss om det er ting dere lurer på og som vi burde informert om.

Universitetet ønsker at mest mulig av vår informasjon skal samles på uib.no/korona. I tillegg forholder vi oss til Helse Bergen og FHIs informasjonssider.

Utlån av personell

Et forhold som vil bli økende aktuelt, er at dere kan bli forespurt om å tjenestegjøre i helseforetak eller kommuner. Det er nå laget avtaler med helseforetak i hele Helse Vest samt Bergen kommune:

Forutsetninger for slik tjeneste:

  • UiB ansatte er bundet av sin arbeidsavtale med UiB inntil de er fristilt fra den med skriftlig avtale bekreftet av fakultetet
  • Enighet mellom helseforetak/kommune og Det medisinske fakultet v/dekan om rutine for dette.
  • UiB ansatte skal være ansatt ved helseforetak/kommune fra dag 1 med tjeneste hos dem og dermed ha fått permisjon fra UiB stillingen fra samme dag
  • Skriftlig forespørsel (epost) fra avdeling ved helseforetak/kommune til instituttleder om navngitt person og periode
  • Instituttleder vurderer undervisningsmessige eller andre virksomhetskritiske funksjoner (f.eks. BOA-søknadsarbeid) for den ansatte ved instituttet og om den ansatte kan helt eller delvis fristilles
  • Avtale om utlån av ansatt fylles ut på instituttet. Avtalen skal sirkuleres på epost og godkjennes av instituttleder og leder på avdelingen ved helseforetaket/kommunen der forespørselen kommer fra
  • Den UiB-ansatte innvilges permisjon fra stillingen ved UiB i den angitte perioden og ansettes hos den andre arbeidsgiveren i samme periode
  • Søknad om permisjon registreres i HR-portalen. Dette kan gjøres på vegne av den ansatte, av seksjonsleder Gerd Johannessen eller av den ansatte selv.
  • Saksbehandler på personal bekrefter permisjonen til den ansatte i ePhortemed kopi til forskningsadministrativ seksjon
  • Permisjonen og avtalen om fristilling kan forlenges om situasjonen fortsetter utover den første perioden
  • Alle avtaler om fristilling samt epost bekreftelser fra instituttleder/mottagende leder, skal legges inn i ePhorteav saksbehandler på personal
  • Stipendiater og postdoktorer kan søke om forlengelse av tilsettingen på bakgrunn av denne permisjonen.

Disse avtalene er ment ved «frivillig» tjeneste i helserelaterte virksomheter. Det er sendt inn liste til Helsedirektoratet med oversikt over ansatte med helsebakgrunn som vil kunne bli kontaktet om det blir en situasjon med beordring.

Ta vare på hverandre

Statsministeren maner til samhold og til å ta vare på hverandre. Det er svært viktig å jobbe sammen nå mot et felles mål. Videre er det mange som kan være redde, føle seg ensomme og trenge praktisk hjelp med barnepass, handling ol. Her kan vi alle gjøre en innsats!

Jeg er imponert over den positive, konstruktive og innovative holdningen jeg har opplevd fra de ansatte siste uka. Det holdes allerede faglige møter med presentasjoner og opp til 33 deltakere (!) via Skype og Zoom, det gis undervisning til hele kull via Skype og Zoom, og praktisk undervisning erstattes av You Tube-videoer, TBL-materiell online og alternativt materiale fra feks. Harvard Medical School. Jeg er svært stolt av det dere får til! Vi lærer noe nytt hver dag, og mye av dette tenker jeg vi kommer til å bruke også etter at koronavirusepidemien er over.

Det ser ut til å bli et par dager med tørke. Nyt det gode været – ikke på hytta, men kanskje på tur over Vidden eller Fløyen der det ikke burde være et problem å holde 2 meters avstand til folk og fe.

Ha en så god helg som mulig.

Koronavirus-epidemien: K2 stenger, men stopper ikke

Kjære alle tilsette ved Klinisk institutt 2

Vi er inne i en dramatisk tid som mangler sidestykke i Norge i fredstid. Men vi skal klare dette! Vi har vel 350 ansatte med store ressurser på mange ulike vis. Nå gjelder det å bruke disse på en god og konstruktiv måte. Dette kommer til å koste, det endrer hverdagen for oss alle. Men jeg merker meg allerede nå at dere tar dette på en positiv måte. Tusen takk for det! Selv om de fleste av oss ikke trenger uroe oss for selve infeksjonen, kan den bety et langt sykeleie og endog død for gamle mennesker og de med alvorlige grunnsykdommer. Og dersom sykehusene ikke klarer å opprettholde en viss grunnbemanning, kommer det til å ramme alle uansett. Så vi må lojalt følge alle råd og pålegg fra myndighetene for å forebygge og hindre smittespredning. Her er noen presiseringer og praktiske forhold for K2:

K2 stenges fysisk

Som dere er informert om via mail fra prorektor Margareth Hagen og dekan Per Bakke er hele universitetet fysisk stengt fra i går kl 18. All aktivitet på campus stoppes snarest og senest i løpet av helgen. Med få unntak skal ingen komme på jobb. All aktivitet skal nå skje digitalt. For de lokalene som har Helse Bergen ID-kort som adgangskort, vil disse funksjonere som før. Det er mulig at dører som betjenes av UiBs ID-kort vil bli stengt for de som ikke får adgang via unntak. Dette er i skrivende stund uklart.

Hva med utstyr og spesielle laboratorieforsøk?

Det er visse unntak når det gjelder personer som trenger å tilse eller reparere instrumenter samt spesielle laboratorieforsøk. Jeg har delegert til forskningsgruppelederne at de i dag skal bestemme hvilke personer og hvilke forsøk som vil være involvert i å stoppe forsøkene i løpet av helgen, hvilke personer og forsøk som må fortsette å gå på grunn av spesiell viktighet når det gjelder vitenskapelig og økonomisk viktighet, og hvilket utstyr og hvilke personer som trengs for å tilse og ev. reparere viktige instrumenter i laboratoriene, samt å lage en liste over dette.

Hvordan nås ledelsen?

Ledelsen har fra nå hjemmekontor, men Julie Stavnes, Eystein Husebye og jeg vil fysisk kunne komme inn i nødstilfeller. Bruk mail eller telefon for å nå oss.

Hva er telefonnumrene til ledelsen?

Pål R. Njølstad 481 41 578

Julie Stavnes 995 91 846

Eystein Husebye 994 04 788

Silke Appel 410 80 067

Jone Trovik 924 25 171

Emmet McCormack 482 03 610

Hva med økonomi og stabsfunksjoner?

Disse skal bli ivaretatt så langt det lar seg gjøre via hjemmekontor.

Hvordan gjør vi det med signaturer fra instituttleder?

Dokumenter for signatur må sendes til meg eller Eystein i elektronisk format. Dersom noe haster, må dere sjekke at vi er tilgjengelig via en sms.

Undervisning

Denne skal altså skje digitalt og her må man være kreativ. Det vises til tidligere mailer fra fakultet og K2-ledelsen.

Hvordan kan jeg sette på Skype eller videokonferanse hjemmefra?

For hjelp med å sette opp Skype eller videokonferanse hjemmefra, se https://it.uib.no/Skrivebord.uib.no

Hvem er kontaktperson i ledelsen for utstyr?

Det er Eystein Husebye

Det blir en annerledes helg og tid som er foran oss. Ta godt vare på hverandre.

Pål

Koronavirusepidemien

Det vises til informasjon sendt ut fra fra universitetsdirektøren og Medisinsk fakultet 28. februar om håndtering av koronaviruset ved UiB (https://www.uib.no/korona).

Siden vi arbeider i en helseinstitusjon, må vi også følge Helse Bergens retningslinjer som igjen følger rådene fra Folkehelseinstituttet. Vi ber således alle ansatte som har vært i områder med vedvarende spredning av coronavirus om å være hjemme fra jobb i 14 dager etter hjemkomst. Hensikten er å redusere risikoen for smitte til pasienter og ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesten er spesielt sårbar for smitteutbrudd som kan ramme utsatte pasientgrupper. Rådet har tilbakevirkende kraft for reisende som har kommet hjem etter 17. februar.

Reisende som utvikler luftveissymptomer i løpet av de første 14 dagene etter hjemkomst, skal isolere seg hjemme og kontakte fastlegen på telefon. Hvis man ikke får kontakt med fastlegen, skal man ringe legevakt på telefon 116117.

Symptomer på koronavirusinfeksjon er feber, hoste, pustebesvær eller andre luftveissymptomer.

Områder med vedvarende spredning er fastlands-Kina, Iran, Sør-Korea, Italia (alle regioner i Italia nord for Roma – regionene Valle d’Aosta, Piemonte, Liguria, Lombardia, Marche, Emilia-Romagna, Trentino-Alto Adige, Veneto, Friuli Venezia Giulia og Toscana), Japan, Singapore, Hong-Kong.

Universitetsledelsen ønsker å være kontinuerlig oppdatert på hvilke ansatte vi har hvor til enhver tid. Ansatte kan ha oppholdt seg i risiko områder også i sin fritid, men det er likevel viktig at denne informasjonen deles.

Vi ber deg registrere egen reisevirksomhet i følgende skjema om du har oppholdt, oppholder deg eller kommer til å oppholde deg i områder med spredning av koronaviruset i skjemaet som du finner her: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=8138964

Vi vet enda ikke omfanget av epidemien og hvorvidt det vil bli en pandemi. Dersom det blir mange som må holde seg hjemme uten å være særlig syk, ber jeg dere å være oppfinnsomme med hensyn til å ivareta de viktigste universitetsoppgavene. Mail forholder vel de fleste seg til hele døgnet uansett, men det er også mulig å holde forelesninger eller gruppeundervisning via Skype eller lignende plattformer slik at studentene får den undervisningen de trenger. Foredrag og møter som var planlagt i eller utenfor Bergen kan gjennomføres med video- eller telefonkonferanser dersom det planlegges. Her er det som nevnt bare å være innovativ 

Ha en riktig god (koronafri) helg!

Pål Rasmus Njølstad

Fra Sjusjøen om RETTE

Vi har allerede skrevet en del om RETTE her, men siden det fortsatt er mange prosjekter i systemet som mangler informasjon kommer det enda litt mer.

RETTE ble etablert av UiB for å etterfølge GDPR og for å sikre at sentrale lovverk følges. UiB skal ha oversikt og kontroll med alle forskningsprosjekter og studentoppgaver som behandler personopplysninger. Medisinske/helseforskningsprosjekter trenger godkjenning fra REK. Noen prosjekter har konsulentplikt hos personvernansvarlig, og NSD kan bidra til å vurdere personvern. Etter vurdering eller godkjenning overføres informasjon fra NSD og REK til RETTE.

RETTE henter REK-godkjente prosjekt automatisk. Flere av dere har muligens allerede fått en epost om at dere har et eller flere prosjekt i RETTE. Når dere logger dere inn i systemet (https://rette.app.uib.no/) vil dere ha mulighet til å fylle inn mer informasjon om prosjektet og svare på noen spørsmål og deretter bekrefte prosjektet. Det er prosjektlederne som er ansvarlig for å gjøre dette. Jeg kan anbefale å se på «Start veiviser» og «Brukerveiledning» på siden, da får man en del svar på hva som må registreres.

Vi skal også ha faculty lunch med RETTE som tema om ikke så lenge.

Hilsen fra sol- og snørike Sjusjøen

Silke

Hvad nuh, når søknaden din blir avvist?

Etter en vind- og regnfull vinter nærmer det seg frister for 2020-søknadene. I tilknytning til dette skrev James Mitchell Crow nettopp en interessant kommentar (Nature 578, 477-479) om hva du gjør når søknaden din om forskningsmidler blir avvist. For for de fleste søkere er avslag regelen og ikke unntaket. Avslag kan innebære en berg-og-dalbane-opplevelse med sinne, skuffelse, fortvilelse og sorg. Gi deg selv tid til å fordøye responsen, og kom først tilbake til søknaden når du har et klart mind set til å gjøre det konstruktivt.

Ved National Institutes of Health i USA var den samlede suksessraten for forskning på forskningsstipendier 20,5% i 2017. Suksessraten er lignende i Novo Nordisk Fonden. Hos Wellcome i Storbritannia klarte rundt 50% av søknadene i 2017-18 å passere første stadiet. Av disse ble rundt 20% finansiert. I det først delen av H2020-programmet var suksessraten bare 14%, og hos Norges forskningsråd er den dessverre enda lavere; rundt 5-10% for de åpne utlysningenea. En god ide er derfor ingen garanti for suksess, og veldig gode søknader blir avvist på grunn av manglende finansiering.

Så, hva gjør du?

Det viktigste er at du aldri gir opp. For hver gang du skriver en søknad om midler, forbedres den litt, og plutselig er du over terskelen og / eller en ny vurderer liker søknaden.

Kan du få submittert sentrale manuskripter for ideen bak søknaden? Kan du samle inn og presentere foreløpige data og / eller kjøre en pilotstudie? Disse punktene kan være viktige for å tilfredsstille anmelderne når det gjelder gjennomføringsevne som viktig evalueringskriterium.

Å etablere nye samarbeid, kan forbedre søknaden ved at andre kritisk vurderer forskningen din. Det kan også forbedre nettverket og renommé som PI.

Hvis du diskuterer avslaget med dine kolleger, mentorer og andre, kan du få emosjonell støtte på kort sikt og konstruktive tilbakemeldinger for å hjelpe deg med å søke om til neste runde.

Når du har tilbakemeldinger fra anmelderne, er det viktig å imøtekomme deres innvendinger. Det er lite sannsynlig at de samme anmelderne vil evaluere søknaden din en gang til, så arbeid uansett gjennom alle aspekter av søknaden for neste runde.

Som oftest blir ikke søknaden din lest av en ekspert på ditt felt. Derfor kan det være nyttig å dele den reviderte søknaden med forskere som ikke er eksperter på ditt felt. Kan din bedre halvdel forstå sammendrag og hovedmålene dine? Hvis ikke, bør du vurdere å skrive om. Et poeng kan aldri formidles for enkelt. Tenk på søknaden din som en historie du vil fortelle. Gjør reisen så spennende, at anmelderne vil lese mer.

Lykke til med å forberede søknadene for 2020. Men før det, kan vi glede oss over vinterferien!

Pål

Utdanningspriser og Undervisningsdag

Kjenner din forskningsgruppe/faggruppe en fremragende underviser eller et fremragende undervisningsmiljø? Da kan dere nominere til Fakultetes utdanningspriser! Det kan nomineres fra et miljø (forskergruppe, fagmiljø, institutt, men ikke av enkeltpersoner).

Det er ikke spesifikke priskategorier men det tildeles en hovedpris på kr 150 000.- og inntil to priser til på 50 000.- hver!

Hva kan være grunnlag for nominasjon?

  • Kvalitetshevende tiltak i utdanningen
  • Fremragende undervisning
  • Digitalisering av utdanningene
  • Internasjonalisering
  • Utprøving av nye undervisnings- og vurderingsformer
  • Høy kvalitet i praksisundervisning
  • Studentaktiv læring
  • Innovasjon i utdanningene

Nominasjoner skal inneholde en beskrivelse av det aktuelle tiltaket, vise hvilke resultater som er oppnådd og omtale overføringsverdi og videre planer for tiltaket. Institutt og programutvalg leverer nominasjon via Ephorte, studentorganisasjoner og andre enheter sender det via mail til eirik.dalheim@uib.no. Nominasjonsfrist: 24.02.20!

Så var det Undervisningsdag 01.04. (nei det er ikke Aprilsnarr…)

Det blir innlegg om Hvordan lage pedagogisk mappe (blir krav ved fremtidige akademiske ansettelser), praktisk bruk av MCQ i Mitt UiB og Martin Biermann vil snakke om hvordan bruke e-læringsplattformer for å fremme læring.  Etter lunsj går vi igjen løs med OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen) og der vil man gruppevis få anledning til å lage oppgaver som kan inngå i oppgavedatabanken. Trykk her for å registrere deg.

Konsul Søren Falch og øyenlege Sigurd Falchs fond

Det medisinske fakultet vil også i år utpeke Falchs forelesning og Falchs juniorpris for yngre forskere.

Falchs forelesning 2021

Rammen for tildelingen er kr 30.000, – til dekning av honorar og reise- og oppholdsutgifter. Kostnadsoverslag bes lagt ved søknaden. Det kan bli aktuelt med flere tildelinger.

Retningslinjer for Falchs forelesning:

  1. Forslagsstiller er Styret som kan invitere generelt anerkjente forskere på Nobelprisnivå eller meget høyt internasjonalt nivå til å holde en gjesteforelesning og/eller seminar ved Det medisinske fakultet.
  2. Styret kan invitere ansatte til å fremme forslag og dokumentere deres forskningsinnsats. Kriteriene kan være publisering i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrift, internasjonale priser, lederfunksjoner i tungtveiende og aktive internasjonale vitenskapelige sammenslutninger og konferanser.
  3. Falch Lecturer bør ha samarbeid med eller bidratt på annen måte til forskningsvirksomheten ved Det medisinske fakultet. Dette er likevel ikke et krav for å foreslå en kandidat.
  4. Falch Lecturer tildeles diplom som markerer begivenheten.

Forslag sendes til okonomi@med.uib.no innen 14/2 2020 og behandles av styret i konsul Søren Falch og øyenlege Sigurd Falchs fond for medisinsk vitenskap.

Juniorpris for unge forskere

Kandidaten må være under 40 år ved søknadstidspunktet. Det gis (dessverre) ikke reduksjon for ev. svangerskapspermisjon eller andre permisjoner.

Fondets statuttar sier at:

  • Formålet er å fremme medisinske vitenskapelige arbeider
  • Arbeidene skal være av stor vitenskapelig eller sosial betyding
  • Arbeidene kan være fra alle grener av medisinsk vitenskap
  • Arbeidene skal være fullførte

Styret har fastsatt prisen til kr 50.000,- i driftsmidler til forskeren.

Fremlegg til kandidater til prisen kan fremmes av instituttledere og professorer ved Det medisinske fakultet og skal inneholde:

  • Kandidatens curriculum vitae
  • Kandidatens publikasjonsliste
  • Dokumenterte resultater av arbeidene
  • Faglig omtale av forslaget (maksimalt to sider)
  • En beskrivende fremstilling av kandidaten sitt arbeid i språkform for det alminnelige publikum (pressemelding)

På grunnlag av fondet sine statutter tildeles prisen etter disse kriteriene:

  1. Dyptgående, originale arbeider med metodisk kompleksitet.
  2. Forskingsfunn som har ført til anvendte resultater i form av ny eller forbedret diagnostikk, terapi eller forståelse.

Forslag sendes okonomi@med.uib.no innen 14/2 2020 og blir håndtert av styret i konsul Søren Falch og øyenlege Sigurd Falchs fond for medisinsk vitenskap.

Dette er en glimrende anledning til invitere en høyt profilert samarbeidspartner til et seminar eller møte, og til å få av deres beste forskere til å skinne.

Ha en riktig god helg!

Pål R. Njølstad

Bygg din undervisnings-CV

Medisinsk fakultet har en målrettet strategi om å bidra til best mulig læringsvilkår for studentene. Kompetanseoppbygging av undervisningspersonalet gjøres gjennom blant annet kurs, seminarer og utarbeidede veiledere i regi av Enhet for læring.

Undervisningserfaring tillegges nå større vekt ved ansettelse i faste vitenskapelige stillinger. Det som tidligere het «pedagogisk basiskompetanse» er nå omdøpt til utdanningsfaglig basiskompetanse viss innhold er nedfelt i nasjonale retningslinjer.

Ved UiB oppnås utdanningsfaglig basiskompetanse normalt ved å gjennomføre program for universitetspedagogikk tilsvarende 20 studiepoeng, men det er også anledning til å søke om å få godkjent tilsvarende kompetanse på alternativt grunnlag gjennom å opparbeide en pedagogisk mappe.

Dette alternativet kan være aktuelt for mange fordi det nå kreves utdanningsfaglig kompetanse før ansettelse i professorstillinger. For førsteamanuensisstillinger har man fremdeles 2 år på seg til å oppnå slik kompetanse, men å ha dette ved søknadstidspunktet er en styrke. Det kan være problematisk for personer i for eksempel full sykehusstilling å få satt av tid til omfattende pedagogiske kurs – da kan mappealternativet passe bedre.

Mappen skal inneholde en egenerklæring om pedagogiske ferdigheter og oversikter om gjennomført undervisning, undervisningsplanlegging, kurs – i det hele kan alt man har foretatt seg relatert til undervisning legges til grunn. Enhet for læring arrangerer blant annet workshop om pedagogiske mapper, Universitetspedagogikk for medisin og helsefag – innføringskurs for ph.d.-kandidatar og postdoktorar (PHDPED900), Innføring i medisinsk- og helsefaglig didaktikk (MEDDID601) og seminarrekken Pedagogisk påfyll som alle teller i mappen. Det er derfor viktig at både UiB og HUS-tilsatte som er involvert i undervisning passer på å registrere og bygge sin mappe – slikt blir det god undervisning av.

Ha en god helg når den tid kommer.

Eystein

Forskerskolen i vinden

Forskerskolen er en arena for PhD-studenter fra Klinisk institutt 1 (K1) og Klinisk institutt 2 (K2) for sosialisering og å kunne presentere sin egen forskning for medstudenter. Forskerskolen organiserer kurs som kan inngå som en del av opplæringskomponenten til PhD-programmet, og som seminarserier der aktuell forskning fra fakultetet blir presentert av utmerkede foredragsholdere.

Hvert år i januar blir ph.d.-kandidater fra K1, K2 og Haukeland universitetssjukehus invitert til å presentere arbeidet sitt for medforskere og det generelle publikum. Plakater vises i lobbyen på Sentralblokka, og muntlige presentasjoner blir gitt, vanligvis i Birkhaug-rommet. En genial ting er at plakatene og de muntlige presentasjonene skal være de som allerede har blitt presentert i fjor på nasjonale eller internasjonale møter og konferanser. Derfor er det ikke nødvendig å lage nye presentasjoner, som vitenskapelig er “resirkulering” og “bærekraftig” 🙂

Denne uken ble 44 plakater og 23 muntlige foredrag presentert, som engasjerte mange forskere og andre og tydeligvis skapte vitenskapelige og sosiale interaksjoner og nettverk. Priser på 10000, 5000 og 3000 kroner ble delt ut til de tre beste plakatene og de tre beste muntlige presentasjonene. Dekan for forskning Marit Bakke presenterte vinnerne. Prisvinnerne for beste plakat var Christina Clausen (1. plass), Pernille Svalastoga (2. plass) og Ninnie Oehme (3. plass). De beste muntlige presentasjonene ble Trine Ludvigsen (1.), Ida Viken Stalund (2. plass) og Sepideh Mostafavi (3. plass). Prisen til en post doc ble gitt til Heidi Espedal og Folkets favoritt ble Martha Eimstad Haugstøyl. Gratulerer til vinnerne og miljøene deres! Og takk til alle andre deltakere og arrangører; spesielt den vitenskapelige komiteen Harald Wiker, Renate Grüner, Øyvind Torkildsen og Gottfried Greve, samt leder for Forskerskolen, Stian Knappskog.

Ha en riktig god helg!

Glade prisvinnere Forskerskolen 2020

Ukens leder

Først og fremst ønsker jeg dere alle et godt nytt år. Jeg håper at planleggingen for det kommende året er godt i gang.

Det medisinske fakultet vil også i år utpeke Årets publikasjon, årets ph.d.-arbeid og pris for fremragende forskningsformidling. Fra 2019 vil prisen for årets forskningsgruppe bli erstattet med en pris for årets forsknings-/innovasjonsmiljø.

Om de enkelte prisene

Begrunnelse Årets publikasjon
Gi en begrunnelse som inneholder argumentasjon for kvalitet (bl.a. impact factor), originalitet og nyskapning. Der det er relevant bør nominasjon også redegjøre for konsekvenser for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon. Nominasjon til årets publikasjon bør avspeile instituttets egen forskning og originalartikkelen som nomineres skal sendes fakultetet som eget vedlegg (pdf-fil av trykket artikkel).

Begrunnelse Årets ph.d.-arbeid
Gi en kort begrunnelse som blant annet inneholder argumentasjon for kvalitet, originalitet og nyskaping. Der det er relevant bør nominasjon også redegjøre for mulige konsekvenser for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon. I tillegg skal kandidatens eget bidrag og selvstendighet beskrives. Bedømmelseskomiteens innstilling må legges ved og komiteen vil ta hensyn til denne i sin vurdering. Den nominerte avhandlingen kan sendes som som pdf.

Begrunnelse Årets forsknings-/innovasjonsmiljø
Gi en begrunnelse som blant annet inneholder argumentasjon med utgangspunkt i forskningsproduksjon og/eller innovasjonsaktivitet (For eksempel: fremme av innovasjonskultur, kontakt med næringsliv, innsendelse av/tilslag på søknader om innovasjonsprosjekter, oppnådde lisenser, selskapsetablering, fremragende tjenesteinnovasjon), vitenskapelig kvalitet eller evne til nyskaping. Også arbeidsmiljø, rekruttering, kjønnsbalanse og evne til å utvikle yngre forskere vil bli vektlagt og må presenteres i begrunnelsen. Miljøet som nomineres bør ha tett samarbeid og ikke ha karakter av å være et løst knyttet nettverk. I tillegg bør bidrag til nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid eller innovasjonsaktivitet, nettverksbygging og bidrag til utdanning av studenter og ph.d.-kandidater kommenteres. 

Begrunnelse Formidlingsprisen
Gi en kort begrunnelse som blant annet inneholder argumentasjon for hvordan en forsker eller en forskningsgruppe har evnet å formidle nyere forskning på en fremragende måte til et bredt publikum. Forskningsformidlingen skal være av høy kvalitet med hensyn til faglig innhold, utforming og utførelse. Den bør engasjere, vekke nysgjerrighet, gi inspirasjon og ny kunnskap. Formidlingen skal svare på samfunnets behov for informasjon og kunnskap om forskning og høyere utdanning.

Frist

Bruk linken å nominere kandidatene dine:

https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=7848679

Frist for innsending av grunngitte forslag settes til 07.02.2020.

Godt Nyttår!

Jul og fridagene i enden av året er over. Det har vært en travel tid – alt mulig skal fikses og ordnes til noen få, intense dager. Men det har for de fleste gitt opplevelse av høytid og mulighet til ettertanke, refleksjon og samvær med de en er glad i. Det gir motivasjon og styrke til å ta fatt på et nytt år med nye muligheter.

Det er naturlig å begynne et nytt år med strategiske tanker. Ledelsen vil i februar gjennomføre et strategiseminar for forskningsgruppeledere, plattformledere og UGLEr (om instituttrådet vedtar den nye ordningen). Hovedtemaet i år blir kommunikasjon. Senere på våren skal vi ha en egen dag med fokus på undervisning og til høsten blir det et seminar med HMS-arbeid på agendaen. Fjorårets K2-seminar (K2 Retreat) på Solstrand for alle var en suksess, men budsjettsituasjonen gjør at vi ikke kan gjenta dette i år. Vi håper imidlertid å kunne gjenta K2-seminar for alle på Solstrand i 2021.

God Jul!

Så er enda et år snart omme. Høsten oppleves ofte som hektisk pga. søknadsfrister, kongresser, møter og nye studentkull. Og semesteret er relativt kort i forhold til vårsemesteret. Så nå når tiden nesten løper fra oss, er det godt å kunne se frem til en høytid med mulighet for ro og ettertanke.

For K2 har 2019 vært et veldig godt år. Medarbeidere har publisert i de aller beste tidsskriftene og blitt tildelt en rekke prestisjetunge priser, bla. Medisinsk fakultets priser, Årets forskningsgruppe til Mohn Kreftforskningslaboratorium ved Per Eystein Lønning, Falch´s Senior Award til Birgitta Åsjø, Falch´s Junior Award til Bergithe Oftedal, og Helse Vests pris Årets forskningsgruppe til Endokrin medisin ved Eystein Husebye. Gratulerer til alle disse miljøene!

Vi kjenner enda ikke resultatet av årets tildelinger i Norges forskningsråd, men uansett er det oppnådd solid forskningsfinansiering i 2019. Selv om året ikke er ferdig, ser det ut som vi passerer vårt mål på å forbruke eksterne midler på 101 mNOK 🙂

En gledelig nyhet siste uka var at Jenny Mjösberg fra Karolinska institutet ble tildelt TMS Starting Grant fra Trond Mohn Stiftelse. Gratulerer og velkommen til K2! På undervisningssiden var K2 ansvarlig for årets OSCE, og det gikk veldig bra. En stor takk til alle involverte.

Men det er mange andre som også bidrar til at K2 er et godt sted å være. Vi har en flott administrasjon som jeg vet yter maksimalt for å legge forholdene til rette for bedre forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon. Og vi er så heldige å ha en stor teknisk stab: Uten dere stopper K2!

For mange er jula årets høydepunkt der familie og venner samles til en høytid fylt av tradisjoner og følelsen av tilhørighet, etterfulgt av romjula som kan gi mulighet for annen aktivitet hjemme i Bergen, turer til fjells eller til utlandet. Så kommer en morsom og spennende tid med nyttårsaften, nyttårskonserten og den tradisjonelle hoppuka – før et nytt år igjen braker løs.

Det som de fleste av oss tar for gitt, er ikke nødvendigvis slik for alle. Noen har mistet en de var glad i eller har ingen nære venner eller familie som samles i år. Jeg har vært i USA fire julehøytider og er alltid blitt invitert hjem til noen i høytiden. Jeg skjemmes når jeg tenker på at jeg selv ikke har vært flink til å inkludere andre i min julefeiring. Her har vi noe å lære – å være flinkere til å inkludere andre som er alene eller ensomme i høytiden. Er det plass til noen flere i herberget?

Med ønsker om en fredelig jul og alt godt for 2020.

Ukens leder

Vi gratulerer Jenny Mjösberg med tildeling av Starting grant fra Trond Mohn stiftelsen! Gratulasjoner også til de som fikk midler fra Helse Vest!

Siden det er nok mange prosjekter som har med pasientmateriale og personopplysninger å gjøre, skal vi si litt om RETTE her:

Hva er RETTE og hvorfor nok et system? For å etterfølge GDPR og sikre at sentrale lovverk følges har UiB etablert RETTE for oversikt og kontroll med behandling av personopplysninger. REK har vært tydelig på at selv om de har godkjent et prosjekt så betyr det ikke at de dekker alle aspekter av den nye personvernloven. RETTE blir et supplement og fungerer som et intern kontrollverktøy.

Det som er positiv er at RETTE henter REK-godkjente prosjekt automatisk. Flere av dere har muligens allerede fått en epost om at dere har et eller flere prosjekt i RETTE. Når dere logger dere inn i systemet (https://rette.app.uib.no/) vil dere ha mulighet til å fylle inn mer informasjon om prosjektet og svare på noen spørsmål og deretter bekrefte prosjektet. Det er prosjektlederne som er ansvarlig for å gjøre dette. Vi kan gjerne kontaktes om det er noen spørsmål.

Minner også om krav til arkivering og åpen tilgang til vitenskapelige artikler i Cristin.

Silke og Amra

Strammere økonomi i 2020

De siste årene har K2 hatt relativt god økonomi. Dette har gitt oss mulighet til ulike strategiske satsinger, feks. innen bioinformatikk, folkehelseundersøkelser, ernæring og genomikk. Budsjettet som Universitetet i Bergen gir Medisinsk fakultet i 2020 betyr en strammere økonomi for K2. Det gis et tillegg på 8 millioner som resultatsvekst samt 3% økning som kompensasjon for pris og lønnsøkning. Nedsiden er at UiB trekker 1% i et såkalt strategikutt. Disse midlene skal UiB bruke til å bygge opp et overskudd som de ønsker å bruke til strategiske satsinger. Det trekkes også 0,5% i et effektiviseringskutt. Men det som virkelig forslår er at husleien øker med 5,1%. Videre mister fakultetet 7 rekrutteringsstillinger.

Fakultetet klarer ikke å dekke inn hele denne innstrammingen slik at instituttene må ta noe av denne inklusive K2. Lønnsmessig ble 2019 et godt år for de ansatte, men UiBs kompensasjon for pris og lønnsøkning dekker bare ca. 1/3 av denne. K2 må derfor være mer forsiktig økonomisk sett i 2020. Vi har besluttet at K2 ikke gjentar seminaret for alle i 2020, men satser heller på et strategiseminar for forskingsgruppeledere, plattformledere og undervisningsledere samt en HMS-dag for alle ansatte som tidligere. Vi må også fryse noen stillinger. K2 har som mål å være i budsjettbalanse for å ha en sunn økonomi og ikke komme på etterskudd. Det gir oss handlekraft selv om økonomien blir strammere.

K2 er fakultetets største institutt og et av de de største ved UiB. Vi får til forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon helt i toppen i universitetssektoren i Norge. Vi har grunn til å være stolt av oss selv og det vi får til!

Ha en riktig god helg!

Genmodifiserte organismer (GMO)

K2 har oppnevnt professor Audun Nerland som GMO -ansvarlig ved instituttet. Bakgrunn og arbeidsinstruks er som følger:

K2 fikk våren 2013 varsel om inspeksjon fra Helsedirektoratet angående arbeid i laboratoriene med genmodifiserte organismer (GMO). Instituttledelsen ba professor Audun Nerland om hjelp fordi han hadde arbeidet med dette ved tidligere Gades institutt og Havforskningsinstituttet. Inspeksjonen medførte at både K2 og fakultetet fikk pålegg om å gi sine ansatte som arbeidet med GMO opplæring.

På grunn av dette organiserte Nerland et internkurs for ansatte både ved fakultetet og Haukeland universitetssjukehus. Han har seinere tatt initiativet til å opprette og underviser ved et nytt universitetskurs (HUMGEN302) for studenter og stipendiater om regelverk for arbeid med GMO.

Genteknoloiloven pålegger oss:
– at laboratoriene er godkjent i henhold til risikonivå av GMO arbeid
– at det blir sendt inn melding/søknad om selve arbeidet, der det inngår en risikovurdering (prosjektsøknad); for arbeid i risikoklasse 3 og 4 skal det også foreligget en konsekvensutredning av hva som kan skje hvis den aktuelle GMO ved uhell slippes ut i miljøet.
– at protokoller for arbeidet blir skrevet på en ordentlig måte.
– at personalet som er involvert i arbeidet får en grundig opplæring
– at avfallshåndteringen og transport av GMO blir utført ifølge regelverket
– at det foreligger en beredskapsplan i tilfeller GMO utilsiktet slipper ut i miljøet

Det viktig å ha gode rutiner for GMO-arbeid i laboratoriene i tilfelle uhell. Vi må forvente nye inspeksjoner fra Helsedirektoratet. Videre er det jevnlig spørsmål både fra ansatte ved K2 og andre institutt om hvordan søknader skal utformes og arbeidsrutiner/sikkerhet når det gjelder arbeid med GMO, og det er behov or representasjon i ulike utvalg og ressursgrupper. Derfor har jeg funnet det nødvendig å ha en som formelt er GMO-ansvarlig ved K2.

GMO-ansvarlig ved K2 skal:

  1. Rådgi de som skal skrive søknader/meldinger om arbeide med GMO (prosjektsøknader).
  2. Samordne søknader om godkjenning av laboratorier for arbeid med GMO.
  3. Påse at vi har en oppdatert database over søknader/godkjenninger av laboratorier og prosjekter.
  4. Gjennomføre inspeksjoner for å etterse at laboratoriene er organisert ifølge regelverket og at arbeid utføres tilfredsstillende.
  5. Sørge for opplæring slik som lovverket krever feks. Gjennom et e-læringskurs
  6. Sammen med HMS-ansvarlig sørge for oppdatering av «Retningslinjer for arbeide med GMO».
  7. Opprette en lokal komite som risikovurderer GMO.
  8. Utarbeide en overordnet beredskapsplan i tilfelle utilsiktet utslipp av GMO.
  9. Være kontakt vedrørende GMO-spørsmål overfor Fakultet/UiB/Helsedirektoratet/Departementene.
  10. Opprette en nettside for informasjon og hjelp til søknader mm.

Takk til Audun for godt arbeid så langt og for at han vil ta på seg denne viktige oppgaven.

Ha en riktig god helg!

 

Verdens diabetesdag 14. november

Jeg skriver denne lederen på Verdens diabetesdag. Det er verdens største kampanje for bevissthet rundt diabetes som globalt når et publikum på over 1 milliard mennesker i mer enn 160 land. Kampanjen gir oppmerksomhet til utfordringer som er av største betydning for diabetes-samfunnet i verden og setter sykdommen i offentlig og politisk søkelys. Den markeres hvert år den 14. november, bursdagen til Sir Frederick Banting, som var en av oppdagerne av insulin i 1922.

Verdens diabetesdag ble opprettet i 1991 av International Diabetes Federation og Verdens helseorganisasjon som svar på økende bekymring for den økende helsetrusselen som diabetes utgjør. Verdens diabetesdag ble en offisiell FN-dag i 2006 gjennom FNs resolusjon 61/225.

Kampanjen til Verdens diabetesdag har som mål å være plattformen for å fremme International Diabetes Federation sitt arbeid gjennom året samt å være en global pådriver for å fremme viktigheten av å ta koordinerte og samordnede tiltak for å få diabetes på dagsorden som et kritisk og globalt helseproblem.

Kampanjens logo en blå sirkel som ble vedtatt i 2007 ved FNs resolusjon om diabetes. Den blå sirkelen er det globale symbolet for oppmerksomhet på diabetes. Det representerer enheten i det globale diabetesfellesskapet som svar på diabetesepidemien.

Hvert år har Verdens diabetesdag et spesifikt tema som går over ett eller flere år. Temaet for 2018-19 er Familier og diabetes.

En rekke initiativ skjer også i Norge. Ett er å rette oppmerksomheten mot forskning. Norges diabetesforbund har en lang tradisjon med utdeling av forskningsmidler til et bredt spekter innen diabetesforskning gjennom Diabetesforbundets forskningsfond. Diabetesforbundets forskningspris ble for første gang delt ut i 2017, og har som mål å stimulere til mer og bedre diabetesforskning i Norge. Tildelingskomiteen består av anerkjente nordiske forskere.

Simon Dankel og jeg ble som tidligere prisvinnere (Simon fikk forskingsprisen for yngre forskere i 2018, jeg fikk hovedprisen i 2017) invitert til prisutdelingen i Aulaen ved Universitets i Oslo med etterfølgende middag på Hotell Bristol. Professor Kåre Birkeland ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus fikk Diabetesforbundets forskningspris blant annet for sin innsats for å bedre behandlingen av diabetes type 2 og for å forstå sykdommens underliggende mekanismer. Postdoktor Christine Sommer, som vant Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere, har utmerket seg i Norge og internasjonalt for sin forskning på svangerskapsdiabetes.

En helt spesiell heder fikk professor emeritus Kristian Folkvord Hanssen ved Universitetet i Oslo. Han ble tildelt Kongens Fortjenestemedalje for hans lange innsats for bedre behandling av diabetes. Av ekstra relevans for oss her vest er at hans farfar var Olav Hanssen, en tidligere ruvende skikkelse ved Haukeland universitetssjukehus. En stor gratulasjon til de tre prisvinnerne!!!

Ha en riktig god helg!

Hvordan kan du øke innovasjonen i laboratoriet ditt? Hvordan kan du kombinere det å være vitenskapsperson og helseinnovatør?

Dette er noen av temaene som vil bli diskutert på innovasjonsintrokurs for professorer som skal holdes i Trondheim i slutten av denne måneden. School of Health Innovation er et samarbeidsinitiativ mellom UIO, NTNU og Karolinska Institute som har som mål å gi livsvitenskapsforskere og klinikere verktøy og innsikt i hvordan innovasjon kan bli brukt til beste for pasienter, helsevesenet og samfunnet vårt. Kurset ble igangsatt i 2017 for å levere kurs til livsvitenskapelige doktorgrader, postdoktorer og klinikere fra nordiske universiteter. Det er ingen kursavgift, og lunsj / middag dekkes av School of Health Innovation. Deltakerne dekker utgifter til overnatting og reise. Det er bare 20 plasser tilgjengelig for dette kurset, så registrer deg! Hvis du er interessert, kan du registrere deg innen 15. november ved å sende CVen din til Bjarte Reve, prosjektleder for School of Health Innovation (HIS) bjarte.reve@medisin.uio.no

Program – School of Health innovation for professors (pdf)
Læringsutbytte:

  • Demonstrere forståelse for mulighetene til helseinnovasjon og entreprenørskap for utnyttelse av forskning
  • Øke innovasjon og produktivitet i laboratorie- / forskningsgruppen
  • Bruke incentiver for å øke innovasjonen i laboratoriet / avdelingen din
  • Anvende vitenskapelig bakgrunn og kunnskap om helseinnovasjon for å håndtere utfordringer og utvikle tjenester og produkter innen en klinisk setting og en biofarma / medtech setting
  • Bruke forskjellige forretningsverktøy for forestillinger og mulighetsstudier; å utvikle, prototype og teste løsninger til brukernes behov
  • Vise forståelse for hvordan Tech Transfer Office og andre aktører for innovasjonsstøtte kan støtte kommersialiseringsprosessen
  • Bruke det grunnleggende i finansieringen av et oppstartsselskap fra private og statlige finansieringsorganer
  • Vurdere ferdighetene sine innen helseinnovasjon og reflektere over utnyttelsen av egen forskning
  • Kombinere det å være vitenskapsmann og helseinnovatør / gründer

Tid: 28-29 november 2019.
Sted: Det Kongelige Norske Vitenskapers Selskap, Elvegata 17,Trondheim
Hotel for deltagere: Quality Hotel Augustin

Litt mer om Nobelprisen i medisin eller fysiologi 2019

Årets Nobelpris i medisin eller fysiologi ble tildelt William G. Kaelin Jr, Sir Peter J. Ratcliffe and Gregg L. Semenza for oppdagelsen av hvordan celler sanser oksygennivåer og tilpasser sin metabolisme til ulike oksygennivåer. Oppdagelsene har stor klinisk relevans og forklarer blant annet mekanismen for utvikling av ulike kreftformer og behandling av anemi og ble også omtalt i Ukens leder i uke 42.

Jeg synes det er interessant at alle de 3 prisvinnerne er klinikere og har tilnærmet seg problemstillingen om oksygensensing fra ulike vinkler. Barnelegen Semenza og nefrologen Ratcliffe studerte erytropoitingenets regulering, mens onkologen Kaelins tilnærming var interessen for å forstå en sjelden tumorsyndrom karakterisert av stresshormonproduserende svulster i binyremargen, karnøster i sentralnervesystemet og nyrekreft (von Hippel Lindaus syndrom (VHL)). Han fant at VHL-proteinet danner et kompleks med hypoksi-induserbar faktor 1-alfa (HIF1a) som fører til nedbrytning av HIF1a. Til sammen har de 3 forskerne i detalj kartlagt hvordan oksygennivåene regulerer cellens metabolisme, noe hva kan vi lære av dette? Kanskje er en slutning at det er vanskelig å forutse hvor det neste store medisinske gjennombruddet kommer, og at for mye styring av forsking i spesielle retninger (les forskningsprogram) er mindre fruktbart enn a la forskerne velge sine egne problemstillinger. Som en forskningsleder sa det: “We don’t care what you do; we want you to be one of the leaders in your field”. Et annet lærepunkt er kraften i translasjonell forsking der studier av sjeldne monogene sykdommer kan føre til gjennombrudd i forståelsen i basale fysiologiske mekanismer som igjen åpner for ny spennende terapi. Blant annet er flere substanser som utløser et hypoxisignal (ved å hemme propyl hydroksylaser) nå i kliniske studier.

La prisen være en inspirasjon til god translasjonell forskning.

Eystein