Kategoriarkiv: Ukens leder

Gode søknadsmuligheter i 2021

Ikke før har vi fått resultatene av fjorårets søknader til Forskningsrådet, så er det nye søknadsmuligheter. Søknadsfristen til banebrytende forskning (FRIPRO) er allerede 10. februar så søkere må melde til instituttledelsen slik at en kan bli koblet til prosjektøkonom. Det er også mulighet til å få hjelp av vår forskningsrådgiver. I tillegg til FRIPRO lyses det også ut midler til unge forskertalenter, personer under 40 år og mellom 2 og 7 år post disputas. Tre-årig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet er en strålende mulighet til å arbeide og skaffe seg erfaring i utlandet. I tillegg lyses det ut midler bruk av helsedata for bærekraftig helse og velferd og global helse som også kan passen noen av K2 sine forskningsgrupper.

Av større utlysninger finner vi Stort tverrfaglig forskningsprosjekt og en ny utlysning fra Stiftelsen K.G. Jebsen om etablering av sentre for translasjonell medisinsk forskning. Sistnevnte har søknadsfrist i mai og er en 2-stegsprosess. UiB og HUS har mulighet til å fremme søknad om 4 sentre i denne runden.

Kreftforeningen har også tidlig søknadsfrist i år, nemlig 10. mars. Samme dato er også fristen for Helse Vests utlysning av innovasjonsprosjekter for 2021. Det kan søkes om midler til nye prosjekter ved eget foretak eller ideoverføring mellom helforetakene

Sist men ikke minst blir det gode muligheter til søke EU-midler i år. Det nye forskningsprogrammet Horizon Europe starter opp i år med de første utlysningene til høsten. Her blir det flerre utlysninger som kan passe K2 sine forskere.

Vi håper alle forskningsgruppene ved K2 vil sende søknader i år

Lykke til!

Eystein
Visestyrer

Godt nyttår!

Jul og fridagene i enden av året over. Det har vært en travel tid – alt mulig skal fikses og ordnes til noen få, intense dager. Men det har for de fleste gitt opplevelse av høytid og mulighet til ettertanke, refleksjon og samvær med de en er glad i. Det gir motivasjon og styrke til å ta fatt på et nytt år med nye muligheter.

Vi gikk inn i det nye året med mye dramatikk. Skredulykken i Gjerdrum var en forferdelig hendelse, og tankene går til pårørende, venner og bekjente av de som mistet livet eller ble berørt på annen måte. Det er vel mange av oss som ikke kunne tro det vi så på TV onsdag der opptøyene i Washington DC var et mislykket forsøk på et statskupp i et land som nettopp har vært vokter for demokratiet og forkjemper for individets frihet. Og så har dessverre koronavirus-smittetallene økt betydelig, noe som har nødvendiggjort flere og strengere restriksjoner.

Det er likevel grunn til å se på det nye året med optimisme! Vi har lært svært mye nytt i året som er gått mht. smitteforebygging og alternative læringsformer, så vi er godt skodd. Det meste vil derfor kunne gå slik det var høsten 2020 når det gelder forskning og undervisning.

Vaksinering er nå i gang og forhåpentligvis vil smittesituasjonen være under kontroll i løpet av året. Vi har derfor besluttet at K2 Retreat, som vi hadde planlagt til våren 2021, blir flyttet til høsten mens undervisningsdagen (sammen med K1) blir til våren selv om den kan bli digital.

Vi fikk bra uttelling på søknader i fjor (EU, Helse Vest, Hjertefondet, Kreftforeningen, NFR, Novo Nordisk Fonden). Det er en rekke søknadsfrister allerede nå i januar bla. Novo Nordisk Fonden og NFR så det er bare å hive seg rundt. Ta kontakt med Amra for hjelp og råd. Det finnes mulighet for økonomisk støtte til søknader, spesielt for de som ønsker å prøve seg på ERC. Det siste bør flere vurdere, den som intet våger, intet vinner!

Lykke til med nytt år!

God Jul!

“Just another year”? Covid-19 gjør at året vil gå inn i historien. Pandemien har snudd opp ned på forskning og undervisning for de fleste av oss. Hygieniske tiltak som sosial distansering, munnbind og spritvask, samt kommunikasjon og undervisning gjennom digitale medier, har krevd mye av den enkelte og organisasjonene inklusive K2. Men det har vært flott som leder å se hvor godt dere har taklet denne omveltingen med aksept, konstruktive tiltak og endog entusiasme. Tusen, tusen takk!

Vi har lært mye nytt på mange områder. I løpet av få uker ble UiB digitalisert. Instituttets dag 2020 ble gjennomført heldigitalt! Nye kommunikasjonsformer gjør avstander trivielle og nye internasjonale kontakter og nettverk er blitt mulig. Jeg tror vi kommer til å gå styrket ut av pandemien, selv om det er en del ting som er blitt forsinket eller vanskeliggjort.

K2 har gjennomgått en del endringer i 2020 ved at forskningsgruppene delvis er omorganisert og det er etablert undervisingsgrupper med undervisningsgruppeledere (UGLEr). Jeg tror dette vil bedre det faglige miljøet for forskning og undervisning. Takk til konstruktive prosesser og involvering.

Til toss for covid-19 har 2020 vært et godt år for K2. Medarbeidere har publisert i de beste tidsskriftene og blitt tildelt priser. Professor Nina Langeland skal lede et nasjonalt program mot antibiotikaresistens, professor Eva Gerdts et senter for hjertesykdom hos kvinner, og professor Einar Klæboe Kristoffersen et senter for regenerativ medisin. Gratulerer til disse miljøene!

Vi har så langt ikke helt oppnådd vårt mål for ekstern forskningsfinansiering for 2020, men vi håper årets tildelinger i Norges forskningsråd, som blir kunngjort neste uke, vil rette opp på dette. K2 koordinerer to SFF-søknader, er delt leder på to til og parner på ytterligere fem. Vi satser friskt på at i alle fall en av disse når opp! Takk til Silke og Emmet for at de midlertidig var villige til å rykke opp!

Høsten oppleves ofte som hektisk pga. søknadsfrister, møter og nye studentkull. Og semesteret er relativt kort i forhold til vårsemesteret. Så nå når tiden nesten løper fra oss, er det godt å kunne se frem til en høytid med mulighet for ro og ettertanke.

For mange er jula årets høydepunkt der familie og venner samles til en høytid fylt av tradisjoner og følelsen av tilhørighet, etterfulgt av romjula som kan gi mulighet for annen aktivitet hjemme i Bergen, turer til fjells eller andre steder. Covid-19 legger dessverre begrensinger på dette i år, men så får vi anledning til å knytte enda tettere bånd innen egen familie.

Det som de fleste av oss tar for gitt, er ikke nødvendigvis slik for alle. Noen har mistet en de var glad i eller har ingen nære venner eller familie som samles i år. Klarer vi å tenke ekstra mye på disse og kanskje inkludere dem i vår egen julefeiring?

Med ønsker om en fredelig jul og alt godt for 2021.

Samarbeider Universitetet i Bergen og helseforetakene godt nok?

Som ansatt ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus i snart 25 år jeg fått være med på og vitne til en fantastisk forsknings- og kompetanseoppbygging i våre institusjoner. De mange kollegaene som er ansatt i såkalte dobbeltstillinger er på mange måter navet i dette samarbeidet og de som driver den kliniske forskningen fremover. Selv om samarbeidet er godt er det også rusk i maskineriet.

Ulik lønnsmodell i rekrutteringsstillinger mellom de som er ansatt på UiB og helseforetaket er en kilde til dårlig stemning da personer som har samme type jobb og funksjon kan ende opp med svært ulik lønn. De før så ettertraktede bistillingene på UiB er ikke lenger så attraktive. Kollegaer opplever at de får mye mer jobb og stress uten at avdelingen legger til rette for forskning og undervisning. Hvis tjenesteplanen i tillegg reduseres spises det nylige lønnsløftet II-er stillingen har fått opp. Det er mange som nå stiller seg spørsmålet – vil jeg dette?

Jeg etterlyser et bedre samarbeidsklima. Vi skal ikke være konkurrenter – våre rivaler er forsknings- og undervisningsmiljøene i Oslo, Trondheim og Tromsø. Vi Vestlendinger må arbeide godt og koordinert slik at vi kan konkurrere bedre på nasjonale og internasjonale arenaer. Kanskje en arbeidsgruppe kan se nærmere på hvordan samarbeidet konkret kan bedres, blant annet når det gjelder stillingsbetingelser og oppgaver innen forskning og undervisning.

Eystein

Visestyrer

Kjære alle sammen!

Nå som Pål og Eystein er tilbake som leder og nestleder vil jeg benytte anledningen til å takke for tilliten og all støtten jeg har fått i tiden som fungerende instituttleder. Det å være leder for så mange entusiastiske og fantastiske ansatte har vært en spennende opplevelse for meg!

Dere har faktisk muligheten til å se hverandre neste uke på Instituttets dag (tirsdag 1.12. kl.8:30 -10:30). Husk å melde deg på! (https://k2info.w.uib.no/2020/11/05/pamelding-til-instituttets-dag/)

På programmet står det blant annet

  • Coronaforskning: Rebecca Cox
  • Markering av pensjonister og jubilanter
  • Presentasjon av forskningsgruppelederne og UGLEne

Som Mette skrev i forrige lederen har vi hatt et felles møte med alle UGLEne ved K2. Alle vitenskapelige ansatte skal tilhøre minst en UGLE, og vi har sendt ut spørreskjema om det som ikke alle har svart på enda (https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=9325840). Vennligst svar på det, så at UGLEne kan få en oversikt over hvem de har i gruppen sin.

Ønsker alle en riktig god helg!

UGLE-møte og undervisning

Regn, storm og farevarsel har preget Vestlandet de siste dagene. Slik har kanskje jobbhverdagen føltes også iblant for de av oss som tar hånd om undervisning, eksamen og administrasjon rundt dette, i et høstsemester preget av digital omstilling og tilpasning til skiftende regler rundt fysisk samling. Heldigvis er det faktisk sant at bak skyene er himmelen alltid blå! Kanskje er vi kommet styrket gjennom stormen, med lærdom om nye måter å drive undervisning?

Det er på tide å dele erfaringer både om dette og om innføringen av undervisningsgrupper og undervisningsgruppeledere når UGLEne møtes virtuelt tirsdag 24. november kl 12-13. Lenke sendes i invitasjon til UGLEne.

Minner også om skjemakeren som Julie sendte ut for å kartlegge undervisningsgruppene. Vi vil gjerne ha svar på denne så snart som mulig, som forberedelse til UGLE-møtet. Det går raskt å svare – fint om de som ikke har svart ennå gjør det innen mandag! Lenke til skjemaker finner du her: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=9325840

Ønsker alle en god helg – forhåpentlig i vakkert vintervær!

Kjære alle sammen!

Da er det fredag 13. og vi er dessverre tilbake på hjemmekontor etter at det nesten føltes som om vi var i normal drift igjen. Ledergruppen vil dermed også ha begrenset tilstedeværelse, men en av oss vil være tilgjengelig hver dag. Heldigvis fikk vi unntak av påbudt hjemmekontor for personer som er avhengig av å være på labben denne gangen. Det er forskningsgruppelederne som skal holde oversikt over aktivitetene.

Med økt digitalisering og færre møteplasser er det enda viktigere enn før å ha gode websider! Vi skal jobbe med K2 sine sider i ukene fremover, og jeg ber ALLE om å oppdatere sin personside (https://manual.uib.no/webmanual/personside/) og laste opp et bilde. Dessuten ber jeg alle forskningsgruppelederne om å ta initiativet om å forbedre websidene, ikke vent til neste K2 retreat (som forhåpentligvis kommer!)

I tillegg jobber vi med å kartlegge undervisningsgruppene. Alle vitenskapelige ansatte har fått epost fra Julie med en lenke til registrering, og saken er også med i denne utgaven av K2nytt. Alle vitenskapelige ansatte skal høre til minst en undervisningsgruppe!

Ta vare på hverandre og ha en fin helg!

Silke

 

Forewarned is forearmed: Hvorfor du trenger å vite om SAP og Unit4

Kjære K2-ere,

Jeg vet at nye systemer er det aller siste dere tenker på nå som Erna og Byrådet i Bergen kommer med nye restriksjoner, og vi går i møte en periode med hjemmekontor og digital undervisning igjen. Jeg lover derfor å holde det kort og konsist.

Universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim (BOTT) samarbeider om felles innkjøp av nye systemer til økonomi, deriblant bestillinger og fakturaer, og HR / lønn. Systemene som er valgt for alle 4 universiteter heter Unit4 (Unit 4 Business World) og SAP, for henholdsvis økonomisystem og lønn. UiB får gleden av å være første universitetet ut til å prøve systemene, og vi skal gå over til disse nye systemene 01. januar 2021.

Hva betyr det for deg? Vel, økonomene våre får nye systemer å arbeide i, og har allerede gjennomført en imponerende ryddejobb for å avslutte gamle prosjekter i eksisterende system. Unit4 blir også nytt system for bestilling og faktura, så det vil si at flere av våre tekniske ansatte og andre bestillere vil få opplæring i og gjøre seg kjent med nye bestillingssystem. For alle oss som registrer ferie, arbeidstid, utleggsrefusjoner og mer, alt det som tidligere har gått gjennom Pagaweb, skal vi nå ta i bruk SAP. Det er opprettet egne nettsider ved MED og her finner dere mer informasjon om mottak av de nye systemene: https://www.uib.no/med/137379/bott-%C3%B8konomi-ved-det-medisinske-fakultet

Jeg må være ærlig med dere: Jeg kan ikke utelukke barnesykdommer. Derfor vil jeg oppfordre dere til å bestille inn litt ekstra forbruksmateriell før jul, i tilfelle det skulle oppstå noe knirk i januar. Så snart det er mer informasjon om opplæring, skal jeg dele det med dere.

Jeg regner med at vi ikke kommer til å se hverandre så mye i de kommende ukene, når hjemmekontor igjen blir den nye normen. Digitale treff blir desto viktigere, og jeg håper mange tar seg tid til å «sees» på Instituttets dag tirsdag 01. desember. Husk også de hjelpemidlene vi har tilgjengelig på K2: Munnbind til bruk i kollektivtrafikken for de som ikke kan arbeide hjemmefra, og bærbare UIB-PCer til utlån til (i hovedsak) digital undervisning for de som ikke har UIB-PC. Og ikke minst: Ta veldig godt vare på dere selv og hold dere trygge og friske. Jeg vil ikke at noen av dere skal bli syke.

Alt det beste fra Julie

Ukens leder

Med økt Covid-19 smitte er vi tilbake til å anbefale hjemmekontor for de som kan ha det. Alle andre kan snakke med sin leder om det er mulig med fleksibel arbeidstid for å unngå altfor mange samtidig i rushtrafikken. All undervisning som krever fysisk tilstedeværelse gjennomføres på vanlig måte, men jeg anbefaler at vi tar det digitalt som kan tas digitalt.

En annen sak som alltid dukker opp til høsten er registrering av sidegjøremål, og vår plikt til to ganger i året å oppdatere disse.

Med sidegjøremål menes bistilling, bierverv, oppdrag og verv som en ansatt ved UiB har utenom sin stilling ved UiB, uansett om arbeidet eller vervet er lønnet eller ikke. Også arbeid som utføres for et foretak eller selskap som helt eller delvis eies av den ansatte, anses som sidegjøremål.

Prinsippene om sidegjøremål finnes i UiBs Regelsamling og gjelder alle UiB-tilsatte, uavhengig av stillingskategori og stillingsbrøk. De skal verne om vårt omdømme og de ansattes tillit og integritet. Det skal være åpenhet om sidegjøremål som kan ha betydning for arbeidet ved universitetet. Alle må på eget initiativ melde fra om sidegjøremål.

Følgende trenger ikke registreres: Medlemskap i eksterne bedømmelseskomiteer, referee for fagtidsskrift, oppgaver som ekstern sensor, faglige verv som følger med hovedstilling eller enkeltstående mindre oppdrag innen undervisning eller formidling ved andre institusjoner, eller ubetalte verv av begrenset omfang for allmennyttige institusjoner.

Følgende skal meldes: Sidegjøremål som kan komme i konkurranseforhold til universitetets virksomhet, er av langvarig eller omfattende karakter og kan skape tvil om den ansattes lojalitet, vilje eller evne til å utføre sitt arbeid ved universitetet på den måten stillingens og universitetets formål tilsier, og vedvarende bruk av universitetets ressurser og infrastruktur.

Søknader om sidegjøremål vurderes etter universitetets prinsipper for sidegjøremål. Både registrering av sidegjøremål som krever godkjenning eller som bare skal registreres, gjøres i Pagaweb. Opplysninger om sidegjøremålet lagres der og vil bli gjort offentlig tilgjengelig.

Instituttleder godkjenner eller avslår søknader. Avslag på søknad kan ankes til fakultetsstyret eller universitetsdirektøren. Brudd på prinsippene for sidegjøremål kan medføre personalmessige konsekvenser etter tjenestemannsloven og andre reaksjoner etter reglene for mislighold i statstjenesten.

Som Pål skrev i fjor, alt dette virker kanskje noe negativt, men sidegjøremål er faktisk positivt så lenge det ikke hemmer eller sinker vårt ordinære arbeid, kan skade universitetets anseelse eller blander egne og universitetets ressurser.

Ha en riktig god helg og Happy Halloween!

Innovasjonsrådgiving

Foto: UiB

Du har sikkert sett at det bygges nytt på toppen av Laboratoriebygget. Det nye bygget – enten det kalles Inkubatorbygget eller Innovasjonsenteret – er UiB og fakultetets mest synlige og konkrete satsing på innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Rammer er bra, men viktigere er innholdet: gode ideer fra forskere som ønsker å sette dem ut i livet. Parallelt med det fysiske bygger vi derfor også opp et internt støtteapparat med spesialistkompetanse. MED har som første fakultet egen innovasjonsrådgiver, og fra 2021 får vi en til. Vi er sammen med Innovasjonlederen på instituttet (Emmet Mc Cormack), de første hjelperne på veien mot selvgående selskap, IP-salg, eller en sosial innovasjon som endrer samfunnet.

Hva gjør en innovasjonsrådgiver? Det korte svaret er at vi prøver hjelpe med det som trengs. Jeg har 12 års erfaring fra oppstartsbedrift innen nanomaterialer hvor jeg har vært gjennom alt fra EU-søknader (og rapportering) til produktutvikling (og sertifisering) til patentskriving (og Office actions) til investor-pitching (og business case) til utforming av samarbeidsavtaler, navigering av nye EU-direktiver og tilfeldig kontroll fra skattemyndighetene – men det siste kommer jeg ikke til å hjelpe deg med.

Konkret kan jeg hjelpe med spissing av søknader (spesielt impact og exploitation), spissing av ideer og en første sondering av patenterbarhet (inkludert enkle patentsøk) og kommersielt potensiale/value proposition, mottak av DOFI, og utforming av samarbeidsavtaler med eksterne partnere (spesielt IPR, secrecy og exit clauses). Jeg er også medansvarlig for undervisning i innovasjon og entreprenørskap (ELMED223 og ad-hoc kurs), er fakultetets kontaktperson mot VIS og tjenestekjøpsavtalen der, og er kontaktperson mot Forskning og innovasjonsavdelingen ved UiB og sykehusets innovasjonsavdeling på en rekke områder.

Det aller meste jeg gjør går ut på å vurdere ideer fra flere perspektiv enn det rent faglige – ikke minst fra brukerperspektivet og investorperspektivet, men også det ‘Europeiske perspektivet’ i Horizon Europe (som lanseres 26.oktober!) og de strategiske tankene bak det store fokuset på innovasjon/impact og samarbeid som vi ser i utlysningene.

Har du en god ide som du har lyst til å se bli til noe? Jeg tar gjerne en prat med deg om hvordan.

Andreas Westermoen

Andreas.westermoen@uib.no

Ingen OSKE12

Hei alle sammen!

Korona pandemien fortsetter, og vi må lære å tilpasse oss den nye hverdagen. Dette får også konsekvenser for våre studenter. OSKE12 blir ikke gjennomført denne høsten, men fakultetet har nå vedtatt at det blir en muntlig-praktisk eksamen istedenfor. For dette trengs det flere spørsmål. Alle som er involverte i undervisningen av medisinstudenter oppfordres derfor å legge inn flere flervalgsspørsmål i MCQ databasen (https://mcq.medisin.ntnu.no/).

Til slutt vil jeg minne alle på Fakultetets dag 21. oktober som gjennomføres digitalt (https://www.uib.no/med/138844/fakultetets-dag-2020).

Jeg ønsker alle en god helg!

Silke

«The show must go on!”

COVID-19 slo tilbake akkurat da vi begynte å slappe av: Semesterstart sammenfalt med økende smittetall, og skapte berettiget bekymring og frustrasjon. Bestillingen fra fakultetet var klar: Undervisningen skulle gjennomføres mest mulig i tråd med planene, inkludert klinisk undervisning. Samarbeidsutvalget for UiB og sykehusene er enige om at undervisning må prioriteres, vi har ikke råd til å tape en generasjon studenter!

For oss som underviser eller organiserer undervisning, har det vært mange utfordringer – men heldigvis også seire! Nok en gang har mange både undervisere og administrative kastet seg rundt, brettet opp ermene og fått det til.

Julie har fått tak i UiB-låne-laptoper og det er jobbet med å oppgradere flere rom for zoom-forelesninger. Vi har klart å transformere en god del auditoriumsforelesninger til digitale forelesninger – ofte interaktive og i sanntid via zoom, som er det beste alternativet. Mye gruppeundervisning er gjennomført etter tilpasninger av rom og gruppestørrelser. Ikke minst har vi kunnet tilby studentene våre den kliniske undervisningen som er essensiell for at de skal bli gode klinikere, på tross av alle bekymringene knyttet til en pågående pandemi.

Jeg vil takke særlig UGLEne, semesterstyrelederne og semesterkoordinatorene, som legger ned mye arbeid i vurderinger rundt smittevern og tilpasninger, endring av organisering av undervisningen, og i å besvare en betydelig mengde henvendelser fra studenter og undervisere. Takk også til alle undervisere og klinikere som leser utsendt informasjon og klarer å gjøre de nødvendige endringene og kanskje også finne gode løsninger. Noen klarer også å lage forskning av dette – K2s Marit Stordal Bakken og Katinka Alme fra Geriatri-gruppen har fått akseptert to postere om undervisning til en europeisk geriatrikongress: «The show must go on: Teaching Geriatric Medicine during Covid-19 lock-down».

Det jobbes nå intenst på mange hold for at eksamener, særlig OSKE12, kan gjennomføres så fremt det er mulig ut fra smittesituasjonen på det aktuelle tidspunktet. OSKE-general Rune Nielsen gjør en stor innsats i å utarbeide løsninger som er smittevernfaglig gjennomførbare – et vanskelig, men viktig arbeid. The show must go on!

En stor takk!

Etter knapt en uke som fungerende instituttleder vil jeg først si en stor takk til all tilliten og støtten jeg har fått, og da må nok Julie fremheves spesielt. Jeg håper dere alle har litt forståelse for at det kan bli noen forsinkelser i en del prosesser, men jeg gjør så godt jeg kan, og sammen med Emmet, Mette og Julie er jeg sikker på at vi skal klare det. Jeg har nå fått en posthylle i 8.etasje, og jeg skal være tilgjengelig på Pål sitt kontor i 8. etasje hver tirsdag. De andre dagene kan jeg treffes på kontoret mitt i 5.etasje labbygget (5395).

Selv om jeg har overtatt de fleste forpliktelser har Pål og jeg blitt enige om at medarbeidersamtalene utsettes til etter han er tilbake som leder. Men alle forskningsgruppeledere må gjerne fortsette med medarbeidersamtalene, husk at vi nå er pålagt å gjennomføre de, det er ikke nok å tilby medarbeidersamtale.

En annen sak jeg gjerne vil nevne er UiBs økt fokus på ERC søknader. Alle vitenskapelige ansatte burde i det minste vurdere om det er aktuelt å søke. Amra kommer til å kontakte dere med mer informasjon i løpet av de neste månedene.

Og selv om høsten har begynt håper jeg at vi får litt sol til helgen!

Midlertidig rokkering i K2-ledelsen

Kjære alle. Dekanatet ønsker fullt fokus på SFF-søknadene siste 2 mnd med den effekt at de to koordinatorene ved K2, Eystein og meg, gis midlertidig permisjon fra våre verv i K2-ledelsen. Fra 21/9 og i ca. 2 mnd rykker Slike Appel opp som fungerende instituttleder og Emmet McCormack som forskningsansvarlig pluss visestyrer. Alle henvendelser, epost, telefoner mm skal således gå til disse og ikke til Eystein eller meg i denne tiden.

Jeg vil benytte anledningen til å takke begge to for at dere er villige til å ta på dere disse vervene. Jeg er sikker på at dere vil skjøtte vervene på en utmerket måte og ønsker dere lykke til!

NYE RETNINGSLINJER FOR DISPUTASER

Det har vært et stort ønske med publikum på disputaser da dette er den dagen kandidatene kan få vist frem hva de har jobbet med så lenge. Fakultetet har derfor arbeidet frem en prøveordning som forhåpentligvis kan ivareta både de tekniske utfordringene ved digital gjennomføring av disputas og smittevernhensyn.

Det åpnes nå for en løsning der inntil 20 personer kan være til stede i egnet UiB-lokale under prøveforelesning og disputas. Dette kan kun skje etter avtale med instituttet og under forutsetning av at smittevernregler overholdes. Kandidater som ønsker en slik løsning, må ta kontakt med Irene Hjelmaas (Irene.Hjelmaas@uib.no) så snart som mulig. Det er kandidatens ansvar å melde inn deltakerlister med telefonnummer til instituttet senest 2 dager før disputasen. Dersom deltakerlister ikke blir meldt inn, kan ikke publikum bli sluppet inn i lokalet.

Ved avtale om fysisk disputas skal det være en smittevernvakt til stede i lokalet under hele arrangementet. Denne har ansvar for adgangskontroll opp mot deltakerlisten, desinfisering av kontaktflater før og etter bruk og at alle tilstedeværende følger regler om å holde avstand før, under og etter disputas. Smittevernvakten kan for eksempel være en fra kandidatens forskningsgruppe.

Under doktorgradsprøven vil vår ph.d.-kontakt (organisert av Irene Hjelmaas) prioritere det digitale arrangementet da dette utgjør grunnlaget for bedømmelsen. Ph.d.-kontakt vil derfor ikke være fysisk til stede, men vil være tilgjengelig digitalt og legge til rette for testing og gjennomføring.

For øvrig gjelder følgende:

– Heldigital disputas er fortsatt anbefalt. Med heldigitalt menes en løsning der alle involverte, inkludert kandidaten disputerer fra sitt eget hjem eller kontor (med privat eller UiB-utstyr).

– Alle som har en aktiv rolle i disputasen må delta i testing i god tid på forhånd, med det utstyret og i det rommet de skal oppholde seg på selve disputasen. Alle som har en aktiv rolle under disputasen må gjøre seg godt kjent med utstyret gjennom testingen.

– IT-assistent vil være fysisk til stede (så lenge de ikke må være i karantene e.l.). Dette bestilles via UiB-hjelp.

– Zoom webinar er den anbefalte løsningen fra UiB sentralt.

– Det blir dessverre ikke anledning til å invitere flere enn 20 personer totalt inn i disputaslokalet selv om størrelsen på rommet skulle tilsi at det er mulig.

Merk at når det gjelder publikumsadgang kan det komme endringer på kort varsel dersom smittesituasjonen forverrer seg.

Lykke til!

Helse Vests forskings- og innovasjonsprisar

Helse Vest RHF deler årleg ut to prisar: Ein forskingspris og ein innovasjonspris. Prisane blir delte ut på den årlege Forskningskonferansen om hausten. Prisene deles ut på den årlige forskningskonferansen til høsten, og vi oppfordrer de ulike forskningsmiljøene i K2 til å søke.

Helse Vests forskingspris

Prisen gis til forskar, forskingsmiljø eller ung forskar (under 40 år) som gjennom sin forsking har medverka til å styrke eit forskingsfelt eller eit forskingsbasert helsetenestetilbod. Forskinga skal være av ein karakter og standard av betyding for forskingsnivået og/eller tenestetilbodet i regionen. Det kan foreslåast kandidat (forskar, forskingsmiljø eller ung forskar) som har medverka til utvikling av anten eit a) forskingsområde, b) forskingssamarbeid-/miljø eller c) som gjennom forskinga si har betra klinisk praksis i Helse Vest.

Det er utarbeidd et eige skjema som skal fyllast ut av forslagsstillar: Forslagsskjema 2020- forskingspris og innovasjonspris

Helse Vests årlege forskingspris består av kr. 200 000 og eit kunstverk. Prisbeløpet skal nyttast til vidare forsking.

Helse Vests innovasjonspris

Innovasjonsprisen tildelast ein eller fleire personar som gjennom sitt arbeid har bidrege til utvikling av ein ny eller forbetra vare, teneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som utgjer eit konsept som kan brukast på nytt i helsesektoren. Prisen kan gis både med utgangspunkt i forskingsdrevet og behovsdrevet innovasjon. Utviklinga skal være synleggjort gjennom at ide/innovasjonsprosjekt enten er innrapportert og/eller vidareutvikles saman med regionskontoret til Innovasjon Norge, InnoMed, Norges forskningsråd eller eit av regionens to Technology Transfer Offices (TTO). Samtidig vil også interne prosjekt som ikkje er synleggjort gjennom dei nemnte aktørane kunne komme i betraktning. I slike tilfelle vil det være av betyding at produktet, prosessen eller tenestene er tatt i bruk og det kan vises til nytten innovasjonen har hatt for sjukehuset.

Det er utarbeidd et eige skjema som skal fyllast ut av forslagsstillar: Forslagsskjema 2020- forskingspris og innovasjonspris

​Innovasjonsprisen består av kr. 100 000 og eit kunstverk. Prisbeløpet skal nyttast til vidare innovasjonsarbeid.

Les videre

Medarbeidersamtaler

Det er tid igjen for de årlige medarbeidersamtalene. Disse er et ledd i målrettet ledelse og medarbeiderutvikling. Derfor er de årlige, systematiske og gjensidig forberedte personlige samtaler mellom en medarbeider og nærmeste overordnede. Alle ansatte som har hovedstilling ved UiB, skal ha medarbeidersamtaler. Dette inkluderer også stipendiater. For ansatte med bistilling kan leder bli enig med den ansatte at det ikke er nødvendig.

Nytt i år er at det ikke er nok at medarbeidersamtalene tilbys – de skal også gjennomføres. På grunn av pågående koronaviruspandemi, synes jeg en telefonsamtale eller digitalt møte kan være greit i tilfeller der det av ulike grunner kan være vanskelig å få gjennomført samtalen med fysisk oppmøte.

Medarbeidersamtalene er en viktig arena for å avklare forventninger til prestasjoner, gi gjensidig tilbakemelding og innsikt i hverandres arbeidssituasjon og ta opp arbeidsmiljø og forhold ved arbeidsplassen. Samtalen skal knyttes opp til K2s strategiske planer og være et reelt og resultatorientert ledelsesverktøy for å oppnå fastsatte mål.

Elementer knyttet til livsfase kan tas opp som tema. Samtalen skal videre nyttes til å avdekke kompetansebehov, endring og utvikling. Innholdet i medarbeidersamtalen skal fokuseres rundt forhold leder og medarbeider kan gjøre noe med.

Det er viktig å kommunisere hva man ønsker å oppnå i medarbeidersamtalen og tilrettelegge for den fortrolighet som trengs for at samtalen skal ha merverdi for begge parter. Dette kan være en gradvis prosess som kan ta noe tid.

Overfor utenlandske medarbeidere er det viktig å ha oppmerksomhet på deres behov for å forstå overordnede strategier og mål for virksomheten, betydningen av et godt og inkluderende arbeidsmiljø og den enkeltes muligheter for bidrag til felleskapet. Aktuelle tema kan også være deres sosiale nettverk, tillit vis a vis leder og kolleger, opplevelse av tilhørighet og i noen tilfeller tilrettelegging og integrering også utenfor arbeidsplassen.

Som en naturlig del av resultatvurderingen og forventningsavklaringen inngår den avtalefestete samtalen rundt lønnsforhold som en del av medarbeidersamtalen. Det er da viktig å huske på at vi har etablerte systemer for lønnsforhandlinger.

Jeg har som instituttleder ansvar for at alle medarbeidere gjennomfører årlige medarbeidersamtaler og er ansvarlig for at resultatene fra samtalene tas med i enhetens planer og budsjett. Det er ikke mulig å gjennomføre dette for alle K2s ansatte, slik at gjennomføring av samtalene er delegert. Jeg har medarbeidersamtaler med forskningsgruppelederne, mens de igjen har ansvar for deres gruppemedlemmer. Når det gjelder administrativt ansatte, har administrasjonssjef Julie Stavnes ansvaret.

Oftest synes jeg tiden går fryktelig fort om høsten, og plutselig er det jul. Det er derfor lurt å komme i gang med medarbeidersamtalene så snart som mulig. Lykke til!

Hei alle sammen!

Da er semesteret godt i gang med delvis ganske annerledes undervisning i Korona-tiden. Jeg oppfordrer alle undervisere til å melde seg inn i Teams gruppen «K2 digital undervisning» som inneholder mye nyttig informasjon og er en plattform for erfaringsutveksling.

Også i år har UiB sentralt lyst ut infrastrukturmidler med en ramme på 15 millioner kroner. Det medisinske fakultet kan fremme 3 søknader. Det er prodekan for forskning, Marit Bakke, og forskningsledere fra instituttene som rangerer søknadene og velger de 3 som skal sendes til universitetet sentralt. Retningslinjene finnes her (Veileder Forskningsinfrastruktur 2021). I korte trekk gjelder:

  • Hver søknad kan være på maks 4 MNOK
  • Det må legges inn egenandel på minst 20% (av søknadsbeløp)
  • Fakultetet har satt av 1 MNOK for å dekke egenandel
  • Hvis to fakultet går sammen kan søknadssummen være 8 mill. Merk at søknaden må være blant de tre søknadene som begge fakultetene sender inn.

Søknadsskjemaet finnes her (Søknadsskjema). Søknader fra K2 sendes til meg (silke.appel@uib.no) og rangeres av ledergruppen. Søknadsfristen er 7/9.

Velkommen tilbake til et nytt semester!

Håper alle har hatt en fin ferie. De fleste har vel vært i Norge og kanskje sett med nye øyne hvor vakkert og spennende vårt land er?

Koronavirus

Det er som dere vet økt smittespredning av koronavirus og regjeringen bremser nå opp gjenåpningen av samfunnet. Dekan Per Bakke har nylig sendt en mail til alle ansatte ved fakultetet hva dette betyr for ansatte ved Medisinsk fakultet. Bruk av hjemmekontor er delegert til instituttnivå.

  • Hvem kan ha hjemmekontor?

Hovedregel er at alle ansatte skal gå på jobb. Spesielt gjelder dette laboratoriene.

Hjemmekontor kan være aktuelt for de som er i risikogrupper eller for å avlaste offentlig transport. Dette må avtales med din nærmeste leder (forskningsgruppeleder eller Julie Stavnes for administrativt ansatte). Det forutsettes at arbeidsoppgavene faktisk kan utføres hjemme.

Risikogrupper: Eldre ansatte over 65 år, ansatte med underliggende kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom, diabetes, kreft, medikamentelt indusert immunsvikt, eller kronisk lunge, lever eller nyresykdom (https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/).

  • Hvordan forholde seg ved utenlandsreiser?

Siden vi arbeider i et sykehusmiljø, skal vi følge Helse Bergen sine retningslinjer.

Røde land: Du må i karantene men testing for SARS-CoV-2 er ikke påkrevd. Unntaket er om særlige forhold tilsier at du må starte å jobbe før utløp av karantenetiden (da kreves to negative tester med min. 48 timers intervall og siste test min. fem dager etter innkomst).

Gule land: Dersom du siste ti dager har vært i et gult land må du teste deg. Som hovedregel skal du ikke gå på jobb før negativt prøvesvar foreligger. Dersom nærmeste leder likevel vurderer det som nødvendig, kan du – dersom du er frisk – gå på jobb med munnbind inntil testresultat er klart.

For begge tilfeller bør du informere nærmeste leder før du skal gå på jobb igjen.

  • Hvor kan jeg teste meg?

De som også har stilling i Helse Bergen bør teste seg på i parkeringshuset ved Haukeland hotell (åpen 08.30-11, tlf. 55976160).

De som kun har UiB-stilling bør bruke fastlege, lokal legevakt eller kontakte administrasjonssjef Julie Savnes for informasjon om UiB sitt system (www.uib.no/ir/137102/testing-covid-19-innreisende-ansatte-ved-uib/).

 

Olav Thon-stiftelsens priser og prosjektmidler innen naturvitenskap og medisin 2021

Olav Thon-stiftelsen har lyst ut inntil tre priser for fremragende undervisning og en støtteordning for studentaktive forskningsprosjekter innen naturvitenskap og medisin for 2021

  • Pris for fremragende undervisning

Prisen for fremragende undervisning kan tildeles vitenskapelig ansatte som underviser ved universiteter og høyskoler i Norge i kombinerte stillinger. Personer i bistilling kan også foreslås. Prisen er personlig, og beløper seg til 500 000 NOK. Det er krav om studenttilknytning i nominasjonen.

  • Finansiell støtte til studentaktive forskningsprosjekter

Det kan gis støtte til forskningsprosjekter innen medisin og/eller naturvitenskap som bringes aktivt inn i utdanningen som et element i «studentaktiv forskning.

Beløp som kan tildeles er inntil 830 000 NOK per år i maksimalt tre år.

Ytterligere informasjon finner du i vedlegget Thonpriser_undervisning_2020. Nominasjoner skal sendes instituttet innen 19. august (mette.vesterhus@uib.no). Vi videreformidler nominasjonene til fakultetet.

GOD SOMMER!

Når dette skrives er universitetet nettopp åpnet igjen etter at det ble stengt akutt 12. mars. Velkommen tilbake, men husk å holde avstand og praktiser smittevernreglene nøye. Covid-19-sykdommen er under kontroll i Norge, men den kan blusse opp igjen og vi ønsker ikke en ny nedstengning. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for en kjempe-dugnad i forbindelse med nedstigningen. Den fikk store konsekvenser for vår hverdag, spesielt når det gjelder eksperimentell forskning og undervisning. Takk for sportslig holdning og konstruktiv prosess. Vi har også lært mye. Digitale møter kommer nok til å være mye mer i bruk i fremtiden.

Vi har nylig sendt inn forslag til budsjett for 2020. Det er også i år et ambisiøst budsjett som tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Vi hadde nettopp et kick-off møte for de nye UGLEne i forbindelse med en ny undervisningsstruktur ved K2. Jeg oppfattet de nye UGLEne som interesserte og engasjerte med mange relevante spørsmål og kommentarer. Dette tror jeg blir kjempebra. Takk til alle for en konstruktiv prosess.

Etter en uvanlig kald vår har vi endelig fått smake varmen. Vi forbereder oss nå på sommerferien. Våren har for de fleste vært en travel tid med søknader, OSKE og alle avslutningene på slutten av terminen. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

UGLENE gjør klar til flyvning

Ny struktur med etablering av undervisningsgrupper og undervisningsgruppeledere – UGLE – ble vedtatt i januar og trer i kraft fra 1. august. Undervisning er en viktig oppgave for K2, som bidrar tungt i undervisningen ved studieprogrammene for særlig medisin, men også farmasi, odontologi, ernæring og annen undervisning. Vi håper at den nye organiseringen vil løfte frem undervisning som en del av oppdraget vårt på linje med forskning, og bidra til bedre oversikt over undervisningsressursene våre.

Til tross for nytt navn, er innholdet ikke radikalt nytt: Denne strukturen er i stor grad en formalisering av en uformell, eksisterende struktur. UGLE-navnet og -strukturen har vi delvis «stjålet» fra IGS, som har jobbet mye med utvikling av sin undervisning og hentet hjem flere priser innen pedagogikk som følge av det. Kanskje vi kan gi dem sterkere konkurranse?

Hensikten med organiseringen er å etablere en tydelig kontaktperson for spørsmål og avklaringer knyttet til undervisningen i instituttets fagområder (undervisningsgrupper). UGLE, leder for en undervisningsgruppe, har delegert ansvar til å fordele undervisning blant medlemmene i sin undervisningsgruppe og fungerer som kontaktperson i arbeid med eksamensplanlegging. I tillegg er UGLE det sentrale bindeleddet mellom undervisningsgruppen og semesterstyrene, kliniske avdelinger og instituttledelsen. Det er riktig og viktig at det er en person som er tett på og kjenner fagmiljøet som sørger for at undervisningsoppgavene fordeles på best mulig måte, slik at det kommer studentene våre til gode.

Vervet som UGLE gir god mulighet til å påvirke undervisningens form og innhold. Like viktig er det med godt samarbeid i undervisningsgruppene mellom alle som bidrar til undervisningen, slik at vi sammen på en fruktbar måte kan jobbe for å fornye, samkjøre og forbedre undervisningen.

Jeg vil rette en varm takk til nylig avtroppende undervisningsleder, Jone Trovik, som la ned stor innsats for å få på plass UGLE-strukturen. Jeg er heldig som fikk ta over stafettpinnen som undervisningsleder idet vi glir over i «sjarmøretappen» – det blir spennende når vi nå sammen skal sette planene ut i livet! For å komme i gang, inviteres alle UGLEne til kick-off-seminar tirsdag 16. juni.

For øvrig vil jeg minne om at fakultetet nå for første gang lyser ut meritteringsordningen for fremragende undervisere, Se egen sak – kan K2 få sin første «Meritterte underviser»?

Barne og ungdomsklinikken 70 år!

I år er det 70 år siden barna fikk sin egen klinikk ved Haukeland universitetssjukehus, og i går ble dette markert på sykehuset. Barneklinikken var en frigjøringsgave fra Sverige etter krigen. Da bygget ble innviet av kronprinsesse Märta 31. mai 1950, var det den første og den største barneklinikken i landet. Bergen har i dag landet nest største barneavdeling. Avdelingen tar årlig imot rundt 4000 pasienter i alderen 0 til 18 år. Det opprinnelige bygget ble revet for to år siden, og i 2023 skal Glassblokkene være ferdige. I mellomtiden holder Barneklinikken til i Marie Joys´ hus.

Visste dere at Barne og ungdomsklinikken har alltid vært tett knyttet til Universitetet i Bergen, faktisk før noen av disse to institusjonene ble bygget? Før Universitetet i Bergen ble opprettet var det viktig med spesialavdelinger for å få «solgt» ideen om et universitet. Pionérer som dr. med. Carl August Looft og overlege Nils Backer-Grøndahl var drivkrefter for planer om både en barneklinikk og et medisinsk fakultet i Bergen. Gaven fra Sverige med etableringen av en barneklinikk etter krigen ble en viktig brikke i sluttfasen av kampen for et universitet i Bergen som til slutt ble vedtatt av Stortinget i 1946.

Første leder av Barneklikken var professor Alfred Sundal som var professorkompetent ved tiltredelse og således allerede en viktig faglig person for oppbyggingen av universitetsklinikken på Haukeland.

På 1960-tallet ble Norges første kromosomlaboratorium etablert ved Barneklinikken av overlege Ole K. Harlem. Professor Dagfinn Aarskog, som i 1970 tok over ledelsen av Barneklinikken etter Sundal, fikk – mye etter et forskningsopphold ved Johns Hopkins University i USA – stor interesse for genetikk og ledet deretter kromosomlaboratoriet i mange år. Han så tidlig det enorme potensialet innen molekylærgenetikken og ble en sentral drivkraft for etableringen av Avdeling for medisinsk genetikk og initiativtaker til opprettelsen av Senter for klinisk molekylærmedisin.

Forskningslaboratoriet ved Barneklinikken ble videreutviklet av Aarskog, professor Lage Aksnes og senere diabetesgruppen til å bli et slagkraftig forskningsmiljø med eksperimentell og klinisk forskning med klar klinisk nytte – moderne translasjonell forskning. Et eksperimentelt laboratorium fysisk inni en klinisk avdeling var uvanlig og veldig innovativt.

I tillegg ble det under ledelse av professorene Robert Bjerknes og Britt Skadberg etablert slagkraftige forskningsmiljø innen hjerte og lungeforskning samt oppfølging av ekstremt premature barn. Disse gruppene har vært viktige for miljøet i universitetsdelen av byggetrinn 1 av det nye Barne og ungdomssenteret i Glassblokkene.

Barneklinikken og ungdomsklinikken har ikke bare inkubert premature barn – men også barneleger – til å satse på en akademisk toppkarriere. I tillegg til de som er nevnt, har tidligere og nåværende professorer Per Erik Waaler, Oddmund Søvik, Gjermund Fluge, Trond Markestad, Gottfried Greve, Kristian Sommerfelt, Ansgar Berg, Thomas Halvorsen, Helge Ræder og undertegnede vært sentrale for forskning, undervisning og ikke minst forskningsledelse ved Klinisk institutt 2, Medisinsk fakultet og Universitetet i Bergen sentralt.

Hva blir de neste 70 års utfordringer og muligheter? Større studenttall, mer individuell og mer digitalisert undervisning blir trolig sentralt og er allerede underveis. Innen forskning vil store og real-world datamengder, bioinformatikk og presisjonsmedisin sannsynligvis bli svært viktig. Brukermedvirkning blir trolig en del av forskningen og kravet til relevans og nytte øker nok samtidig med at grunnforskning vil få et økt fokus. Og kvinner! Av 18 nevnt ovenfor er bare én kvinne. Her har vi en jobb å gjøre de neste år!

Som de fleste vet er jeg barnelege og har hatt det privilegium å ha fått min utdanning ved Barne og ungdomsklinikken og senere opplevd et stimulerende miljø for en universitetskarriere frem til stilling som professor og leder av Senter for diabetesforskning. Jeg vil rette en personlig takk for dette.

Jeg vil til slutt takke Barneklinikkens ledelse og de rundt 300 ansatte for at dere har vært – og er – så positive til å integrere universitetets kjerneområder forskning og undervisning, innovasjon og kommunikasjon med den kliniske hverdagen. Tilgang til pasientdata og -prøver, og kliniske problemstillinger, er kritisk for god forskning. Utdanning av helsepersonell er vår hovedoppgave. Jeg er stolt og glad over Barneklinikken og ungdomsklinikken og tror vi sammen kan gjøre en forskjell – for barna våre – når det gjelder forskning med klinisk nytte, og utdanning av helse- og universitetspersonell i toppklasse.

Uten Barneklikken og ungdomsklinikken, intet universitet – og uten universitetet, ingen universitetsbarneklinikk.

Gratulerer med dagen!

Hvordan har K2 opplevd koronatiden så langt?

Klinisk institutt 2 ble stengt ned 12. mars. Personale og studenter mistet adgang til arbeidsplassen og studiestedet og måtte finne nye løsninger for å holde hjulene i gang. K2-ledelsen har nå spurt hvordan de ansatte har opplevd koronatiden. Her kommer et utdrag av svarene

Takket være gode IT-løsninger har mange kunnet jobbe effekt hjemme. Tiden har vært brukt til søknads- og artikkelskriving, og møtevirksomhet har kunnet fortsette på Zoom, Teams og andre plattformer. Likevel er det mange kritiske røster om at nedstengningen har vært for omfattende og rigid uten skjønnsvurderinger. Helse Bergens personale har kunnet jobbe mer eller mindre som før med smittevernstiltak, mens UiB-ansatte ikke har hatt adgang til laboratoriene. Nedstengning av kjernefasilitetene er et annet punkt som kritiseres. Det kunne vært fullt mulig å drive disse med nødvendige smittevernstiltak. Spesielt har nedstengning og nedslakting av verdifulle forsøksdyr på dyreavdelingen møtt hard kritikk. PhD-studenter og postdoktorerer har vært spesielt skadelidende og krever kompensasjon for tapt tid. Etter at en så at Norge og spesielt Vestland hadde god kontroll på pandemien kritiseres UiB for treghet i gjenåpningen.

Mange disputaser er avholdt digitalt, men erfaringene har vært ulike. Spesielt trekkes det fram at IT-supporten har vært mangelfull. Da det ble lov for 50 personer å møtes fulgte ikke UiB dette opp og holder på regelen om maksimalt 5 personer

Erfaringen fra undervisningen er også delte. Mange undervisere har satt seg godt inn i kommunikasjonsverktøyene og har fått til god undervisning. For andre har terskelen vært for høy og hjelp til opplæring mangelfull. Her har vi et stykke arbeid å gjøre da mye av undervisningen på de ulike programmene på K2 vil være digitale også til høsten.

De teknisk ansatte er gruppen som har hatt minst nytte av hjemmekontor, og har hatt for få oppgaver med hjemmekontor. De administrativt ansatte derimot har for det meste kunne løse sine oppgaver. Digitale løsninger og møter har i hovedsak fungert fint, men det sosiale fellesskapet og kollegaskapet er savnet.

Oppsummert viser erfaringen at man må bruke lokale tilpasninger og skjønn i smittevernstiltakene. Flott at man er rask til å stenge ned, men man må også være rask til å åpne opp når situasjonen tillater det. Ved en eventuell ny smittetopp håper vi på en litt mer foroverlent universitetsledelse som kan koordinere tiltakende bedre med Helse-Bergen, som vi mange steder deler lokaler med.

Takk til alle som svarte

Med hilsen

Julie og Eystein

Covid-19 pandemien har endret vår måte å jobbe på. Hvordan påvirker dette kvinnelige kontra mannlige forskere?

Foreløpige data diskutert i en fersk artikkel i Nature (10.1038 / d41586-020-01294-9) indikerer at kvinnelige akademikere legger ut færre artikler på ikke-fagfellevurderte nettsteder og starter færre forskningsprosjekter enn sine mannlige kollegaer.

Covid-19 endrer måten forskning blir gjort på. Verdensomspennende stengning av universiteter og institusjoner betyr at mange hjem over natten er blitt et skjæringspunkt mellom arbeid, skole og husholdning. Nye mekanismer for raskere fagfellevurdering, økt mengde og hastighet på tilgjengelighet av data, og fordelingen av finansiering på tvers av sektorer, endrer likevekten i den akademiske verdenen. Vi må derfor ta hensyn til effektene dette har på ulikhetene. Hva skjer når et par er hjemme? Forverrer det kjønnsulikheten? I en kommentar i Nature (doi: 10.1038 / d41586-020-01135-9) i en tidlig fase av pandemien, foreslo Alessandra Minello at det påvirker produktiviteten til kvinnelige akademikere uforholdsmessig, fordi de ofte har flere omsorgsoppgaver enn menn.

Megan Frederickson, en økolog ved University of Toronto som selv har vært i covid-19-karantene, gransket ikke-fagfellevurderte nettsteder for å undersøke om kvinner la ut færre studier enn før nedstengningen (https://github.com/drfreder/pandemic-pub -bias / klump / master / README.md). Fagfellevurdering tar tid, det er fremdeles for tidlig å se effekten av covid-19 på antall tidsskriftsartikler publisert av kvinnelige kontra mannlige akademikere. Imidlertid gjør et økende antall akademikere sine innsendte eller pågående manuskripter tilgjengelige på ikke-fagfellevurderte nettsteder, noe som betyr at det kan være mulig å måle pandemiens effekt på forhåndsutskriftsinnleveringer i sanntid. Hun så på arXiv (fysisk vitenskap), og bioRxiv (livsvitenskap) for å bestemme kjønn på studier som ble lagt ut mellom 15. mars og 15. april i 2019 og i 2020. Antallet kvinner som ansvarlig forfatter på artikler på arXiv økte med 2,7% fra 2019 til 2020 – men antallet mannlige forfattere vokste med 6,4% i samme periode. Tallene for bioRxiv var henholdsvis 24,2% og 26%. En lignende trend ble funnet i en annen studie som inkluderte ni populære ikke-fagfellevurderte nettsteder (https://www.natureindex.com/news-blog/decline-women-scientist-research-publishing-production-coronavirus-pandemic). Konklusjonen er at kvinners publiseringsrate har falt i forhold til menns så langt i pandemien.

I en studie av informasjonsforskeren Cassidy Sugimoto ved Indiana University Bloomington som undersøkte tre nettsteder der forskere rapporterer nye studier (inklusive ClinicalTrial.gov), var det en nedgang i andelen rapporter fra kvinnelige forskningsledere fra mars og april 2019 til de samme månedene i 2020, da nedstengningen startet. Kvinner har altså registrert en mindre andel av nye forskningsprosjekter enn før pandemien.

Hva kan årsakene til denne effekten være? Økt husarbeid og barnepass er sannsynligvis de viktigste årsakene. Dessuten tar kvinner oftere vare på pårørende som har skrantende helse. Den plutselige overgangen til nettbasert undervisning kan bety mer arbeid for kvinner, ettersom de i gjennomsnitt sannsynligvis har flere undervisningsforpliktelser enn menn, mens nedstengningen av universitetene kanskje frigjør mer tid for menn til å skrive artikler, ettersom de oftere har forpliktelser innen komitearbeid mm.

Hva kan gjøres for å dempe denne effekten? Vårt vitenskapelige miljø krever deltakelse fra alle medlemmene i befolkningen; en krise krever at vi utnytter det intelligente potensialet til hele befolkningen. Ettersom effektene og pandemien sannsynligvis vil vare ved lenge, må vi vurdere hvordan evalueringssystemene og ressursfordelingsmekanismene tar hensyn til ulikhetene i arbeidsfordeling for kvinner. Vi må lage infrastrukturer slik at alle deler av befolkningen kan delta, og å erkjenne systematiske forskjeller i deres evne til å gjøre det.

Ha en riktig god helg!

Ukens leder

Selv om bade vårt arbeid og personlige liv har måttet gjøre store tilpasninger med COVID-19, har det også resultert i enestående innovasjon. Både direkte og indirekte har COVID-19 endret alle aspekter av livene våre, fra måten vi kommuniserer, samhandler og sosialiserer til vår innvirkning på planeten. Som et resultat av disse endringene har teknologien måttet avansere, åpne nye løsninger og enda viktigere, nye muligheter. Ironisk nok, og til tross for vårt nåværende fokus på sosial distansering, har vi lært å komme sammen for å fremskynde utviklingen f.eks. oppskalering av nye diagnostiske tester ved NTNU på en måned eller nye sykehus bygget i løpet av en uke i Kina. Med åpningen av den nye inkubatoren allerede i høst, og NFR-søknadsfrister rett rundt hjørnet – har det aldri vært en bedre tid å hoppe på innovasjonsbølgen.

Til slutt antyder det siste notatet fra dekan Per Bakke at vi nå går i riktig retning mot å gjenoppta normal laboratorievirksomhet. For å komme tilbake til vårt normale arbeidsliv er det viktig at alle tar “e-læring-kurs-beskyttende tiltak“. Så jeg antar at denne 17. mai har vi desto større grunn til å feire enn vanlig. Gratulerer med dagen!

Koronavirusepidemien – ny fase

Fram til nå har regjeringen hatt som strategi å slå ned koronaviruset. Smittespredningen er nå under kontroll, og regjeringen kunngjorde i går at de nå går over til en kontrollstrategi. Målet er fortsatt det samme som før, at helsetjenesten skal ha kapasitet til å hjelpe alle som trenger det, koronasyke og de som har andre sykdommer. Dette betyr at virksomhet og aktivitet må drives smittevernfaglig forsvarlig når det åpnes igjen.

De siste ukene har K2 åpnet noe opp – fra at virksomhetskritiske funksjoner fikk unntak fra den generelle nedstengningen, til unntak vesentlig for de som avslutter en grad i 2020 eller for å generere preliminære data for forskningssøknader eller spesielt kostbare eller kritiske eksperimenter. I skrivende stund vet vi ikke hvor mye av aktiviteten ved K2 som kan åpnes de neste ukene. Regjeringen legger opp til at fjernundervisning fortsatt skal være normen etter 11. mai, og de som trenger kollektiv reise til jobb skal fortsatt ha hjemmekontor. Om det blir nye lettelser for laboratoriene vet vi ikke nå. Når vi har fått nye føringer fra fakultetet, vil vi meddele de nye retningslinjer gjennom forskningsgruppelederne.

Det er naturligvis stor iver etter å komme tilbake til det vanlige livet ved K2. Det er jeg glad over. Men det er viktig å huske på at det å lette på tiltakene kan gi inntrykk av at virusutbruddet er i ferd med å gå over. Det er det dessverre ikke. Når vi etterhvert løser opp på tiltakene, forutsetter det at vi beholder kontroll på smitten. Ved K2 må vi fortsette med de enkle tiltakene som vi vet virker og som har få negative konsekvenser: vær nøye med håndvask og hostehygiene, hold minst én meter avstand og vær hjemme når dere er syke.

Ha en riktig god (og forhåpentligvis koronafri) helg!

Kjære alle sammen!

Nå har det gått nærmere 7 uker siden UiB ble stengt på grunn av SARS-CoV-2 pandemien. De fleste av oss er fortsatt pålagt hjemmekontor. Siden mandag 27/4 ble det en del lettelser når det gjelder tilgang til laboratoriene, inkludert ferdighetslaboratorier og andre øvingslokaler ved MED sånn at noen flere har kommet seg tilbake på jobb nå. Men det er fortsatt unntaksvis at tilgang gis!

Husk at det er forskningsgruppelederen som skal sende en liste over hvem som skal ha tilgang til meg (inklusive risikovurdering og bekreftelse over bestått smittevernkurs), og så avgjør Pål som instituttleder hvem som får tilgang. Og så gjelder selvsagt smittevern- og hygieneregler når man er på jobb, så det krever en del organisering for å unngå at det blir for mange personer samtidig i mindre rom. En stor takk til alle de som hjelper til å få det til å fungere i disse tider!

Jeg vil også minne stipendiater som mener at de er blitt forsinket pga. hjemmekontor i Korona-perioden på til å lage en skriftlig beskrivelse av forsinkelsen og at veileder bekrefter dette. Dokumentasjonen sendes til fakultetsadministrasjonen på e-post:  hrmed@uib.no, merk med Korona i emnefeltet. Denne dokumentasjonen vil bli lagt inn i personalmappen på den enkelte og kan danne grunnlag for forlengelse av tilsettingsperioden om nødvendig.

Til sist ønsker jeg dere alle en fin Arbeidernes dag og en god helg!

Mette Vesterhus ny undervisningsleder ved K2

Jone Trovik har vært leder for undervisningen ved K2 siden 2015. Hun overtok dette viktige ansvaret i forbindelse med implementering av den nye studieplanen. Jone har utført dette på en svært tilfredsstillende måte. Det var vel ingen ulempe at hun er en handlekraftig gynekolog? I tillegg har hun bidradd med konstruktive innspill til de mange sakene vi arbeider med på K2. Spesielt vil jeg fremheve hennes gode humør og smittende latter. Det er aldri kjedelig når Jone er tilstede. Tusen takk for innsatsen, Jone!

Alt har en ende, og etter 4 ½ som leder for undervisningen var det naturlig med en endring. Ny leder for undervisningen er Mette Vesterhus. Hun er 50/50 førsteamanuensis/overlege (gastroenterologi) ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Hun har forskningsopphold ved Harvard og har spesiell forskningsinteresse innen sykdommer i lever og galleveiene. Vesterhus har vært interessert i undervisning siden studiedagene. Hun har vært studentrepresentant både til Studentparlamentet ved UiB og til Norsk studentorganisasjon. Siden 2018 har hun vært fagansvarlig for propedeutikk-undervisningen for legestudenter ved Haraldsplass.

Velkommen til Mette som ny undervisningsleder ved K2!

Undervisningsutfordringer

Kjære ALLE K2-ere; TAKK for uvurderlig innsats innen undervisningen ved vårt institutt!

Dere har alle direkte eller indirekte medvirkning til undervisning. Som med alt annet arbeid på instituttet har koronaepidemien også hatt betydelig innvirkning på hvordan vi kunne gjennomføre undervisning. Og her har medarbeidere vist stor grad av fleksibilitet: tross fysisk stengt campus har våre studenter fått oppfølging og undervisning men på andre måter og via andre kanaler.

Forelesninger er flyttet fra auditorier til nett, det er spilt inn forelesninger vi Kaltura eller lagt lydspor på Powerpointfiler og lagt ut i MittUiB, gruppeundervisning eller forelesninger er avholdt via Zoom eller Skype. Og selv om sykehuset stengte ned svært mye pasientbehandling så har studenter som trengte praksis for å få midlertidig lisens fått gjennomført og godkjent revidert minimumstjenste. Dette gir Norge flere som kan virke som leger til sommeren (da er vi bedre rustet til en evt ny koronabølge).

Takk også til sykehusene i vår region (Haukeland, Hardaldsplass, Stavanger, Førde og Haugesund) som har medvirket til at studenter faktisk har fått gjennomført sin praksis. Vi har vært langt heldigere stilt enn i Oslo, der smekket de dørene for studenter.

Fakultetet har opprettet en gruppe av superbruker innen digital undervisning, Bergithe Eikeland Oftedal er K2s representant. Hun skal ikke være IT-tekniker eller drive individuell opplæring men kan rådgi om hva som er tilgjengelig av program og hva som er formålstjenlig å bruke.

Tilslutt: Takk for meg! Jeg har vært undervisningsleder K2 siden jeg ble ansatt som professor høst 2015, dvs jeg startet samtidig med «ny» studieplan for medisin. Det har vært spennende å følge implementering av den, delta i det indre liv i instituttledelsen og passe på at undervisning er så høyt på agendaen som det fortjener! Jeg skal ikke slutte å undervise men studielederfunksjonen overlater jeg nå til min etterfølger Mette Vesterhus. Velkommen Mette, du skal få behørig presentasjon i senere K2-nytt.

God påske!

Nå er påsken her igjen, vi kan se frem til stadig lysere dager, varmere sol og noen etterlengtede fridager. Jeg håper dere kan ta noen velfortjente dager fri med familie, venner, friluftsliv og hvile.

Koronavirusepidemien har stoppet det meste av eksperimentell forskning og snudd opp ned på undervisning og møtevirksomhet. Det har vært en hard og brutal øvelse, men jeg tror vi også har lært mye som vi vil ta med oss etter epidemien er over. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere for konstruktiv og flott holdning og innsats i møte med de enorme utfordringene vi har hatt siden 12. mars kl 18. Jeg er virkelig stolt over K2.

8. april vil regjeringen meddele om det blir endringer når det gjelder restriksjoner blant annet for skoler og universiteter. Universitetet operer nå med 6 faser der fase 0 er slik vi har det nå og fase 5 er vanlig aktivitet. Dersom det blir lettelser for universitetene, ønsker UiB at dette skal skje gradvis og langsomt. Vi har kartlagt aktivitet innen forskning og undervisning som kan passe med det universitetet kaller fase 1 og 2 som synes mest realistisk i første omgang. Forskningsgruppene har fått utfordringen å komme med innspill til et begrenset antall prosjekter. Disse har jeg gått gjennom og ut fra sentrale føringer valgt de som synes mest kritisk å komme i gang med og få aksept for. Det er sendt søknad til fakultetet for unntak fra dagens begrensninger for disse prosjektene. Tidsfristen for denne gjennomgangen ble dessverre uhyre kort, og jeg takker forskningsgruppeledere og forskere for at dere responderte så raskt og konstruktivt.

For mange nordmenn har påsken betydd feiring av påsken på fjellet, i båten eller i utlandet. Dette blir annerledes i år med forbud mot reisevirksomhet og å overnatte på hytta i andre kommuner enn bostedsadressen og råd om redusert aktivitet på sjøen. Statsminister Erna Solberg sier det ikke er et forferdelig stort offer å være hjemme, og selv om nordmenn er opptatt av egen frihet og selvstendighet, er dette tiden for å vise samhold. Jeg er veldig enig med henne. Ta de korte turene istedenfor de lange akkurat nå. Beredskapen i fjellområdene skal kunne brukes til de som bor der. Hold avstand – ved å utsette oss for smitte, kan vi smitte andre som ikke tåler det – her må vi alle ta et ansvar for våre medmennesker. Husk også på de som av ulike grunner er alene. Høytiden kan i seg selv være en påkjenning for dem, og koronavirusepidemien kan legge en ny form for ensomhet til det å være alene. Ta en telefon, ha treff i gata med avstand, arranger Skype/Zoom/Facetime-møter med prat, konkurranser og annet. Det er bare fantasien som setter begrensninger, det har vi sett på alle de videosnuttene som går viralt for tiden.

Ønsker med dette en riktig god påske til dere alle. Ta vare på dere selv, deres nærmeste og de som ikke er de nærmeste!

Pål