Tjenende lederskap

Tjenende lederskap eller «Servant leadership» er en ledelsesfilosofi som ble formulert av Robert K. Greenleaf på 70-tallet.  Hovedideen er at lederen skal tjene de ansatte og organisasjonen, og skiller seg fra tradisjonelt lederskap der lederens rolle er å fremme organisasjonens interesser.

En tjenende leder deler makt, setter de ansattes behov først og hjelper mennesker med å utvikle seg og prestere så godt som mulig. I stedet for at menneskene jobber for å tjene lederen, eksisterer lederen for å tjene folket. Greenleaf formulerte det slik: En tjenende leder må stille seg spørsmålet: “Vokser mine ansatte som personer? Blir de, mens de blir tjent, sunnere, klokere, friere, mer autonome, med større sannsynlighet for selv å bli tjenere?

Så er spørsmålet, har vi et tjenende lederskap ved UiB og for den del sykehuset vi er en integrert del av? Som vitenskapelig ansatt opplever jeg og mange andre at oppgaver andre tidligere gjorde for oss, nå må gjøres av oss. Vi bruker mer og mer tid på dokumentasjon, fylle ut skjemaer, organisere undervisning og andre administrative oppgaver. Det oppleves som at det rundt oss sitter ulike administrative grupper som er mer opptatt av å lede oss istedenfor å tjene oss. Dette gjør at vi har mindre tid til å gjøre universitetets kjerneoppgaver, nemlig forskning, undervisning og formidling.

Dette trenger vi en debatt omkring. Jeg hadde ikke Fredrik Solvang tilgjengelig, så som innledning spurte jeg ChapGPT om vi hadde tjenende lederskap ved UiB. Den svarte blant annet: «Det er en økende interesse for tjenende lederskap i høyere utdanningsinstitusjoner over hele verden. Mange universiteter har innført prinsipper for tjenede lederskap i sine ledelsesstrukturer og har sett positive resultater.

UiB har også tatt initiativer for å fremme tjenende lederskap. For eksempel har de arrangert seminarer og workshops om emnet og har også inkludert dette som en av deres kjerneverdier. Videre, i sin visjon for 2022, understreker UiB at de ønsker å fremme ansvarlig ledelse, inkludert tjenende lederskap.

Vi trenger nå å diskutere hvordan denne visjonen omgjøres til praktisk handling?

Med ønske om god helg

Eystein Husebye
Nesteleder K2

Ferie 2023

Vel overstått Påske. Håper alle fikk en fin ferie med venner og familie. Vær og føre var noe av det beste jeg kan huske for påskeferien.

Ikke alle tar ferie i Påsken men finner rolige dager å være en anledning til å få gjort faglig arbeid eller at det er en tidsfrist som gjør jobbing i Påsken nødvendig. Jeg vil her trekke fram Eystein Husebye og Helge Ræder som sendte en omfattende EU-søknad i går og derfor hadde innspurten for søknaden i løpet av Påsken. De fikk uvurderlig administrativ hjelp av bla. Corina Guder, Susanna Pakkasmaa, Andreas Westermoen og Håkon Solheim, til og mer på flere av helligdagene. Jeg vil takke alle i teamet for innsatsen, og vi krysser fingrene for en god prosess med positivt utfall!

Jeg vil til slutt minne om ferieregnskapet for 2023. Alle må innen 1. mai registrere i Selvbetjeningsportalen (https://www.uib.no/selvbetjeningsportalen) hvilke dager de planlegger å ta ferie. Det er mulig å bytte dager i etterkant. Det viktigste er at det legges inn antall dager som planlegges. Dette er ikke bare viktig for at K2 vet når K2s ansatte er tilstede eller borte, men det har betydning for budsjettet. Ferie som ikke er registrert eller tatt ut, vil markeres som gjeld i vårt regnskap for 2023 og forverre den økonomiske balansen. Så registrer planlagt ferie så snart som mulig og innen 1. mai!

Ha en riktig god helg!

Pål

Velkommen til undervisningsdag i mai!

På K2 er vi stolte av å tilby god undervisning. Undervisningen utvikler seg stadig i form og innhold. For at vi skal opprettholde det gode nivået, er det viktig at vi som underviser utvikler oss utdanningsfaglig. På undervisningsdagen får vi mulighet til å lære av undervisningsgruppen for geriatri. De har utviklet engasjerende og nyskapende undervisning, som de nylig ble tildelt Helse Vests utdanningspris for. Vi vil også diskutere hvordan vi kan samarbeide enda bedre om undervisningen vår, slik at vi både sikrer at studentene på tvers av studiested får det beste faglige tilbudet og samstemt læringsutbytte, og samtidig reduserer unødvendig dobbeltarbeid.

Det er mange spennende endringer som skjer samtidig for tiden, både med innføring av Vestlandslegen som pilotprosjekt og omleggingen av MED5-MED6. Målet er å skape et enda bedre medisinstudium, men det kan være nyttig med tilbakemeldinger underveis.  Vi har satt av tid til å diskutere disse sakene, slik at vi sammen kan finne de gode løsningene på eventuelle utfordringer. Møt opp til lunsj med hyggelige kolleger, inspirerende innlegg og diskusjon om god undervisning! «Save the date»: Undervisningsdag onsdag 3. mai Auditoriet i AHH.

Vi skal også dele ut K2s undervisningspris – send din nominasjon til mette.vesterhus@uib.no innen mandag 24.april.

Mette

Velkommen til K1 og K2s Felles undervisningsdag onsdag 3. mai!

Sted: Auditoriet i AHH

PROGRAM

12.00 Lunsj 15 min

12.15 Velkommen

12.15 Nyskapende undervisning v/Marit Stordal Bakken

12.45 Ferdighetssenteret: hva tilbyr vi og hvor går utviklingen? v/Bernt Aarli

13.00 Vestlandslegen v/Audun Vik-Mo

13.15 Pause 15 min

13.30 Erfaringer med samarbeid i undervisingsgruppe for gynekologi v/Ragnar Sande

13.45 Utvikling av faggruppe på tvers i ortopedi v/Trude Gundersen

14.05 Diskusjon: Hvordan kan vi samarbeide bedre om undervisning?

14.15 Pause 15 min

14.30 Endringer i MED5-MED6 v/Harald Wiker, Jon Hardie, Magnus Berle

15.15 Prisutdeling undervisningsprisene

15.30 Slutt

Felles forskningsdag UiB – Helse Bergen 170323  – og UiB – Helse Stavanger til høsten!

Sist fredag gikk samarbeidsmøtet mellom UiB og Helse Bergen av stabelen. Målet var å stimulere til økt forskningssamarbeid mellom sykehuset og universitetet. Dette ble en suksess. Vi telte 160 personer til stede i lokalet – altså flere enn det maksimale antallet ved påmeldingen. Det ble følgelig ikke nok stoler, og en del måtte stå. Ingenting er vel som å føle at noe er så populært at det er trangt om plassen 🙂

Administrerende direktør ved Helse Bergen Eivind Hansen og viserektor ved UiB Gottfried Greve åpnet seminaret sammen. De understrekte at samarbeidskulturen i dag er kjempegod og lite styrt av det som er vanskelig, men at en hele tiden må jobbe for å overkomme de utfordringene som oppstår. Sammen blir vi sterkere 🙂

Så fulgte flotte, vitenskapelige innlegg om koronapandemien av professor og overlege Nina Langeland, om rytmiske hormondiagnostikk ved professor og overlege Eystein Husebye, om muligheter for behandling av en sjelden årsak til blindhet ved førsteamanuensis og overlege Cecilie Brederup og til slutt om virkningsmekanismer ved angst og tvangslidelser ved førsteamanuensis og overlege Olga Therese Ousdal. Forskningen som ble presentert representerte noe av det beste vi har på Haukeland Campus, bla. basert på artikler i Nature, Science, og Lancet-klassen.

Forskningsseminaret bør absolutt gjentas! Dersom en feks. har seminaret fire ganger per år, kan en tenke seg tematiske innlegg som for eksempel kasuistikker med translasjonelle aspekter, kliniske studier, nye teknikker og metoder, tverrfaglige studier, samt å slippe til unge, lovende forskere.

I forbindelse med det halvårlige møtet for Felles utdanningsråd mellom Medisinsk fakultet og Helse Stavanger sist mandag, var implementering av første trinn for det nye studieløpet Vestlandslegen ved Helse Stavanger fra høsten på agendaen. Det var ingen tvil om at studentene vil bli tatt vel imot med konkrete planer for undervisningen for det kommende 4. året i Stavanger.

Før koronapandemien hadde vi planlagt et forskningsseminar mellom UiB og Helse Stavanger med samme mål som møtet vi hadde sist uke på Haukeland Campus. Koronapandemien gjorde at dette seminaret ble usatt, men nå ble initiativet vekket til live igjen. Det var fortsatt stor interesse for et slikt møte i Stavavanger, og jeg tror absolutt det er gjensidig når det gjelder forskere i Bergen. Her er det mye vi kan lære av hverandre med muligheter for å skape nye forskningssamarbeid til felles nytte og moro. Vi planlegger derfor et slikt møte i forbindelse med første møtet for Felles utdanningsråd til høsten.

Ha en riktig god helg!

Pål

Leder K2 nytt 240223
Pål R. Njølstad

Eksportkontroll og eksportlisens – en ny dimensjon til utlysning og tilsetting i stillinger

Eksportkontroll og sensitiv kunnskapsoverføring innebærer at visse varer, teknologi og tjenester ikke kan eksporteres fra Norge uten lisens utstedt av Utenriksdepartementet (UD). PST og UD har ikke detaljkunnskap om hva som er lisenspliktig, det er institusjonene og fagmiljøene som skal vurdere dette.

Eksportkontroll handler for vår del i hovedsak om kontroll med kunnskapsoverføring og forskningssamarbeid, med tilhørende kartlegging av lisenspliktig utstyr og teknologi samt bevissthet ved utveksling av studenter/ansatte, gjesteforelesere, datasikkerhet mm.

Instituttleder skal vurdere om det skal søkes eksportlisens ut ifra kandidatens nasjonalitet og om fagområdet vedkommende skal arbeide innenfor er sensitivt, og derfor kan være problematisk i forhold til eksportkontrollregelverket/kunnskapsoverføring.

I hovedsak søkes det om eksportlisens når det er kandidater som kommer fra landene: Iran, Kina, Pakistan og Russland. Det søkes uavhengig av om kandidatene er bosatt i andre land enn de har statsborgerskap.

HVORDAN SKAL VI PÅ K2 FORHOLDE OSS TIL DETTE?
A. Når en stilling lyses ut
Instiituttleder vurderer tidlig i rekrutteringsprosessen om stillingen er innenfor et sensitivt fagområde. Når det skal lyses ut vitenskapelige stillinger, skal det tas med en formulering utlysningsteksten om dette hvis fagområdet tilsier det:

«UiB er underlagt regelverket for eksportkontroll og regelverket gjelder ved behandling av søknader til stillingen»

Det søkes om eksportlisens hvis instituttleder vurderer at fagområdet er sensitivt og den/de innstilte har nasjonalitet som gjør at det bør søkes. Søknad om eksportlisens sendes før det sendes ut tilbudsbrev til kandidaten.

HR-medarbeider kan sende ut tilbudsbrev når vi har fått tilbakemelding om at kandidaten ikke er lisenspliktig. Eventuelt kan forbehold tas inn i tilbudsbrev og/eller arbeidsavtalen i påvente av svar fra UD på søknad om lisens.

B. Gjesteforskere
Instituttleder vurderer om fagområdet og kandidatens nasjonalitet tilsier at vi skal søke om eksportlisens. Søknad sendes i god tid før det planlagte oppholdet.

HVORDAN GÅR DERE FRAM?
Når en stilling skal lyses ut, må den som ønsker utlysning av stillingen sende opplysninger til instiituttleder om følgende:
• prosjektbeskrivelse
• beskrivelse av arbeidsoppgavene
• utstyr/instrument kandidaten skal bruke i arbeidet
• hvilke kvalifikasjoner den som blir tilsatt i stillingen må ha for å utføre arbeidsoppgavene
• kandidaten (kompetanse, bakgrunn og hvorfor kandidaten er vurdert som rett person)

HVA SKJER SÅ?
Behandling av søknaden av UD kan ta 3-6 måneder. Det er derfor viktig at tidsaspektet vurderes nøye før utlysning og at det ev. fremgår av utlysningsteksten om tilsetting av kandidaten må skje snarlig. I så fall, vil dette bli vektlagt ved innstilling og tilbud om stillingen.

Dette er komplisert, og den mest praktiske fremgangsmåten er ikke landet enda. En representant fra PST kommer til vårt instituttledermøte om 1-2 uker slik at vi kan finne mer ut om hva eksportlisens betyr og hvordan vi skal gå fram.

Ha en riktig god helg!
Pål

Er du hjemme?

Bærer hjemmesiden din preg av at du er en aktiv medarbeider, at du til stadighet publiserer banebrytende arbeider og er en medieyndling? Hvis ikke, er det kanskje på tide å oppdatere den

Alle ansatte har en automatisk generert personside på uib.no.  Denne inneholder som kontaktinformasjon og formalopplysninger om stillingen din, men det ser unektelig nakent ut om du ikke har lagt inn noe selvvalgt informasjon som:

• Et portrettbilde av deg selv
• En beskrivelse av kompetansen din både som forsker, underviser og formidler
• Forskningsgruppen din og prosjekter, konsortier du er med i som kanskje har en egen webside,
• Lenke til sosiale medier om du formidler forskning der
• Publikasjoner fra CRISTIN

Bruk gjerne kompetansefelt, slik at folk som leter etter eksperter i immunologi, diabetes, proteiner, eller noe helt annet finner deg.

K2-ledelsen oppfordrer alle som et minimum laster opp et bilde av seg selv (men vi aksepterer at enkelte av personlige grunner ikke ønsker dette), at dere angir fag-/arbeidsfelt og laster opp lenke til publikasjoner i CRISTIN. Dere finner instruksjon om redigering av personsiden her: Personside – Profil- og webmanual for UiB.

Hvorfor dette er viktig? Om man søker for eksempel Forskningsrådet, Helse Vest eller EU-finansiering så er sjansen relativt stor for at noen av evaluatorene sjekker ut siden din. Hvis det ser ut som at ingen er hjemme er ikke det positivt for evalueringen.

Lykke til

Eystein og Susanna

Helse Vest sin utdanningspris til geriatriundervisningen

Helse Vest sin utdanningspris for 2022 gikk denne gangen til undervisningsgruppen i geriatri ved instituttet. Tildelingen skjedde under Samarbeidsorganet i undervisning sitt møte på Clarion Hotell Bergen Airport i forgårs.

Geriatri er et lite men viktig fagområde og absolutt i tiden jfr. oppslagene i media siste uka!

Oppbyggingen av miljøet har en lang historie. Gudbrand Fossan og Olav Sletvold var pionerer i Bergen sent på 1980-tallet, etterfulgt av en periode med liten aktivitet. Et samarbeid mellom Kavlifondet, Helse Vest og UiB gjorde at Anette Hylen Ranhoff fra 2008 kunne ansettes i en delt stilling mellom Diakonhjemmet Sykehus i Oslo og K2, UiB. Hun har møysommelig og systematisk bygget opp en entusiastisk gruppe her i Bergen med fokus på klinikknær og tverrfaglig undervisning, og med bruk av innovative metoder og stort engasjement. Undervisningen har svært gode tilbakemeldinger fra studentene. I tillegg har Ranhoff bygget opp en forskningsgruppe med flere doktorgrader de siste årene.

K2 gratulerer så mye og er kjempestolt av gruppen!

Pål R. Njølstad

Fra venstre: Instituttleder Pål R. Njølstad, og prisvinnerne Katinka Nordheim Alme, Elisabeth Skaar, Marit Stordal Bakken, Susanne Hernes og Anette Hylen Ranhoff. Privat foto.

I forrige uke lanserte Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og regjeringen en ny strategi for persontilpasset medisin Strategi for persontilpasset medisin – regjeringen.no. Det er et uttrykt mål at persontilpasset medisin skal være en integrert del av helsetjenesten. Nasjonale registre, «big data» og bruk av kunstig intelligens, samt klinisk forskning trekkes frem som felt som integrerer pasientbehandling, systematisk kunnskapsbygging og forskning. Strategien kan leses som et signal om økt fokus på forskning i klinikk og undervisning – og som støtte for at det gode samarbeidet vi på K2 tilstreber mellom universitet og helseinstitusjoner, er viktig.

Ett av strategiens mål er særlig aktuelt for oss som undervisere på K2. Det handler om at vi må utdanne fagfolk til helsetjenestene som har relevant kompetanse til å ta i bruk og utvikle persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging. Fordi feltet er i rask utvikling og krever bruk av avansert teknologi og metoder, peker strategien på at vi må koordinere utdanningstilbudene i universitets- og høyskolesektoren, samtidig som livslang læring blir viktig. De helsefaglige grunn- og videreutdanningene beskrives som sentrale for å ivareta kompetansebehovene innenfor persontilpasset medisin. Det forventes at disse kompetansebehovene vil endres for flere faggrupper, og vi må regne med tilpasninger gjennom RETHOS. Eksempler som nevnes er behov for utvikling av undervisningen i f.eks. molekylær patologi og mikrobiologi og bruk av avanserte digitale beslutningsverktøy og analyser baser på kunstig intelligens.

Minner om at fristen nærmer seg for å nominere kandidater til fakultetets priser for forskning og undervisning. Vi fra K2 kan fremme en kandidat i hver kategori, så ikke nøl med å sende inn forslag (med utfyllende begrunnelse) innen mandag 6. februar. Mer detaljert informasjon finnes her.

Mette Vesterhus
Utdanningsleder K2

K2 nytt uke 3 200123
Pål R. Njølstad

BOA-rekord!

Jeg melde om en riktig gladnyhet: I 2022 har K2 satt rekord når det gjelder ekstern finansiering med 119,4 mill kr. Det er et fantastisk flott resultat, spesielt i denne tiden med sviktende bevilgningsøkonomi.

Og det er vesentlig bedre enn de andre instituttene: IGS hadde 74 mill, IBM 60 mill, K1 50 mill og IKO 40 mill. Dette er veldig bra det også, men K2 er altså sterkest mht. det konkurrere seg til eksterne midler.

BOA er en svært viktig kilde til å holde hjulene i gang når andre midler blir mindre. Jeg vil takke alle som bidrar, men også takke de som søkte, men ikke nådde opp. Den som ikke søker, får som kjent ingenting. Og med bevilgningsprosenter som er svært lave, kan det være tilfeldig hvem som får, i alle fall om en er blant de 20-30% beste.

Ola Borten Moe ønsker en bevilgningsprosent på 25 i NFR. Det kan være fornuftig, og det blir spennende å se hvordan dette skal kunne oppnås uten å bevilge mer midler fra Staten. Personlig håper jeg løsningen blir at bevilget sum til det enkelte prosjektet blir mindre og ikke at institusjonene skal bestemme hvem som får søke.

Ha en riktig god helg!

Tilhørighet

En kollega delte nettopp en veldig interessant artikkel via Twitter. Denne setter søkelys på følelsen av tilhørighet i forskningsgrupper. Jeg tror det er mye for gruppeledere å lære av artikkelen hvorfor og jeg har trukket ut de sentrale punktene her:

Følelse av tilhørighet er opplevelsen av positive personlige relasjoner til andre i et gitt miljø. Det er en viktig prediktor for velvære og trivsel. Det er fordeler forbundet med å utvikle en sterk følelse av tilhørighet, inkludert forbedringer i akademiske prestasjoner, mental helse, selvtillit, følelse av hensikt og tilknytning. På den annen side er det konsekvenser av å ha lav tilhørighet som økt risiko for stress, angst, depresjon, helseproblemer, ensomhetsfølelse, avvisning og lav selvtillit. Når vi føler at vi hører til, blir vi posisjonert til å gjøre vårt beste arbeid. Å skape og opprettholde en sterk følelse av tilhørighet gagner dermed enkeltpersoner og team og forbedrer kvaliteten på vitenskapen som teamet ditt produserer. I artikkelen bruker forfatterne data fra forskning på følelse av tilhørighet og pedagogisk psykologi for å informere om beste praksis for å fremme en følelse av tilhørighet i laboratoriet. De foreslår ti regler:

Regel 1: Reflekter over tilhørighet (med gjentakelse)
Selvrefleksjon er et viktig første skritt for å identifisere hva slags kultur og miljø gruppelederen ønsker å fremme i forskningsgruppen. Hen kan begynne refleksjonsprosessen ved å tenke på en tid i løpet av tidlig karriere da hen følte at hen hørte til.

Regel 2: Vær oppmerksom på navn, pronomen og ulike identiteter
Ikke undervurder viktigheten av å kjenne navn og hvordan man uttaler dem riktig. Det er sannsynlig at personer i hvert laboratorium fra identitetsgrupper (f.eks. rase, etnisitet, kjønn, seksuell legning, nasjonalitet) er forskjellige fra gruppelederen.

Regel 3: Engasjer proaktivt med laboratoriemedlemmer
Mange gruppeledere har det travelt; men når dette skjer, vil medlemmer sannsynligvis føle seg uviktige for lederen. Aktivt engasjement lar lederen være vitne til praksis og atferd som kan håndteres proaktivt for å forhindre større konflikter.

Regel 4: Diskuter, dokumenter og legemliggjør forskningsdata
Å diskutere data vil demonstrere for gruppen at lederen er interessert i hva medlemmer verdsetter og hvordan de ønsker å forme miljøet. Ved å dokumentere disse, kan gruppeledere og andre seniorer modellere dem som fører til aktiv deltakelse og forming av miljøet mer innbydende og tilgjengelig for alle gruppemedlemmer.

Regel 5: Vær åpen om forventninger
Når forventningene mangler åpenhet, vil studenter uten kunnskap om hvordan gruppen funsjonerer, føle seg etterlatt eller utenfor. Vær tydelig på regler og prosedyrer. Det er viktig å være tydelig på hva som forventes av hvert medlem. Gjennomsiktige normer sikrer at alle er på samme side.

Regel 6: Gi muligheter til å lære om hverandre
Hvert gruppemedlem er unik med sin egen kulturelle blanding av tradisjoner, verdier og praksis. Å lære om hverandre gir muligheter til å finne forbindelse mellom hverandre og å bygge en følelse av tilhørighet blant alle medlemmer. Eksempler er et nettsted som har informasjon om hvert medlem, historiefortellinger og bytte på å ta med mat fra egne etniske kulturer til fellesmøter.

Regel 7: Fremme forbindelse utenfor laboratoriet
Å fremme forbindelse utenfor forskningsgruppen gir medlemmer en sjanse til å lære mer om hverandre og styrke sosiale bånd i miljøet. Det er viktig å planlegge arrangementene på en inkluderende måte.

Regel 8: Bygg i tide for kudos
Folk føler seg verdsatt når arbeidet deres blir anerkjent. Å anerkjenne enkeltpersoner for deres bidrag og prestasjoner er en fin måte å øke en følelse av tilhørighet blant medlemmer av laboratoriet.

Regel 9: Gjennomfør egenkapitalkontroller
Det er viktig å bygge inn innsjekkinger for å måle og opprettholde god ytelse. Egenkapitalsjekker gir en mulighet til å legemliggjøre verdier og etablere en handlingsbar forventning. Psykologisk sikkerhet er nøkkelen når man gjennomfører meningsfulle egenkapitalsjekker.

Regel 10: Be om tilbakemelding regelmessig
Å be om tilbakemelding er en vanlig ledelses- og ledelsespraksis og kan gjøre mer effektive ledere. Det signaliserer til gruppemedlemmer at deres erfaringer blir verdsatt og at lederne er interessert i å forstå dem. Å føle seg verdsatt av lederskap er en måte å øke følelsen av tilhørighet til medlemmer i miljøet. Tilbakemeldinger kan samles om ulike sider ved forskningsgruppen gjennom varierte metoder som egenkapitalsjekker, undersøkelser og uformelle innsjekkinger.

Godt nyttår!

Pål Rasmus Njølstad

Tilhørighet? Bilde fra kjøleskapdør i laboratoriet til professor Greame I. Bell ved Univesity of Chicago der jeg var post doc 1998-99.