Kategoriarkiv: Ukens leder

UGLER og andre «vesener»

Legg igjen en kommentar

Instituttet vårt bidrar med mye undervisning; mest for medisin men også vesentlige bidrag inn mot studier i farmasi, ernæring, odontologi og også ikke-medisinske fag ved andre fakultet. Det er ikke lett å holde oversikt over hvem som har ansvar for hva innenfor vår instituttstruktur som er basert på forskningsgrupper, ikke tradisjonelle medisinske fagområder.

Instituttleder har derfor nedsatt en arbeidsgruppe der vi skal prøve å finne en fornuftig struktur for å lettere vite hvem som har ansvar for hva mhp. vårt undervisningsbidrag. Hvem har oversikt over hvilke undervisningsressurser som finnes? Når en underviser blir syk; hvor er personer med rett kompetanse for å steppe inn? Og når en skal søke om permisjon: hvem skal konsulteres for å vite om undervisningsplikter da kan skjøttes av andre?

IGS har en struktur parallelt med forskningsgruppene der de har UndervisningsGruppeLEdere; UGLEr som har nettopp slik oversikt mhp. undervisningsressurser og ansvar for definerte undervisningsoppgaver. Vi jobber nå for å se om vi kan definere tilsvarende UGLE-revirer innenfor K2. Reirene blir vel gjerne knyttet til forskningsgruppene, men noen av småuglene vil måtte fly litt utenfor lokalt revir for å ha sin undervisning tilknyttet andre fagområder.

Hver enkelt UGLE må holder oversikt over sine respektive UGLE-unger mens SJEFSUGLEN (Undervisningsleder K2= undertegnete) overvåker UGLENEs forvaltning av reservatet.

Vi kommer uansett til å måtte ha en kartlegging av vårt totale undervisningsbidrag for å se hva som pr i dag er knyttet til de ulike forskningsgrupper («terrenget») og hvordan et undervisningskart kan legges opp.

Hvis du har meninger om denne prosessen er vi svært interesserte i innspill; hvilke undervisningsressurser hører sammen? Hvordan sikre god dekning av undervisning? Meld gjerne til Undervisningsleder!

Instituttledelsen prøver virkelig å sikre undervisningsressurser ved utlysning av stillinger! Men da må vi få vite hva evt. utgående stilling har inneholdt av undervisning, hvem som evt. kan overta dette hvis annen undervisning heller skal sikres ved at stilling knyttes til annet fagområde.

 

Den gode samtalen

Legg igjen en kommentar

Alle ansatte ved K2 skal ha tilbud om medarbeidersamtaler. Fra sentralt UiB-hold heter det at medarbeidersamtalen er et ledd i målrettet ledelse og medarbeiderutvikling. Samtalene skal være årlige, systematiske, gjensidig forberedte og knyttes opp til virksomhetens planer. Det anbefales å bruke UiBs sitt skjema for medarbeidersamtaler for å systematisere samtalen.

På K2 er medarbeidersamtalene organisert slik at jeg som fungerende instituttleder tilbyr gruppelederne medarbeidersamtaler og tilbud om dette blir sendt ut i disse dager. Gruppelederne skal tilby sine gruppemedlemmer vitenskapelige, tekniske og eventuelle administrativt ansatte det samme. Gjennomføring vil bli etterspurt av oss i ledelsen og UiB sentralt – dette er noe vi som institutt måles på. Skjema til bruk i medarbeidersamtalene kan hentes på denne lenken.

Lykke til!

Eystein Husebye
Fungerende instituttleder

Hva betyr den nye personvernlovgivning for forskningen?

Legg igjen en kommentar

Etter at den nye personvernlovgivning (også kjent under navnet GDPR – General Data Protection Regulation) har trådt i kraft 20.juli 2018 har det vært en del endringer i hvordan helseforskningsdata må behandles. Det er ikke nok med REK godkjenning! Det er fremdeles nødvendig med en etisk forhåndsgodkjenning fra REK for medisinsk og helsefaglige forskningsprosjekter. Det nye er at REK sin godkjenning ikke lenger gir rettslig grunnlag (lovhjemmel) for å behandle personopplysningene i forskningsprosjekt. I tillegg kreves det et lovmessig grunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 og artikkel 9 for å behandle personopplysninger. Fortsatt skal alle forskningsprosjekter som omfattes av helseforskningsloven altså forhåndsgodkjennes av REK, men egen institusjon har ansvar for at behandlingen av personopplysninger skjer i henhold til personvernforordningen.

Det betyr at behandlingsgrunnlaget for personopplysninger må være vurdert av prosjektleder, og fremgå av REKs vedtak. Behandlingsgrunnlag er enten samtykke eller dispensasjon fra samtykkekravet i henhold til helselovene. Prosjektledere må vise at behandlingen av personopplysninger oppfyller de generelle prinsippene i personvernforordningen, som blant annet formålsbegrensing, dataminimering, lagringsbegrensning og ansvarlighet.

I og med at konsesjonsordningen er opphevet, får behandlingsansvarlige et forsterket internkontrollansvar. Dette innebærer å bekrefte overfor registereiere at behandlingen av personopplysninger skjer i henhold til personvernforordningen, og å gjennomføre en personvernkonsekvensvurdering (Data Protection Impact Assessment – DPIA) der dette kreves.

Det betyr også at det er nødvendig å være påpasselig med at ansvaret i samarbeidsprosjekter er avklart og fordelt, som i prosjekter der pasientdata deles mellom samarbeidende institusjoner, og inngå skriftlige samarbeidsavtaler. Dette er ikke et nytt krav, men det er viktigere enn noensinne å følge regelverket.

Både UiB og Haukeland universitetssykehus har ansatt personvernombud – Janecke Veim og Christer Kleppe. Hvis du er i tvil om du trenger en avtale, ta kontakt med Janecke (janecke.veim@uib.no eller personvernombudet@helse-bergen.no).

Sikkerhetsmåneden oktober

Legg igjen en kommentar

Politiets sikkerhetstjeneste sin trusselvurdering fra januar i år sier: «Virksomheter innen norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling samt virksomheter innen kritisk infrastruktur, vurderes som særskilt utsatte etterretningsmål».

Norge med sin beliggenhet, sine allianser og teknologisk nivå et ettertraktet etterretningsmål. Vi har studenter, ansatte og samarbeidspartnere fra land som har særlig oppmerksomhet fra PST, en av dem er en av våre nærmeste naboer. Noen land pålegger sine innbyggere å rapportere hjem når de er i Norge. Det er derfor sannsynlig at det foregår kartlegging av infrastruktur, aktiviteter og personer ved UiB som uforvarende kan være en vei inn for videre kartlegging og tilegnelse av ønsket informasjon.

Hva betyr dette for K2-ansatte? Vi må ha et bevisst forhold til sikkerhet. Det betyr at man passer på adgangskortet sitt, ikke slipper inn folk man ikke kjenner bare fordi de tilfeldigvis står ved døren. At en har et godt og langt passord (helst minst 15 tegn) og passer på mobil og pc på reiser, spesielt til risikoland som Kina, Russland og Iran. Mange har sensitiv informasjon lagret på PCer og minnebrikker. Videre at man har tilstrekkelig mistenksomhet mot eposter med mistenkelig innhold og lenker og gjør «lenketest» (ved å peke på lenken med musen) for å se at en ikke blir sendt til et annet sted enn det man tror.

Oktober er sikkerhetsmåneden ved UiB og da kommer mer informasjon om sikkerhet og tiltak. Det blir blant annet e-læring for alle ansatte IT-sikkerhets. Kurset blir sendt fra Xtramile. Det blir også fokus på adgangskortet. Husk at det er personlig og skal bæres synlig.

Det blir også fokus på reiser. Tips og råd finner du på Sikresiden.no (uib.no/sikresiden). UiB lanserer snart lån av pc og mobil ved reiser til risikoland slik at du slipper å ha med eget ustyr som potensielt kan hackes.

Du kan lese mer om sikkerhetsmåneden oktober på UiB sine sider, men husk at fokus på sikkerhet ikke bare gjelder oktober..

Med ønske om en sikker helg når den tid kommer.

Eystein
Fungerende instituttleder

Ukens leder

Legg igjen en kommentar

De siste signalene fra forskningsrådet indikerer at de vil gjøre store forandringer i hvordan de håndterer søknader om forskningsmidler. Dette inkluderer en omorganisering av utlysninger, endringer i søknadsformater, evalueringsprosessen, datoer og lignende. Den 10. oktober vil være den siste fristen som bruker det gamle systemet, hvor man bl.a. kan søke om støtte til kommersielle verifiseringsprosjekter. Dette programmet kan være svært relevant om du har forskningsresultater med et kommersielt potensiale, men har gjenstående spørsmål og usikkerheter som hindrer kommersialisering. Det er her også viktig å notere at kommersialiseringsprosjekter skal være kommersielt rettet og drevet, og ikke forskningsdrevet.

Utlysningen er delt inn i to varianter. Et milepælsprosjekt kan være et bedre alternativ om du har et prosjekt som krever en rask avklaring og hvor positive resultater av de mest kritiske milepælene kan legge fundamentet for et mer standard kommersialiseringsprosjekt. Milepælprosjekter varer opp til 1 år og har et mer begrenset omfang.  Prosjekter som søker om under NOK 500 000 vil automatisk bli vurdert som et milepælsprosjekt.

Du kan også delta i idékonkurransen som presenteres av Sparebanken Vest og BTO hvor du kan vinne NOK 500 000 til å videreutvikle en lovende kommersiell idé. Denne konkurransen ble i 2016 vunnet av Professor Kamal Mustafa fra Institutt for klinisk odontologi for hans forskning på rekonstruksjon av humane beinstrukturer.

Stafettpinnen overlevert

Legg igjen en kommentar

Jeg overtar som vikar for Pål Njølstad i dag og skal fungere som instituttleder de neste 6 månedene. Emmet McCormack blir min stedfortreder, mens Silke Appel og Jone Trovik fortsetter i sine roller som visestyrere for henholdsvis forskning og undervisning. Lederteamet og jeg vil forsøke å løse oppgavene som ligger foran oss på en god måte sammen med administrasjonen.

En av saken vi arbeider med er strategiplanen. Eksisterende plan går ut ved årsskiftet, men vi har nå forlenget den med ett år for å få mer tid til å meisle ut en ny. Til våren planlegges en retreat for hele instituttet på Solstrand som erstatning for strategiseminaret og instituttets dag – da vil den nye strategiplanen være et sentralt tema. Det som er sikkert er at økt bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vil være sentralt. Et annet punkt blir disponering av stillingsressurser. Lovendringene som reduserer mulighetene for å ansette personer i midlertidige stillinger vil gi instituttet utfordringer i tiden som kommer – alt dette må vi forsøke å løse på en god måte i fellesskap.

Tilslutt vil jeg ønske alle talentfulle medarbeidere lykke til med innspurten med Helse-Vestsøknadene.

Eystein

God søndag!

Legg igjen en kommentar

Sabbat (fra hebraisk (שבת) betyr å opphøre og var først brukt i bibelsk sammenheng for den syvende dagen av kreasjonen. Det er en religiøs dag for hvile, tilbedelse, fest og/eller aktiviteter innen flere religioner. Ordningen med sabbatsår eller mer presist forskningstermin, er en god ordning for akademikere. Universitetene har i mange år hatt denne som er et strategisk virkemiddel fordi kunnskapssamfunnet er internasjonalt. Internasjonalisering og sterkere kontakt med internasjonale fagmiljø bidrar til å heve kvaliteten på forskning og utdanning. Forskningstermin er aktuell for fast ansatte professorer etter seks års opptjening (i 100% stiling) og gjør at de kan ta med seg familiene sine til utlandet i ett år. Dette gir en stor mulighet til ny kunnskap og nye nettverk. Den sosiale dimensjonen er også viktig ved muligheten til å møte en ny kultur, få nye venner og komme tettere sammen som familie.

Forskningstermin i utlandet anbefales sterkt til alle fast ansatte professorer. Fordi verdien for universitetet er så stor burde utenlandsopphold være et krav ved professorkompetanse. Det kan naturligvis være sosiale grunner til at dette er vanskelig å gjennomføre, men det finnes også en annen interessant mulighet; nemlig å legge forskningsterminen til Senter for grunnforskning i Oslo. Her får du kontorer, møterom med mer til deg og forskere du ønsker å knytte til deg fra inn og utland. Senteret er opprettet av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hvert år er det vertskap for tre forskergrupper. På grunnlag av innkomne forslag velges gruppene ut av styret etter at gruppeledere, foreslåtte internasjonale samarbeidspartnere og prosjektene har vært gjennom internasjonal vurdering. Senteret skal styrke grunnforskning og sørge for nært faglig samarbeide mellom norske og utenlandske forskere. Budsjettet for hver forskergruppe er 3,5 millioner kroner til prosjektkostnader, stipend, frikjøp av utenlandske forskere, samt bolig-, reise-, konferanse- og seminarutgifter. Søknadsfristen er i midten av januar 2019 for det akademiske året 2020-21.

Jeg har hatt forskningstermin i Boston ved hhv. Harvard Medical School i Boston og Massachusetts Institute of Technology i tillegg til å være post doc ved University of Chicago. Disse oppholdene har vært helt sentrale for min karriere som forsker pluss til at det faktisk har vært kjempegøy. Nå reiser jeg til Boston for et nytt opphold ved Broad institute of Harvard and MIT, denne gangen i seks måneder. Visestyrer Eystein Husebye trer inn som fungerende instituttleder, tusen takk til Eystein for det. Vi snakkes til våren!

 

”FAKE SCIENCE”: hvordan unngå rovdyr-fellene?

Legg igjen en kommentar

Det var ikke gått mange uker etter min første publiserte artikkel før det tikket inn en invitasjon i innboksen til å presentere på en internasjonal kongress, tenk de ville høre mer om min fantastiske forskning! Svært smigrende for en (ikke helt) ung men likevel fersk stipendiat. Heldigvis hadde jeg en veileder som raskt fikk meg ned på jorden og gjorde meg oppmerksom på at dette ikke var en invitasjon som foredragsholder med reise og opphold betalt men en helt for henne ukjent kongress og organisasjon så invitasjonen gikk i papirkurven. Det har så etter hvert kommet stadig flere varianter av direkte henvendelser: publisere artikler, skrive bokkapitler og gjerne bli både med- eller sjefsredaktør samtidig!

Det er slett ikke bare meg som får slike henvendelser; den internasjonale journalistfederasjonen (International Consortium of Investigative Journalists) har gjennomført grundig undersøkende journalistikk i sitt ”Fake Science”-prosjekt og behørig dokumentert sin metodikk og funn i bl.a. Aftenpostens A-magasin sist lørdag. Forskere lar seg lure til å betale for ”Open Access” (i utgangspunkt flott at vitenskap er allment tilgjengelig) men ikke i useriøse tidsskrift uten grundig fagfellevurdering og kvalitetssikring! Er resultatene først publisert i et slikt substandard såkalt ”rovdyr-tidsskrift” vil det aldri kunne publiseres i vitenskapelig ansette tidsskrift og arbeidet er bortkastet/verdiløst. Og å komme til en kongress for å presentere og diskutere hardt opparbeidede funn for å oppdage at hele konferansen er et lite rom der de andre foredragsholderne enten ikke møter opp (de har allerede fått deltagerbevis tilsendt) eller snakker om HELT andre disipliner enn din (computeralgoritmer, kognitiv psykologi, litteraturvitenskap og embalasjeteknologi i samme sesjon) gjør deltagelse helt vitenskapelig verdiløs og tid/penger er bortkastet.

Her er noen forslag til hvordan unngå å bli fanget av rovdyr-tidsskrift/kongresser:

-Spør veileder/seniore vitenskapelige eller kliniske kolleger. Er dette et faktisk tidsskrift/kongress/kongressarrangør de kjenner til? Det er sjelden at man inviteres til et internasjonalt foredrag uten å kjenne de som inviterer. I tillegg er det typisk at det ikke står noe om dekning av reise og opphold.

Sjekk tidsskriftets/arrangørens nettside:

-Er editorial board navn oppgitt? Er disse kjent i ditt fagfelts internasjonale/nasjonale miljø? Jeg slo opp arrangør av kongress i Oslo nå 2.-3. August 2018 om Cancer diagnosis & treatment, ikke en norsk medarrangør, og ikke ett navn jeg hadde hørt om. Søk på PubMed av oppgitte personer ga lite samsvar mellom forfatter og angitt arbeidssted. Så kjente forskere var dette definitivt ikke!

-Gir tidsskriftet opplysninger om sin bibliografi? Dvs hvilke databaser det er indeksert i.

-Styr unna disse arrangørene: WASET, OMICS, Sciencedomain og Bioevents.

-Vær obs på navn som er nesten likt et tidsskrift du faktisk kjenner: International Journal of  ditt fagfelt, kan hete Journal of International  ditt fagfelt eller International Clinical &Research in ditt fagfelt.

For ordens skyld: innlegget ble første gang publisert som debattartikkel i På Høyden 21.08.18

Søk eksterne midler – bruk dine talenter

Legg igjen en kommentar

I sommer kom den gledelige nyheten at Randi Bertelsen i lungeforskningsgruppen var tildelt et ERC Starting Grant (K2-nytt uke 33). I tillegg til å sikre Randi en solid finansiering i oppbygningen av sin egen forskningsgruppe, er dette en stor anerkjennelse for både Randi sitt forskningsmiljø, instituttet og fakultetet.

Tildeling av midler fra blant annet EU, NFR og kreftforeningen og vår produksjon av publikasjoner og kandidater er det vi lever av. I tillegg er eksterne midler nødvendig for i det hele tatt å kunne drive eksperimentell forskning. Tildelinger er også en viktig parameter når man skal bedømmes for søknader om stillinger og forskningsressurser – og den vil bli ennå viktigere i framtiden.

Lignelsen om talentene (Matteus kapittel 25) burde være kjent for de fleste; «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Det kan virke urettferdig, men lignelsen er appliserbar på forskningsfinansiering. Veien er alltid brattest i begynnelsen.  For en ung person eller ungt miljø kan det være vanskelig å nå fram i de mest kompetitive utlysningene som FRIPRO-programmene til Forskningsrådet. Da kan en bedre strategi være å søke Helse Vest, spesifikke programmer Helse og Rehabilitering eller fond/legater som retter seg mot bestemte sykdomsgrupper eller behandlinger. Grav for all del ikke ned ditt talent i jorden, da blir det i hvert fall ingen avkastning.

K2 og fakultetet har de siste årene arbeidet systematisk med å forbedre søknader og tilslagsprosenter. Vi har ansatt forskningsrådgivere og bygget opp interne rutiner for søknadsvurdering og budsjettering. Det publiseres ukentlig oversikter over hvilke midler man kan søke på. Alt er lagt til rette for at du skal kunne søke.

Det neste store eventyret er Helse-Vest utlysningen med søknadsfrist 15. september. Les utlysningen og send inn din søknad, så får vi håpe det blir avkastning på talentene.

Lykke til

Eystein

Med blanke ark og fargestifter tel?

Legg igjen en kommentar

Velkommen til nytt semester! Håper alle har hatt en fin ferie og fått ladet batteriene.

I skrivende stund er studentene allerede begynt, og mange K2-ansatte er i full gang med undervisningen. Det er ofte travelt å komme i gang etter ferien. Omstilling fra en forhåpentligvis rolig ferie til et hektisk universitetsliv tar litt tid. Nye studentkull medfører en del merarbeid i starten. Forskningen tar vel aldri ferie. Selv om mange har plukket mail og fått unna det mest presserende som for eksempel korrektur av proofs, har det for de fleste hopet seg opp med oppgaver som nå må ordnes opp i. 

Så de fleste starter nok ikke høstterminen «med blanke ark og fargestifter tel». Likevel kan det være grunn til å se på det kommende halvåret med nye øyne. Den nye studieplanen har gjort at mange har måttet endre organiseringen av undervisningen, men har innholdet blitt endret tilsvarende? Kan det bedres og gjøres enklere og mer tilgjengelig? Høsten er tid for vitenskapelige møter med faglig påfyll og interaksjon med andre forskere. Kan denne muligheten brukes til å definere nye forskningsspørsmål og forskningsprosjekter slik at dere er bedre forberedt når fristene for søknad om forskningsmidler kommer til våren?

Høsten er en fin tid med mange nye muligheter. Grip disse. Lykke til med nytt semester!

Pål

 

GOD SOMMER!

Legg igjen en kommentar

Vi sender i dag inn forslag til budsjett for 2019. Det er et ambisiøst budsjett som  tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning og forskning. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Som diskutert på Faculty Lunch og meddelt i tidligere K2-nytt ønsker vi å se på muligheten for å organisere undervisningen ved K2 på en annen måte for å oppnå bedre kommandolinjer, ansvar og myndighet til de som trenger det. Dette er i tråd med evalueringen av Fremtidens fakultet. Det er satt ned et utvalg som består av Jone Trovik, Julie Stavnes, Tore Lillebø, Svein Håvik, Gottfried Greve og Kristin Greve Isdahl. De skal utrede ulike muligheter for hvordan undervisningen kan organiseres slik at den kan integreres med forskningsgruppene som vi fortsatt skal beholde som hovedstrukturen på instituttet. Resultatet av utredningen ventes i løpet av høsten.

Videre har vi invitert fagmiljøene til å komme med forslag til tematiske områder de mener er viktig for fremtidsrettet forskning, og hvordan dette kan knyttes til undervisning og innovasjon, og helst personer som de mener er aktuell for en innstegstilling. Det kom inn fem forslag: Medisinsk bioinformatikk, endokrinologi og biorytmer, reumatologi, influensa og galenisk farmasi. I budsjettprosessen arbeider vi nå med å finne rom for 1-2 stillinger innen noen av disse feltene.

I skrivende stund er jeg på vei til intervju ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Før jeg søkte instituttlederstillingen hadde jeg fått godkjent forskningstermin i Boston ved Broad Institute of Harvard and MIT, og Massachusetts General Hospital. Med ny stilling og nye oppgaver har jeg valgt å reise først 20. september slik at instituttet kommer godt i gang etter sommerferien. Videre er tiden kuttet ned til seks måneder. Det er lagt en plan for ivaretaking av mine funksjoner. Viktigst er at Eystein Husebye er villig til å være fungerende instituttleder (tusen takk, Eystein!). Denne funksjonen har han hatt flere ganger før, og jeg er sikker på at han vil ivareta funksjonen på en utmerket måte.

Værmessig har vi hatt en helt fantastisk vår med bedre vær enn flere somre til sammen. Bergensere er flinke til å benytte anledninger til å nyte godt vær når det plutselig dukker opp, og en kan lure på om vi trenger sommerferie etter denne våren. Men det har for de fleste vært travelt på jobb med søknader, gjennomføring av eksamen og planlegging av årets første OSCE samt alle avslutningene på slutten av en termin. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

K2 NYTT UKE 23

Legg igjen en kommentar

Kjære alle

Semesteret nærmer seg avslutning og med det midtveisevalueringer, gjennomgang av bachelor-, master- og hovedoppgaver. Eksamener er laget men skal gjennomføres og sensureres. 20. juni er vår første fullskala 6. semester OSKE, 160 studenter skal gjennom kliniske stasjoner, lykke til alle gode bidragsytere!

Å lage eksamen, gjennomføre oppgaveevalueringer og sensur er ikke timeplanfastsatt på samme måte som undervisning men det er ikke mindre viktig! Studentenes lesing blir ofte styrt mot (tidligere) eksamensoppgaver. Derfor: lag oppgaver som er relevant for det du/vi ønsker at studentene skal lære, kunnskap/ferdigheter som er viktig for dem som fremtidige farmasøyter, leger, ernæringsfysiologer, molekylærbiologer eller hvilket fagfelt det er du som K2 underviser bidrar inn mot.

Og for din del: husk å legge ditt eksamensarbeid/sensurering/studentveiledning inn i Undervisningportiofoliomappen som du har opprettet lett tilgjengelig på PC-en din slik at du dokumenterer denne del av ditt akademiske/undervisningsarbeid.

Og når all evaluering er ferdig for semesteret: god undervisningsfri!

 

Sol og glede

Legg igjen en kommentar

Det er ikke bare soldagene vi har all grunn til å glede oss over i disse dager: hele 4 av 6 priser fra Det medisinske fakultet går til forskere/miljø fra K2! Mari Kyllesø Halle får prisen for årets ph.d.-arbeid for avhandlingen “Molecular alterations suggesting new treatment strategies in uterine carcinomas”, studiekvalitetsprisen går til emnet FARM295 Galenisk farmasi med Emmet McCormack som emneansvarlig, Gottfried Greve får prisen for internasjonalisering i studiene for sin innsats i MED9, og Rebecca Cox og Kristin Greve-Isdahl Mohn får prisen for årets fremragende forskningsformidling med deres bidrag rundt vaksinedebatten. Utdeling av Det medisinske fakultets priser foregår på Fakultetets dag 14 Juni 2018 10.00-13.00 i Store Auditorium på Sentralblokken. Vi gratulerer!

Så langt har jeg ikke fått noe innspill til tematisk område dere mener er viktig for fremtidsrettet forskning som Pål skrev om i sin leder uke 19. Dere har fortsatt dagen i dag på dere (frist var satt til 1.6.), så benytt denne muligheten til å påvirke fremtiden av K2!

Hilsen Silke

To nye muligheter for høy-kvalitets forskning: Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) og bookingsystemet EasyTrial.

Legg igjen en kommentar

Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) www.uib.no/nb/fhu , www.uib.no/en/ruhs er en ny kjernefasilitet ved K2 som offisielt ble åpnet i november 2017. FHU sin målsetning er å fasilitere og utføre kliniske studier av høy kvalitet. (Prosjekter som trenger sykehusfasiliteter blir utført ved Forskningspostene ved Haukeland Universitetssykehus.) FHU er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, forankret ved K2, med etableringsstøtte fra Bergen Forskningsstiftelse. Siden åpningen i november 2017 har FHU gjennomført ca 400 undersøkelser av deltakere i prosjektene Psorax35 (PI Steinar Kåre Tveit) og Carbfunc (PI Simon Dankel). Vi er i disse dager i ferd med å starte HUSK3 studien (PI Eva Gerdts), og vi er i ferd med planlegging av RHINESSA 4. generasjon studien (PI Cecilie Svanes) som starter etter sommeren. Disse prosjektene dekker et bredt spektrum, som psoriasis, overvekt, hjerte/kar sykdom og lungehelse, og benytter ulike typer studiedesign, både intervensjonsstudier og befolkningsbaserte studier.

Siden oppstart i november 2017 har FHU hatt behov for et booking system, for å allokere tidspunkt, personale og utstyr til studiedeltagere. Universitetet i Bergen har i flere år ønsket et slikt bookingsystem, og en komité ble opprettet i 2015. FHU startet en anbudsrunde sammen med Per Bruvold ved Innkjøpsavdelingen i november 2017, fire systemer søkte, to ble vurdert videre og nå er kontrakt signert med systemet EasyTrial (https://www.easytrial.net). Dette er et online system for Clinical Trial Management og Electronic Data Capture System, som benyttes til å administrere kliniske studier. Systemet inkluderer kalender- og avtalesystem,  og administrasjon av personale. Systemet er basert i Danmark. Det har vært benyttet i Sverige, Tyskland, Portugal, England og USA, og benyttes av Kreftregisteret i Norge. Systemet oppfyller kravene til good clinical practice (GCP), 21 CFR Part 11, EU GDPR. For de som måtte være interessert, vil representant for EasyTrial gi opplæring i systemet 8 juni i FHU sine lokaler i Haukelandsbakken 45. Kontakt gjerne studiesykepleier Linda Tveit for å melde deg.

Dere er ellers velkommen til å kontakte meg hvis dere ønsker å utføre studier ved FHU.

Ukens leder

Legg igjen en kommentar

Siden jeg ble spurt av Pål om å overta stillingen som vise-head for innovasjon for K2, har jeg lurt på hva eksakt jeg skal gjøre? Og hva er faktisk relevansen av “innovasjon” for våre forskningsprogram? Dette er kanskje åpenbare spørsmål med åpenbare svar. Men bortsett fra å fylle inn feltene der vi blir bedt om å oppgi innovasjonspotensiale i finansieringssøknader, hvor mange av oss tenker seriøst over det sanne innovasjonspotensialet i det vi gjør? Hvor viktige er alle disse ”innovasjons greiene”?

Hvis jeg googler ”innovasjon”, er det første treffet jeg får en definisjon fra ordboka:

Innovation
ɪnəˈveɪʃ(ə)n/
noun
noun: innovation

  1. the action or process of innovating.

Men det viktigste er eksempelet på dets bruk:
”Innovasjon er avgjørende for kontinuerlig suksess i enhver organisasjon”

Alle forskningsgrupper har sine forskningsspørsmål som man ønsker finansiering til og gjerne vil utforske, men innser kanskje ikke innovasjonspotensialet i deres vitenskapelige bestrebelser. Men, å virkelig ønske å gjøre mening ut av forskningen er det første steg mot innovasjon. Når du bestemmer deg for hvilken type mening du vil at forskningen skal ha, forsøk å finne 2 eller 3 ord som beskriver hvorfor denne meningen (innovasjon) burde finnes. Vil dine prosesser, metoder eller filosofier følge en velbrukt sti, eller er de et paradigme skifte? Storstilt innovasjon og forskning som sprenger skalaen, og skaper framskritt. Det er krever utvilsomt å ta noen sjanser, men hvis man ikke tar noen risiko får man ingen belønning heller. Det blir kanskje ikke perfekt, for å sprenge skalaen i forskning og skape revolusjonerende innovasjon vil ikke være feilfritt. Det er trygt og godt å fortsette i nåværede praksis, krysse av på alle punktene, sette prikken over i`en og streke over t`ene i forskningssøknadene våre. Men, ikke bare er det ikke veldig spennende, men du vil i mindre og mindre grad bli belønnet for det.

Nylig satte vi, i samarbeid med BTO, søkelys på de ulike finansieringsmulighetene for innovasjon. Til og med veldedighetsorganisasjoner spør nå i deres søknadsprosesser ”er det noe innovasjonspotensiale?”. Videre, med redusert grunnfinansiering til universitetet (grunnbevilgningen) fra myndighetene de siste årene, er det økt fokus på å finansiere forskningsaktivitetene våre med eksterne midler, spesielt BOA finansiering (bidrag og oppdragsaktivitet), som krever innovasjonspotensiale. I starten spurte jeg ”hvor viktig er innovasjon?”, og svaret er klart, det er kritisk viktig. Kritisk for å utvikle forskningen din, lære opp unge forskere for fremtiden, og for å fortsette suksessen på K2.

Framtidens K2

Legg igjen en kommentar

Bildet viser Pål Njølstad, Stefan Johansson, Victor Norman og Janne Molnes

Annenhver måned arrangerer K2-ledelsen Faculty Lunch, en egen lunsj for de med fast vitenskapelig stilling. Målet er dels å ha en møteplass for de fast vitenskapelig ansatte, dels at ledelsen kan informere om aktuelle saker og ikke minst å få viktig feedback på disse sakene.

  1. 9. mai var Victor Norman, Heidi Annette Espedal og Per Bakke med på lunchen. Ingen av disse trenger introduksjon, men det er ikke sikkert alle vet at Victor Norman er leder for fakultetsstyret. Anledningen til besøket var Victor Normans ønske om å besøke instituttene ved fakultetet. Han viste seg å være meget nysgjerrig og stilte en rekke, gode spørsmål ved omvisningen og ved lunchen. Som mange vet er en av mine kjepphester for aktiv læring og forskning: What´s your question? Således bestod Victor Norman testen og tilbys herved å være professor emeritus ved K2!

Et viktig diskusjonsemne var organiseringen av instituttet. Victor Norman berømmet K2 for en modig og fremsynt organisering på tvers av fagområder. Hans erfaring er at alternativet, inndeling i rene fagdisipliner, lett fører til uro og interne konflikter. Utfordringen med vår organisering er å gi undervisningen en god struktur med klare kommandolinjer, ansvar og myndighet til de som trenger det. Ledelsen vil derfor sette ned et utvalg som har som mål å utarbeide et forslag til justering og supplering av nåværende struktur på K2. Utfordringen er hvordan undervisningen kan organiseres slik at den kan integreres med nåværende forskningsgruppestruktur.

Et annet diskusjonsemne var ledelsens forslag om en prosess for hva og hvem K2 skal satse på de neste 10 årene for å bygge slagkraftige miljøer med fremtidsrettet forskning, undervisning og innovasjon. En ting er sikkert, skal vi få dette til må vi sikre mer ekstern finansiering. Alle de gode og kloke hodene ved K2 må delta i en slik prosess. Elementer som må diskuteres er blant annet å prøve ut ordningen med tenure track. Dette er en type stilling som er vanlig i USA. Nyansatte i vitenskapelige stillinger får ikke fast stilling, men en prøvetid på 5-7 år med evaluering underveis. Dersom denne faller positivt ut, vil personen få et professorat. I motsatt fall vil stillingen lyses ut på nytt. Universitetet prøver nå ut innstegsstillinger som ligner dette og som vi tenker å bruke som utgangspunkt.

For å dra fordel av de gode ressursene vi alt har ved K2, utfordres forskningsgruppene til å komme med forslag om et tematisk område de mener er viktig for fremtidsrettet forskning, og hvordan dette kan knyttes til undervisning og innovasjon. Forslagene bør ha med forslag til personer i og utenfor vårt miljø som kan tenkes søke en slik stilling. Forslaget må begrunnes og skal være på maksimalt en side. Fristen for forslag er 01. juni og sendes til Silke Appel (silke.appe@uib.no).

Hilsen Pål

”Teaching isn’t just what I do; it’s who I am”

Legg igjen en kommentar

”Teaching isn’t just what I do; it’s who I am” dette var avslutningssitat på foredrag om dokumentasjon av pedagogisk kompetanse ved Ragnhild Sagvoll, UiT. Er din underviserrolle så internalisert at det stemmer for deg?

De av oss som deltok ble i hvert fall skikkelig inspirert:

-Hver enkelt av oss fikk løfte frem et undervisningsbidrag vi hadde fått godt til (i tråd med norsk beskjedenhet riktignok kun i fortrolighet til nærmeste seminardeltager og ikke i all offentlighet i plenum)

-Teori for Team Based Learning ble gjennomgått og gode praktiske eksempler fra undervisning i nyfødtmedisin og lunge demonstrert (inkludert bruk av Socrativ)

-Hva er pedagogisk kompetanse? Diskusjon i plenum samt konkrete råd om hvordan starte å dokumentere dette ved bruk av pedagogisk mappe.

Målet med mappen er todelt: dokumentasjon av egen undervisningskompetanse, nyttig ved søknad om/opprykk i akademisk stilling og i lønnsforhandlinger men også formativ: en må reflektere over egen undervisning; hva er min undervisningsfilosofi, hvordan har jeg planlagt og gjennomført undervisning, hvilke metoder er benyttet og hvilken evaluering har jeg fått. Hvordan har min profesjonelle utvikling som underviser vært. Hva har jeg fått til (fortjent selvskryt) men ta også med hva som evt. har vært hindre eller vanskeligheter.

Hvordan begynne? Lag en mappe(!) på PC-en der du fortløpende legger inn (kort, stikkord) hva du gjør av undervisning, både praktisk (bed-side evt bench-side for dem med labarbeid!), grupper, forelesninger, eksamensarbeid men også deltagelse i studieplanarbeid (faculty developement) og evt. tilbakemeldinger til undervisningsarbeid. Så kanskje etter et halvår prøve å  reflektere over hva du har gjort og om det er grunn til endring fremover?

Til inspirasjon ble det også utdelt K2s undervisningspris, for 2017 tilfalt  den Ketil Grong for hans viktige innsats for å innføre OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen). Dette er en radikal endring av vår eksamensform mhp testing av klinisk, praktiske kunnskaper og han har gått på med krum hals, stor faglig tyngde og manøvrert stødig slik at vi faktisk har endret kurs og styrer mot ønsket mål; å benytte en evidensbasert eksamensform for å evaluere våre studenter. Takk for innsatsen og gratulerer med pris Ketil!

Bli bedre kjent med K2!

Legg igjen en kommentar

Som ny instituttleder har jeg følt et behov for å bli bedre kjent med instituttet. De ulike forskningsgruppene ble utfordret til å presentere seg på vårt årlige Strategiseminar i januar der to fra ledelsen for hver forskningsgruppe inviteres. Dette ble en intens men spennende dag. Tilbakemelding fra andre forskningsgruppene var at dette var særs nyttig også for dem. Det var veldig interessant å høre om alle de viktige forskingsprosjektene som drives på K2 og all undervisningen som gjøres. Det ble klart at det er til dels stor ulik størrelse på gruppene, og at mye er skjedd – både strukturmessig og faglig – siden de ble dannet. Undervisningsoppgavene synes ujevnt fordelt og forskningsgruppene synes ikke å være den mest optimale organiseringen i forhold til undervisningen.

Neste steg er å møte representanter fra gruppene i egne møter, helst der gruppene fysisk er lokalisert. Gruppene utfordres til å gi en SWOT-analyse der en ønsker å høre om deres styrker, svakheter, muligheter og trusler. Er det noe spesielt K2 kan bidra med? Vi pleier å ta en runde i laboratoriene der dette er aktuelt. Vi er nå omtrent halvvegs og tilbakemeldinger på prosessen er foreløpig veldig god.

Som ledd i bli-kjent-prosessen hadde vi nettopp et seminar for forholdet mellom ledelsen og administrasjonen på Ullensvang Hotell. Også de ulike seksjonene i administrasjonen ble utfordret til å legge frem en SWOT-analyse. Dette ble en interessant og nyttig øvelse og gir et verktøy for å kunne gjøre nødvendige endringer, små og store, for at vi skal kunne jobbe mer optimalt og mer effektivt med bedre forskning og undervisning som de langsiktige målene. Noen stikkord er at økt spesialisering og desentralisering (mellom fakultet og institutt) har gitt økt kvalitet og effektivitet, men at dette også gir en mer sårbar situasjon mht. fravær. Økt fokus på digitalisering og skriftlige rutiner som er lett tilgjengelig for brukerne vil kunne avlaste en presset administrasjon. Bedre kommunikasjon mellom administrasjon og brukere med økt bevisstgjøring av forventinger begge veier kan bidra til mer effektiv service fra administrasjonens side.

Avslutningsvis vil jeg minne om undervisningsdagen 2. mai. Her er det viktig å delta!

Hvordan skaffe deg en arbeidsplass ved K2. Eller: Hvordan kan vi jobbe enklere?

Legg igjen en kommentar

I disse digitaliseringstider, ser administrasjonene etter måter å forenkle eksisterende arbeidsoppgaver og samtidig gjøre dem lettere tilgjengelig for brukerne. I tillegg til å arbeide med elektroniske skjema for mottak av nyansatte og e-læringskurs, har vi laget en ny metode for å melde inn behov for arbeidsplass ved K2, som omtalt i tidligere K2-nytt-sak, se under:

https://k2info.w.uib.no/2018/02/23/innmelding-av-behov-for-kontorplass-leseplass/

For å gjøre innmelding av behov for arbeidsplass enklere, har vi opprettet et eget skjema som sendes inn for hovedveileder eller forskningsgruppeleder, skjema finner du her.

Har du innspill til andre prosesser eller skjema som kan være digitale? Vi er svært åpne og takknemlige for innspill.

Beste hilsen Julie

Faglige møter: Jakt på kunnskap og vennskap

Legg igjen en kommentar

I skrivende stund er jeg i Turku, Finland på årsmøtet for Scandinavian Society for the Study of Diabetes. Som navnet forteller er dette er skandinavisk møte for leger og forskere interessert i diabetes. Ordføreren i Turku åpnet med et interessant spørsmål: Er det noen som husker hvor møtet var i fjor, i forfjor og året før? Usikker respons. Men husker dere noen dere traff på disse møtene og det dere snakket om? Ja, det var noe  helt annet; selvfølgelig husket vi møtet med gamle og nye bekjente, informasjon som ble utvekslet og ideer til nye studier. Selv om vi i dag har svært effektive redskaper for deling av informasjon gjennom internett og andre typer datanettverk, er det personlige møtet med fagfeller i inn og utland mer viktig enn noensinne. Det vedlikeholder eksisterende og åpner for nye vennskap, og gir faglig påfyll. Det er mulig at et møte må ha noe å friste med når det gjelder de ytre rammene, men jeg tror ikke det egentlig betyr så mye. Jeg kommer i alle fall tilbake fra et møte full av entusiasme og nye ideer, og tenker lite på hvor møtet faktisk tok sted. Så dra på møter, få nye venner og lær noe nytt!

Pål

Vel overstått påske!

Legg igjen en kommentar

Jeg håper alle fikk nyte litt sol og snø over påsken og er klar for våren! Den kommer nok etter hvert!

De som skal søke NFR i år er forhåpentligvis godt i gang og har tatt kontakt med ʺsinʺøkonom – er du i tvil hvem det er, hør med Amra (amra.grudic@uib.no). Via økonomen skal søknaden også godkjennes av instituttledelsen (fristen er satt til 20.4.). Hvis noen har interesse er Amra dessuten tilgjengelig for gjennomlesning av søknaden.

Men nå til noe annet som er gøyere enn søknadsskriving: Priser ved det medisinske fakultet 2017.

Har du vært veileder for en utrolig flink stipendiat som har disputert i 2017 med et utmerket PhD arbeid eller (kanskje enda bedre?) har du vært på en disputas og blitt imponert over kandidatens arbeid? Send forslag til Årets PhD arbeid til Pål Njølstad! Du har også fortsatt muligheten til å foreslå Årets forskningsgruppe, Årest publikasjon og Årets formidler til Pål – men husk, fristen er i dag!

K2-nytt uke 12

Legg igjen en kommentar

Universitetet i Bergen skal levere på fire samfunnsoppgaver, forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Den forrige instituttledelsen på K2 hadde i sin periode stor fokus på at instituttets forskning skulle komme samfunnet til gode og K2 er derfor et institutt som så langt har hevdet seg godt innenfor området innovasjon. Instituttet bidrar med mange nyskapende prosjekter hvor samarbeid med både med sykehuset og næringslivet står sentralt, bl.a. innenfor medisinutvikling, medisinsk teknologi og ernæring. Mange vil nok tenke at det å drive med innovasjon tar tid fra forskning og undervisning og bør komme i andre rekke her ved UiB. Vi vil imidlertid likevel her slå et slag for at å tenke videreutvikling av forskningsideer med et mulig kommersielt potensial, kan være en god måte å både utvide nettverket sitt og utvide mulighetene for finansiering av prosjekter. Å bidra med utvikling av produkter og prosesser kan også bidra til nye problemstillinger som bringes tilbake igjen til forskningen. I K2 nytt nr 4 [1]satte Amra fokus på betydningen av å planlegge søknadsprosessene inn mot eksterne finansieringskilder. Dette gjelder i aller høyeste grad også for innovasjon og kommersialiseringsprosjekter.

Universitetet i Bergen har satt opp Bergen Teknologioverføring AS (BTO)[2] til å hjelpe seg med å håndtere videreutvikling av forskningsideer med et samfunns- eller kommersielt potensial. Svært ofte vil det i utviklingen av disse ideene og prosjektene dreie seg om å søke om midler, akkurat som i forskning. BTO har etter hvert opparbeidet seg en god erfaring med søknader inn mot de ulike programmene. Først og fremst er det svært viktig å komme i gang så tidlig som mulig med søknaden. At disse prosjektene ofte også har flere eksterne samarbeidspartnere, forsterker bare betydningen av dette. Videre er det sært viktig at ikke bare det forskningsmessige eller tekniske aspekter som beskrives, men at også nytteverdien og det kommersielle aspektet kommer godt frem. Forretningsutviklere i BTO vet hvordan dette best skal beskrives. I tillegg søker de ofte råd og hjelp hos eksterne rådgivere til å gå gjennom søknadene og komme med tilbakemeldinger. BTO vil også samarbeide tett med vår instituttadministrasjon på K2 og med forskningsrådgiverne i søknadsprosessene.

Her er noen av de viktigste programmene hvor UiB samarbeider med BTO for skaffe prosjektfinansiering, men det finnes selvsagt mange andre, avhengig av fagområde og tematikk. Begynn med å sjekke ut disse og se om det ikke er muligheter for finansiering av noen av de gode ideene du går og bærer på:

BIOTEK 2021 Optimaliseringsmidler: Prosjektideer med et kommersielt potensial innenfor biologi og biomedisin kan få finansiering i relativt tidlig fase for videreutvikling. Det er UiB som står som søkerinstitusjon, men det er obligatorisk å ha med en TTO, for UiB er det BTO, Det siste for å sikre at prosjektet utvikler seg i en kommersiell retning. Lenke

StudENT: Studenter med en god ide kan få opptil 1 mill kroner for å videreutvikle sin ide kommersielt. Det er UiB som står som avsender på søknad til Norges forskningsråd. Ordningen retter seg mot de som er (eller nesten er) på masternivå. BTO bistår både i søknadsprosessen og etter at prosjektet er innvilget. Lenke

FORNY 2020 er Forskningsrådet sitt eget verifiseringsprogram. Prosjektene må være kommet betydelig lenger i utviklingsløpet enn det som er tilfelle med Biotek2021 Optimaliseringsmidler, men fortsatt er det tidlig fase med stor risiko. Lenke

Horizon HelpDesk – beskrivelse Lenke

Så har du en god ide, ta gjerne kontakt BTO med en gang!

Emmet Mc Cormack
Randi Taxt, Vice-director BTO

 

Leder K2-nytt uke 11

Legg igjen en kommentar

Tid for å hedre og ære våre beste innen forskning, undervisning og formidling 2017

  1. A: PRISER VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2017

Det skal utdeles priser for Årets publikasjon, årets forskningsgruppe, årets ph.d.-arbeid og fremragende forskningsformidling.

K2 kan fremme inntil to kandidater i hver kategori. Forslagene skal grunngis. Det enkelte forslag bør være på 1/2-1 side. Vi ber forskingsgruppeledere om forslag som sendes pal.njolstad@uib.no innen fredag 6. april 2018.

Årets publikasjon
-argumentasjon for kvalitet, originalitet og nyskapning
-hvis relevant, konsekvenser  for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon
-bør avspeile instituttets egen forskning
-originalartikkelen som nomineres skal vedlegges som pdf-fil av trykket artikkel

Årets ph.d.-arbeid
-argumentasjon for kvalitet, originalitet og nyskapning
-hvis relevant, konsekvenser for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon
-kandidatens eget bidrag til arbeidet kommenteres
-fire trykte eksemplar av avhandlingen skal sendes fakultetet (vil bare bli returnert på forespørsel).

Årets forskningsgruppe
-argumentasjon med utgangspunkt i forskningsproduksjon og kvalitet
-bør ha tett samarbeid og ikke ha karakter av å være et løst knyttet nettverk
-bidrag til nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og bidrag til rekruttering og utdanning av forskerrekrutter kommenteres

Formidlingsprisen
-argumentasjon for hvordan en forsker eller en forskningsgruppe har evnet å formidle nyere forskning på en fremragende måte til et bredt publikum
-forskningsformidlingen skal være av høy kvalitet med hensyn til faglig innhold, utforming og utførelse
-den bør engasjere, vekke nysgjerrighet, gi inspirasjon og ny kunnskap
-formidlingen skal svare på samfunnets behov for informasjon og kunnskap om forskning og høyere utdanning

B: UNDERVISNINGSPRISEN VED K2

K2 har opprettet en undervisningspris på 50 000 NOK. Prisen deles ut inntil en gang årlig til en underviser som særlig har utmerket seg for fremragende innsats i studentundervisning innenfor emner i studieprogram for medisin, farmasi, odontologi eller ernæring som tilhører K2.

Vi ber om forslag sendes til jone.trovik@uib.no innen 13. april 2018.

Prisen utdeles på Eksamens og undervisningsseminaret 2. mai.

Momenter som særlig vektlegges i vurdering av foreslåtte kandidater til K2 undervisningspris:
-studentevaluering av undervisning
-mottatte priser for god undervisning
-utvikling av nye studentaktiviserende undervisningsformer
-bruk av nye digitale undervisnings- eller eksamensmetoder
-produksjon av lærebøker/fagbøker
-internasjonalisering av undervisning
-andre undervisnings- eller eksamensrelatert prosjekter med klar overføringsverdi

Desperately seeking … TEACHERS

Legg igjen en kommentar

Ved K2 har vi mange undervisningsbidrag: som farmasi, ernæring, molekylærbiologi og odontologi, men det mest omfattende er nok medisinstudiet med alle sine fasetter fra den grunnleggende anatomi/fysiologi/biologi til hele sykdomslæren (og nå ønskes dessuten universitetsbidrag inn mot spesialistutdanningen). Som universitetsansatte må vi ALLE bidra inn i dette; det er de vitenskapelige som vil ha ansvar for forelesninger, men kurs vil kunne trenge tilrettelegging fra teknisk personale, og studenter som skal ha oppgaver, trenger rettledning på lab, med instrumenter/maskiner og statistisk veiledning.

 

Stipendiater som er UiB-ansatt, har plikttjeneste. Der det fremkommer relevant fagbakgrunn, kommer jeg til å be om at den tid/andel allokeres til nettopp undervisning. Stipendiater som ikke har medisinsk bakgrunn, vil bli prioritert til andre oppgaver som ikke krever medisinsk kompetanse. Det er viktig at veiledere informerer sine stipendiater om våre forventninger med hensyn til dette, og også aktivt stimulerer dem til å bidra. Også ikke-UiB-stipendiater er svært ønsket til undervisningsbidrag. I en PhD-utdanning inngår formidling som del av det en skal dokumentere å ha utført, og undervisning vil telle her. Også med tanke på eventuelt videre vitenskapelig ansettelse er undervisningserfaring viktig. Flott om aktuelle bidragsytere meldes til meg.

Undervisningsdagen 2. mai har undervisningsportefølje som et tema, nettopp for å dyktiggjøre oss med hensyn på å dokumentere og synliggjøre undervisningskompetanse.

OSCE (Objective Structured Clincal Exam), eller stasjonseksamen på norsk, brukes allerede ved farmasi, mens det i Medisin 2015 avholdes for førte gang i full skala for et helt kull studenter 20. juni. Vi trenger at undervisere fra første til sjette semester lager eksamensoppgaveforslag. Dette skal meldes til K1s OSCE-ansvarlig, professor Eirik Søfteland.

K2 skal ha ansvar for å implementere avsluttende OSCE for 12. semester. Der trenger vi en person med interesse for undervisning/evaluering som vil bidra til å lede arbeidet frem mot den første avsluttende OSCE i juni 2019. Har du erfaring (utdannet fra f.eks Nederland eller Storbritannia?) eller bare vil ta utfordringen med en ny del av det pedagogiske spekter: ta kontakt med meg! Eller tips meg om en du tror vil passe til dette; ”tipstelefonen” = jone.trovik@med.uib.no.

Jone

Xtramidler

Legg igjen en kommentar

Vinterferien er snart bak oss og det går mot lysere tider. Det gjør det som tidligere nevnt også for budsjettet K2 har å rutte med i 2018. K2 takker for mange gode forslag til bruk av de såkalte Xtramidlene. Fakultetet har bestemt følgende føringer for bruken av disse:

1) 10 mNOK til utstyr for innkjøp i 2018

Disse skal fordeles blant instituttene etter størrelse av annuumsmidlene som for K2s del er 24 prosent. Instituttene må stille med en egenandel på 25 prosent. Dette betyr at K2 kommer til å stille 3 mNOK til disposisjon.

Som tidligere nevnt er det en forutsetning at midlene kan brukes i løpet av 2018. De kan ikke brukes til lønn eller egenfinansiering av eksternt finansierte prosjekter.

2) 8 mNOK til fakultetstiltak

Disse midlene skal brukes til ulike tiltak som for eksempel dyreavdelingen og vaktmesterboligen til studentene.

3) 45 mNOK som settes av i langtidsbudjettet 2019-22

Her inngår midler til større utstyr der anbudsreglene kommer til anvendelse. Det skal lages en prioritetsliste basert på innspill fra instituttene. Videre tenkes midler brukt til ulike fellesprosjekter som for eksempel eksternt finansierte prosjekter der universitetet må stille med egenandeler.

K2 vil ta kontakt med forskningsgruppelederne for gjennomføring av kjøp av utstyr til forskning eller undervisning som ledelsen ved K2 har prioritert. Prioritert utstyr som kan kjøpes og betales i løpet av 2018, vil tas av de 3 mNOK som vi setter av til disposisjon. Utstyr som må på anbud og/eller ikke vil kunne belastes budsjettåret 2018, vil bli satt på Fakultetets liste over større utstyr for langtidsbudsjettet 2019-2022.

Forskningsgruppelederne får en frist for å melde tilbake eksakt pris på utstyret og plan for innkjøpsprosessen. Frist for denne tilbakemeldingen er 1. mai. Endelig frist for dokumentert mulighet for innkjøp 2018 er satt til 1. oktober.

Pål

Bergen Forskningsstiftelse

Legg igjen en kommentar

Det går mot vinterferie og for mange en etterlengtet pust i bakken. Og for dem som ikke skal reise bort, er det gjerne litt mer fred og ro på arbeidsplassen til å rydde og ordne litt eller å planlegge nye aktiviteter.

Bergen Forskningsstiftelse (BFS) har to ulike satsinger: BFS Starting Grants og Tematiske satsinger. Det er snart ny frist for BFS Starting Grants, og vi har også i år veldig gode kandidater som vi vil fremme. Når det gjelder de Tematiske satsingene, opererer BFS med ulike faser av prosessen. Det startes med en idefase uten noen form for binding, som etterhvert går over i en analysefase med kun administrativ behandling. Dersom visse kriterier oppfylles, blir ideen behandlet som en styresak der det avgjøres at ideen/temaet skal utlyses. I review-fasen behandles søknadene. Prosjektet som når opp, kommer i en avtalefase, og når denne er ferdigstilt, er det i den aktive fasen. Når prosjektet nærmer seg slutten av prosjektperioden, går det over i en avslutningsfase.

Medisinsk fakultet ønsker å få en oversikt over nye og eksisterende ideer til prosjekt og sentre som kan være aktuelle for Fakultetet å fremme koordinert til BFS’ idefase. Fakultetet ønsker å få innspill fra instituttene til diskusjon på instituttledermøtet 20. mars. Siden BFS har en aktiv rolle i idefasen av et prosjekt, ønsker Fakultetet ideer mer enn ferdigtygde prosjekt.

K2 inviterer derfor forskningsgruppelederne til å komme med innspill til mulige prosjekt/sentra finansiert av BFS. Det er ønskelig med skisser som er på ca. ½ side. Det må oppgis hvor mye som tenkes søkt fra BFS. Beløpet bør antakelig være i størrelsesorden 20–30 mNOK. Fristen er fredag 16. mars, og skissene sendes til pal.njolstad@uib.no.

Ha en fin vinterferie!

Pål

Smådriftsmidler

Legg igjen en kommentar

Det er tid for tildeling av smådriftsmidler (SMÅFORSK). Midlene er et spleiselag mellom NFR og UiB. Intensjonen med denne tildelingen er at midlene skal gis til forskningsgrupper som ikke har fått tilslag på store tildelinger slik at de kan komme i gang med nye prosjekter. Det kan søkes om å dekke utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader. Det er et krav at søker skal være fast ansatt, aktiv forsker ved K2, og at søkeren kan dokumentere å ha søkt om midler fra andre, eksterne kilder i løpet av de siste to årene.

 

Krav til søknad og kriterier for tildeling:

  • Forskningsgruppeleder skal være søker
  • Formålet til bruken av midlene må begrunnes og skal være drøftet og prioritert innad i forskningsgruppen
  • Det må kunne dokumenteres at gruppen har søkt andre, eksterne forskningskilder for midler til dette formålet i 2016 eller 2017
  • Bevilgningene må brukes inneværende år og kan således ikke overføres til neste år
  • Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke allerede har store driftsmidler

Fristen er mandag 5. mars kl. 13:00.

Søknadsskjema finner du her og sendes til Siv Johnsen Eggereide.

Lykke til!

Pål

Forskerutdanningen på K2

Legg igjen en kommentar

Som ny visestyrer for forskning på K2 er forskerutdanningen noe jeg kommer til å fokusere på. De siste årene har det vært en nedgang i antall disputaser ved Det Medisinske fakultet. Mens det var henholdsvis 98 og 97 disputaser i 2015 og 2016, var det bare 82 disputaser i 2017. Antall opptak i PhD-programmet derimot har vært nokså stabilt med mellom 90 og 100 kandidater per år. Tallene for K2 er på lik linje. Antall disputaser har gått ned fra 31 i 2015 til 19 i 2017, mens opptaket har vært rundt 30. K2-ledelsen vil derfor gi økt oppmerksomhet på gjennomføring og prøve å tilrettelegge så godt som mulig for at kandidatene leverer avhandlingen. Alle stipendiater og veiledere oppfordres til å ta kontakt når det oppstår problemer.

I siste runde med stipendiatstillinger fra Det Medisinske fakultet fikk K2 veldig god uttelling med opp til 16 nye stipendiatstillinger. Det er veldig gledelige nyheter! De fleste har fått en stilling over fire år med 25 % pliktarbeid. Som daværende visestyrer for forskning, Roland Jonsson, allerede skrev i 2014, utgjør dette en kjemperessurs for instituttet. For å få en rettferdig fordeling av pliktarbeidet vil alle UiB-finansierte stipendiater i løpet av noen uker bli kontaktet for et kort møte med K2-ledelsen, sammen med hovedveileder og forskerutdanningskonsulent Irene Hjelmaas, om planlegging av pliktarbeidet.

Silke

Økonomisk handlingsrom i 2018

Legg igjen en kommentar

Medisinsk fakultet har i 2018 fått et midlertidig handlingsrom på grunn av gode resultater i 2016 som gir budsjettvekst i 2018, store overføringer og ubrukte midler fra 2017, samt behov for lavere overføringer i grunnbevilgningen enn 20 millioner totalt til 2019.

Dette gjør at instituttene inklusive K2 får en mulighet til å øke grunnbevilgningen utover det som alt er budsjettert for 2018. K2 er viktig for denne budsjettveksten, og det er flott at noe av dette nå kommer oss til gode.

Føringene fra fakultetet er at tiltakene kan gå til forskning, inkludert utstyr som kan kjøpes inn i år; undervisning, inkludert utstyr som kan kjøpes inn i år; og andre tiltak som for eksempel HMS.

Forskningsgruppelederne er utfordret på å komme med forslag til tiltak innenfor rammene av ca. 0,5 mNOK og at utstyr ikke kan ha en kostnad utover EUs grense for anbud. Det siste er fordi anbud tar tid, og fakultetet ønsker å bruke midler i inneværende år.

Det er dessverre en veldig kort frist for å komme med forslag. Denne er satt til 9/2 på fakultetsnivå. Vi må tid til en intern prosess på K2 også, hvorfor vår frist til dere er i løpet av 5/2. Det er bare å beklage denne ultrakorte fristen. Alle forslag må komme gjennom leder av forskningsgruppene.

God helg!

Pål

Søknadsprosessen våren 2018

Legg igjen en kommentar

Et nytt år er her og med fremskyndet frist fra Norges forskningsråd er det på tide å begynne å
planlegge vårens søknadsprosesser. Vi fortsetter K2s tradisjon med innlevering av søknadsskisse og fellesmøte for søkerne til programmene BEDREHELSE, BEHANDLING, HELSEVEL and FRIMEDBIO. I år setter vi torsdag 15. februar som frist for skisse (1-2 sider) og tar et felles møte onsdag 07. mars kl. 13-16 i seminarrommene i 7. etasje. Møtet gir en anledning til å legge frem skissen i plenum og få konstruktiv feedback av erfarne kollegaer hvilket er nyttig ved utarbeidelsen av den endelige søknaden. Skissen kan sendes til amra.grudic@uib.no.

Fjorårets tildeling fra NFR viste viktigheten av å søke i riktig program. Derfor vil jeg gjøre dere oppmerksom på at representanter fra Norges forskningsråd kommer til Bergen 7. februar for å snakke om programmene BEHANDLING, BEDREHELSE, HELSEVEL og HORISONT 2020 (Program). De vil gå gjennom hva som forventes i de ulike programmene så jeg oppfordrer dere til å registrere dere om dere har anledning.

Andre aktuelle frister i vår er GLOBVAC, Novo Nordisk, Kreftforeningen og Extrastiftelsen, for å nevne noen. Vil også minne om BFS Starting Grant, et program som ønsker å rekruttere og utvikle fremragende forskningsledere ved UiB, der fristen for å sende skisse og CV er 12. februar, slik beskrevet i forrige ukes nyhetsbrev. Forskningsrådgiverne vil også være med på digitaliseringsbølgen. Aktuelle utlysninger innen forskning vil derfor publiseres på denne siden, mens utlysninger aktuelle for utdanning finnes her. Om dere har kommentarer til noe som ikke fungerer eller forslag til forbedringer tar jeg gjerne imot det.

Tirsdag denne uken var Forskningsrådet i Bergen for å snakke om muligheter for offentlig sektor innen forskning. Det kan se ut som det kommer et fokus på dette området, så dersom noen har kontakter innen kommunen vil jeg trekke frem muligheten for offentlig ph.d. Kommunen og forskningsrådet finansierer kandidaten 50-50 mens vi er med som partner og den gradgivende institusjonen. Det kommer mer informasjon i løpet av mars og fristen blir mest sannsynlig begynnelsen av april.

Helt til slutt vil jeg gjøre litt reklame for meg selv. Jeg bistår dere gjerne innen ett av områdene i oversikten nedenfor, eller alle. Jeg er tilgjengelig helt frem til kl. 13 den 25. april, men det beste er å gi oss noe mer tid. Det får bli opp til dere og hva som passer best.

Amra