Kategoriarkiv: Ukens leder

Winter is coming…

Vinteren og juleferie rykker stadig nærmere, og jeg tror det er mange som gleder seg til litt etterlengtet juleferie. Men om du synes julen og vinteren er like om hjørnet, kan jeg love deg at januar og vårens vakreste eventyr kommer like brått på. Det er ikke bare en hektisk førjulstid som bidrar til det; I 2018 er fristen for søknader om midler fra NFR flyttet frem en måned, slik at den kommer allerede i slutten av april. I fjor var det to forskjellige frister for de ulike NFR-programmene, med den siste i slutten av mai. Nå er alle søknadsfristene samlet i en, felles frist, som er i slutten av april. 

Der hvor vi tidligere hadde januar, februar, mars og april til å levere skisser, gjennomføre fellesmøter og gjennomgå budsjett, må vi nå klare oss med en måned mindre. Også i 2018 kommer K2 til å organisere prosessen som fører frem til innsending av søknader, med støtte fra økonomene, forskningsrådgiverne og kolleger, for å hjelpe deg til å produsere en best mulig søknad og tildeling. Men for å rekke den samme timeplanen som vi har gjennomført tidligere år, er det nødvendig å starte arbeidet allerede i januar. 

Mer informasjon kommer senere, men nå er du forberedt for både vinter
og vår; forewarned is forearmed.

Beste hilsen Julie

 

Etisk framleggingsplikt for mitt prosjekt? Er dette viktig?

Om du er usikker, bør du absolutt sette deg inn i Helseforskningsloven (Lov om medisinsk og helsefaglig forskning). Denne loven ble vedtatt i 2008 (1. juli 2009), og ble sist endret 2017. Nedenfor får du en kort innføring om loven.

§2 av Helseforskningsloven definerer formålet med medisinsk og helsefaglig forskning som forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger. I tillegg gjelder den også for pilotstudier og utprøvende behandling. Lovens geografiske virkeområde omtales i § 3 og gjelder forskning på norsk territorium eller når forskning skjer i regi av en forskningsansvarlig som er etablert i Norge.

§4 omhandler hvem som er forskningsansvarlig, og vanligvis er dette institusjonen der prosjektleder er ansatt. Videre defineres her prosjektleder som en person som skal ha den faglige og vitenskapelige kompetansen prosjektet krever for en forsvarlig gjennomføring. Veileder er vanligvis prosjektleder, og det kreves doktorgrad (PhD) eller tilsvarende.

Prosjektleder har ansvar for den daglige driften og skal minst sørge for: at etiske, helsefaglige, vitenskapelige, og personvernmessige forhold ivaretas; å involvere den forskningsansvarlige før prosjektet startes; nødvendig forhåndsgodkjenning fra REK og eventuelt andre instanser; at prosjekter gjennomføres i henhold til godkjent forskningsprotokoll; og kommunikasjon med offentlige instanser og forskningsansvarlig.

Hvem må søke REK? Alle som driver forskning der formålet er ny kunnskap om helse og sykdom.

Hvem behøver ikke å søke REK? Aktivitet som dreier seg om kvalitetssikring. Videre finnes det gråsoner som for eksempel helsetjenesteforskning, utprøvende behandling og metodeutvikling.

Bruk søknadsskjemaet ”Framleggingsvurdering” om du er usikker. Her får du kjapt svar fra REK.

Og husk – man kan ikke få etisk godkjenning av et prosjekt i ettertid!

Hvordan søker jeg? Saksportalen til REK finner du her. Det er fullelektronisk søknadsbehandling, og vedtak i kopi går til forskningsansvarlig på institusjonen. Det finnes ulike søknadsskjemaer (fremleggingsvurdering, prosjektsøknad, prosjektendring, sluttrapport).

Og er du fremdeles usikker – ta kontakt med administrasjonen på REK. Du finner dem i andre etasje i Armauer Hansens hus.

Roland
Konstituert instituttleder

«Desperately seeking Susan»

Dette er opprinnelig en amerikansk film (1985), hvor Madonna spilte sin første hovedrolle. Og tittelen var en annonse i «personlig» spalten i en avis (pre-internett æra).

Men hva om du ikke visste det var Susan du lette etter? Fordi det faktisk var Stephanie! Den virkelige historien (2017) utspiller seg i Europa; En baskisk nevrovitenskapsprofessor leter etter en samarbeidspartner som behersker nevrogenetikk, har rottemodeller og erfaring med hjernestudier. Hvordan finne henne? Era-net Neuron har ute en transnasjonal utlysning og lokker med 1 million Euro. Hvor leter en da? På Internett selvsagt, og da via UiBs nettsider (som vår visedekan for Innovasjon Helge Raeder så viselig har nudget alle forskningsgruppeledere til å oppdatere) og der fant han henne; sin Stephanie (Le Hellar), med helt perfekt vitenskapelig match. Og bevilgningen fikk de! Gratulerer Stephanie! Og til alle oss andre; gå hjem og oppdater nettsiden din, kanskje venter drømmeforskeren din der ute på nettopp din kvalifikasjon!

Og hvis du desperat søker etter hjelp til å formidle så er UiBs splitter nye «Lærings- og Formidlingslab» åpnet i Media City Bergen. Der står de klare med topp kompetanse innen media, læringsstøtte, fotografi, journalistikk, grafikk og TV-produksjon og vil gjerne hjelpe DEG! Hvis du trenger å lage video for bruk i undervisning (prioritet 1) eller formidling av forskning, så vil de aller helst hjelpe deg til å klare å gjøre dette selv: Det er f.eks utstyrspakke til utlån som omgjør din egen mobiltelefon til habilt innspillingsutstyr og enkle redigeringsprogrammer som du kan få hjelp til å starte å bruke. Og dette er gratis!

Målet må være at vi alle lager hver vår lille kliniske instruksjonsvideosnutt som studentene bør ha sett (og øvd på) fordi den viser den OSCE- oppgaven vi selv skal ha ansvar for til vårens OSCE…Men nå onsdag 8. november er høstens OSCE som mange av oss skal bidra til. Lykke til til alle, både OSCE-general Ketil Grong, alle de gode hjelperne og studentene som blir testet.

 

MAS, MAS, MAS* Eller: Hvorfor du skal komme på Instituttets dag

Med regnfulle skyer og fallende blader kommer både høsten og vårt årlige samlingspunkt: Instituttets dag. I år har vi valgt å utvide innholdet. I tillegg til å være vårt årlige HMS-møte, vil vi på denne dagen fokusere på instituttets indre liv og de prosessene som forrige instituttledelse startet i vårsemesteret. Vi vil invitere fakultetet for å få en status på evaluering av omorganiseringen fra 2013 og ny lov for statens ansatte. Og vi vil forhåpentligvis få en anledning til å treffe vår nye instituttleder og høre om instituttets fremtidige fart og retning. I år har vi lyst å mingle over litt snacks og et glass i Cafe Christie. Kanskje dette blir din anledning til å snakke med ny instituttleder eller en kollega du ikke rekker å prate med til vanlig? Jeg håper at så mange som mulig ikke bare deltar, men også tar seg tid til en pust i bakken og prat med kolleger etter samlingen vår. Lenke til påmelding her.

Om høsten kommer også et annet regelmessig samlingspunkt: *Medarbeidersamtaler (MAS). Alle ansatte, uavhengig av varighet eller stillingsprosent har krav på tilbud om medarbeidersamtale fra sin nærmeste leder. Jeg kaller i disse dager inn til samtaler med administrasjonen, og alle med delegert personalledelse (forskningsgruppeledere) vil få oversendt lister over ansatte per gruppe for å rapportere tilbake at dere har tilbudt alle. For å unngå mas mas mas over hele linjen fra administrasjonen, vil jeg foreslå at dere allerede nå tar en status på medarbeidersamtaler i din gruppe. Hvis du er usikker på noe, er det bare å gi meg en lyd.

Gleder meg til vi sees i Aulaen i november.

Beste hilsen Julie

”Kunstner i den flytende verden”

Jone Trovik, portrett til disputasLitt ukjent?  Romanen ble utgitt i 1986, og norsk utgave kom i 1987. Forfatteren Kazuo Ishiguro fikk Nobels litteraturpris nå i 2017. Handlingen er lagt til forfatterens fødeland Japan, og det er forbindelsen til ukens leder: UiBs strategiske samarbeid med Japan! Sammen med NTNU og Innovation Norway har vi gått sammen for å trekke veksler på hverandres forskning og innovasjon. I vår var en delegasjon ledet av daværende dekan Langeland i Tokyo og Kyoto, og tema spente fra stamcelleforskning til aldersmedisin.

Japan er kjent for sin teknologi (og arbeidsinnsats). Har du ideer relatert til din forskning som du tror kan bringes fremover med samarbeid med Japans industri? Vår prodekan for Innovasjon, Helge Raeder, vil svært gjerne formidle ideer/kontakt/samarbeid. Det er ny tur på gang våren 2018. Kanskje du bør være med?

Og med hensyn på innovasjon og tanker fremover: Horizon 2020 har møte 31. oktoer. Meld deg på! Både rektor og dekan ivrer for at forskere må melde seg på med tanke på å søke slike midler. Vi har forskningsrådgivere til å bistå i søknadsprosessen; bruk dem!

Et annet innspill fra rektor er digitalisering: hvordan kan vi nytte dette på en måte som faktisk er ressursbesparende? Tenk på om det er oppgaver i din hverdag som kunne vært bedre løst av en datamaskin enn av manuelle prosedyrer. Jeg vet ikke helt enda om sykehusets talegjenkjenning er et godt eksempel, men prinsippet er der: istedenfor sekretærer som skriver legenotater, så blir nå diktatet transkribert av datamaskinen. Og ja, dette er maskinlæring: det blir (litt) mer forståelig oversatt for hvert notat. Men i begynnelsen var det svært mye underlige fraser som havnet i pasientjournalene. Da kunne en nesten føle seg som ”kunstner i den flytende verden”.

Jone

”De usynlige”

Jone Trovik, portrett til disputasFor å følge opp de litterære referanser: tittelen er et skuespill av Holberg. Dette var også oppgavetittelen for vinnerne av Holbergprisen i skolen for noen år siden, en oppgave som omhandlet fusk.

På sist møte i utvidet forskningsledelse var forskningsfusk løftet frem som fokusområde: at arbeid mot fusk skal være høyt i bevisstheten når vi planlegger, gjennomfører og presenterer vår forskning.

Forfalskning av resultater er alle klar over er fusk, men det kan være langt mer subtile områder der vår etiske bevissthet tøyes til (egen) fordel. Hva med tendensen til selektiv referering; det er lettere å vise til publikasjoner som støtter egne hypoteser enn dem som er uenige. Selektiv publisering er et annet; det er lettere å få publisert positive (les: statistisk signifikante) resultater enn funn som ikke viser forskjeller, og hva hvis de interessante (altså signifikante) resultatene fra den forrige studien av denne lovende biomarkøren ikke kan valideres i den påfølgende studien? Men vi har et moralsk ansvar for at forskning som er utført, faktisk offentliggjøres, både av hensyn til dem som har gitt oss midler til arbeidet, og pasienter som har bidratt med prøver/data, og at man ikke lager forhastede behandlingsalgoritmer. Så ”de usynlige” (les: upubliserte) studiene kan faktisk også være en form for fusk.

Og følger vi intensjonene til Vancouver-reglene? Tilsier tittel forskningsgruppeleder eller avdelingsoverlege at en derav er med å planlegge, gjennomføre, analysere og skrive alle studier i gruppen/seksjonen, eller burde faktisk noen av de oppsatte forfatterne egentlig vært usynlige?

Jeg minner også om forestående OSCE 8. november. De som ikke allerede har meldt inn hvem som skal bidra som eksaminatorer, må straks gjøre det (OSCEladden Ketil Grong tar imot gode hjelpere!).

Instituttets dag avholdes 29. november. Vi håper ny instituttleder er på plass, og at vi da får del i vedkommendes visjoner videre for K2.

Jone

Siste nytt om kontorsituasjonen på K2

k2nytt_2017_uke-38_julie-stavnes_portrett_170922Kontorsituasjonen på K2 er en utfordring. Stor prosjektaktivitet på instituttet har blant annet bidratt til et økt behov for kontorplasser og arbeidsplasser til stipendiater. Administrasjonen trenger din hjelp til å vite om endringer i behov og tilgang på arbeidsplasser i K2-arealet i lab-bygget. Vennligst husk at alle behov for kontorplasser skal meldes til Irene: Irene.Hjelmaas@uib.no.

I tildeling av plasser kommer vi til å følge den allerede bestemte rangeringen for tildeling av kontorplasser: Professor, førsteamanuensis, forsker, postdoc, stipendiat, forskerlinjestudent, mastergradsstudent. I tillegg kommer man til å søke at folk får sitte i nærheten av labbene sine og nær sine samarbeidspartnere. Det er mulig at vi også må utnytte noen labareal til kontorplasser.

Nå i disse dager får vi tilgang til nye, flotte kontorplasser i femte etasje i BUS. Disse plassene er tiltenkt å brukes for å avlaste laboratoriebygget med hensyn til kontorplasser for forskere og post-docs. Det er nye, flotte rom med plass til 2 eller 3 personer, med nye møbler og hev-senk pult. Interessenter for kontorplass i BUS bes ta kontakt med Irene eller meg.

En helt annen sak er at Horisont2020-programmet går inn i sine siste tre år med et større budsjett enn noensinne. I den anledning arrangerer Forskningsadministrativ avdeling ved UiB og Norges forskningsråd et Kick-off møte. Se egen sak om dette lenger nede.

 

Beste hilsen Julie

Nye studieplan i medisin innfører OSCE-eksamen

I forbindelse med innføring av ny studieplan, Medisin 2015, er det besluttet at det skal innføres det som omtales som OSCE-eksamen (O = objective; S = structured; C = clinical; E = examination). En av hovedbegrunnelsene er å sikre en rettferdig bedømming og karaktersetting. Det kan føres en rekke argumenter pro et con for dette. Men vi må forholde oss til denne beslutningen og gjøre vårt til at dette gjennomføres på en skikkelig måte. Første ordinære OSCE-eksamen gjennomføres onsdag 20. juni 2018 for 160 studenter. OSCE-eksamen er en stasjonsbasert eksamen (”sirkeløvelse”) det alle studentene eksamineres på et gitt antall stasjoner.

Som varslet siden april/mai gjennomføres den fjerde og siste pilot-OSCE onsdag 8. november, altså om vel en måned. Prøvestudenter denne gangen er fra Kull 14B. De har i underkant av 3½ år bak seg, og er p.t. i andre indremedisinske termin i Medisin 2005. Det trengs denne gangen til sammen 39 eksaminatorer til 3 like sirkler á 13 stasjoner. Oppgavene er tilpasset det nivået studentene befinner seg på. Undervisere fra alle fagområder ved IBM, K1, K2 og IGS skal i større og mindre grad delta som eksaminatorer. Det skal gjennomføres elektronisk bedømming med bærbare maskiner på hver stasjon.

Her er en kort orientering om bedømming med utgangspunkt i en eksempeloppgave:

k2nytt_2017_uke-39_ukens-leder_kjetil-grong_n_bilde

Oppgaven ble brukt i vår som et eksempel fra undervisningen i nevrofysiologi. Objektiviteten sikres her ved at alle kandidatene vurderes og får poeng på de samme enkeltelementene i oppgaven, her maksimum 20 poeng. Totalvurdering (Global score) er eksaminators oppfatning av hvordan en gitt kandidat har gjennomført denne oppgaven, egentlig uavhengig av poenggivning.

Ved en såkalt Single borderline score regression analysis plottes totalvurderingen på x-aksen og den enkelte studentens (her 68) poengsum på y-aksen. Hvis 40 prosent av poengene er dårligste ståkarakter, vil 6 kandidater stryke. Regresjonen justerer kravet til cirka 60 prosent, og 12 kandidater vil stryke. Slik utjevnes forskjeller mellom lette og vanskelige stasjoner.

k2nytt_2017_uke-39_ukens-leder_kjetil-grong_n_figur_2

Vi starter opp på morgenen onsdag 8. november og er ferdig rundt lunsjtider.

Ketil Grong

Hvorfor må du vite om ny lov om statens ansatte?

k2nytt_2017_uke-38_julie-stavnes_portrett_170922I sommer, på et tidspunkt hvor de fleste av oss nøt sommerferie og fri, trådte den nye loven om statsansatte i kraft. Den første effekten kom umiddelbart, og noen av dere merket det kanskje; muligheten for interne utlysninger er ikke lenger tilgjengelig. Av den grunn ble noen allerede utlyste stillinger trukket tilbake og lyst ut på nytt eksternt. I den nye loven heter den nemlig at den beste søkeren skal rekrutteres, ikke den beste interne søkeren, og alle stillinger må kunngjøres offentlig.

Hensikten med den nye loven er blant annet å redusere midlertidig arbeidskraft, som har vært en av regjeringens fokusområder. Det siste året har det vært økende fokus på andelen midlertidige ansatte, både på fakultetet og i universitetsstyret, og K2 har måtte rapportere hvor mange av våre ansatte som er midlertidig ansatt.

I tillegg til ny lov har Universitet i Bergen satt seg styrende og strengere mål enn den nye loven hva angår midlertidighet, ref. Universitetsstyresak 65/2017. Utlysning av forskerstillinger over 2 år skal som hovedregel ikke være midlertidige, men skal lyses ut fast. Teknisk-administrative stillinger skal som hovedregel heller ikke være midlertidige, men vikariat er fremdeles tillatt. Administrative ansettelser uten utlysninger blir mer restriktive.

Vi har ikke gode arbeidsrutiner på plass for å håndtere dette ennå, men fakultetet jobber med dette. Selv om forskerstillinger blir faste, økes ikke instituttets lønnsmidler fra staten, så vi må ha gode rutiner på plass for å finne nye arbeidsområder og stillinger til faste ansatte forskere når prosjekter og arbeidsoppgaver er ferdige i ett prosjekt. Fortrinnsrett og kompetanse må vurderes for å matche tilgjengelige ressurser og etterspørsel. Administrasjonen trenger gode verktøy som hjelper oss å holde oversikten. Dette må organiseres og følges opp på en god måte, men vi er alle innstilte på å finne gode måter å håndtere nye krav fra staten og universitetsstyret.

Hilsen Julie

”Det gode mennesket fra Sezuan”

Jone Trovik, portrett til disputasVi fortsetter med Brecht-sitater; denne gang med følgende begrunnelser:

– Invitasjon fra rektor til å se nettopp dette stykket.

– Det gode menneske: Vi har denne uken mistet to fremtredende akademikere og samfunnsdebattanter: Per Fugelli og Frank Årebrot. Fugelli har vært underviser ved UiB, og jeg husker enda hans tordentale til en gjeng med veldig nybeslåtte medisinerstudenter om egoisme (lønnskrav) versus samfunnsansvar (fremme pasientenes og samfunnets beste). Årebrot var en usedvanlig god formidler som forbilledlig engasjerte studentene med fantastiske forelesninger. Skikkelige forbilder! Fred over deres minne.

– Sezuan: Byen Sezuan er angitt å være i Kina. Den finner jeg ikke ved geografisøk, det mest nærliggende blir regionen Sichuan i sydvestlige Kina, med provinshovedstad Chengdu, og vel 14 millioner innbyggere. Uansett; dette er laaangt vekke og ganske fremmedartet sammenliknet med Norge. Og hva har dette med ukens leder å gjøre? INTERNASJONALISERING. Punkt tre på dekanens liste over satsningsområder.

Å fremme samarbeid på tvers av landegrenser gir oss større tilfang av flinke fagfolk. Når jeg nå har gjennomgått listen over stipendiater, er det opptil flere asiatiske (og ellers ikke-norskklingende) navn. Å få svar på e-post på engelsk, og at vi ser nødvendigheten (og muligheten ved) å publisere K2-nytt også på engelsk, viser at vi tiltrekker oss internasjonale medarbeidere. Kjempefint! Og K2 oppfordrer sterkt ansatte (og studenter) om å dra ut. Selv har jeg hatt et halvt år postdok i Hong Kong; en opplevelse for hele familien (jada, det gikk fint å ha barn på internasjonal skole der, og min ektefelle hadde tilsvarende akademisk opphold), og både undervisnings- og forskningssamarbeid ble initiert og senere forlenget.

Det finnes mange muligheter for internasjonalt samarbeid. Horizon2020 (EUs forsknings- og innovasjonsprogram) er ett slikt program som har kick-off-seminar 31. oktober (se annonsering senere i K2-nytt). Der vil det bli presentert de ulike programmene, inkludert Helse, Demografiske forandringer og velferd («wellbeing»). Sjekk om dette er av interesse for ditt miljø!

Jone

”Mens vi venter på Godot”

Jone Trovik, portrett til disputasI påvente av ny instituttleder (siden vår forrige er blitt dekan) er altså jeg blitt konstituert i denne funksjonen og skal skjøtte dette vervet etter beste evne. Jeg kan nåes på interntelefon (7 4295), mobil (924 25 171) og e-post (mailto:jone.trovik@med.uib.no eller jone.trovik@helse-bergen.no). De som trenger å møte meg direkte, er velkommen på mitt kontor på KK (4. etasje i korridoren mot Ulriken)! Det er en liten spasertur fra BBB / laboratoriebygget / sentralblokken, men kan jo bidra til de 10 000 skritt en bør få med seg i løpet av en dag.

For å følge opp dekanens ”tiltredelseserklæring” er det tre hovedsatsingsområder (rangert!) for fakultetet som det er naturlig at vårt institutt følger videre:

  1. Fokus på studentene

Som studieleder (har veldig mange hatter akkurat nå) er det gledelig å få så tung vekting av dette. Universitetets kjerneaktivitet må fremmes HVER dag. Ved utlysninger/ansettelser må vi ta undervisningskvalifikasjoner på alvor. Tenk på hva den enkelte stilling/ansettelse vil kunne innebære i relasjon til undervisning. Og et hjertesukk fra studieadministrasjonen: alle undervisere må huske å benytte Mitt UiB/Canvas for å sjekke sin timeplan og legge ut undervisningsmateriell! Det er ingen andre som gjør dette for deg.

Det kommer pedagogikk-kurs for stipendiater/postdoktorer/akademiske bistillinger. Det gleder vi oss til.

  1. Interaksjon med andre institutt og fakultet ved Universitetet i Bergen

Samarbeid ”på tvers” gir mulighet for nye ideer og styrking av eget fagmiljø med bidrag utenfra. Det gjelder å finne møtepunkter for å finne kontakter/samarbeidspartnere. Første slik tverrfaglige møtepunkt kommer allerede 4. oktober. Da er det digital myldredag i Grieghallen. Der kan en få ulike verktøy demonstrert fra mer enn 20 unike miljø ved UiB. Hva har andre tatt i bruk? Hvordan kan dette tilpasses mitt behov? Kanskje er det noen smarte løsninger som jeg aldri har hørt om?

  1. Internasjonalisering

Dette vil jeg ta opp i en senere leder.

Og med hensyn til referansen i tittelen til Becketts stykke: Jeg håper kommunikasjon innad i K2 ikke oppfattes like absurd.

Jone

Shalom ve lehitraot

k2nytt_2017_uke-35_ukens-leder”Fred og på gjensyn” er vanlig å si i Israel der jeg skal tilbringe det neste halvåret som gjesteprofessor ved The Weizmann Institute of Science. Sabbatsårordningen er en fantastisk mulighet til å etablere nye samarbeid, bygge nettverk og få tid til å planlegge prosjekter og skrive søknader. Nettverket er ikke bare nyttig for professoren selv. Det gir også muligheter for andre i forskningsgruppen til å reise på utvekslingsopphold. Flere av gruppene på instituttet har utnyttet dette på en forbilledlig måte, for eksempel diabetes- og lungeforskningsgruppene.

Utenlandsopphold krever planlegging ikke bare av det faglige, men også av det praktiske med tanke på jobb og studier for partner, skole for barn og bosted. Fakultetet lyser hvert år ut utenlandsstipend, og midler kan også søkes fra Helse Vest, Forskingsrådet og andre legater og fond. Søknadsfrist for forskningstermin er 1. mai hvert år.

Mindre vanlig er det at utlendinger søker seg til oss for sabbatsopphold, men det bør være et mål for K2 å tiltrekke seg flinke forskere fra utlandet som ønsker å tilbringe et år hos oss. Husk å tenke at dette også er en mulighet.

Til slutt vil jeg takke av som visestyrer og min korte gjesteopptreden som instituttleder med å si shalom ve lihitraot. Nå tar Jone over fram til ny instituttleder er klar til å tiltre om ikke alt for lenge.

Gode ønsker for helgen og resten av 2017.

Eystein

Kan vi skape en innovasjonskultur ved medisinsk fakultet?

k2nytt_2017_uke-34_ukens-leder_helge-raeder_portrettEn forsker ved UiB publiserte nylig et meget interessant vitenskapelig arbeid som potensielt kan bane vei for et nytt behandlingsprinsipp for å styrke muskulaturen. I et intervju med BT spurte journalisten om oppdagelsen kunne gi inntekter til forskeren eller UiB. Forskeren ristet på hodet før han svarte: Det har jeg ikke tenkt på. Jeg er mest opptatt av å hjelpe folk. Det er derfor jeg forsker. Inntekter er mindre viktig.

Det er forståelig at forskeren ønsker å ha primærfokus på oppdagelsen. Men funnet har kun en potensiell nytteeffekt inntil noen realiserer funnet som en nyvinning. Det er dette som er forskjellen på forskning og innovasjon. Og det er nettopp her hvor forskeren gjennom sin ekspertise kan forkorte veien til pasientbehandling, og samtidig skaffe seg ekstra kilder til ekstern finansiering og i tillegg skape nye arbeidsplasser.

Ved Klinisk institutt 2 har Audun Nerland i vår ledet en gruppe som har sett på forhold som kan forbedre innovasjonsevnen ved instituttet. Gruppen peker blant annet behov for bevisstgjøring om innovasjon og kommersialisering, opplæring i trinnene i innovasjonsprosessen, fysisk tilrettelegging (fasiliteter og møteplasser), informasjon om innovasjonsrettet forskningsstøtte (f.eks. NFRs FORNY2020, BIOTEK2021, BIA) og merittering hvis man bidrar til innovasjon. Innovasjon er ikke bare aktuelt innen forskning, men også undervisning, noe professor Jarle Rørvik (K1) sitt Adap-prosjekt (Adaptive Online Learing Environment) illustrerer.

Jeg håper at alle, ved siden av publisering og formidling av sine forskningsresultater, også vurderer innovasjonspotensialet. Så skal jeg som nyoppnevnt prodekan for innovasjon gjøre mitt for å legge forholdene best mulig til rette. En av de første oppgavene mine blir å finne leietakere til det nye Inkubatorbygget, som er planlagt på parkeringsdekket bak Laboratoriebygget, på en slik måte at det bidrar til å fremme en kultur for innovasjon.

 Helge

Vi trenger flere bidrag til undervisning

Jone Trovik, portrett til disputasKjære alle K2ere,

Velkommen til nytt studieår som undervisere og tilretteleggere/bidragsytere til all den undervisning vi bidrar inn i.

Medisin 2015 (”ny studieplan i medisin”) rulles ut, og i høst er den gamle ”propedeutikkterminen” helt omorganisert. Det er økt opp med hensyn på undervisning i undersøkelsesteknikk/journalskriving, og vi trenger akutt flere friske krefter til å delta. Det er derfor alle stipendiater har fått e-post fra meg for å forespørre med hensyn på bidrag til denne undervisning nå. Men vi trenger bidrag også fra andre fagbakgrunner, derfor har jeg bedt om informasjon om hver enkelt sin bakgrunn. Vi vil trolig komme tilbake med forespørsel om annen undervisning senere.

Undervisning er et av hovedansvarsområder for universitetet, og alle stipendiater skal faktisk også utvikle undervisningsferdigheter (formidling) i løpet av sitt PhD-løp. Vi håper derfor at både stipendiater og veiledere ser viktigheten av bidrag inn i undervisning, også for dem som har stipend utenom UiB.

Jeg har fått MANGE positive svar. Tusen takk til de av dere som viser interesse for å bidra inn, og til de som ikke enda har svart, håper jeg å få en tilbakemelding.

Riktig god undervisningshøst!

Jone

Tenke det, ville det, gjøre det

Ultrafiolett EysteinMange av oss så hvordan Karsten Warholm ble verdensmester og vant 400 meter hekk i London onsdag. En fantastisk prestasjon som viser hvordan et talent kan, med systematisk arbeid, sette seg de høyeste mål, og nå dem.

La denne bragden være en inspirasjon for oss på K2. UiB er i likhet med Ulsteinvik ikke metropoler for vitenskap og idrett, men vi kan likevel levere prestasjoner i topp internasjonal klasse innen forskning, undervisning og formidling. Selv om Warholms suksess først og fremst er hans egen fortjeneste, er den også et resultat av gode hjelpere og et tilrettelagt miljø rundt. Derfor er det viktig universitetet sentralt, fakultetet og instituttet alle legger til rette for at talenter skal kunne utvikle seg og vise seg fram. K2 vil arbeide for at alle ved instituttet skal kunne bli blant de beste på sitt område, og den nye instituttlederen vil være sentral i dette arbeidet.

Da søknadsfristen til stillingen som instituttleder gikk ut 4. august, hadde 4 godt kvalifiserte personer søkt. Nå vil den sakkyndige komiteen ta fatt på arbeidet med å finne fram til den best egnede søkeren som vi håper kan ta fatt på arbeidet 1. september. Fram til da vil jeg lede instituttet.

Med håp om en fruktbar høst,

Eystein

Konstituert instituttleder

 

Takk for meg

Per BakkeDette er den siste K2Nytt-lederen før sommeren og den siste jeg skriver som instituttleder på K2. Jeg vil benytte anledningen til å si takk for meg. Det er vel fire år siden K2 ble dannet, og det har skjedd mye på disse årene. Jeg har ikke tenkt å la denne lederen være en oppsummering av hva vi har greid og ikke greid i løpet av denne tiden. Det har vært både opp- og ned-turer, men uansett har jeg følt en fantastisk støtte og velvilje fra alle hold på instituttet.

Med K2 sine 320 ansatte, som opprinnelig kom fra fire forskjellige institutt, er det klart at det har vært interessemotsetninger og ulike oppfatninger når veien skulle stakes ut, men jeg har alltid merket en stor interesse og glød for det vi har diskutert. Folk har oppriktig ønsket å finne gode løsninger, og de gangene veivalget ikke ble som noen ønsket, har de akseptert det.

Stillingen som ny instituttleder vil snart bli lyst ut. Jeg håper at mange vil vurdere å søke. Det er virkelig givende å jobbe med K2-gjengen. Det er fantastisk mange bra folk på K2, enten vi snakker om administrative, teknikere eller vitenskapelige ansatte. Jeg ønsker at den som overtar, blir møtt med den samme vennlighet som jeg er blitt til del. Det er fortsatt mange store oppgaver som venter den nye ledelsen.

Takk for følge alle sammen!

Per

The Times They are a-changin

Ultrafiolett EysteinBob Dylan synger om at det er på tide å våkne opp for tidene har forandrer seg; så også for UiB og K2. UiB-styret fattet to vedtak 1. juni som berører oss. Det ene virker uanselig; vi skal nå hete «Det medisinske fakultet» – enkelt og greit, men samtidig tydelig og kraftfullt. Det andre vedtaket, at Per Bakke er tilbudt stillingen som dekanus berører mer. Jeg mottok nyheten med blandede følelser. Jeg ble svært glad på Pers og egne vegne; Det medisinske fakultet får en ny og visjonær leder. Baksiden er imidlertid at K2 snart står uten sjef.

Per har ledet instituttet gjennom en stor og omfattende omorganisering og har klart å få grupper fra ulike institutter til å jobbe godt sammen med et lavt konfliktnivå. Under Pers ledelse har virksomheten hatt en imponerende vekst. K2-forskere publiserer regelmessig i «top tier» tidsskrifter, får tilslag fra nasjonale (K.G.-Jebsen, NFR, Kreftforeningen) og internasjonale fond og organisasjoner (EU, Novo Nordisk). Vi har klart å betale ned gjeld og har skaffet oss et handlingsrom som muliggjør strategiske grep for å ytterligere å forbedre kvaliteten på forskning, undervisning og formidling.

Per etterlater seg med andre ord et institutt med god vitalkapasitet og lite obstruktivitet. Når han 31. juli strekker fram høyre arm med stafettpinnen, hvem står klar til å gripe den og utfordringen med å lede K2 videre?

Instituttledelsen tenker at det skal være mulig å drive egen forskning og samtidig lede K2, noe Per har vist er mulig med sine om lag 130 artikler publisert siden 2010. Den nye instituttlederen får egen postdocstilling, en administrasjon som kan avlaste, og mulighetene til å bygge opp en tjenlig ledergruppe – alt for å legge til rette for høy faglig aktivitet.

Vi håper at «The Times They are a-changin» på en positiv måte og at mange, både interne og eksterne, ser mulighetene som ligger i stillingen som instituttleder og søker.

Eystein

Digitalisering ved UiB

Per BakkeDet er kommet sterke føringer fra forskningsdepartementet om at universitetene skal satse på digitalisering. Det gjelder på alle felt. Hittil har vi tenkt at digitalisering skal forenkle de administrative tjenestene. I de senere årene har også digitalisering av undervisning og eksamen kommet på dagorden. Et godt eksempel er ikke minst arbeidet til Martin Biermann, som han vant fakultetets formidlingspris på i år.

Men også forskning kan dra nytte av digitalisering. Som ledd i arbeidet med å etterkomme føringene fra departementet, har UiB vedtatt en digitaliseringsstrategi. Det skal her settes ned grupper som skal se på både den administrative og den faglige nytten av digitalisering. Jeg har hørt enkelte anføre at digitalisering er bare en måte universitetet skal overføre sekretæroppgaver til de vitenskapelig ansatte. Det er en for enkel måte å se det på.

Universitetet planlegger en «Digital myldredag» i Grieghallen 4. oktober 2017. Hensikten er å presentere ulike måter digitalisering kan brukes til å fremme både undervisning, forskning og administrative tjenester på. De som har prosjekter som kan presenteres der, bes melde fra på e-post til org2022@uib.no innen mandag 12. juni.

Uansett, «Digital myldredag» vil være åpen for alle. Merk datoen, digitaliseringen kommer uansett. Da kan det være greit å være med på ferden. Kanskje kan man få ideer til egen undervisning, forskning eller administrasjon.

Per

Vel overstått OSCE

Jone Trovik, portrett til disputasTakk til OSCE-ladden Ketil Grong for stødig organisering, motivering, arrangering og evaluering. Og takk til dem som laget oppgaver og bidro som eksaminator/sensor samt tidtager/organisering.

For de som ikke har skjønt hva dette er; Objective Structured Clinical Exam, til erstatning for tradisjonell muntlig eksaminering. Det lages stasjoner med en oppgave som skal være klinisk rettet, i år hadde de 14 ulike oppgaver som ble kjørt parallelt to ”runder”. Altså hver oppgave dubleres; avholdes i to ulike rom med hver sin eksaminator=sensor. Studentene var denne gang innom 14 ulike oppgaver; stemmegaffelprøve, makroanatomi: identifisere hjertestrukturer, hypertensjon/Kontorblodtrykk: måling av blodtrykk, hjerteauskultasjon, halspalpasjon, abdomen og rektaleksplorasjon, leddstatus-undersøkelse, hjerte-lunge-redning, taking og tolking av normalt EKG, anamneseopptak (kommunikasjon), mikroskopi/evaluering av dyrkningsskåler, hofteundersøkelse og tilslutt geriatri (sistnevnte post vet jeg ikke helt hva gikk ut på).

OSCE-ladden med teknisk assistent rigget dagen før (på Medisinsk Ferdighetssenter og kurssaler BBB-bygget, noen få eksaminatorer stakk innom. 32 studenter deltok på eksamen, to ”hvilestasjoner” innimellom de 14 aktive eksamineringsstasjoner= 2,5 timer aktiv eksaminering. etter eksamen 4 timers rydding.

Konklusjon; Studentene var fornøyde. OSCE generalen sliten (men fornøyd?), men trenger mer PRAKTISK/ADMINISTRATIV hjelp neste gang.

Utfordringer: elektronisk løsning for hvordan registrere resultat pr stasjon umiddelbart må anskaffes. Når dette rulles ut i stor skala; 160 studenter hver vår 6. Semester trengs flere parallelle sirkler og både areal og utstyr må multipliseres.

Neste OSCE høst 2017 er 8. November. Da forutsetter at ALLE grupper fra K2 med undervisningsbidrag inn ilp. 1.-6..semester (dvs tre første studieår) SKAL utarbeide minst en stasjonsoppgave hver og ha tilgjengelig tre personer som kan være eksaminator/sensor pr oppgave en leverer. Dvs. INGEN ordinær undervisning denne dag. Og det forutsetter at man har personell tilgjengelig (ingen god dag å planlegge/reise på kongress/møte…).

Vår 2018 skal vi ha første OSCE for hele kullet, dvs 5 parallelle sesjoner. Vi vil trenge 65 eksaminatorer og da blir det definitivt FACULTY LOCKDOWN. Dato vil bli annonsert tidlig på høsten, slik at undervisere kan allokeres hit.

Men før den tid: god pinse!

Jone

Fake news – angår det oss?

Per BakkeUndertegnede har denne uken deltatt på ATS (den amerikanske lungekongressen) i Washington med ca. 20 000 deltakere. En av sesjonene dreide som om global oppvaring og lungehelse. Møtet var delt i to, hvor første del var vitenskap og andre del politikk. Denne lederen tar utgangspunkt i del to. En av foredragsholderne var Carol Browner, miljørådgiver for Obama og tidligere leder for EPA (Environmental Protection Agency). Hun ga en heller rystende beskrivelse av hvordan store bransjer som olje-, kull- og bilindustrien kjører systematiske kampanjer for å spre desinformasjon om miljø og helse. Disse kampanjene får tobakksindustriens politikk for å få desinformere om sigarettrøyking og helse til å blekne. Disse industriene har nå fått støtte av EPAs nye leder under Trump-administrasjonen, Scott Pruitt. Han har sagt opp forskere, stengt EPA sine nettsider, og planlegger å redusere EPA med 30%.

Angår dette oss? Ja, på samme måte som det angår alle andre, men det angår særlig oss som forskere, påpekte Carol Browner. Det er viktig at vi som forskere står opp mot denne desinformasjonen. I denne saken gjelder det forskere som har greie på miljø og helse, men neste gang kan det være andre felt.

Vi som forskere har hatt en tendens til i liten grad å formidle kunnskap til allmennheten. Det som teller, er vitenskapelige tidsskrifter. Men tidene har forandret seg, og det må vi også. Mer enn noen gang er det viktig at vi står opp mot fake news og alternative fakta. Å publisere i faglige tidsskrifter utelukker ikke at vi også kan formidle kunnskap i tradisjonelle medier og også sosiale medier. Et godt eksempel er innlegget til Becky og Kristin fra K2 om konsekvenser av manglende vaksinasjon.

Falske data og alternative fakta må bekjempes. Der har særlig universitetsansatte et ansvar!

Per

Ukens leder: ERC utlysninger

HelgeERC ble etablert for å legge til rette for langtidsfinansiering for forskere som driver med banebrytende, høy-risiko/høy-gevinst forskning der intensjonen er å etablere fremragende forskningsmiljøer i Europa. Høy vitenskapelig kvalitet er derfor det eneste evalueringskriteriet ved valg av forsker og forskningsprosjekt. Det banebrytende og ambisiøse prosjektet må balanseres med mulighet for suksessfull gjennomføring. I tillegg evalueres den intellektuelle kapasiteten, kreativiteten og forpliktelsen til prosjektlederen. Prosjektsøknaden bør gå på tvers av ulike forskningsområder, og ERC er positive til søknader som omfatter nye og kommende forskningsområder.

Ultrafiolett EysteinProsjektlederen til en ERC Starting Grant skal ha fått sin doktorgrad > 2 and < 7 år siden, mens denne perioden for ERC Consolidator Grant er > 7 and < 12 år. Klinisk utdanning, langtidssykdom og fødselspermisjon for mor og far kan tas med i betraktning ved utregning av forløpt tid.

ERC Starting og Consolidator Grant ser etter uavhengige unge forskere og forskere halvveis i karrieren som har potensiale til å utvikles til fremtidens toppforskere og/eller ledere innenfor deres forskningsområde. Hva kan, i ditt tilfelle, være bevis på forskningsuavhengighet? Det forventes at søkeren har publisert minst en viktig artikkel som sisteforfatter eller uten sin doktorgradsveileder for Starting Grant kandidater, og flere slike publikasjoner for Consolidator Grant kandidater.

18052967_1319147584846673_870994871_nFor 2016 var suksessraten innen helseforskning på 14 % for Starting og Consolidator søknadene, en prosent som er på linje med, og til og med høyere enn, tilsvarende program i Forskningsrådet.

Vi ønsker å oppfordre dere til å ta kontakt med oss om dere vurderer å søke disse stipendene i løpet av 2017 eller 2018. Utlysningen for Starting Grant åpner mest sannsynlig i løpet av sommeren 2017 og har vanligvis frist i løpet av oktober, mens Consolidator Grant utlysning forventes å åpne i løpet av høsten 2017 med forventet frist i løpet av februar 2018. I den anledning ønsker vi å gjøre dere oppmerksom på ERC Starting and Consolidator Grants Course som arrangeres av 14459722_1114441688650598_195979061_nForskningsadministrativ avdeling ved UiB. Representanter fra konsulentfirmaet Beacon Tech vil guide dere gjennom de ulike elementene i søknaden og gi råd om presentasjon av deres forskningside og dere selv. Dere kan også avtale en privat økt med dem etter lunsj for å diskutere deres ide og andre ting dere måtte lure på. Kurset finner sted 14. juni på hotell Ørnen og du kan registrere deg via denne lenken.

Helge, Eystein, Amra og Itana

Sidegjøremål

Per BakkeVi er blitt påminnet om at alle er pliktig å registrere sine gjøremål og det uansett stillingskategori og stillingsbrøk. Hensikten er at det skal være full åpenhet for folk både innenfor og utenfor UiB om tilsattes potensielle bindinger. Oversikten over sidegjøremål blir derfor offentlig tilgjengelig.

Det understrekes at det er helt legitimt og også ønskelig at UiB-tilsatte har sidegjøremål. Men alle sidegjøremål skal registreres. Først og fremst er åpenhet om dette en fordel for den enkelte. Men også for K2, som et av de største instituttene på UiB, og som derfor ofte blir kikket i kortene, er det viktig at alle registrerer sine sidegjøremål.

Registreringen gjøres i Paga.

Hvilke sidegjøremål skal registreres? Les bruksanvisningen her og videre om prinsippene her. Det er lett å registrere, og for de fleste er det gjort på under 15 minutter.

Vi hadde en kampanje for å få folk til å registrere sine sidegjøremål i fjor. For de som ikke har noen endringer i sine sidegjøremål, eller ikke har noen sidegjøremål, er det ikke nødvendig å foreta seg noe.

Hvis du er i tvil om noe rundt registreringen av sidegjøremål, kontakt Julie.
(NB: Les bruksanvisningen først!)

Per

KG Jebsen senter for diabetesforskning

Per BakkeKG Jebsen senter for diabetesforskning har flyttet inn i nye lokaler i det nye BUSP bygget. Begivenheten ble i forrige uke markert med et symposium. I den forbindelse er det på sin plass å gratulere Pål Njølstad som leder for senteret. At det har latt seg gjøre å flytte senteret inn i de nye lokalene er et uttrykk for et godt samarbeid mellom Helse-Bergen og Universitetet i Bergen. Men det også et uttrykk for Pål sine evner som strateg og entreprenør.

KG Jebsen senter for diabetesforskning er kommet i stand med midler fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Deretter har Pål og hans folk hatt en imponerende vitenskapelig produksjon mer flere artikler i tidsskrift som Nature Genetics, New England Journal of Medicine og Cell, for å nevne noen. Like viktig er det at de har greid å trekke til seg dyktige forskere som Valeriya Lyssenko og Simona Chera.

Et godt samarbeid mellom sykehuset og universitetet er en forutsetning for at Bergen skal demme opp for Oslo-dominansen i medisinsk forskning. Den videre suksessen til senteret vil ikke bare måles i vitenskapelig artikler, men også i senterets evne til å løfte frem neste generasjons forskere.

Vi ønsker lykke til i fortsettelsen!

Per

Vel overstått påske!

Jone Trovik, portrett til disputasJeg håper alle har hatt et velfortjent avbrekk – det være seg på fjellet, ved kysten eller i byen –og samlet krefter til vårens søknadsprosesser og undervisningsoppgaver.

Undervisningsdagen er kommende uke, nærmere bestemt torsdag 27. april. Vi får der blant annet belyst ETP (Excellent Teaching Practitioner). Dette er en meritteringsordning for fremragende undervisning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Visedekan Harald Walderhaug vil forklare hvordan dette fungerer. Kanskje noe vi skal strekke oss etter?

Stasjonsbasert praktisk eksamen (OSCE) er relevant for mange fagområder. Når «OSCEladden» Ketil Grong har gitt oss praktiske eksempler, får vi anledning til å samarbeide om forslag til oppgaver ved senere eksamener.

Apropos samarbeid. 12. semester av medisinstudiet er en ypperlig mulighet å presentere emner på tvers av faggrenser, der en kan gå dypere inn i begrep enn i tidligere semestre. Karen Budal har sendt oppfordring til aktuelle fagmiljø om å komme med innspill. Tenk bredt! Hva i ditt fag har naturlige tilgrensninger? «Akutt abdomen»; kirurg/urolog/gastromedisiner/gynekolog. Diagnostikk av nesten hva som helst; patolog, mikrobiolog, radiolog. Behandling: hva med komorbiditet? Kardiolog/anestesiolog/pulmolog. Multifarmasi; farmakolog/geriater. Nesten alt skal diagnostiseres primært av allmennmedisiner. Få dem med på laget!

Vår alles iherdige faglige innsats – det være seg forskning eller undervisning – er det det som skal til for å ha et godt liv? Det finnes selvfølgelig forskning som kan si noe om dette: «The Harward study of adult developement» – en 75-års longitudinell og fortsatt pågående studie! En ypperlig TED-talk av studiens fjerde leder, Robert Waldinger, anbefales!

Jone

Hvordan skal man lykkes med forskningen sin på Klinisk Institutt 2?

Ræder_portrettDa må man starte med å sette seg klart definerte mål og definere en tidsramme. Som stipendiat er målene og tidsrammen kanskje klarest formulert: Man skal publisere minst tre artikler innenfor fagfeltet sitt og skrive en kappe innenfor doktorgradstiden. Det er kanskje mer uklart hva målene er hvis man er postdoktor eller yngre forsker som ønsker en vellykket forskerkarriere, men en venn i Boston pleide å si at man innenfor postdoktortiden bør prøve å oppnå følgende tre mål: å gjennomføre et interessant og publiserbart eksperiment, å oppnå  en god artikkel, og å oppnå et eget grant. Han mente videre at disse tre målene var del av en syklus hvor de forsterket hverandres sjanse gjensidig for å lykkes: Man får ikke grants uten artikler, og man får ikke artikler uten eksperimenter, og man får ikke gjennomført eksperimenter uten noen form for finansiering.

Portrett disputas på Det medisinsk-odontologiske fakultet,

Amra Grudic-Feta

Et sted i syklusen må man imidlertid hoppe inn, og her håper vi at et nytt tiltak fra instituttet kan komme til hjelp: Instituttet har definert sine mål for bedre forskning i strategiplanen, og i juni ansetter vi en egen forskningsrådgiver, Amra Grudic-Feta som skal hjelpe oss å nå flere av disse målene. Det er spesielt fire av målene hvor hun i særlig grad skal bidra:

– i det strukturerte opplegget for søknadsskriving (F2),

– i oppfølging av utlysninger samt publisering av disse i K2Nytt (F2),

– som ressursperson som kan bidra til karriererådgivning og karriereutvikling i forskerutdannelsen (RIK1), og

– som kontaktpunkt (katalysator) som kan hjelpe forskere på K2 med å navigere slik at man finner hvor ønsket tyngre utstyr og ekspertise befinner seg innenfor instituttet (RIK2).

Vi ønsker Amra velkommen til instituttet og håper hun kan hjelpe deg å nå dine forskningsmål.

Helge

Bruk av teknikerne på K2

bakke0x2c_per_0x2830x29Teknikerne på K2 og den kompetanse og kunnskap de representer, er en stor resurs for instituttet. Totalt er det 46 teknikere ansatt på grunnbevilgningen ved K2. I tillegg kommer alle teknikerne som er eksternt lønnet ved instituttet. Teknikerne på grunnbevilgningen er fordelt på forskningsgruppene etter en bestemt formel basert på gruppens størrelse, forskningsproduksjon og siteringsindeks. Det er forskningsgruppeleder som er ansvarlig for disponeringen av teknikerne tilknyttet gruppen. Det innebærer at alle i gruppen skal ha lik tilgang på hjelp fra teknikerne. Ikke minst er det viktig at yngre forskere på vei opp, blir sett når teknikerresursene skal fordeles. Det bør ikke være slik at teknikerne er forbeholdt de etablerte professorene i gruppene. Endelig er det viktig at også teknikernes kompetanse og ønsker blir ivaretatt i denne fordelingen.

Tilslutt skal jeg minne om at K2 har satt av midler til kompetanseheving for teknikere. Det kan søkes om midler når som helst. Støtte fra instituttet forutsetter at forskningsgruppen bidrar med samme beløp det søkes om. I fjor ble ikke alle de avsatte midlene brukt.

Per

Innovasjon

Ultrafiolett EysteinInnovasjon var et av temaene diskutert på vårens strategimøte. I samarbeid med Institutt for biomedisin følger vi opp saken med et felles seminar om Innovasjon og bioteknologi. 11. mai vil professor Ulf Landegren fra Uppsala Universitet holde 2 seminarer om «Innovation and biotechnology» og “Molecular tools for high performance analyses of proteins and nucleic acids”, det siste holdes som et BBB-seminar. Det blir også anledning til å snakke med Landegren i mindre grupper.

Ulf Landgren står bak en rekke oppfinnelser som er kommersialisert på en vellykket, blant annet Padlock-metoden for amplifisering av DNA og «proximity ligation» som gir ultrasensitiv deteksjon av molekyler. Sistnevnte metode førte til opprettelsen av selskapet Olink (www.olink.com).

Merk dagen i kalenderen allerede nå

God innovativ helg

Eystein

Mer smådriftsmidler

bakke0x2c_per_0x2830x29Vi har allerede hatt en runde med utdeling av smådriftsmidler i år. Etter at den nå er over, er det fortsatt penger igjen. Derfor blir det en ny runde. De samme kriteriene gjelder som sist.

Kriterier og krav

  • Forskningsgruppene ved leder står som søker, og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen.
  • Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2016.
  • Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret. Midlene er ikke overførbare til neste år.
  • Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede.
  • Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til.

Man kan få inntil kr. 150 000 per år. De forskerne som har fått tildelt dette beløpet i den nylig avsluttede runden, kan ikke få mer, mens forskere som har fått mindre, kan søke på nytt. Selv om en søker i samme forskningsgruppe har fått penger, er det anledning for en annen innen samme gruppe å søke, men samme prosjekt kan få maks kr. 150 000. Her er det penger å hente.

Søknadsskjema finnes her.

Send søknadsskjema til Siv Eggereide.

Fristen er 1. april (og det er ingen spøk!).

Vi må spille hverandre gode

k2nytt_2017_uke-10_leder_portrett_raederRosenborgs berømte fotballtrener Nils Arne Eggen lanserte i sin tid «Godfot-teorien». Ifølge denne teorien må vi «spille hverandre gode». Nobelprisvinner May-Britt Moser har senere gjentatt dette poenget i en vitenskapelig kontekst. Uheldigvis ser det ut til at kulturen innen de mer kompetitive nivåene av akademia går i motsatt retning, i hvert fall hvis vi skal tro en nylig artikkel i The Guardian. I denne artikkelen deler immunologen Lemaitre sine betraktninger etter at hans mentor Jules Hoffman fikk nobelprisen i 2011 for en oppdagelse Lemaitre selv hevder han sto bak. Han skriver blant annet at «Reaching the top of the scientific hierarchy increasingly depends on a glittering media profile, publishing in “trophy journals” and cultivating a network of academic frenemies who are treated as close allies until they become obstacles in the path to academic glory». Han skriver videre at denne narsissistiske oppførselen potensielt kan påvirke selve objektiviteten i forskningen. Han avslutter med å si at “When you do a collective project with a narcissist at the end he has the feeling that he has done everything”. En slik kultur er helt uakseptabel og bør motvirkes. En måte å gjøre dette på er å belønne seniorer som fremmer juniorenes karriere, for eksempel ved at senioren organiserer forskningsaktiviteten sin slik at juniorene slipper fram og utvikler selvstendighet og får sine rettmessige sisteforfatterskap uten at dette skaper interessekonflikter. I dag krediteres man for blant annet doktorgrads-kandidatproduksjon. Jeg håper vi også kunne kreditere seniorforskeres evne til å løfte fram juniorer til toppstillinger, både innenfor og utenfor akademia. Da må man nødvendigvis også gi slipp på nisjer av eget felt og på noen sisteforfatterskap. Til gjengjeld burde karriereutviklingen til tidligere juniorer fra egen forskningsgruppe være ett av de viktigste punktene på CV-en, både i lønnsforhandlinger, i søknader om UiB-stipender og postdoc-stillinger og i forskningssøknader. Som det står i den gamle bok: «Det et menneske sår, skal han også høste».

Helge

Nytt Kunst fakultet ved UiB

bakke0x2c_per_0x2830x29Universitetet i Bergen har fått et nytt fakultet fra 1. januar 2017. Det offisielle navnet er Fakultetet for kunst, musikk og design. Det består av tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet. Hovedformålet til det nye fakultetet er utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og formidling innen kunst, musikk og design.

Det er akkurat ansatt fakultetsdirektør på det nye fakultetet. Det er en person vi på K2 kjenner godt. Sjekk hvem det er her.

Hvorfor berører det nye fakultetet oss på K2? Av flere grunner. For det første fordi musikk og kunst har potensiale til å brukes som del av pasientbehandling, eller for å bedre pasienters livskvalitet. For det andre fordi kunst og design kan brukes for å forbedre både forskningssøknader og artikler. Enten det dreier seg om en søknad eller en publikasjon, ønsker man å selge et budskap, og uttrykket «et bilde sier mer enn tusen ord» er fortsatt gyldig. For det tredje, ved å samarbeide med folk som er god på det audiovisuelle uttrykk, kan vi bedre formidling som er en av våre hovedoppgaver, enten det dreier seg om formidling av virksomheten vår generelt eller formidling som del av en søknad. Endelig må vi være ubeskjedne nok til å si kanskje kan vi tilføre noe til det nye fakultetet.

Det er et økende krav om skaffe midler eksternt fra. For å klare det, må vi tenke utenfor boksen. En vei er å søke samarbeid med folk på det nye Kunst fakultetet ut fra punktene som nevnt ovenfor.

Per