Månedlige arkiver: februar 2020

Fra Sjusjøen om RETTE

Vi har allerede skrevet en del om RETTE her, men siden det fortsatt er mange prosjekter i systemet som mangler informasjon kommer det enda litt mer.

RETTE ble etablert av UiB for å etterfølge GDPR og for å sikre at sentrale lovverk følges. UiB skal ha oversikt og kontroll med alle forskningsprosjekter og studentoppgaver som behandler personopplysninger. Medisinske/helseforskningsprosjekter trenger godkjenning fra REK. Noen prosjekter har konsulentplikt hos personvernansvarlig, og NSD kan bidra til å vurdere personvern. Etter vurdering eller godkjenning overføres informasjon fra NSD og REK til RETTE.

RETTE henter REK-godkjente prosjekt automatisk. Flere av dere har muligens allerede fått en epost om at dere har et eller flere prosjekt i RETTE. Når dere logger dere inn i systemet (https://rette.app.uib.no/) vil dere ha mulighet til å fylle inn mer informasjon om prosjektet og svare på noen spørsmål og deretter bekrefte prosjektet. Det er prosjektlederne som er ansvarlig for å gjøre dette. Jeg kan anbefale å se på «Start veiviser» og «Brukerveiledning» på siden, da får man en del svar på hva som må registreres.

Vi skal også ha faculty lunch med RETTE som tema om ikke så lenge.

Hilsen fra sol- og snørike Sjusjøen

Silke

Ny GMO-ansvarlig ved fakultetet

Professor Audun Nerland ved Klinisk institutt 2 får særskilt ansvar for at fakultetets arbeid med genmodifiserte organismer (GMO).

I 2018 gjennomførte fakultetet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av GMO-arbeidet. Den avdekket at det er behov for tilbud om opplæring og kompetent rådgivning. Innsettingen av Audun Nerland som GMO-ansvarlig, er en oppfølging av denne analysen. Nerland får et spesielt ansvar for å sørge for at fakultetet følger Genteknologiloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993-04-02-38.

Arbeidet innebærer blant annet rådgivning, gjennomføring av inspeksjoner, kursing, m.m. Les mer her: GMO ansvarlig ved Det medisinske fakultet

Halvdagsseminar om bioinformatikk 24. mars

Tirsdag 24. mars holder CBU (cbu.uib.no) halvdagsseminar om
bioinformatikk på BBB (aud. 2) kl.12-16. Hovedpoenget er å vise fram eksisterende
bioinformatikkforskning ved Universitetet i Bergen, samt forhåpentligvis
legge grunnlaget for flere samarbeidsprosjekter mellom CBU og det
Medisinske fakultet. En oversikt over eksisterende bioinformatikkstøtte
ved UiB vil også bli presentert.

Seminaret burde være interessant for alle som enten bruker eller har
planer om å bruke bioinformatikk som en del av sin medisinske forskning,
og innholdet vil bli presentert på en slik måte at det vil være
tilgjengelig både for PhD-studenter og mer erfarne forskere/leger.

Se CBU event at MedFac for program og mer informasjon.

English: Courses and seminars arranged by CCBIO/Harvard INTPART

The CCBIO/Harvard INTPART collaboration is continuing, and we are happy to present new dates for some of the successes in the program:

  • Scientific Writing & Communication Seminar May 14 and 15
  • CCBIO907 Cancer-related vascular biology course September 21 to October 2.

In these events, participants will get the unique opportunity to learn from experienced Harvard lecturers, right here in Bergen.

You are very welcome to register – registration is open for both.

Les videre

SV + MED = SANT

Onsdag 3/6 kl. 9-12 med gratis lunsj etterpå vil det bli arrangert et møte for forskere fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet for å se på spennende mulighet for samarbeid innen forskning, utdanning og innovasjon. En gruppe med deltakere fra de to fakultetene vil utfordre potensielle interessenter og lage en kreativ møteplass. Fra MED deltar Becky Cox, K2, Kristin Mohn, K2 og Bjarne Robberstad, IGS.

Eksempler på berøringsflater mellom SV og MED er helseøkonomi og epidemier, men også register- og kreftforskning. SV har for eksempel god kompetanse innen helseøkonomi, adferd, befolkningsstudier og politikk. Vi tror et samarbeid med SV kan tilføre prosjekter som utgår fra MEDFAK et kontinium fra basalfag, via klinikk, adferd, beslutninger og helseøkonomi til prioriteringer/politikk. Vi tror slike kunnskapskontinium vil kunne øke samfunnsnytten av prosjektene våre og styrke mulighetene for finansiering.

Tenk utenfor boksen på mulighet for samarbeid med SV miljøer, det kan lønne seg i neste søknadsrunde. Det gjelder også folk i basalfagene.

Hvis du tror at du kan ha noe å bidra med/tjene på et slikt samarbeid, ta kontakt med:
Becky rebecca.cox@uib.no
Kristin kristin.greve-isdahl.mohn@helse-bergen.no
eller Bjarne Bjarne.Robberstad@uib.no

eller bare sett av datoen og møt opp 3/6.

Sted blir annonsert.

Becky, Kristin, Bjarne

Ukens ansatt – Maria Omsland

Hva jeg arbeider med:
Jeg er CCBIO postdoktor i forskningsgruppen til Prof. Bjørn Tore Gjertsen og startet i stillingen høsten 2019. Forskningsfokuset på denne gruppen er cellesignalering i hematologiske sykdommer. I prosjektet mitt vil jeg forske på celle-til-celle kommunikasjon og signalering i beinmargsmiljøet i kronisk myeloid leukemi (KML) før og under behandling med tyrosin kinase inhibitorer, med hovedvekt på bruk av imaging mass cytometry (IMC) og 2-foton mikroskopering av levende forsøksdyr. Siden jeg startet i stillingen som postdoktor har mye arbeid gått med til å planlegge forskningsprosjektet i detalj og bli kjent med nye metoder samt skrive søknader for etisk godkjenning hos REK og FOTS for dyreforsøk. Jeg har også fått være med i en anbudsprosess for multi-foton mikroskopet som vil komme til dyreavdelingen her på instituttet i samarbeid med Prof. Emmet McCormack. Det er givende og lærerikt å jobbe som postdoktor. Stillingen er ypperlig da man fortsatt har tid til, samt at arbeidsoppgaven innebærer, at man selv skal utføre forskningen i praksis. I tillegg kan man få veiledererfaring og lære mer om de administrative oppgavene man kan få senere i forskningskarrieren.

Hvorfor jeg liker og arbeide ved K2:
Jeg flyttet tilbake til Norge i Juni 2019 etter et 2-årig forskningsopphold ved National Institutes of Health (NIH) i USA. Jeg endte opp med å søke meg tilbake til K2 ved samme forskningsgruppe der jeg tok både mastergraden og PhDen. Dette var fordi jeg ønsket å fortsette og forske på hematologi samt at jeg kjente godt til det gode arbeidsmiljøet og de hyggelige menneskene som jobber ved gruppen og K2. Den tette tilknytningen mellom Haukeland Universitetssykehus og K2 er veldig positiv og gjør at man kan få utrettet spennende translasjonell kreftforskning.

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 9 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre

Hvad nuh, når søknaden din blir avvist?

Etter en vind- og regnfull vinter nærmer det seg frister for 2020-søknadene. I tilknytning til dette skrev James Mitchell Crow nettopp en interessant kommentar (Nature 578, 477-479) om hva du gjør når søknaden din om forskningsmidler blir avvist. For for de fleste søkere er avslag regelen og ikke unntaket. Avslag kan innebære en berg-og-dalbane-opplevelse med sinne, skuffelse, fortvilelse og sorg. Gi deg selv tid til å fordøye responsen, og kom først tilbake til søknaden når du har et klart mind set til å gjøre det konstruktivt.

Ved National Institutes of Health i USA var den samlede suksessraten for forskning på forskningsstipendier 20,5% i 2017. Suksessraten er lignende i Novo Nordisk Fonden. Hos Wellcome i Storbritannia klarte rundt 50% av søknadene i 2017-18 å passere første stadiet. Av disse ble rundt 20% finansiert. I det først delen av H2020-programmet var suksessraten bare 14%, og hos Norges forskningsråd er den dessverre enda lavere; rundt 5-10% for de åpne utlysningenea. En god ide er derfor ingen garanti for suksess, og veldig gode søknader blir avvist på grunn av manglende finansiering.

Så, hva gjør du?

Det viktigste er at du aldri gir opp. For hver gang du skriver en søknad om midler, forbedres den litt, og plutselig er du over terskelen og / eller en ny vurderer liker søknaden.

Kan du få submittert sentrale manuskripter for ideen bak søknaden? Kan du samle inn og presentere foreløpige data og / eller kjøre en pilotstudie? Disse punktene kan være viktige for å tilfredsstille anmelderne når det gjelder gjennomføringsevne som viktig evalueringskriterium.

Å etablere nye samarbeid, kan forbedre søknaden ved at andre kritisk vurderer forskningen din. Det kan også forbedre nettverket og renommé som PI.

Hvis du diskuterer avslaget med dine kolleger, mentorer og andre, kan du få emosjonell støtte på kort sikt og konstruktive tilbakemeldinger for å hjelpe deg med å søke om til neste runde.

Når du har tilbakemeldinger fra anmelderne, er det viktig å imøtekomme deres innvendinger. Det er lite sannsynlig at de samme anmelderne vil evaluere søknaden din en gang til, så arbeid uansett gjennom alle aspekter av søknaden for neste runde.

Som oftest blir ikke søknaden din lest av en ekspert på ditt felt. Derfor kan det være nyttig å dele den reviderte søknaden med forskere som ikke er eksperter på ditt felt. Kan din bedre halvdel forstå sammendrag og hovedmålene dine? Hvis ikke, bør du vurdere å skrive om. Et poeng kan aldri formidles for enkelt. Tenk på søknaden din som en historie du vil fortelle. Gjør reisen så spennende, at anmelderne vil lese mer.

Lykke til med å forberede søknadene for 2020. Men før det, kan vi glede oss over vinterferien!

Pål