Daglige arkiver: 21. februar 2020

Hvad nuh, når søknaden din blir avvist?

Etter en vind- og regnfull vinter nærmer det seg frister for 2020-søknadene. I tilknytning til dette skrev James Mitchell Crow nettopp en interessant kommentar (Nature 578, 477-479) om hva du gjør når søknaden din om forskningsmidler blir avvist. For for de fleste søkere er avslag regelen og ikke unntaket. Avslag kan innebære en berg-og-dalbane-opplevelse med sinne, skuffelse, fortvilelse og sorg. Gi deg selv tid til å fordøye responsen, og kom først tilbake til søknaden når du har et klart mind set til å gjøre det konstruktivt.

Ved National Institutes of Health i USA var den samlede suksessraten for forskning på forskningsstipendier 20,5% i 2017. Suksessraten er lignende i Novo Nordisk Fonden. Hos Wellcome i Storbritannia klarte rundt 50% av søknadene i 2017-18 å passere første stadiet. Av disse ble rundt 20% finansiert. I det først delen av H2020-programmet var suksessraten bare 14%, og hos Norges forskningsråd er den dessverre enda lavere; rundt 5-10% for de åpne utlysningenea. En god ide er derfor ingen garanti for suksess, og veldig gode søknader blir avvist på grunn av manglende finansiering.

Så, hva gjør du?

Det viktigste er at du aldri gir opp. For hver gang du skriver en søknad om midler, forbedres den litt, og plutselig er du over terskelen og / eller en ny vurderer liker søknaden.

Kan du få submittert sentrale manuskripter for ideen bak søknaden? Kan du samle inn og presentere foreløpige data og / eller kjøre en pilotstudie? Disse punktene kan være viktige for å tilfredsstille anmelderne når det gjelder gjennomføringsevne som viktig evalueringskriterium.

Å etablere nye samarbeid, kan forbedre søknaden ved at andre kritisk vurderer forskningen din. Det kan også forbedre nettverket og renommé som PI.

Hvis du diskuterer avslaget med dine kolleger, mentorer og andre, kan du få emosjonell støtte på kort sikt og konstruktive tilbakemeldinger for å hjelpe deg med å søke om til neste runde.

Når du har tilbakemeldinger fra anmelderne, er det viktig å imøtekomme deres innvendinger. Det er lite sannsynlig at de samme anmelderne vil evaluere søknaden din en gang til, så arbeid uansett gjennom alle aspekter av søknaden for neste runde.

Som oftest blir ikke søknaden din lest av en ekspert på ditt felt. Derfor kan det være nyttig å dele den reviderte søknaden med forskere som ikke er eksperter på ditt felt. Kan din bedre halvdel forstå sammendrag og hovedmålene dine? Hvis ikke, bør du vurdere å skrive om. Et poeng kan aldri formidles for enkelt. Tenk på søknaden din som en historie du vil fortelle. Gjør reisen så spennende, at anmelderne vil lese mer.

Lykke til med å forberede søknadene for 2020. Men før det, kan vi glede oss over vinterferien!

Pål

Nye parkeringsplassar

Fredag 28. februar stenger parkeringsdekket utanfor laboratoriebygget. Vi har fått erstatta 11 parkeringsplassar til K2. Dei nye parkeringsplassane er i Haukelandsbakken, og kan tas i bruk 3. mars. Dette gjeld for dei som er fast K2-ansatt.
Dersom du har behov for plass kan du få utlevert adgangskort i ekspedisjonen. Parkeringsløyve blir gitt kun ei veke av gangen. Plassane i Haukelandsbakken er tilgjengelege fram til 1. juli, då overtar Helse Bergen området.

Halvdagsseminar om bioinformatikk 24. mars

Tirsdag 24. mars holder CBU (cbu.uib.no) halvdagsseminar om
bioinformatikk på BBB (Aud 2) kl.12-16. Hovedpoenget er å vise fram eksisterende
bioinformatikkforskning ved Universitetet i Bergen, samt forhåpentligvis
legge grunnlaget for flere samarbeidsprosjekter mellom CBU og det
Medisinske fakultet. En oversikt over eksisterende bioinformatikkstøtte
ved UiB vil også bli presentert.

Seminaret burde være interessant for alle som enten bruker eller har
planer om å bruke bioinformatikk som en del av sin medisinske forskning,
og innholdet vil bli presentert på en slik måte at det vil være
tilgjengelig både for PhD-studenter og mer erfarne forskere/leger.

Se CBU event at MedFac for program og mer informasjon.

Ukens ansatt – Rebecca Jane Cox Brokstad

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg er leder av influensasenteret som har som visjon å redusere den globale byrden av influensasykdom gjennom å være en internasjonal leder innen utvikling av nye og bedre influensavaksiner. Influensasenteret har 14 entusiastiske forskere og studenter som jobber med utvikling og evaluering av sesong- og nye influensavaksiner med fokus på å forstå immunresponsen etter infeksjon og vaksinasjon. Influensa er et skadelig virus som forårsaker årlige utbrudd og sporadiske pandemier, og vårt forskningsmål er å utvikle en «universell» influensavaksine som gir bred og holdbar beskyttelse.

Hva liker du med å jobbe på K2?

K2 er det ideelle arbeidsstedet med laboratorium så nært våre samarbeidspartnere ved Haukeland universitetssykehus. Dette muliggjør synergi mellom klinikk og lab i våre kliniske studier. Det er stimulerende å jobbe på K2 p.g.a. mangfoldet av vitenskapelige interesser, og derfor er dette en spennende arbeidsplass.

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 6 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre