Kva arbeidar du som?
Eg er ein førsteamanuensis ved Senteret for diabetesforsking ved K2. Forskinga mi er retta mot korleis eigenskapane til celledød styrer strategitypen for regenerering som blir brukt av biologiske system. Ved å kombinera klassiske og nyleg genererte musemodellar for celletap med genetisk cellesporing, tidsbestemt betinga genutrykking og omics-analysar (transkriptomikk, proteomikk, scRNAseq), studerer eg det dynamiske molekylære fingeravtrykket for pankreas øycellene sitt forfall og regenerering med fokus på sjølvfornying og global regulering av prosessane som vedlikeheld celleidentitet. Utanom framgangsmåten som bruker in vivo modeller, har eg brukt pasientspesifikke induserte pluripotente stamceller (hiPSC) som sjukdomsmodell kombinert med storskala avbilding og omics for å studera korleis øycellene tileignar og vedlikeheld si celleskjebne. Me utviklar også eit 3D cellekultursystem for å undersøkja påverknaden til mekaniske krefter og adhesjon på kontroll av signalvegar for pankreas forløparceller sitt differensieringspotensiale. Vårt mål er å auka kunnskapen knytt til pankreas øycelle-biologi for å skapa betre behandling for diabetes, eller førebyggande tiltak i framtida. Mitt personlege mål er å indusera, i alle fall i noko grad, endogen regenerering hjå pankreas øycellene, noko som er observert i dyr som er kjent for stort potentisale til å regenerere (nesledyr, salamander, eller fisk). Karrieren mi byrja med å arbeid med slike suksessfulle modellar for regenerering, og gjennom mitt PhD arbeid ved Universitetet i Genève, viste me at apoptotiske celler danna ved skade var ei kjelde til signal for regenerering. Gjennom mitt postdoktor arbeid (Universitetet i Genève), byrja eg å arbeida med regenerering hjå pankreas øycelle og viste at pattedyr pankreas også har, i veldig liten grad, ein naturleg evne til regenerering. Ei betre forståing av korleis øycellene blir forma under utvikling vil også styrka framtidige strategiar for regenerering.

Kva likar du ved å arbeida ved K2?
Eg byrja å arbeid her for fem år sidan, noko som gav meg ein mogelegheit for å bli kjent med metodar og behov i klinisk forsking. Eg er ein del av ein veldig mangfaldig og tverrfagleg forskingsgruppa, der me integrerer genomikk, molekyl- og cellebiologi, bioinformatikk og klinisk forsking. Me studerer alle diabetes, men med ulike vinklingar på sjukdommen frå molekylære mekanismar til kliniske aspektar med sjukdommen. Eg likar utfordringane med å læra korleis ein kan effektivt kommunisera med forskarar med ulike bakgrunnar, og få erfara diabetesforsking frå så mange ulike vinklingar. Ved å vera så nær klinikkar ved K2 har endra synet mitt på eiga forsking, særleg når det kjem til motivasjon og innverknad.

Jeg har vært ansatt som tekniker på UiB siden desember 1999, altså forrige århundre! Jeg ble ansatt på forskningslaboratoriet på barneklinikken, med Lage Aksnes som min første sjef. Der var det analysering av bl.a. vitamin A,D,E, cøliaki, ulcerøs colitt, morbus crohn og Pancreas Elastase 1 i fæces. En god del metodeutvikling var det også.
Før jeg kom hit, jobbet jeg på laboratoriet på Vinmonopolet. Utdannelsen min tok jeg på Statens Næringsmiddeltekniske skole, der ble man Næringsmiddelteknolog. Så, jeg er verken kjemiker eller molekylærbiolog, men labarbeidet er mye det samme, selv om kvantaene er forskjellige. På Vinmonopolet gikk det i liter, her går det i mikroliter.
Jeg er i dag ansatt på Senter for diabetesforskning. Her har jeg vært siden 2014, da forskningslaboratoriet på barneklinikken ble avviklet. Jeg har fått nye, interessante oppgaver, og måtte lært meg nye metoder. Litt krevende til tider, men veldig kjekt å lære nye ting. Jeg vil også skryte av mine flotte kollegaer, makan til trivelige folk skal du lete lenge etter.
Jeg er også verneombud. Det har jeg vært siden 2010, og varahovedverneombud på MED-FAK siden 2017. Ved å si ja til det vervet, har jeg blitt kjent med nye kollegaer på alle fakultet, både på UiB, og resten av landets universiteter. Hver høst arrangeres Hovedverneombudskonferansen, som alle HVO og deres vara kan delta på. Konferansen går på rundgang mellom universitetene.
Som dere kanskje skjønner, jeg har det godt her på K2, varierte arbeidsoppgaver og flotte kollegaer! God helg!

Hei 
Jeg tok utdannelsen min ved NTNU i Trondheim innenfor molekylær cellebiologi. Jeg flyttet til Bergen etter studiet og var så heldig å få jobb som avdelingsingeniør i Pål Njølstads MODY-gruppe i 2016. I dag er organiseringen endret litt, men jeg hører fremdeles til MODY-gruppen og er gjennom dette tilknyttet Senter for Diabetesforskning. MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young) er fremdeles er en viktig del av arbeidet.
Gruppen består av både UIB- og sykehusansatte. Den tette tilknytningen til Haukeland Universitetssykehus gir en nærhet til det kliniske arbeidet som gjør det ekstra interessant og meningsfylt. Jeg føler meg veldig heldig som får jobbe her med superdyktige og utrolig hyggelige kolleger, som gjør det veldig fint å være på jobb.

Kva du arbeider med?

Jeg er utdannet biolog og arbeider som postdoktor ved K.G. Jebsen Senter for autoimmune sykdommer og i gruppen Endokrin Medisin. Gjennom PhD-perioden her på K2 og tre år som postdoktor på Karolinska Institutet i Stockholm har jeg utviklet en fascinasjon for hvordan immuncellene våre påvirker helsen vår. Jeg jobbet med cellesignalering i monocytter ved miljøpåvirkning under PhD-perioden, og fortsatte med karakterisering av makrofager og deres rolle i fettvev ved Karolinska. Feltet immunologi gjennomgår for øyeblikket store fremskritt på grunn av teknologiske nyvinninger, som for eksempel CyTOF og «single-cell» sekvensering, som gjør det mulig å studere store mengder data på enkeltcellenivå. Jeg har vært forunt å få bygge kompetanse innen disse teknikkene, både på lab og med datanalyse, og jeg ser frem til å bidra med dette på K.G. Jebsen senteret. Vi forsker på sykdommer der immunsystemet angriper endokrine organer slik at hormonbalansen blir forstyrret. Visse genvarianter er knyttet til det å utvikle slike sykdommer, men akkurat hvordan det komplekse samspillet mellom immunsystemet og disse organene går galt tidlig i prosessen er ukjent. Ved å kombinere «single-cell»-teknikker med klinisk materiale og dyremodeller har vi som mål å belyse dette.

Kvifor du vil arbeide med K2?

K.G. Jebsen Senter for autoimmune sykdommer består av en fin blanding klinikere og forskere som har solid «track-record» innen immunologi og endokrinologi. Forskningen spenner fra GWAS til mer funksjonelle studier, og det er et pluss at det er et stort fokus på «single-cell» ved senteret. Når jeg ser tilbake på PhD-perioden ved instituttet er det spesielt de gode kollegaene som jeg husker. Med tidligere kjennskap til miljøet på K2 ble derfor valget om å komme tilbake for meg veldig enkelt.

Anette S. B. Wolff
(Professor ved K2 (bistilling) og KG Jebsen senter for autoimmune sykdommer, UiB og forskar, Haukeland universitetssjukehus (hovudstilling))

Kva jobbar eg med?
Eg er utdanna molekylærbiolog med dr.grad frå 2005 og har hatt mange roller i forskingsgruppe G1 (Endokrin medisin) opp gjennom åra. Eg likar meg best «på labben» men diverre så har eg ikkje så mykje tid lengre til det. Eg prøvar likevel å utføre laboppgåver sjølv som td. har med introdusering og optimalisering av metoder å gjere, og eg prøvar å vere litt på laboratoriet kvar veke. Det meste av tida går til rettleiing for master-, PhD-studentar, og post.docs, og til å koordinere og diskutere kommande og pågåande prosjekt og resultat med mine interne kollegaer og eksterne samarbeidspartar. Sjølvsagt skal det også skrivast søknadar, artiklar, rapportar etc. Det blir ein del zoom-møter, både i og utanfor corona-tid.
Forskinga mi «i eit stort perspektiv» fokuserer seg på å finne årsaksmekanismar til endokrin autoimmunitet, og vi ser meir og meir på korleis vi kan nytte den kunnskapen til å betre terapi for slike sjukdommar. Meir detaljert så leiar eg no to prosjekt, der det eine har som mål å identifisere monogene autoimmune sjukdommar ved å genomsekvensere familiar med opphopning av slike tilstandar, og det andre skal «single cell» analysere regulatoriske T celler hos pasientar med autoimmune sjukdommar for å finne ut korleis vi kan bruke slike celler som mål eller verktøy for terapi. I begge prosjekta blir det krevd samarbeid mellom ulike profesjonar for å komme i mål; legar til å rekruttere pasientar, molekylærbiologar til å utføre laboratorieforsøk, og bioinformatikarar og genetikarar til å hjelpe til å få ut resultat ut av «big data» forsøka. Etter det må igjen samarbeid med biologane til for å få «meining ut av resultata». Dette er krevjande, men kjempe-spennande, prosessar! Eg lærer nye ting kvar dag!
Teknikkar vi utfører sjølv i vår lab er standard molekylærbiologi og immunologi som celledyrking, PCR, real-time-PCR, ELISA, diverse immunassays etc. Vi samarbeidar med kjernefasilitetane på UiB for flow cytometry, Cytof og RNA sekvensering, og med eksterne partar for td. genomsekvensering og «genome wide association» (GWAS) forsøk.

Kvifor likar eg å jobbe på K2?
Eg kjenner ofte at eg er super-heldig som få jobbe med noko eg synst er spennande, og som utfordrar meg kvar dag. K2 er eit institutt som, både fysisk og fagmessig, ligg tett inntil Haukeland universitetssjukehus. Genar og immunsystemet har fasinert meg heilt sidan eg «visste at dei fanst», og det å få lov til å sette seg inn i dette, og ha moglegheit til det fordi vi er så tett linka med medisinsk avdeling, er kjempe-gøy. Vi har mange ulike kompetansar i forskingsgruppa, og samarbeid internt er viktig både sosialt og fagleg. Legane i gruppa jobbar ofte også klinisk samtidig. Det gjer at vi kan finne nye problemstillingar saman med dei, som vi kan prøve å løyse på laboratoriet, og vegen er deretter kort til pasientane igjen. From bed-to bench-and back again. Det at vi har eit register og biobank som vi samarbeidar med sjukehuset om, er og ein fantastisk ressurs.
K2 og lab-blokken har veldig fine laboratoriefasilitetar, og vegen er kort til mine interne samarbeidspartar i andre forskingsgrupper (særleg medisinsk genetikk) og kjernefasilitetane. Kjernefasilitetane er verkeleg noko vi bør satse vidare på slik at det ikkje sit ein forskar i kvart hjørne med kvar sin maskin og som brukar tid på å lære seg dei same avanserte teknikkane.
Å jobbe på K2 gir meg og moglegheit til å vere rettleiar på ulike nivå, noko eg likar kjempe-godt. Det utfordrar meg, og gjer at eg finn ut ting eg ikkje kan, som eg må sette meg inn i. Det er det som fører til utvikling.
Så derfor likar eg å jobbe her!

Kva du arbeider med?

Eg er spesialist i medisinsk biokjemi og arbeider i hovudstilling som overlege ved Hormonlaboratoriet ved Avdeling for medisinsk biokjemi og Farmakologi og i bistilling som førsteamanuensis ved K2. Dette er ein god kombinasjon, då det stadig kjem opp interessante problemstillingar i overlegejobben som eg kan vidareutvikle innan forskinga. Dei siste åra har hovudfokuset mitt vore på hjertemarkørar spesielt mtp. korleis vi betre kan bruke desse for rask, men samtidig sikker, diagnostikk av akutt koronar syndrom. Saman med gode kollegare har eg ansvaret for å gjennomføre to større kliniske studier som undersøker dette, desse er finansiert av Helse-Bergen, Samarbeidsorganet i Helse-Vest og Trond Mohn Stiftelse. Eg arbeider også med prognostisk verdi av hjertemarkørar. I tillegg arbeider eg med å bestemme biologisk variasjon av biomarkørar i ulike nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekt.

Eit døme på synergieffekten i kombinert stilling er at mykje av arbeidet på laboratoriet handlar om å sikre god kvalitet. Problemstillingane må ofte undersøkast ved større eller mindre forsøk og vi prøver å legge ting opp så systematisk at vi kan publisere resultata etterpå. Vi kan og hente anonymiserte laboratoriedata frå Haukeland universitetssjukehus, t.d. for å undersøker effekten analysekvalitet har på pasientbehandling.

I tillegg til forsking bidreg eg i studentundervisninga for medisinsk biokjemi og er rettleiar for fleire PhD studentar og ein forskarlinjestudent.

Kva liker du å jobbe med på k2?

Eg likar veldig godt å jobbe på K2 fordi eg gjennom forskinga får stor muligheit til å utvikle meg faglig. Eg opplever at eg heile tida lærer noko nytt og har noko å strekke meg etter, det gir meg energi. Forskinga gir meg også muligheit for å treffe kollegaer på ulike stadier i karrieren, frå studentar til professorar, og ved mange ulike institusjonar. Det å samarbeide på tvers er veldig lærerikt. Arbeidet på K2 gjer også at eg får tilgang til kurs innan t.d. pedagogikk og rettleiing, noko som er utviklande også ut over det reint faglige. Gjennom undervisning treffer eg flinke og nysgjerrige studentar, og det er kjekt å kunne bidra til at dei får kunnskap om laboratorieanalysar og laboratorielivet. Det er veldig gjevande å jobbe med rettleiing og sjå kollegaer vokse og utvikle akademisk sjølvstendigheit.

Det er hyggelig å jobbe på K2, eg opplever kollegaene både i vitskapelege og administrative stillingar som kunnskapsrike, hjelpsame og dedikerte, det gjer at det alltid er kjekt å gå på jobb.

Jeg jobber som førsteamanuensis ved Influensa senteret, K2. I tillegg til å undervise medisin og master studenter forsker vi på kollegaer og pasienter innlagt på sykehuset. Vi forsker på immunforsvaret og på immunologiske responser etter både vaksinasjon og infeksjon med influensavirus. Vi arbeider med mange ulike influensavirus og har deltatt i forskjellige kliniske studier med influensavaksiner på voksne, barn og helsearbeidere. Målet er å kunne bidra til kunnskap innen immunologi for å kunne lage bedre vaksiner i fremtiden. Det langsiktige målet er en universell influensavaksine, en “one shot fix all”. Men det er nok enda langt frem. Min karriere på influensasenteret startet for 10 års siden, under svineinfluensapandemien i 2009. Da samlet vi prøver fra innlagte pasienter på infeksjonsavdelingen for å forsøke å forstå hvorfor noen blir så mye sykere enn andre. Nå forsker vi på koronaviruset, og det er den andre pandemien jeg får være med på. Vi studerer immunologiske responser hos både ansatte og pasienter for å se om vi utvikler immunitet mot det nye viruset. Det å forske under en viral pandemi er veldig spennende, krevende og uforutsigbart. Alt må skje fort og det krever et stort teamarbeid. Her ved Influensa senteret har vi et fantastisk team. Vi har et utbredt internasjonalt samarbeid, og det har gitt mange spennende diskusjoner og nye perspektiver. Det å kombinere stillingen ved K2 med klinisk arbeid som lege ved sykehuset er den perfekte kombinasjonen for meg, og jeg stortrives.

Jeg jobber som tekniker ved Håkon Reikvam sin forskningsgruppe, Leukemigruppen. Denne stillingen har jeg hatt i over 9 år, og trives godt med det. Arbeidsoppgavene er varierte, og jeg liker godt å kunne veksle mellom stillesittende PC-arbeid og aktivt lab-arbeid. Spesielt har jeg jobbet mye med biobanking, DNA/RNA-arbeid, flowcytometri, cellekultur, opplæring av og bistand til stipendiater/forskere, samt generelt vedlikehold av lab og instrumenter. Akkurat nå jobber jeg mye med et prosjekt der vi ser på integriner i pasienter med akutt myelogen leukemi. Nå i hjemmekontorperioden har jeg okkupert spisebordet til å analysere flowdata fra dette prosjektet.

Grunnen til at jeg har blitt værende her i min første stilling etter mastergraden i så mange år, skyldes først og fremst kombinasjonen av spennende og varierte oppgaver, og mine fantastiske kollegaer her på K2. Det er alltid muligheter for å lære noe nytt og spennende i arbeidstiden, og å få trimmet lattermusklene til lunsj. Dette gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Det er ikke alle forunt å være så heldig!

Hva arbeider du med?

Jeg er PhD-stipendiat ved Hormonlaboratoriets forskningsgruppe og jeg begynte i gruppen som masterstudent i molekylærbiologi i 2015. Etter at jeg var ferdig med masteroppgaven ble jeg ansatt som avdelingsingeniør på prosjektet som et år senere ble til mitt doktorgradsprosjekt. I prosjektet mottar vi blod og fettvevsbiopsier fra pasienter med sykelig overvekt som gjennomgår fedmeoperasjon. Vi undersøker immunceller, i hovedsak makrofager og NK celler, i disse prøvene for å kartlegge hvordan inflammasjon i fettvev henger sammen med insulinresistens og type 2 diabetes. Vi ønsker å finne ut hvilke undergrupper av immunceller som er involvert i fettvevsinflammasjon og vi prøver å få en bedre forståelse av hvorfor noen personer med fedme utvikler insulinresistens og andre ikke.

Hva liker du å jobbe med på K2?

Først og fremst opplever jeg arbeidsmiljøet på instituttet som veldig bra, med mange trivelige kollegaer. Jeg ønsket å ta masteroppgaven min på K2 på grunn av tilknytningen til Haukeland sykehus og dermed muligheter for spennende medisinsk forskning. Forskningsmiljøet på K2 er også et tverrfaglig miljø der jeg som molekylærbiolog får samarbeide med leger, kirurger, bioingeniører og andre som bidrar med sin kompetanse inn i forskningen vi gjør.

Veldig kjekt å havne på K2Nytt, takk Tonje.

Jeg er utdannet som genteknolog (Gene Technology, 2011) fra Universitet i Tartu, Estland. Jeg begynte som avdelingsingeniør ved Bergen Gynekologisk forskningsgruppe i 2012 med professor Helga Salvesen som leder og er nå ansatt som overingeniør for professor Camilla Krakstad i samme forskningsgruppe.

Jeg er ansvarlig for daglig drift av Kvinneklinikkens forskningslaboratorium. Her jobber jeg med prøveinnsamling og administrasjon av Bergen Gyn kreft Biobank, hvor vi per i dag har inkludert over fem tusen pasienter. Jeg jobber med forskjellige molekylærbiologiske metoder og bidrar i forskjellige forskningsprosjekter både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Jeg utfører også administrative oppgaver, blant annet bestillinger for forskningsgruppen, opplæring for nyansatte og HMS. Som verneombud ved K2 er jeg veldig glad for at det er dannet en fellesarena, hvor vi kan diskutere problemer og utfordringer på tvers i instituttet for å gjøre alles arbeidshverdag bedre.

Forskningsgruppen jeg jobber i, har alltid vært svært engasjert i forskningen innenfor gynekologisk kreft. Med stor motivasjon og entusiasme i arbeidsdagen, er det en glede å jobbe her. Målet med arbeidet vårt er å finne en stadig kortere behandlingsvei for våre kreftpasienter. Det er drivende faktor for mitt arbeid. På kvinneklinikken er det travle arbeidsdager, mange spennende utfordringer og godt samarbeid, det setter jeg pris på. Jeg syns også samarbeid mellom K2 og forskjellige Helse Bergen avdelingene er unikt og må tas vare på.

Håper alle tar vare på hverandre, også nå i koronatiden og husk å sette pris på kollegene dine!

Takk for meg!

Kadri

Hva arbeider du med?

Jeg har vært ansatt som stipendiat på lungegruppen ved K2 siden september 2019. Før det var jeg forskerlinjestudent og fikk forske deltid ved siden av medisinstudiet. I mitt arbeid ser jeg på risiko for lungekreft hos pasienter med kols. Jeg har brukt data fra GenKOLS som ble samlet inn på lungeavdelingen i 2003-2005 og satt det sammen med data fra Kreftregisteret. I tillegg er jeg med å samle inn data til en multisenterstudie, BOLD (Burden of Global Lung Disease).

Hva liker du å jobbe med på K2?

Det er fint å kunne kombinere det å jobbe med eksisterende data, med å bidra til å samle inn mer. Det blir fort lite sosialt å bare sitte på datamaskinen, så det er fint å treffe både studiedeltakere og medarbeidere i innsamlingen. Jeg har også fått prøve meg på litt undervisning, noe jeg syns er veldig gøy.

Ellers er det gode tradisjoner for hyggelige og lærerike konferanser både i inn- og utland med lungegruppen.

Kan du fortelja litt om deg sjølv og arbeidsoppgåvene dine?

Eg har vore tilsett her som professor i farmakologi i snart fem år. Før det var eg forskar i gruppa til Stein Ove Døskeland, der eg også tok doktorgrad i cellebiologi. Arbeidet mitt er todelt, undervising og forsking. Eg har ansvaret for farmakologiundervisninga for farmasøytar. Det er eit utfordrande tema å undervisa i, for det kjem stadig nye legemiddel som ein må få med. Samstundes er det svært lærerikt, og ein får nytte av fleire fagdisiplinar, som fysiologi, patofysiologi, cellebiologi, biokjemi, legemiddelkjemi, for å nevna nokre. Heldigvis har eg dyktige medarbeidarar som hjelper meg med å dra lasset. Målet vårt er å stadig forbetra undervisninga, slik at farmasøytane får eit godt grunnlag for praktisk bruka av farmakologi når dei skal ut i arbeid.

Forsking tar sjølvsagt mykje tid, og er ein livsstil og ein hobby (lystbetont aktivitet som ein gjer på fritida utan å få betalt) like mykje som arbeid. I løpet av tida her har eg bygd opp forskingsaktiviteten rundt utvikling av nye behandlingsformer for kreft, med fokus på nye molekyl, og nanomedisin. Me har også sett opp system der me nyttar sebrafisk-larver for å finna både toksisitet og effektivitet av nye molekyl og nanopartiklar. Med meg i forskinga har eg ei lita gruppe med PhD-studentar, masterstudentar og forskarar, som tar seg av mesteparten av det praktiske arbeidet. Sjølv trør eg til når det trengs, men mesteparten av tida er eg nok på kontoret.

Eg er så heldig å få vera med på fleire samarbeidsprosjekt som arbeider med legemiddelutvikling. Det er svært inspirerande å møta dyktige forskarar innan andre fagfelt, som kan utfylla mine kunnskapshol.

Kvifor likar du å jobba på K2?

Eg søkte meg til K2 av di eg såg at det var eit variert forskingsmiljø, og kompetanse som gjorde at eg kunne utvikla meg som forskar. Sjølv om det på mange måtar er likt Institutt for Biomedisin, der eg kom frå, er nærleiken til klinikken ein stor fordel på K2. Eg har fått høve til å samarbeida med klinikarar, som gjer at forskinga mi brått kjem mykje nærmare pasienten. Det er også mange trivelege folk ved K2, og mange som hjalp meg i gang rett etter eg byrja her. Utan den hjelpa, hadde det vore mykje tyngre for meg å komma i gang med forskinga mi. Vidare trivst eg med varierte arbeidsoppgåver, og friheit til å følgja mine eigne forskingsinteressar. Eg vil også legga til at undervisning faktisk er ganske kjekt, så lenge ein får nok tid til å førebu seg. Alt i alt er K2 ein fin stad å vera.

Med bakgrunn som mikrobiolog, startet jeg som universitetsstipendiat i 1990 med Professor Lars R. Haaheim. Var med å bygge opp det som i dag er blitt til Influensasenteret. Etter doktorgrad i 1995, hadde jeg ett år som midlertidig førsteamanuensis. Så fikk jeg en treårig Post-Doc. stipend fra NFR, og jobbet sammen men professor Karl-Henning Kalland på HIV rev prosjektet. Etter denne perioden, i 1998, fikk jeg jobb på Broegelmann forskningslaboratorium med professor Roland Jonsson som leder, og jeg har vært der siden. Først som forsker, senere seniorforsker og i 2007 fast jobb som senioringeniør. I løpet av årene på UiB, har jeg vært med på over 100 peer review artikler, jeg har veiledet over 30 studenter og undervist i mikrobiologi og immunologi. Jeg har tidligere ledet flere kliniske studier. Jeg er nå med som partner på flere store prosjekter finansert av NFR og EU, og min forskningsmessige hovedinteresse er immunologiske prosesser ved autoimmune revmatiske sykdommer, ved infeksjon og etter vaksinasjon. Jeg har også hatt en særlig interesse for undervisning og utdanning av neste generasjon as forskerer, jeg er emneansvarlig for flere immunologi kurs og jeg leder forskerskolen «Bergen Research School for Inflammation».

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Kva er dei konkrete arbeidsoppgåvene dine?
Eg er tilsett i 100 % stilling som professor i medisinsk virologi ved Klinisk institutt 2. I tillegg er eg overlege i bistilling ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. I denne siste stillinga har eg gjennom ei årrekke vore engasjert i innføring og bruk av nukleinsyrediagnostikk (t.d. PCR) for raskare og eksakt påvising av virusinfeksjonar hos pasientar. Det kliniske og laboratoriearbeidet kjem svært godt til nytte i virologiundervisninga for medisinstudentane.
Ved K2 er eg gruppeleiar for «Prostate Cancer Therapy Research Group». Denne gruppa har ein solid molekylærbiologisk bakgrunn og har forska på grunnleggande reguleringsmekanismar og signalmekanismar i kreftceller og virusinfiserte celler. I løpet av dei siste åra har innovasjon fått ei større rolle. Panel av kjemiske stoff er blitt screena for effekt på kreftceller, og vi har oppdaga nye kjemiske stoff og publisert kva for protein stoffa interagerar med i cella og verknadsmekanismar. Patentering pågår i samarbeid med VIS og med vidare utvikling i samarbeid med forskningsgrupper i Shanghai og firmaet Xennials Therapeutics i Chicago.
Eit spennande prosjekt er cryoimmunterapien, forkorta CryoIT. Dette er ei form for immunterapi som brukar pasientens eigne dendrittiske immunceller. Etter at deler av kreftvevet er drept ved ein fryseprosess med spesialutstyr inne i pasienten, blir immuncellene injiserte i det frysedrepte kreftvevet. Dei dendrittiske cellene har evne til å reagere på det som er forandra i kreftceller og kan deretter instruere heile immunsystemet til angrep på kreftcellene, også kreftceller som har spreidd seg i metastaser rundt i kroppen. Ei Fase I klinisk utprøving er nettopp gjennomført med CryoIT for pasientar med metastatisk prostatakreft. Resultata er svært nyttige for neste generasjons CryoIT med oppstart i 2021.
Forskingsgruppa har fått støtte frå Forskningsrådet sitt program NFR BEHANDLING og frå Kreftforeningen for robust produksjon av meir potente terapeutiske dendrittiske celler for neste generasjons CryoIT. Cellene vil bli produserte i det nye terapeutiske cellelaboratoriet i Helse Bergen bygg i Laboratoriebyggets etasje 1M. I dette arbeidet satsar vi på ein synergi mellom det farmakologiske screeningprosjektet og CryoIT.

Kva likar du å arbeide med på K2?
Det er forskinga som er den store utfordringa og det største engasjementet, elles ville eg nok ha gått i klinisk retning med pasientarbeid ved sjukehuset. Samarbeidet med dei andre i gruppa og kolleger og kliniske team er inspirerande. Det er også givande å få undervise og formidle til studentane og erfare dei mange unge talent som er i gang med si utdanning og sine mål. Eg opplever at det er eit godt miljø i Laboratoriebygget, men at potensialet for forsking og innovasjon er endå større enn det som har manifestert seg til no. Vi har ein kompakt medisinsk campus med svært godt utstyrte laboratorium. Det er sørgeleg at så mange kolleger manglar prosjektfinansiering. Spesielt den eksperimentelle forskinga er underfinansiert etter som driftsutgiftene er relativt høge. Eg er ytterst takksam for den store støtten som mi forskingsgruppe har mottatt frå private heidersmenn i Bergen. Den støtta har vore essensiell for at våre prosjekt no synast i god framdrift, at nye folk er under tilsetting, og at vi ser fram til spennande år der ny kreftbehandling er eit hovudmål.

Hva jeg arbeider med:
Jeg er CCBIO postdoktor i forskningsgruppen til Prof. Bjørn Tore Gjertsen og startet i stillingen høsten 2019. Forskningsfokuset på denne gruppen er cellesignalering i hematologiske sykdommer. I prosjektet mitt vil jeg forske på celle-til-celle kommunikasjon og signalering i beinmargsmiljøet i kronisk myeloid leukemi (KML) før og under behandling med tyrosin kinase inhibitorer, med hovedvekt på bruk av imaging mass cytometry (IMC) og 2-foton mikroskopering av levende forsøksdyr. Siden jeg startet i stillingen som postdoktor har mye arbeid gått med til å planlegge forskningsprosjektet i detalj og bli kjent med nye metoder samt skrive søknader for etisk godkjenning hos REK og FOTS for dyreforsøk. Jeg har også fått være med i en anbudsprosess for multi-foton mikroskopet som vil komme til dyreavdelingen her på instituttet i samarbeid med Prof. Emmet McCormack. Det er givende og lærerikt å jobbe som postdoktor. Stillingen er ypperlig da man fortsatt har tid til, samt at arbeidsoppgaven innebærer, at man selv skal utføre forskningen i praksis. I tillegg kan man få veiledererfaring og lære mer om de administrative oppgavene man kan få senere i forskningskarrieren.

Hvorfor jeg liker og arbeide ved K2:
Jeg flyttet tilbake til Norge i Juni 2019 etter et 2-årig forskningsopphold ved National Institutes of Health (NIH) i USA. Jeg endte opp med å søke meg tilbake til K2 ved samme forskningsgruppe der jeg tok både mastergraden og PhDen. Dette var fordi jeg ønsket å fortsette og forske på hematologi samt at jeg kjente godt til det gode arbeidsmiljøet og de hyggelige menneskene som jobber ved gruppen og K2. Den tette tilknytningen mellom Haukeland Universitetssykehus og K2 er veldig positiv og gjør at man kan få utrettet spennende translasjonell kreftforskning.

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg er leder av influensasenteret som har som visjon å redusere den globale byrden av influensasykdom gjennom å være en internasjonal leder innen utvikling av nye og bedre influensavaksiner. Influensasenteret har 14 entusiastiske forskere og studenter som jobber med utvikling og evaluering av sesong- og nye influensavaksiner med fokus på å forstå immunresponsen etter infeksjon og vaksinasjon. Influensa er et skadelig virus som forårsaker årlige utbrudd og sporadiske pandemier, og vårt forskningsmål er å utvikle en «universell» influensavaksine som gir bred og holdbar beskyttelse.

Hva liker du med å jobbe på K2?

K2 er det ideelle arbeidsstedet med laboratorium så nært våre samarbeidspartnere ved Haukeland universitetssykehus. Dette muliggjør synergi mellom klinikk og lab i våre kliniske studier. Det er stimulerende å jobbe på K2 p.g.a. mangfoldet av vitenskapelige interesser, og derfor er dette en spennende arbeidsplass.

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?
Jeg arbeider pr. dags dato som seniorkonsulent på Økonomi, men er så heldig at jeg har fått stillingen som rådgiver/økonomikoordinator på K2 og starter med det om en uke (17.02.). Jeg vil nok fortsette å jobbe med økonomiveiledning og oppfølging for noen forskningsgrupper slik jeg gjør i dag, i tillegg til de nye oppgavene jeg vil få. Har selvsagt ikke detaljer om den nye jobben enda, men noen hovedoppgaver vil være den daglig ledelse av økonomiseksjonen på K2, ansvar for budsjettering og rapportering, og i tillegg til eksternfinansiert økonomistyring vil jeg jobbe med lederstøtte og rådgivning innen økonomispørsmål til instituttledelsen.

Hvorfor du vil arbeide på K2/hva liker du å jobbe med på K2?
Jeg trives veldig godt på K2, det har jeg gjort fra første dag. Først og fremst har dette med alle de kjekke folkene som jobber her, både de man møter sporadisk ved kaffemaskinen, de man samarbeider med til dagen og de man samarbeider med fra andre fagfelt. I tillegg er arbeidsoppgavene en fin blanding av rutinearbeid og utfordringer og jeg synes det er veldig kjekt å jobbe med økonomi, ledelse og samtidig lære nye fagfelt å kjenne. Har alltid hatt et mål om at man skal lære noe nytt hver dag (stort eller smått) og det får man i aller høyeste grad på K2. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag!