Vi har allerede hatt en runde med utdeling av smådriftsmidler i år. Etter at den nå er over, er det fortsatt penger igjen. Derfor blir det en ny runde. De samme kriteriene gjelder som sist.

Kriterier og krav

• Forskningsgruppene ved leder står som søker, og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen.
• Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2016.
• Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret. Midlene er ikke overførbare til neste år.
• Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede.
• Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til.

Man kan få inntil kr. 150 000 per år. De forskerne som har fått tildelt dette beløpet i den nylig avsluttede runden, kan ikke få mer, mens forskere som har fått mindre, kan søke på nytt. Selv om en søker i samme forskningsgruppe har fått penger, er det anledning for en annen innen samme gruppe å søke, men samme prosjekt kan få maks kr. 150 000. Her er det penger å hente.

Søknadsskjema finnes her.

Send søknadsskjema til Siv Eggereide.

Fristen er 1. april (og det er ingen spøk!).

Rosenborgs berømte fotballtrener Nils Arne Eggen lanserte i sin tid “Godfot-teorien”. Ifølge denne teorien må vi “spille hverandre gode”. Nobelprisvinner May-Britt Moser har senere gjentatt dette poenget i en vitenskapelig kontekst. Uheldigvis ser det ut til at kulturen innen de mer kompetitive nivåene av akademia går i motsatt retning, i hvert fall hvis vi skal tro en nylig artikkel i The Guardian. I denne artikkelen deler immunologen Lemaitre sine betraktninger etter at hans mentor Jules Hoffman fikk nobelprisen i 2011 for en oppdagelse Lemaitre selv hevder han sto bak. Han skriver blant annet at “Reaching the top of the scientific hierarchy increasingly depends on a glittering media profile, publishing in “trophy journals” and cultivating a network of academic frenemies who are treated as close allies until they become obstacles in the path to academic glory”. Han skriver videre at denne narsissistiske oppførselen potensielt kan påvirke selve objektiviteten i forskningen. Han avslutter med å si at “When you do a collective project with a narcissist at the end he has the feeling that he has done everything”. En slik kultur er helt uakseptabel og bør motvirkes. En måte å gjøre dette på er å belønne seniorer som fremmer juniorenes karriere, for eksempel ved at senioren organiserer forskningsaktiviteten sin slik at juniorene slipper fram og utvikler selvstendighet og får sine rettmessige sisteforfatterskap uten at dette skaper interessekonflikter. I dag krediteres man for blant annet doktorgrads-kandidatproduksjon. Jeg håper vi også kunne kreditere seniorforskeres evne til å løfte fram juniorer til toppstillinger, både innenfor og utenfor akademia. Da må man nødvendigvis også gi slipp på nisjer av eget felt og på noen sisteforfatterskap. Til gjengjeld burde karriereutviklingen til tidligere juniorer fra egen forskningsgruppe være ett av de viktigste punktene på CV-en, både i lønnsforhandlinger, i søknader om UiB-stipender og postdoc-stillinger og i forskningssøknader. Som det står i den gamle bok: «Det et menneske sår, skal han også høste».

Helge

Universitetet i Bergen har fått et nytt fakultet fra 1. januar 2017. Det offisielle navnet er Fakultetet for kunst, musikk og design. Det består av tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet. Hovedformålet til det nye fakultetet er utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og formidling innen kunst, musikk og design.

Det er akkurat ansatt fakultetsdirektør på det nye fakultetet. Det er en person vi på K2 kjenner godt. Sjekk hvem det er her.

Hvorfor berører det nye fakultetet oss på K2? Av flere grunner. For det første fordi musikk og kunst har potensiale til å brukes som del av pasientbehandling, eller for å bedre pasienters livskvalitet. For det andre fordi kunst og design kan brukes for å forbedre både forskningssøknader og artikler. Enten det dreier seg om en søknad eller en publikasjon, ønsker man å selge et budskap, og uttrykket «et bilde sier mer enn tusen ord» er fortsatt gyldig. For det tredje, ved å samarbeide med folk som er god på det audiovisuelle uttrykk, kan vi bedre formidling som er en av våre hovedoppgaver, enten det dreier seg om formidling av virksomheten vår generelt eller formidling som del av en søknad. Endelig må vi være ubeskjedne nok til å si kanskje kan vi tilføre noe til det nye fakultetet.

Det er et økende krav om skaffe midler eksternt fra. For å klare det, må vi tenke utenfor boksen. En vei er å søke samarbeid med folk på det nye Kunst fakultetet ut fra punktene som nevnt ovenfor.

Per