På tirsdag godkjente instituttrådet en ny organisering for K2.  Den gamle organiseringen av K2 har bygget på en akse for undervisning, med inndeling i 8 fagområder og en akse for forskning, med inndeling i 21 forskningsgrupper. Hensikten med denne inndelingen har vært at undervisningen skulle sidestilles med forskningen. De åtte fagområdelederne med ansvar for undervisning har utgjort den utvidete ledergruppen ved K2.

En ulempe med denne organiseringen er at det blir 8 + 21 grupper, til sammen 29 grupper som rapporter direkte til instituttledelsen. Kontrollspennet for instituttledelsen blir stort. I tillegg blir det et kunstig skille mellom forskning og undervisning med to separate akser. I realiteten er det forskerne som underviser.

Det har derfor vært ønskelig med en ny organisering av K2 med mindre kontrollspenn for ledelsen, og hvor forskning og undervisning sees under ett. En ny studieplan i medisin er på trappene med oppretting av semesterstyrer som har ansvar for undervisningen innen hvert semester. Det vil overlappe med funksjonen til dagens fagområdeledere.

I den nye organiseringen av K2 vil dagens fagområder legges ned. 7 av de 21 forskningsgruppelederne vil utgjøre den utvidete ledergruppen. Fordelen med den nye ordningen er at den er enklere, instituttledelsen får et mer håndterlig kontrollspenn og skille mellom undervisning og forskning reduseres.

Jeg vil benytte anledningen til å takke fagområdelederne for jobben de har gjort. Den nye organiseringen er ikke uttrykk for misnøye med deres innsats, men et resultat av erfaringer med denne modellen og ikke minst at det nå etableres semesterstyrer i den nye studieplanen for medisin.

Per

Uttalelsen kom fra en for øvrig sindig professorkollega da jeg diskuterte det forestående EUU seminaret (eller undervisningsdagene for vitenskapelig ansatte K1 og K2). Noten i K2Nytt 34 lød nemlig «Dagene er obligatoriske for lærere i hovedstillinger».

Forskning (vinne ny kunnskap) vektes selvfølgelig høyt i vårt universitetsmiljø og meritter måles med publikasjonspoeng, avlagte PhD grader og forskninsgpriser. Men kunnskap må formidles (undervises) og universitetet som det høyeste nivå utdanningsinstitusjon har et særlig ansvar for å gi oppdatert faglig men også pedagogisk god undervisning! Fagligheten vet vi settes høyt men hva med undervisningsmetoder? Har vi (du…) noe å lære?

På det kommende seminar (program, påmelding) får vi første dag (1.10 kl 9-12) gjennomgang av den nye studieplan for medisin. Første kull har allerede startet i høst og de skal tidlig hospitere på de kliniske avdelinger så vi møter dem snart. Selve undervisningsopplegget skal omfordeles i og mellom semestre, hva får det av betydning for din undervisning? Kliniske prosedyrer/ferdighetstrening, hvordan formidle og evaluere det? Desentral undervisning (ved Haugesund, Førde og SUS), hvem har ansvar for hva?

Dagens studenter er høyteknologisk kompetente og kontinuerlig online. Kan vi utnytte det til å forbedre vår undervisning? Andre dag (14.10) får vi del i erfaring med E-læring fra de andre tre universitetene. Canvas er det nye E-læringssystemet UiB skal benytte og Inspera vår nye digitale eksamensplattform.

For å motvirke allergia obligatoria  så avslutter vi dermed med følgende omformulerte oppfordring til alle med undervisningsforpliktelser: KOM OG LA DEG BLI INSPIRERT!

Jone Trovik