Dyreavdelingen er grunnlaget for vesentlige deler av forskningen ved fakultetet. K1 har ansvaret for enheten. Avdelingens økonomi må styrkes. Dette vil skje ved innsparinger på avdelingen og ved høyere egenbetaling for prosjektene.

Kostnadskrevende og kompetanseintensive deler av forskningen ved fakultetet er organisert som kjernefasiliteter. Alle kjernefasilitetene har et basisbudsjett, men en stor del av finansieringen skal komme ved brukerbetaling. Budsjettet skal ivareta ikke bare daglig drift, men også nyanskaffelser og oppgraderinger av infrastruktur. Nye faglige muligheter skal utvikles og utnyttes. Den økonomiske modellen vil bygge på regnskapstall og følge prinsippene som gjelder for alle kjernefasilitetene.

Dyreavdelingen må nå foreta to prosesser parallelt for å oppnå en bedre budsjettbalanse. Inntjeningen må økes, med høyere takster for brukerbetaling. Dyreavdelingen må spare i forhold til dagens drift, ikke minst på lønnsutgifter.

Kravet til budsjettmessig bedring det kommende året er 1.5 mill kr. Dyreavdelingen og økonomiseksjonen ser sammen på hvilke praktiske konsekvenser dette vil ha. Prosjektsatser vil bli utarbeidet i løpet av noen uker. Eventuell egeninnsats defineres i prosjektene og vil inngå i den økonomiske diskusjonen. Det er viktig at forskergrupper, institutt og Dyreavdelingen samarbeider i søknadsfasen for både å beregne kostnader og forsikre seg om at det er kapasitet. Lavt prioriterte og/eller svakt finansierte prosjekter kan få avslag. Ved søknader om konkurranseutsatte midler må utgifter til bruk av Dyreavdelingen beregnes korrekt.

De faglige prioriteringene vil foregå med forskere, Dyreavdelingen inkludert dens faglige rådgivningsgruppe og institusjonsledelsen som viktigste aktører. Den økonomiske rammen for virksomheten og kravene til finansiering og budsjett vil bli tydeligere utformet av K1 i en dialog med fakultetet og de øvrige instituttene. Basisbevilgningen for K1 og fakultetet har utviklet seg slik at kostnadsreduksjon er nødvendig i en slik grad at det påvirker driften.

Parallelt med å håndtere dagens vanskelige budsjettmessige situasjon er det viktig å se på faglig tilbud med hensyn til kompetanse og praktiske funksjoner. Dyreavdelingens oppgave er å bidra aktivt i biomedisinsk forskning som ligger i internasjonal forskningsfront.

Nils Erik Gilhus                   Rolf K. Reed                        Eystein S. Husebye
Instituttleder K1                     Instituttleder IBM                    Instituttleder K2

Nasjonalt og lokalt har helseforskning innen registerepidemiologi og folkeundersøkelser gitt viktig helseinformasjon til befolkningen. I de siste årene har ulike felt som helseforskning på ernæringsmidler og vaksineutvikling gitt økt aktivitet innen utprøving på mennesker. I tillegg har Norge fortrinn som muliggjør unike befolkningsbaserte studier på ulike legemidler. For å styrke eksisterende forskning og for å gi mulighet til ny forskning på mennesker ønsker Universitetet i Bergen og Helse Bergen å etablere en utprøvingsenhet som tilfredsstiller de kravene som stilles til kliniske studier av høy kvalitet.

Arbeidsgruppen som har sett på dette ved vårt fakultet, ble oppnevnt i juni 2013 og har nå levert en innstilling. Man tar utgangspunkt i en pilotstudie og erfaringer fra Forskningspost for voksne (Helse Bergen), og har utarbeidet en rapport som skisserer en klinisk utprøvingsenhet som skal tjene økt helseforskning i årene som kommer. Arbeidsgruppen mener at samarbeidet mellom universitetet og helseforetaket i en slik forskningsenhet vil stimulere til mer forskning i et internasjonalt toppskikt i årene som kommer. Klinisk institutt 2 har fått ansvar for denne enheten som følger samme retningslinjer som benyttes for drift av fakultetets kjernefasiliteter. De som ønsker å melde inn prosjekter kan henvende seg til K2s administrasjon ved Synnøve Myhre.

Roland

Eksamen er avsluttet, disputaser holdt og sommerferien står for døren for de fleste av oss. Jeg vil på vegne av ledergruppen takke instituttets medarbeidere for innsatsen denne våren. Vi har undervist, publisert og utviklet fagene vi representerer. Alt dette er avhengig av at daglige rutiner fungerer. Både administrasjonen og undervisningsseksjonen har bidratt mye til at ting glir lettere. Ikke minst har våre glade gutter Klaus og Lars i K2- ekspedisjonen bidratt til dette.
Økonomien har kommet på rett kjøl selv om den er stram og vi må avsette midler til nedbetaling av gjeld. Vi har funnet rom til at mer av midlene til PHD og postdokstipendiater går uavkortet til forskningsgruppene. Samtidig ligger det an til at om lag halvparten av stillingene som blir ledige ikke fornyes. Derfor vil rekrutteringsprosessen vi har hatt i vår være viktig for fremtidige prioriteringer av knappe stillingsressurser.
Eksistensgrunnlaget vårt er undervisning av studenter på profesjonsstudiene og i bachelor og masterprogrammene. Ledelsen vil arbeide med undervisningen i høst og vil komme med flere konkrete tiltak for å heve kvaliteten. Et av dem er K2 sin undervisningspris som utlyses i dette nummeret av K2-nytt. Mer om dette blir presentert på undervisningsseminaret 17. september der alle K2-undervisere forventes å delta.
Men først håper jeg alle får en fin sommerferie

Link til Statutter for undervisningspris
Hilsen
Eystein

Det er behov for å ta i bruk nye, studentaktiviserende læringsmetoder. De medisinske fakultetene samarbeider om nasjonal platform for e-læringsressurser. Det er viktig at vi ved K2 bidrar til at dette nettstedet blir en god e-læringsressurs for våre studenter. Det finnes mye ferdiglaget på internett både om undersøkelsesteknikker og -metoder. For å få ideer kan du sjekke nettsteder som Oxford Medical Education eller Geeky Medics eller Youtube. Flere produsenter har gitt tillatelse til gjenbruk for MOF. Har du funnet noe som kan brukes i din studentundervisning, og ønsker dette dubbet med norsk tale eller tillagt noen kommentarer? Da kontakter du Eirik Dalheim som avklarer copyright rettigheter og andre formalia og Eirik kan også hjelpe med tilpasning. Husk at alle endringer i undervisningsopplegg må avklares med emneansvarlig.

Lykke til!

Eva

Søknadsfristen til NFR om frie forskningsmidler er nå over og det ble sendt til sammen 18 søknader fra K2. Dette utgjør vel en tredel av søknadene fra MOF. Det er en imponerende innsats fra mange. Vi vil foreta en evaluering av den støtten instituttet hadde overfor søkerne. Det kommer vi tilbake til.

Det er imidlertid et lite paradoks at vi mobiliserer så mye krefter for søknadsmidler som har lav tilslagsprosent samtidig som jeg tror de fleste av oss er lite observant på andre NFR forskningsprogrammer hvor sjansene for tilslag er adskillig større enn hos de frie forskningsmidlene. Jeg vil derfor sterkt oppfordre folk til å sjekke andre utlysninger i NFR med tanke på om de har prosjekter som kan tilpasses disse utlysningene.

Den neste søkerunden er kreftforeningen med frist 2. juni. Jeg ber de som planlegger å søke om å merke seg at prosjektmidler fra kreftforeningen ikke dekker husleie og administrasjonskostnader som påløper automatisk på alle eksternfinansierte stillinger. Fakultetet har sagt seg villig til å ta denne utgiften, men bare hvis det er avklart på forhånd. Det innebærer at instituttet ved Siv, må ha beskjed FØR søknad sendes om samtlige stillinger det søkes om. Husleie og administrasjonskostnader (dekningsbidrag) på innvilgete stillinger hvor det ikke er gitt beskjed på forhånd må dekkes av søker.

Per

Som kjent har K2 hatt en intern prosess med støtte til utvalgte NFR søknader i vår. Det utelukker ikke at andre kan søke NFR. Men i år skal all budsjettering av NFR søknader følge den såkalte TDI modellen. TDI står for Totale Direkte og Indirekte kostnader (totalkostnadsmodellen) og baserer seg på regjeringens mål om at alle direkte og indirekte kostnader ved et forskningsprosjekt skal synliggjøres. Universitetet- og høyskolerådet (UHR) har arbeidet med utviklingen av en nasjonal modell for synliggjøring av totale kostander generelt i forskningsprosjekter. Bidragsytere i prosessen har vært både NTNU, UiB, UiO, SINTEF og NFR.

Ved MOF har det vært jobbet med implementering av denne TDI modellen og hvilke konkrete utslag det får når man setter opp budsjettene. Målet er at man skal ha felles beregningsmåter og felles satser på de ulike instituttene. Man er ikke kommet helt i mål før NFR søknadene sendes i denne runden, men det forhold at alle søknader skal budsjetteres etter TDI modellen, står ved lag.

Det innebærer at alle som skal sende NFR søknader i mai må få sitt budsjett godkjent av økonomiseksjonen ved K2. Økonomiskesjonen vil  være behjelpelig med å sette opp budsjettene etter TDI modellen. Internfristen på K2 for å få kvalitetssikret at budsjettet er i henhold til TDI modellen er 14. mai. De som kommer til økonomiseksjonen med budsjetter på NFR søknader etter denne dato, vil ikke få anledning til å sende inn søknader via K2.

Hvis noe er uklart, ta kontakt med Siv på økonomiseksjonen

Per

I mesteparten av fjoråret var den økonomiske situasjonen ved K2 en gjenganger i denne spalten og på ulike møter. Tonen var at det var en stor underdekning. Så sent som i november i fjor presenterte jeg en prognose som tilsa at vi i 2017 ville akkumulere en minus på kr 18 millioner og det til tross for at alle ledige stillinger ved naturlig avgang ville vi bli avviklet. Etter møter med dekanatet fikk vi permanent kompensert en del lønnsutgifter.

Dette samt at vi har skåret utgiftene inn til beinet, har resultert i at K2 per mars i år går i balanse. Lønnsutgiftene viser et underforbruk på kr 0,5 millioner i forhold til budsjett noe som skyldes permisjoner og sykemeldinger. Prognosen tilsier da at K2 økonomien i år vil gå i balanse.

Det endelige underskuddet i fjor ble kr 3.1 millioner. Vi er i dialog med fakultetet om en tilbakebetalingplan for disse pengene. Selv om situasjonen fortsatt er stram, er vi altså i ferd med å få kontroll på økonomien. Det neste målet nå er at vi på sikt kommer oss videre over i en situasjon hvor instituttet har et økonomisk handlingsrom. Jeg vil komme tilbake til dette

Per