I sommer, på et tidspunkt hvor de fleste av oss nøt sommerferie og fri, trådte den nye loven om statsansatte i kraft. Den første effekten kom umiddelbart, og noen av dere merket det kanskje; muligheten for interne utlysninger er ikke lenger tilgjengelig. Av den grunn ble noen allerede utlyste stillinger trukket tilbake og lyst ut på nytt eksternt. I den nye loven heter den nemlig at den beste søkeren skal rekrutteres, ikke den beste interne søkeren, og alle stillinger må kunngjøres offentlig.

Hensikten med den nye loven er blant annet å redusere midlertidig arbeidskraft, som har vært en av regjeringens fokusområder. Det siste året har det vært økende fokus på andelen midlertidige ansatte, både på fakultetet og i universitetsstyret, og K2 har måtte rapportere hvor mange av våre ansatte som er midlertidig ansatt.

I tillegg til ny lov har Universitet i Bergen satt seg styrende og strengere mål enn den nye loven hva angår midlertidighet, ref. Universitetsstyresak 65/2017. Utlysning av forskerstillinger over 2 år skal som hovedregel ikke være midlertidige, men skal lyses ut fast. Teknisk-administrative stillinger skal som hovedregel heller ikke være midlertidige, men vikariat er fremdeles tillatt. Administrative ansettelser uten utlysninger blir mer restriktive.

Vi har ikke gode arbeidsrutiner på plass for å håndtere dette ennå, men fakultetet jobber med dette. Selv om forskerstillinger blir faste, økes ikke instituttets lønnsmidler fra staten, så vi må ha gode rutiner på plass for å finne nye arbeidsområder og stillinger til faste ansatte forskere når prosjekter og arbeidsoppgaver er ferdige i ett prosjekt. Fortrinnsrett og kompetanse må vurderes for å matche tilgjengelige ressurser og etterspørsel. Administrasjonen trenger gode verktøy som hjelper oss å holde oversikten. Dette må organiseres og følges opp på en god måte, men vi er alle innstilte på å finne gode måter å håndtere nye krav fra staten og universitetsstyret.

Hilsen Julie

Vi fortsetter med Brecht-sitater; denne gang med følgende begrunnelser:

– Invitasjon fra rektor til å se nettopp dette stykket.

– Det gode menneske: Vi har denne uken mistet to fremtredende akademikere og samfunnsdebattanter: Per Fugelli og Frank Årebrot. Fugelli har vært underviser ved UiB, og jeg husker enda hans tordentale til en gjeng med veldig nybeslåtte medisinerstudenter om egoisme (lønnskrav) versus samfunnsansvar (fremme pasientenes og samfunnets beste). Årebrot var en usedvanlig god formidler som forbilledlig engasjerte studentene med fantastiske forelesninger. Skikkelige forbilder! Fred over deres minne.

– Sezuan: Byen Sezuan er angitt å være i Kina. Den finner jeg ikke ved geografisøk, det mest nærliggende blir regionen Sichuan i sydvestlige Kina, med provinshovedstad Chengdu, og vel 14 millioner innbyggere. Uansett; dette er laaangt vekke og ganske fremmedartet sammenliknet med Norge. Og hva har dette med ukens leder å gjøre? INTERNASJONALISERING. Punkt tre på dekanens liste over satsningsområder.

Å fremme samarbeid på tvers av landegrenser gir oss større tilfang av flinke fagfolk. Når jeg nå har gjennomgått listen over stipendiater, er det opptil flere asiatiske (og ellers ikke-norskklingende) navn. Å få svar på e-post på engelsk, og at vi ser nødvendigheten (og muligheten ved) å publisere K2-nytt også på engelsk, viser at vi tiltrekker oss internasjonale medarbeidere. Kjempefint! Og K2 oppfordrer sterkt ansatte (og studenter) om å dra ut. Selv har jeg hatt et halvt år postdok i Hong Kong; en opplevelse for hele familien (jada, det gikk fint å ha barn på internasjonal skole der, og min ektefelle hadde tilsvarende akademisk opphold), og både undervisnings- og forskningssamarbeid ble initiert og senere forlenget.

Det finnes mange muligheter for internasjonalt samarbeid. Horizon2020 (EUs forsknings- og innovasjonsprogram) er ett slikt program som har kick-off-seminar 31. oktober (se annonsering senere i K2-nytt). Der vil det bli presentert de ulike programmene, inkludert Helse, Demografiske forandringer og velferd («wellbeing»). Sjekk om dette er av interesse for ditt miljø!

Jone

I påvente av ny instituttleder (siden vår forrige er blitt dekan) er altså jeg blitt konstituert i denne funksjonen og skal skjøtte dette vervet etter beste evne. Jeg kan nåes på interntelefon (7 4295), mobil (924 25 171) og e-post (mailto:jone.trovik@med.uib.no eller jone.trovik@helse-bergen.no). De som trenger å møte meg direkte, er velkommen på mitt kontor på KK (4. etasje i korridoren mot Ulriken)! Det er en liten spasertur fra BBB / laboratoriebygget / sentralblokken, men kan jo bidra til de 10 000 skritt en bør få med seg i løpet av en dag.

For å følge opp dekanens ”tiltredelseserklæring” er det tre hovedsatsingsområder (rangert!) for fakultetet som det er naturlig at vårt institutt følger videre:

1. Fokus på studentene

Som studieleder (har veldig mange hatter akkurat nå) er det gledelig å få så tung vekting av dette. Universitetets kjerneaktivitet må fremmes HVER dag. Ved utlysninger/ansettelser må vi ta undervisningskvalifikasjoner på alvor. Tenk på hva den enkelte stilling/ansettelse vil kunne innebære i relasjon til undervisning. Og et hjertesukk fra studieadministrasjonen: alle undervisere må huske å benytte Mitt UiB/Canvas for å sjekke sin timeplan og legge ut undervisningsmateriell! Det er ingen andre som gjør dette for deg.

Det kommer pedagogikk-kurs for stipendiater/postdoktorer/akademiske bistillinger. Det gleder vi oss til.

2. Interaksjon med andre institutt og fakultet ved Universitetet i Bergen

Samarbeid ”på tvers” gir mulighet for nye ideer og styrking av eget fagmiljø med bidrag utenfra. Det gjelder å finne møtepunkter for å finne kontakter/samarbeidspartnere. Første slik tverrfaglige møtepunkt kommer allerede 4. oktober. Da er det digital myldredag i Grieghallen. Der kan en få ulike verktøy demonstrert fra mer enn 20 unike miljø ved UiB. Hva har andre tatt i bruk? Hvordan kan dette tilpasses mitt behov? Kanskje er det noen smarte løsninger som jeg aldri har hørt om?

3. Internasjonalisering

Dette vil jeg ta opp i en senere leder.

Og med hensyn til referansen i tittelen til Becketts stykke: Jeg håper kommunikasjon innad i K2 ikke oppfattes like absurd.

Jone

”Fred og på gjensyn” er vanlig å si i Israel der jeg skal tilbringe det neste halvåret som gjesteprofessor ved The Weizmann Institute of Science. Sabbatsårordningen er en fantastisk mulighet til å etablere nye samarbeid, bygge nettverk og få tid til å planlegge prosjekter og skrive søknader. Nettverket er ikke bare nyttig for professoren selv. Det gir også muligheter for andre i forskningsgruppen til å reise på utvekslingsopphold. Flere av gruppene på instituttet har utnyttet dette på en forbilledlig måte, for eksempel diabetes- og lungeforskningsgruppene.

Utenlandsopphold krever planlegging ikke bare av det faglige, men også av det praktiske med tanke på jobb og studier for partner, skole for barn og bosted. Fakultetet lyser hvert år ut utenlandsstipend, og midler kan også søkes fra Helse Vest, Forskingsrådet og andre legater og fond. Søknadsfrist for forskningstermin er 1. mai hvert år.

Mindre vanlig er det at utlendinger søker seg til oss for sabbatsopphold, men det bør være et mål for K2 å tiltrekke seg flinke forskere fra utlandet som ønsker å tilbringe et år hos oss. Husk å tenke at dette også er en mulighet.

Til slutt vil jeg takke av som visestyrer og min korte gjesteopptreden som instituttleder med å si shalom ve lihitraot. Nå tar Jone over fram til ny instituttleder er klar til å tiltre om ikke alt for lenge.

Gode ønsker for helgen og resten av 2017.

Eystein

En forsker ved UiB publiserte nylig et meget interessant vitenskapelig arbeid som potensielt kan bane vei for et nytt behandlingsprinsipp for å styrke muskulaturen. I et intervju med BT spurte journalisten om oppdagelsen kunne gi inntekter til forskeren eller UiB. Forskeren ristet på hodet før han svarte: Det har jeg ikke tenkt på. Jeg er mest opptatt av å hjelpe folk. Det er derfor jeg forsker. Inntekter er mindre viktig.

Det er forståelig at forskeren ønsker å ha primærfokus på oppdagelsen. Men funnet har kun en potensiell nytteeffekt inntil noen realiserer funnet som en nyvinning. Det er dette som er forskjellen på forskning og innovasjon. Og det er nettopp her hvor forskeren gjennom sin ekspertise kan forkorte veien til pasientbehandling, og samtidig skaffe seg ekstra kilder til ekstern finansiering og i tillegg skape nye arbeidsplasser.

Ved Klinisk institutt 2 har Audun Nerland i vår ledet en gruppe som har sett på forhold som kan forbedre innovasjonsevnen ved instituttet. Gruppen peker blant annet behov for bevisstgjøring om innovasjon og kommersialisering, opplæring i trinnene i innovasjonsprosessen, fysisk tilrettelegging (fasiliteter og møteplasser), informasjon om innovasjonsrettet forskningsstøtte (f.eks. NFRs FORNY2020, BIOTEK2021, BIA) og merittering hvis man bidrar til innovasjon. Innovasjon er ikke bare aktuelt innen forskning, men også undervisning, noe professor Jarle Rørvik (K1) sitt Adap-prosjekt (Adaptive Online Learing Environment) illustrerer.

Jeg håper at alle, ved siden av publisering og formidling av sine forskningsresultater, også vurderer innovasjonspotensialet. Så skal jeg som nyoppnevnt prodekan for innovasjon gjøre mitt for å legge forholdene best mulig til rette. En av de første oppgavene mine blir å finne leietakere til det nye Inkubatorbygget, som er planlagt på parkeringsdekket bak Laboratoriebygget, på en slik måte at det bidrar til å fremme en kultur for innovasjon.

 Helge

Kjære alle K2ere,

Velkommen til nytt studieår som undervisere og tilretteleggere/bidragsytere til all den undervisning vi bidrar inn i.

Medisin 2015 (”ny studieplan i medisin”) rulles ut, og i høst er den gamle ”propedeutikkterminen” helt omorganisert. Det er økt opp med hensyn på undervisning i undersøkelsesteknikk/journalskriving, og vi trenger akutt flere friske krefter til å delta. Det er derfor alle stipendiater har fått e-post fra meg for å forespørre med hensyn på bidrag til denne undervisning nå. Men vi trenger bidrag også fra andre fagbakgrunner, derfor har jeg bedt om informasjon om hver enkelt sin bakgrunn. Vi vil trolig komme tilbake med forespørsel om annen undervisning senere.

Undervisning er et av hovedansvarsområder for universitetet, og alle stipendiater skal faktisk også utvikle undervisningsferdigheter (formidling) i løpet av sitt PhD-løp. Vi håper derfor at både stipendiater og veiledere ser viktigheten av bidrag inn i undervisning, også for dem som har stipend utenom UiB.

Jeg har fått MANGE positive svar. Tusen takk til de av dere som viser interesse for å bidra inn, og til de som ikke enda har svart, håper jeg å få en tilbakemelding.

Riktig god undervisningshøst!

Jone

Mange av oss så hvordan Karsten Warholm ble verdensmester og vant 400 meter hekk i London onsdag. En fantastisk prestasjon som viser hvordan et talent kan, med systematisk arbeid, sette seg de høyeste mål, og nå dem.

La denne bragden være en inspirasjon for oss på K2. UiB er i likhet med Ulsteinvik ikke metropoler for vitenskap og idrett, men vi kan likevel levere prestasjoner i topp internasjonal klasse innen forskning, undervisning og formidling. Selv om Warholms suksess først og fremst er hans egen fortjeneste, er den også et resultat av gode hjelpere og et tilrettelagt miljø rundt. Derfor er det viktig universitetet sentralt, fakultetet og instituttet alle legger til rette for at talenter skal kunne utvikle seg og vise seg fram. K2 vil arbeide for at alle ved instituttet skal kunne bli blant de beste på sitt område, og den nye instituttlederen vil være sentral i dette arbeidet.

Da søknadsfristen til stillingen som instituttleder gikk ut 4. august, hadde 4 godt kvalifiserte personer søkt. Nå vil den sakkyndige komiteen ta fatt på arbeidet med å finne fram til den best egnede søkeren som vi håper kan ta fatt på arbeidet 1. september. Fram til da vil jeg lede instituttet.

Med håp om en fruktbar høst,

Eystein

Konstituert instituttleder

Dette er den siste K2Nytt-lederen før sommeren og den siste jeg skriver som instituttleder på K2. Jeg vil benytte anledningen til å si takk for meg. Det er vel fire år siden K2 ble dannet, og det har skjedd mye på disse årene. Jeg har ikke tenkt å la denne lederen være en oppsummering av hva vi har greid og ikke greid i løpet av denne tiden. Det har vært både opp- og ned-turer, men uansett har jeg følt en fantastisk støtte og velvilje fra alle hold på instituttet.

Med K2 sine 320 ansatte, som opprinnelig kom fra fire forskjellige institutt, er det klart at det har vært interessemotsetninger og ulike oppfatninger når veien skulle stakes ut, men jeg har alltid merket en stor interesse og glød for det vi har diskutert. Folk har oppriktig ønsket å finne gode løsninger, og de gangene veivalget ikke ble som noen ønsket, har de akseptert det.

Stillingen som ny instituttleder vil snart bli lyst ut. Jeg håper at mange vil vurdere å søke. Det er virkelig givende å jobbe med K2-gjengen. Det er fantastisk mange bra folk på K2, enten vi snakker om administrative, teknikere eller vitenskapelige ansatte. Jeg ønsker at den som overtar, blir møtt med den samme vennlighet som jeg er blitt til del. Det er fortsatt mange store oppgaver som venter den nye ledelsen.

Takk for følge alle sammen!

Per

Bob Dylan synger om at det er på tide å våkne opp for tidene har forandrer seg; så også for UiB og K2. UiB-styret fattet to vedtak 1. juni som berører oss. Det ene virker uanselig; vi skal nå hete «Det medisinske fakultet» – enkelt og greit, men samtidig tydelig og kraftfullt. Det andre vedtaket, at Per Bakke er tilbudt stillingen som dekanus berører mer. Jeg mottok nyheten med blandede følelser. Jeg ble svært glad på Pers og egne vegne; Det medisinske fakultet får en ny og visjonær leder. Baksiden er imidlertid at K2 snart står uten sjef.

Per har ledet instituttet gjennom en stor og omfattende omorganisering og har klart å få grupper fra ulike institutter til å jobbe godt sammen med et lavt konfliktnivå. Under Pers ledelse har virksomheten hatt en imponerende vekst. K2-forskere publiserer regelmessig i «top tier» tidsskrifter, får tilslag fra nasjonale (K.G.-Jebsen, NFR, Kreftforeningen) og internasjonale fond og organisasjoner (EU, Novo Nordisk). Vi har klart å betale ned gjeld og har skaffet oss et handlingsrom som muliggjør strategiske grep for å ytterligere å forbedre kvaliteten på forskning, undervisning og formidling.

Per etterlater seg med andre ord et institutt med god vitalkapasitet og lite obstruktivitet. Når han 31. juli strekker fram høyre arm med stafettpinnen, hvem står klar til å gripe den og utfordringen med å lede K2 videre?

Instituttledelsen tenker at det skal være mulig å drive egen forskning og samtidig lede K2, noe Per har vist er mulig med sine om lag 130 artikler publisert siden 2010. Den nye instituttlederen får egen postdocstilling, en administrasjon som kan avlaste, og mulighetene til å bygge opp en tjenlig ledergruppe – alt for å legge til rette for høy faglig aktivitet.

Vi håper at «The Times They are a-changin» på en positiv måte og at mange, både interne og eksterne, ser mulighetene som ligger i stillingen som instituttleder og søker.

Eystein

Det er kommet sterke føringer fra forskningsdepartementet om at universitetene skal satse på digitalisering. Det gjelder på alle felt. Hittil har vi tenkt at digitalisering skal forenkle de administrative tjenestene. I de senere årene har også digitalisering av undervisning og eksamen kommet på dagorden. Et godt eksempel er ikke minst arbeidet til Martin Biermann, som han vant fakultetets formidlingspris på i år.

Men også forskning kan dra nytte av digitalisering. Som ledd i arbeidet med å etterkomme føringene fra departementet, har UiB vedtatt en digitaliseringsstrategi. Det skal her settes ned grupper som skal se på både den administrative og den faglige nytten av digitalisering. Jeg har hørt enkelte anføre at digitalisering er bare en måte universitetet skal overføre sekretæroppgaver til de vitenskapelig ansatte. Det er en for enkel måte å se det på.

Universitetet planlegger en «Digital myldredag» i Grieghallen 4. oktober 2017. Hensikten er å presentere ulike måter digitalisering kan brukes til å fremme både undervisning, forskning og administrative tjenester på. De som har prosjekter som kan presenteres der, bes melde fra på e-post til org2022@uib.no innen mandag 12. juni.

Uansett, «Digital myldredag» vil være åpen for alle. Merk datoen, digitaliseringen kommer uansett. Da kan det være greit å være med på ferden. Kanskje kan man få ideer til egen undervisning, forskning eller administrasjon.

Per

Takk til OSCE-ladden Ketil Grong for stødig organisering, motivering, arrangering og evaluering. Og takk til dem som laget oppgaver og bidro som eksaminator/sensor samt tidtager/organisering.

For de som ikke har skjønt hva dette er; Objective Structured Clinical Exam, til erstatning for tradisjonell muntlig eksaminering. Det lages stasjoner med en oppgave som skal være klinisk rettet, i år hadde de 14 ulike oppgaver som ble kjørt parallelt to ”runder”. Altså hver oppgave dubleres; avholdes i to ulike rom med hver sin eksaminator=sensor. Studentene var denne gang innom 14 ulike oppgaver; stemmegaffelprøve, makroanatomi: identifisere hjertestrukturer, hypertensjon/Kontorblodtrykk: måling av blodtrykk, hjerteauskultasjon, halspalpasjon, abdomen og rektaleksplorasjon, leddstatus-undersøkelse, hjerte-lunge-redning, taking og tolking av normalt EKG, anamneseopptak (kommunikasjon), mikroskopi/evaluering av dyrkningsskåler, hofteundersøkelse og tilslutt geriatri (sistnevnte post vet jeg ikke helt hva gikk ut på).

OSCE-ladden med teknisk assistent rigget dagen før (på Medisinsk Ferdighetssenter og kurssaler BBB-bygget, noen få eksaminatorer stakk innom. 32 studenter deltok på eksamen, to ”hvilestasjoner” innimellom de 14 aktive eksamineringsstasjoner= 2,5 timer aktiv eksaminering. etter eksamen 4 timers rydding.

Konklusjon; Studentene var fornøyde. OSCE generalen sliten (men fornøyd?), men trenger mer PRAKTISK/ADMINISTRATIV hjelp neste gang.

Utfordringer: elektronisk løsning for hvordan registrere resultat pr stasjon umiddelbart må anskaffes. Når dette rulles ut i stor skala; 160 studenter hver vår 6. Semester trengs flere parallelle sirkler og både areal og utstyr må multipliseres.

Neste OSCE høst 2017 er 8. November. Da forutsetter at ALLE grupper fra K2 med undervisningsbidrag inn ilp. 1.-6..semester (dvs tre første studieår) SKAL utarbeide minst en stasjonsoppgave hver og ha tilgjengelig tre personer som kan være eksaminator/sensor pr oppgave en leverer. Dvs. INGEN ordinær undervisning denne dag. Og det forutsetter at man har personell tilgjengelig (ingen god dag å planlegge/reise på kongress/møte…).

Vår 2018 skal vi ha første OSCE for hele kullet, dvs 5 parallelle sesjoner. Vi vil trenge 65 eksaminatorer og da blir det definitivt FACULTY LOCKDOWN. Dato vil bli annonsert tidlig på høsten, slik at undervisere kan allokeres hit.

Men før den tid: god pinse!

Jone

Undertegnede har denne uken deltatt på ATS (den amerikanske lungekongressen) i Washington med ca. 20 000 deltakere. En av sesjonene dreide som om global oppvaring og lungehelse. Møtet var delt i to, hvor første del var vitenskap og andre del politikk. Denne lederen tar utgangspunkt i del to. En av foredragsholderne var Carol Browner, miljørådgiver for Obama og tidligere leder for EPA (Environmental Protection Agency). Hun ga en heller rystende beskrivelse av hvordan store bransjer som olje-, kull- og bilindustrien kjører systematiske kampanjer for å spre desinformasjon om miljø og helse. Disse kampanjene får tobakksindustriens politikk for å få desinformere om sigarettrøyking og helse til å blekne. Disse industriene har nå fått støtte av EPAs nye leder under Trump-administrasjonen, Scott Pruitt. Han har sagt opp forskere, stengt EPA sine nettsider, og planlegger å redusere EPA med 30%.

Angår dette oss? Ja, på samme måte som det angår alle andre, men det angår særlig oss som forskere, påpekte Carol Browner. Det er viktig at vi som forskere står opp mot denne desinformasjonen. I denne saken gjelder det forskere som har greie på miljø og helse, men neste gang kan det være andre felt.

Vi som forskere har hatt en tendens til i liten grad å formidle kunnskap til allmennheten. Det som teller, er vitenskapelige tidsskrifter. Men tidene har forandret seg, og det må vi også. Mer enn noen gang er det viktig at vi står opp mot fake news og alternative fakta. Å publisere i faglige tidsskrifter utelukker ikke at vi også kan formidle kunnskap i tradisjonelle medier og også sosiale medier. Et godt eksempel er innlegget til Becky og Kristin fra K2 om konsekvenser av manglende vaksinasjon.

Falske data og alternative fakta må bekjempes. Der har særlig universitetsansatte et ansvar!

Per

ERC ble etablert for å legge til rette for langtidsfinansiering for forskere som driver med banebrytende, høy-risiko/høy-gevinst forskning der intensjonen er å etablere fremragende forskningsmiljøer i Europa. Høy vitenskapelig kvalitet er derfor det eneste evalueringskriteriet ved valg av forsker og forskningsprosjekt. Det banebrytende og ambisiøse prosjektet må balanseres med mulighet for suksessfull gjennomføring. I tillegg evalueres den intellektuelle kapasiteten, kreativiteten og forpliktelsen til prosjektlederen. Prosjektsøknaden bør gå på tvers av ulike forskningsområder, og ERC er positive til søknader som omfatter nye og kommende forskningsområder.

Prosjektlederen til en ERC Starting Grant skal ha fått sin doktorgrad > 2 and < 7 år siden, mens denne perioden for ERC Consolidator Grant er > 7 and < 12 år. Klinisk utdanning, langtidssykdom og fødselspermisjon for mor og far kan tas med i betraktning ved utregning av forløpt tid.

ERC Starting og Consolidator Grant ser etter uavhengige unge forskere og forskere halvveis i karrieren som har potensiale til å utvikles til fremtidens toppforskere og/eller ledere innenfor deres forskningsområde. Hva kan, i ditt tilfelle, være bevis på forskningsuavhengighet? Det forventes at søkeren har publisert minst en viktig artikkel som sisteforfatter eller uten sin doktorgradsveileder for Starting Grant kandidater, og flere slike publikasjoner for Consolidator Grant kandidater.

For 2016 var suksessraten innen helseforskning på 14 % for Starting og Consolidator søknadene, en prosent som er på linje med, og til og med høyere enn, tilsvarende program i Forskningsrådet.

Vi ønsker å oppfordre dere til å ta kontakt med oss om dere vurderer å søke disse stipendene i løpet av 2017 eller 2018. Utlysningen for Starting Grant åpner mest sannsynlig i løpet av sommeren 2017 og har vanligvis frist i løpet av oktober, mens Consolidator Grant utlysning forventes å åpne i løpet av høsten 2017 med forventet frist i løpet av februar 2018. I den anledning ønsker vi å gjøre dere oppmerksom på ERC Starting and Consolidator Grants Course som arrangeres av Forskningsadministrativ avdeling ved UiB. Representanter fra konsulentfirmaet Beacon Tech vil guide dere gjennom de ulike elementene i søknaden og gi råd om presentasjon av deres forskningside og dere selv. Dere kan også avtale en privat økt med dem etter lunsj for å diskutere deres ide og andre ting dere måtte lure på. Kurset finner sted 14. juni på hotell Ørnen og du kan registrere deg via denne lenken.

Helge, Eystein, Amra og Itana