Tilhørighet
En kollega delte nettopp en veldig interessant artikkel via Twitter. Denne setter søkelys på følelsen av tilhørighet i forskningsgrupper. Jeg tror det er mye for gruppeledere å lære av artikkelen hvorfor og jeg har trukket ut de sentrale punktene her:
Følelse av tilhørighet er opplevelsen av positive personlige relasjoner til andre i et gitt miljø. Det er en viktig prediktor for velvære og trivsel. Det er fordeler forbundet med å utvikle en sterk følelse av tilhørighet, inkludert forbedringer i akademiske prestasjoner, mental helse, selvtillit, følelse av hensikt og tilknytning. På den annen side er det konsekvenser av å ha lav tilhørighet som økt risiko for stress, angst, depresjon, helseproblemer, ensomhetsfølelse, avvisning og lav selvtillit. Når vi føler at vi hører til, blir vi posisjonert til å gjøre vårt beste arbeid. Å skape og opprettholde en sterk følelse av tilhørighet gagner dermed enkeltpersoner og team og forbedrer kvaliteten på vitenskapen som teamet ditt produserer. I artikkelen bruker forfatterne data fra forskning på følelse av tilhørighet og pedagogisk psykologi for å informere om beste praksis for å fremme en følelse av tilhørighet i laboratoriet. De foreslår ti regler:
Regel 1: Reflekter over tilhørighet (med gjentakelse)
Selvrefleksjon er et viktig første skritt for å identifisere hva slags kultur og miljø gruppelederen ønsker å fremme i forskningsgruppen. Hen kan begynne refleksjonsprosessen ved å tenke på en tid i løpet av tidlig karriere da hen følte at hen hørte til.
Regel 2: Vær oppmerksom på navn, pronomen og ulike identiteter
Ikke undervurder viktigheten av å kjenne navn og hvordan man uttaler dem riktig. Det er sannsynlig at personer i hvert laboratorium fra identitetsgrupper (f.eks. rase, etnisitet, kjønn, seksuell legning, nasjonalitet) er forskjellige fra gruppelederen.
Regel 3: Engasjer proaktivt med laboratoriemedlemmer
Mange gruppeledere har det travelt; men når dette skjer, vil medlemmer sannsynligvis føle seg uviktige for lederen. Aktivt engasjement lar lederen være vitne til praksis og atferd som kan håndteres proaktivt for å forhindre større konflikter.
Regel 4: Diskuter, dokumenter og legemliggjør forskningsdata
Å diskutere data vil demonstrere for gruppen at lederen er interessert i hva medlemmer verdsetter og hvordan de ønsker å forme miljøet. Ved å dokumentere disse, kan gruppeledere og andre seniorer modellere dem som fører til aktiv deltakelse og forming av miljøet mer innbydende og tilgjengelig for alle gruppemedlemmer.
Regel 5: Vær åpen om forventninger
Når forventningene mangler åpenhet, vil studenter uten kunnskap om hvordan gruppen funsjonerer, føle seg etterlatt eller utenfor. Vær tydelig på regler og prosedyrer. Det er viktig å være tydelig på hva som forventes av hvert medlem. Gjennomsiktige normer sikrer at alle er på samme side.
Regel 6: Gi muligheter til å lære om hverandre
Hvert gruppemedlem er unik med sin egen kulturelle blanding av tradisjoner, verdier og praksis. Å lære om hverandre gir muligheter til å finne forbindelse mellom hverandre og å bygge en følelse av tilhørighet blant alle medlemmer. Eksempler er et nettsted som har informasjon om hvert medlem, historiefortellinger og bytte på å ta med mat fra egne etniske kulturer til fellesmøter.
Regel 7: Fremme forbindelse utenfor laboratoriet
Å fremme forbindelse utenfor forskningsgruppen gir medlemmer en sjanse til å lære mer om hverandre og styrke sosiale bånd i miljøet. Det er viktig å planlegge arrangementene på en inkluderende måte.
Regel 8: Bygg i tide for kudos
Folk føler seg verdsatt når arbeidet deres blir anerkjent. Å anerkjenne enkeltpersoner for deres bidrag og prestasjoner er en fin måte å øke en følelse av tilhørighet blant medlemmer av laboratoriet.
Regel 9: Gjennomfør egenkapitalkontroller
Det er viktig å bygge inn innsjekkinger for å måle og opprettholde god ytelse. Egenkapitalsjekker gir en mulighet til å legemliggjøre verdier og etablere en handlingsbar forventning. Psykologisk sikkerhet er nøkkelen når man gjennomfører meningsfulle egenkapitalsjekker.
Regel 10: Be om tilbakemelding regelmessig
Å be om tilbakemelding er en vanlig ledelses- og ledelsespraksis og kan gjøre mer effektive ledere. Det signaliserer til gruppemedlemmer at deres erfaringer blir verdsatt og at lederne er interessert i å forstå dem. Å føle seg verdsatt av lederskap er en måte å øke følelsen av tilhørighet til medlemmer i miljøet. Tilbakemeldinger kan samles om ulike sider ved forskningsgruppen gjennom varierte metoder som egenkapitalsjekker, undersøkelser og uformelle innsjekkinger.
Godt nyttår!
Pål Rasmus Njølstad
Tilhørighet? Bilde fra kjøleskapdør i laboratoriet til professor Greame I. Bell ved Univesity of Chicago der jeg var post doc 1998-99.
Kjenner du/din forskningsgruppe/faggruppe noen som har utmerket seg i 2022, enten på forskningsfronten (publikasjon, forskningsmiljø, ph.d arbeid, formidling), som innovasjonsmiljø eller når det gjelder undervisning? Det medisinske fakultet har lyst ut en del priser for 2022, så nå har du sjansen for å nominere kollegaer/miljø (eller deg selv!). Kategoriene er
