Foreløpige data diskutert i en fersk artikkel i Nature (10.1038 / d41586-020-01294-9) indikerer at kvinnelige akademikere legger ut færre artikler på ikke-fagfellevurderte nettsteder og starter færre forskningsprosjekter enn sine mannlige kollegaer.

Covid-19 endrer måten forskning blir gjort på. Verdensomspennende stengning av universiteter og institusjoner betyr at mange hjem over natten er blitt et skjæringspunkt mellom arbeid, skole og husholdning. Nye mekanismer for raskere fagfellevurdering, økt mengde og hastighet på tilgjengelighet av data, og fordelingen av finansiering på tvers av sektorer, endrer likevekten i den akademiske verdenen. Vi må derfor ta hensyn til effektene dette har på ulikhetene. Hva skjer når et par er hjemme? Forverrer det kjønnsulikheten? I en kommentar i Nature (doi: 10.1038 / d41586-020-01135-9) i en tidlig fase av pandemien, foreslo Alessandra Minello at det påvirker produktiviteten til kvinnelige akademikere uforholdsmessig, fordi de ofte har flere omsorgsoppgaver enn menn.

Megan Frederickson, en økolog ved University of Toronto som selv har vært i covid-19-karantene, gransket ikke-fagfellevurderte nettsteder for å undersøke om kvinner la ut færre studier enn før nedstengningen (https://github.com/drfreder/pandemic-pub -bias / klump / master / README.md). Fagfellevurdering tar tid, det er fremdeles for tidlig å se effekten av covid-19 på antall tidsskriftsartikler publisert av kvinnelige kontra mannlige akademikere. Imidlertid gjør et økende antall akademikere sine innsendte eller pågående manuskripter tilgjengelige på ikke-fagfellevurderte nettsteder, noe som betyr at det kan være mulig å måle pandemiens effekt på forhåndsutskriftsinnleveringer i sanntid. Hun så på arXiv (fysisk vitenskap), og bioRxiv (livsvitenskap) for å bestemme kjønn på studier som ble lagt ut mellom 15. mars og 15. april i 2019 og i 2020. Antallet kvinner som ansvarlig forfatter på artikler på arXiv økte med 2,7% fra 2019 til 2020 – men antallet mannlige forfattere vokste med 6,4% i samme periode. Tallene for bioRxiv var henholdsvis 24,2% og 26%. En lignende trend ble funnet i en annen studie som inkluderte ni populære ikke-fagfellevurderte nettsteder (https://www.natureindex.com/news-blog/decline-women-scientist-research-publishing-production-coronavirus-pandemic). Konklusjonen er at kvinners publiseringsrate har falt i forhold til menns så langt i pandemien.

I en studie av informasjonsforskeren Cassidy Sugimoto ved Indiana University Bloomington som undersøkte tre nettsteder der forskere rapporterer nye studier (inklusive ClinicalTrial.gov), var det en nedgang i andelen rapporter fra kvinnelige forskningsledere fra mars og april 2019 til de samme månedene i 2020, da nedstengningen startet. Kvinner har altså registrert en mindre andel av nye forskningsprosjekter enn før pandemien.

Hva kan årsakene til denne effekten være? Økt husarbeid og barnepass er sannsynligvis de viktigste årsakene. Dessuten tar kvinner oftere vare på pårørende som har skrantende helse. Den plutselige overgangen til nettbasert undervisning kan bety mer arbeid for kvinner, ettersom de i gjennomsnitt sannsynligvis har flere undervisningsforpliktelser enn menn, mens nedstengningen av universitetene kanskje frigjør mer tid for menn til å skrive artikler, ettersom de oftere har forpliktelser innen komitearbeid mm.

Hva kan gjøres for å dempe denne effekten? Vårt vitenskapelige miljø krever deltakelse fra alle medlemmene i befolkningen; en krise krever at vi utnytter det intelligente potensialet til hele befolkningen. Ettersom effektene og pandemien sannsynligvis vil vare ved lenge, må vi vurdere hvordan evalueringssystemene og ressursfordelingsmekanismene tar hensyn til ulikhetene i arbeidsfordeling for kvinner. Vi må lage infrastrukturer slik at alle deler av befolkningen kan delta, og å erkjenne systematiske forskjeller i deres evne til å gjøre det.

Ha en riktig god helg!

Fram til nå har regjeringen hatt som strategi å slå ned koronaviruset. Smittespredningen er nå under kontroll, og regjeringen kunngjorde i går at de nå går over til en kontrollstrategi. Målet er fortsatt det samme som før, at helsetjenesten skal ha kapasitet til å hjelpe alle som trenger det, koronasyke og de som har andre sykdommer. Dette betyr at virksomhet og aktivitet må drives smittevernfaglig forsvarlig når det åpnes igjen.

De siste ukene har K2 åpnet noe opp – fra at virksomhetskritiske funksjoner fikk unntak fra den generelle nedstengningen, til unntak vesentlig for de som avslutter en grad i 2020 eller for å generere preliminære data for forskningssøknader eller spesielt kostbare eller kritiske eksperimenter. I skrivende stund vet vi ikke hvor mye av aktiviteten ved K2 som kan åpnes de neste ukene. Regjeringen legger opp til at fjernundervisning fortsatt skal være normen etter 11. mai, og de som trenger kollektiv reise til jobb skal fortsatt ha hjemmekontor. Om det blir nye lettelser for laboratoriene vet vi ikke nå. Når vi har fått nye føringer fra fakultetet, vil vi meddele de nye retningslinjer gjennom forskningsgruppelederne.

Det er naturligvis stor iver etter å komme tilbake til det vanlige livet ved K2. Det er jeg glad over. Men det er viktig å huske på at det å lette på tiltakene kan gi inntrykk av at virusutbruddet er i ferd med å gå over. Det er det dessverre ikke. Når vi etterhvert løser opp på tiltakene, forutsetter det at vi beholder kontroll på smitten. Ved K2 må vi fortsette med de enkle tiltakene som vi vet virker og som har få negative konsekvenser: vær nøye med håndvask og hostehygiene, hold minst én meter avstand og vær hjemme når dere er syke.

Ha en riktig god (og forhåpentligvis koronafri) helg!

Nå har det gått nærmere 7 uker siden UiB ble stengt på grunn av SARS-CoV-2 pandemien. De fleste av oss er fortsatt pålagt hjemmekontor. Siden mandag 27/4 ble det en del lettelser når det gjelder tilgang til laboratoriene, inkludert ferdighetslaboratorier og andre øvingslokaler ved MED sånn at noen flere har kommet seg tilbake på jobb nå. Men det er fortsatt unntaksvis at tilgang gis!

Husk at det er forskningsgruppelederen som skal sende en liste over hvem som skal ha tilgang til meg (inklusive risikovurdering og bekreftelse over bestått smittevernkurs), og så avgjør Pål som instituttleder hvem som får tilgang. Og så gjelder selvsagt smittevern- og hygieneregler når man er på jobb, så det krever en del organisering for å unngå at det blir for mange personer samtidig i mindre rom. En stor takk til alle de som hjelper til å få det til å fungere i disse tider!

Jeg vil også minne stipendiater som mener at de er blitt forsinket pga. hjemmekontor i Korona-perioden på til å lage en skriftlig beskrivelse av forsinkelsen og at veileder bekrefter dette. Dokumentasjonen sendes til fakultetsadministrasjonen på e-post:  hrmed@uib.no, merk med Korona i emnefeltet. Denne dokumentasjonen vil bli lagt inn i personalmappen på den enkelte og kan danne grunnlag for forlengelse av tilsettingsperioden om nødvendig.

Til sist ønsker jeg dere alle en fin Arbeidernes dag og en god helg!