Når dette skrives er universitetet nettopp åpnet igjen etter at det ble stengt akutt 12. mars. Velkommen tilbake, men husk å holde avstand og praktiser smittevernreglene nøye. Covid-19-sykdommen er under kontroll i Norge, men den kan blusse opp igjen og vi ønsker ikke en ny nedstengning. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for en kjempe-dugnad i forbindelse med nedstigningen. Den fikk store konsekvenser for vår hverdag, spesielt når det gjelder eksperimentell forskning og undervisning. Takk for sportslig holdning og konstruktiv prosess. Vi har også lært mye. Digitale møter kommer nok til å være mye mer i bruk i fremtiden.

Vi har nylig sendt inn forslag til budsjett for 2020. Det er også i år et ambisiøst budsjett som tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Vi hadde nettopp et kick-off møte for de nye UGLEne i forbindelse med en ny undervisningsstruktur ved K2. Jeg oppfattet de nye UGLEne som interesserte og engasjerte med mange relevante spørsmål og kommentarer. Dette tror jeg blir kjempebra. Takk til alle for en konstruktiv prosess.

Etter en uvanlig kald vår har vi endelig fått smake varmen. Vi forbereder oss nå på sommerferien. Våren har for de fleste vært en travel tid med søknader, OSKE og alle avslutningene på slutten av terminen. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

Ny struktur med etablering av undervisningsgrupper og undervisningsgruppeledere – UGLE – ble vedtatt i januar og trer i kraft fra 1. august. Undervisning er en viktig oppgave for K2, som bidrar tungt i undervisningen ved studieprogrammene for særlig medisin, men også farmasi, odontologi, ernæring og annen undervisning. Vi håper at den nye organiseringen vil løfte frem undervisning som en del av oppdraget vårt på linje med forskning, og bidra til bedre oversikt over undervisningsressursene våre.

Til tross for nytt navn, er innholdet ikke radikalt nytt: Denne strukturen er i stor grad en formalisering av en uformell, eksisterende struktur. UGLE-navnet og -strukturen har vi delvis «stjålet» fra IGS, som har jobbet mye med utvikling av sin undervisning og hentet hjem flere priser innen pedagogikk som følge av det. Kanskje vi kan gi dem sterkere konkurranse?

Hensikten med organiseringen er å etablere en tydelig kontaktperson for spørsmål og avklaringer knyttet til undervisningen i instituttets fagområder (undervisningsgrupper). UGLE, leder for en undervisningsgruppe, har delegert ansvar til å fordele undervisning blant medlemmene i sin undervisningsgruppe og fungerer som kontaktperson i arbeid med eksamensplanlegging. I tillegg er UGLE det sentrale bindeleddet mellom undervisningsgruppen og semesterstyrene, kliniske avdelinger og instituttledelsen. Det er riktig og viktig at det er en person som er tett på og kjenner fagmiljøet som sørger for at undervisningsoppgavene fordeles på best mulig måte, slik at det kommer studentene våre til gode.

Vervet som UGLE gir god mulighet til å påvirke undervisningens form og innhold. Like viktig er det med godt samarbeid i undervisningsgruppene mellom alle som bidrar til undervisningen, slik at vi sammen på en fruktbar måte kan jobbe for å fornye, samkjøre og forbedre undervisningen.

Jeg vil rette en varm takk til nylig avtroppende undervisningsleder, Jone Trovik, som la ned stor innsats for å få på plass UGLE-strukturen. Jeg er heldig som fikk ta over stafettpinnen som undervisningsleder idet vi glir over i «sjarmøretappen» – det blir spennende når vi nå sammen skal sette planene ut i livet! For å komme i gang, inviteres alle UGLEne til kick-off-seminar tirsdag 16. juni.

For øvrig vil jeg minne om at fakultetet nå for første gang lyser ut meritteringsordningen for fremragende undervisere, Se egen sak – kan K2 få sin første «Meritterte underviser»?

I år er det 70 år siden barna fikk sin egen klinikk ved Haukeland universitetssjukehus, og i går ble dette markert på sykehuset. Barneklinikken var en frigjøringsgave fra Sverige etter krigen. Da bygget ble innviet av kronprinsesse Märta 31. mai 1950, var det den første og den største barneklinikken i landet. Bergen har i dag landet nest største barneavdeling. Avdelingen tar årlig imot rundt 4000 pasienter i alderen 0 til 18 år. Det opprinnelige bygget ble revet for to år siden, og i 2023 skal Glassblokkene være ferdige. I mellomtiden holder Barneklinikken til i Marie Joys´ hus.

Visste dere at Barne og ungdomsklinikken har alltid vært tett knyttet til Universitetet i Bergen, faktisk før noen av disse to institusjonene ble bygget? Før Universitetet i Bergen ble opprettet var det viktig med spesialavdelinger for å få «solgt» ideen om et universitet. Pionérer som dr. med. Carl August Looft og overlege Nils Backer-Grøndahl var drivkrefter for planer om både en barneklinikk og et medisinsk fakultet i Bergen. Gaven fra Sverige med etableringen av en barneklinikk etter krigen ble en viktig brikke i sluttfasen av kampen for et universitet i Bergen som til slutt ble vedtatt av Stortinget i 1946.

Første leder av Barneklikken var professor Alfred Sundal som var professorkompetent ved tiltredelse og således allerede en viktig faglig person for oppbyggingen av universitetsklinikken på Haukeland.

På 1960-tallet ble Norges første kromosomlaboratorium etablert ved Barneklinikken av overlege Ole K. Harlem. Professor Dagfinn Aarskog, som i 1970 tok over ledelsen av Barneklinikken etter Sundal, fikk – mye etter et forskningsopphold ved Johns Hopkins University i USA – stor interesse for genetikk og ledet deretter kromosomlaboratoriet i mange år. Han så tidlig det enorme potensialet innen molekylærgenetikken og ble en sentral drivkraft for etableringen av Avdeling for medisinsk genetikk og initiativtaker til opprettelsen av Senter for klinisk molekylærmedisin.

Forskningslaboratoriet ved Barneklinikken ble videreutviklet av Aarskog, professor Lage Aksnes og senere diabetesgruppen til å bli et slagkraftig forskningsmiljø med eksperimentell og klinisk forskning med klar klinisk nytte – moderne translasjonell forskning. Et eksperimentelt laboratorium fysisk inni en klinisk avdeling var uvanlig og veldig innovativt.

I tillegg ble det under ledelse av professorene Robert Bjerknes og Britt Skadberg etablert slagkraftige forskningsmiljø innen hjerte og lungeforskning samt oppfølging av ekstremt premature barn. Disse gruppene har vært viktige for miljøet i universitetsdelen av byggetrinn 1 av det nye Barne og ungdomssenteret i Glassblokkene.

Barneklinikken og ungdomsklinikken har ikke bare inkubert premature barn – men også barneleger – til å satse på en akademisk toppkarriere. I tillegg til de som er nevnt, har tidligere og nåværende professorer Per Erik Waaler, Oddmund Søvik, Gjermund Fluge, Trond Markestad, Gottfried Greve, Kristian Sommerfelt, Ansgar Berg, Thomas Halvorsen, Helge Ræder og undertegnede vært sentrale for forskning, undervisning og ikke minst forskningsledelse ved Klinisk institutt 2, Medisinsk fakultet og Universitetet i Bergen sentralt.

Hva blir de neste 70 års utfordringer og muligheter? Større studenttall, mer individuell og mer digitalisert undervisning blir trolig sentralt og er allerede underveis. Innen forskning vil store og real-world datamengder, bioinformatikk og presisjonsmedisin sannsynligvis bli svært viktig. Brukermedvirkning blir trolig en del av forskningen og kravet til relevans og nytte øker nok samtidig med at grunnforskning vil få et økt fokus. Og kvinner! Av 18 nevnt ovenfor er bare én kvinne. Her har vi en jobb å gjøre de neste år!

Som de fleste vet er jeg barnelege og har hatt det privilegium å ha fått min utdanning ved Barne og ungdomsklinikken og senere opplevd et stimulerende miljø for en universitetskarriere frem til stilling som professor og leder av Senter for diabetesforskning. Jeg vil rette en personlig takk for dette.

Jeg vil til slutt takke Barneklinikkens ledelse og de rundt 300 ansatte for at dere har vært – og er – så positive til å integrere universitetets kjerneområder forskning og undervisning, innovasjon og kommunikasjon med den kliniske hverdagen. Tilgang til pasientdata og -prøver, og kliniske problemstillinger, er kritisk for god forskning. Utdanning av helsepersonell er vår hovedoppgave. Jeg er stolt og glad over Barneklinikken og ungdomsklinikken og tror vi sammen kan gjøre en forskjell – for barna våre – når det gjelder forskning med klinisk nytte, og utdanning av helse- og universitetspersonell i toppklasse.

Uten Barneklikken og ungdomsklinikken, intet universitet – og uten universitetet, ingen universitetsbarneklinikk.

Gratulerer med dagen!

Klinisk institutt 2 ble stengt ned 12. mars. Personale og studenter mistet adgang til arbeidsplassen og studiestedet og måtte finne nye løsninger for å holde hjulene i gang. K2-ledelsen har nå spurt hvordan de ansatte har opplevd koronatiden. Her kommer et utdrag av svarene

Takket være gode IT-løsninger har mange kunnet jobbe effekt hjemme. Tiden har vært brukt til søknads- og artikkelskriving, og møtevirksomhet har kunnet fortsette på Zoom, Teams og andre plattformer. Likevel er det mange kritiske røster om at nedstengningen har vært for omfattende og rigid uten skjønnsvurderinger. Helse Bergens personale har kunnet jobbe mer eller mindre som før med smittevernstiltak, mens UiB-ansatte ikke har hatt adgang til laboratoriene. Nedstengning av kjernefasilitetene er et annet punkt som kritiseres. Det kunne vært fullt mulig å drive disse med nødvendige smittevernstiltak. Spesielt har nedstengning og nedslakting av verdifulle forsøksdyr på dyreavdelingen møtt hard kritikk. PhD-studenter og postdoktorerer har vært spesielt skadelidende og krever kompensasjon for tapt tid. Etter at en så at Norge og spesielt Vestland hadde god kontroll på pandemien kritiseres UiB for treghet i gjenåpningen.

Mange disputaser er avholdt digitalt, men erfaringene har vært ulike. Spesielt trekkes det fram at IT-supporten har vært mangelfull. Da det ble lov for 50 personer å møtes fulgte ikke UiB dette opp og holder på regelen om maksimalt 5 personer

Erfaringen fra undervisningen er også delte. Mange undervisere har satt seg godt inn i kommunikasjonsverktøyene og har fått til god undervisning. For andre har terskelen vært for høy og hjelp til opplæring mangelfull. Her har vi et stykke arbeid å gjøre da mye av undervisningen på de ulike programmene på K2 vil være digitale også til høsten.

De teknisk ansatte er gruppen som har hatt minst nytte av hjemmekontor, og har hatt for få oppgaver med hjemmekontor. De administrativt ansatte derimot har for det meste kunne løse sine oppgaver. Digitale løsninger og møter har i hovedsak fungert fint, men det sosiale fellesskapet og kollegaskapet er savnet.

Oppsummert viser erfaringen at man må bruke lokale tilpasninger og skjønn i smittevernstiltakene. Flott at man er rask til å stenge ned, men man må også være rask til å åpne opp når situasjonen tillater det. Ved en eventuell ny smittetopp håper vi på en litt mer foroverlent universitetsledelse som kan koordinere tiltakende bedre med Helse-Bergen, som vi mange steder deler lokaler med.

Takk til alle som svarte

Med hilsen

Julie og Eystein