Så du medisinerspirene med grønne skilt på frakken og forventningsfulle, men litt usikre blikk som svermet rundt på ulike avdelinger 13. og 14 januar?

TAKK for at du tok vel imot dem, for det gjorde du! Jeg har hatt gleden av å lese rapportene som bekrefter at de ble tatt godt vare på gjennom hele kjeden av helsepersonell som de kom borti: portøren som viste rett vei i tunnelen, bioingeniøren som tålmodig forklarte at akkurat dette apparatet målte blodprosent, sykepleieren som passet på studenten som nesten besvimte på undersøkelsesrommet, alle legene som forklarte hvorfor de sa og gjorde alt i løpet av en hel arbeidsdag.

Å få sitt første innblikk i en sykehushverdag , observere masse god samhandling og at vi alle har vår plass i diagnostikk- og behandlingskjeden, har gitt dem viktige forsmak på senere legeliv. Deltagende observasjon av lege-pasientmøter uten at det kreves direkte faglig læring, gir mulighet for å få  gode rollemodeller; dette er profesjonalitetsbygging!

Å få nesen opp av bøkene og inn på vakt- og pasientrom har vekket motivasjon; de ser at de trenger også den basale kunnskap for å forstå komplekse medisinske tilstander.

At de samme studenter skal tilbake på din avdeling gir trygghet for dem og oss. Det gir også en mulighet for den enkelte students lokale veileder å følge nettopp henne/ham over tid. Da kan man også lettere fange opp hvis man ser det ”butter” både mhp faglig tilegning men også ved personlige vansker.

Studentene beskriver en lang rekke av hyggelige og ivaretakende arbeidsplasser. Det er jo først og fremst godt for oss som arbeider der hver dag. La oss fortsette å være imøtekommende overfor hverandre også når vi ikke bare skal vise vår ”beste side” med student på slep.

Jone

I K2Nytt-lederen i forrige uke opplyste Roland at han går av som visestyrer for forskning. Roland har hatt stillingen i de tre årene etter at Klinisk institutt 2 ble dannet. Han har gjort en kjempejobb for å legge til rette for forskning på instituttet. Ikke minst har Roland også jobbet for å sette fokus på forskerutdanning og veiledningsopplæringen både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har han i stor grad bidratt til å fremme integreringen av miljøene fra de fire gamle instituttene. Selv om han nå går av er jeg sikker på at K2 fortsatt vil nyte godt av hans arbeidskapasitet og kunnskaper innen forskning og forskerutdanning. Stor takk for innsatsen, Roland!

Ny visestyrer for forskning blir Helge Ræder. Han er i gruppen til Pål innen diabetes og har for tiden et BFS stipend. Jeg er sikker på at Helge kommer til å følge opp Roland sin innsats for forskning på K2.

Per

På denne tid av året forbereder instituttene sine rapporter til fakultetet i form av meldinger – og det jeg da tenker mest på er forskerutdannings- og forskningsmeldingene.  Dette er viktige dokumenter som fakultetet i sin tur benytter for å informere og oppdatere universitetet sentralt om sine resultater og langsiktige strategier.  Slik er disse meldingene med på å kommunisere instituttenes tanker, ønsker og behov til UiB.  Er det da noe nytt å rapportere eller er dette bare samme oppramsing som i fjor?  Ja, det er faktisk nye momenter som er kommet til.  Hva har for eks. instituttet gjort når det gjelder internasjonalisering, karriereplanlegging og publisering? Selv om det siste alltid er med, så kommer det nå til å bli satt ekstra fokus på.  Det blir spesielt viktig for K2 å fokusere nettopp på publisering, da vi hatt en nedgang i antall publikasjoner siden 2013. Men vi har hatt en meget god fremgang på eksterne bevilgninger – ikke minst EU og NFR – som forhåpentlig vil resultere i økt publisering på sikt.

Dette er min siste leder i K2Nytt da jeg etter 3 års engasjement som forskningsleder/vise-styrer for forskning ved K2 kommer til å fokusere på andre oppgaver.  Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke for tre givende og spennende år – godt samarbeid i ledergruppen, forskningsutvalget, med forskerutdanningskoordinator og alle jeg har kommet i kontakt med.  Foruten mitt egentlige hovedansvar som leder for Broegelmanns Forskningslaboratorium og forskergruppen immunologi og revmatologi, har jeg parallelt vært delaktig i flere inspirerende og stimulerende arbeidsgrupper med direkte relevans for forskerutdanning og forskning.  Som jeg delvis tidligere har referert til i mine ledere så har jeg deltatt i OU-7 rapporten om forskerutdanning ved UiB, rapporten om veilederopplæring ved UiB (levert til universitetsledelsen før jul), inngått i den av UHR oppnevnte nasjonale karrieregruppen, og ikke minst det kontinuerlige, internasjonale arbeidet som utføres innen ORPHEUS.  Så jeg vil ha nok med oppgaver fremover.

Takk for meg,

Roland

Håper dere alle har hatt det bra siden sist og fått en velfortjent hvil, og vel møtt i det nye året. Denne spalten avsluttet fjoråret med blant annet å nevne at det i år er tid for ny strategiplan for K2. Forskningsgruppelederne, instituttrådet og representanter for ulike stillingskategorier på instituttet har i går og i dag vært samlet for å diskutere ny strategiplan for de neste tre årene. Den nye planen må ta hensyn til UiB sitt overordnete strategidokument, fakultetet sine planer og også skjele til HUS sin strategi.

Krav for K2 sin strategiplan er at målene er spesifikke, målbare, ambisiøse, realistiske og tidfestete. Vi vil søke å lage en plan på bare en side slik at den faktisk vil bli lest og oppfattet, og ikke minst tatt hensyn til. Når utkastet er bearbeidet noe mer, vil det bli presentert i K2Nytt for kommentarer før planen blir endelig vedtatt av instituttrådet.

Per

I årets siste leder er det tid for et lite tilbakeblikk på K2-aktiviteten i 2015. Undervisningsfronten har vært preget av den nye studieplanen i medisin. Selv om mye arbeid gjenstår, er planleggingen kommet godt i gang. Digitale verktøy i undervisning og eksamen er på vei inn. Selv om kampen for nye, fullfinansierte studieplasser i farmasi ikke er i mål, har farmasigjengen gjort en stor jobb med å sette saken på agendaen til stortingspolitikerne på Hordalandsbenken. Undervisning i galenisk farmasi er hentet hjem fra England.

Forskningsaktiviteten og ikke minst tilslag på søknader har vært god. K2-forskere fikk syv nye NFR-prosjekter i år, inkludert en andel i en infrastruktursøknad som utgår fra Oslo.  De mottok ca 60% av de nye fler-årige tilslagene fra Samarbeidsorganet og fire nye EU-prosjekter.  Det samlete beløp mottatt på ulike søknader, kanalisert gjennom instituttet fra K2-ansatte, vil i år utgjøre ca kr 93 millioner hvilket er 7 millioner mer enn det vi får fra regjeringen.  Fortsatt er det et stort potensiale for bedre tilslag på eksterne søknader.  De teknisk ansatte ved instituttet er viktige bidragsytere for at forskningen skal lykkes. En takk til Ersilia Bifulco, Jenny Zhang og Tove Folkestad som har fått teknikerforum på beina i år.
HMS er viktig for oss alle, både den fysiske og psykiske delen. Alle ansatte ved K2 har fått eller vil få tilbud om medarbeidersamtale årlig.

En meget stram instituttøkonomi har satt sitt preg på virksomheten i år. Selv om flere forskningsgrupper har fått store eksterne tilslag, er det også grupper som ikke har nådd opp, og instituttet har hatt lite å bidra med. Jeg er takknemlig for at folk har hatt forståelse for begrensningene forbundet med den vanskelige økonomien. På den positive siden, vi er nå nesten i mål med å avvikle gjelden K2 fikk etter den nye instituttstrukturen. Det innebærer at vi etter hvert vil ha et større handlingsrom for å smøre instituttets aktivitet.

Stikkord for neste år er ny studieplan i medisin, ferdighetssenteret, forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU), ny strategiplan for K2, søknadsprosess til forskningsprosjekter, og teknikerforum. Dette kommer jeg tilbake til over nyttår.

Nå er det tid for å takke dere alle for en stor innsats i 2015, og sist men ikke minst ønske alle en Fredelig Jul!
Per

Denne uken arrangerte instituttet lunch for emeritusklubben. Den består av professores emeriti ved K2. De gjør en meget viktig innsats for instituttet på flere felt og er vel verd å spandere lunch på.  De administrerer de fleste disputasene ved K2 som custos og sitter i flere komiteer i forbindelse med vurdering av søkere til stillinger og søknader til legater. Flere av dem underviser fortsatt, og sist, men ikke minst, publiserer flere av dem fortsatt aktivt med adresse K2. Alt dette skjer gratis for instituttet!

Det eneste de får tilbake er at de har fri tilgang til universitets datatjenester, bibliotektjenester og E-mail-lister. I tillegg mottar de K2Nytt. Emeritusklubben er åpen for alle som går av som pensjonist fra vitenskapelige stilinger ved K2. Medlemskapet fornyes årlig.

Det er all grunn til å takke emeritusene for den innsatsen de gjør for K2!

Per

De fleste assosierer HMS med nettopp helse, miljø og sikkerhet. Slår man opp på vanlige norske forkortelser I korrekturavdelingen.no er HMS ensbetydende med helse, miljø og sikkerhet – det gjør det enkelt for oss som har norsk som morsmål. Gjør man et tilsvarende søk på engelsk finner man over 100 betydninger av HMS. En av de mer velkjente er Harvard Medical School. Mange vil kanskje først komme på Her Majesty’s Ship eller bli inspirert av 007 Her Majesty’s Service, av det mer ukjente slaget er kanskje  Hybrid Male Sterility og Happy Mask Salesman…

Hvor vil jeg med dette? K2 er blitt mer og mer internasjonal og instituttet har et betydelig antall ansatte og studenter med utenlandsk bakgrunn – hvordan vi kommuniserer har derfor betydning.

Årets HMS-seminar ble (i motsetning til tidligere møter) holdt på engelsk, noe som ble svært godt mottatt. Kommunikasjon var også tema i gruppearbeidet. I plenumsdiskusjonen kom det forslag fra Silke Appel om at alle disputaser burde holdes på engelsk. Rebecca Cox etterlyste skikkelig oversettelse av K2-nytt til engelsk – hun har av og til måttet konsultere den norske oversettelsen for å forstå den engelske… Alle var imidlertid enige om at K2-nytt gjør god nytte for seg, og den blir lest av de fleste. Forbedret «layout» og ikke minst utgivelse tidligere ble etterlyst.

Dernest ble møteplasser diskutert. Fellessamlinger som K1/K2-seminarene og HMS-seminaret ble løftet fram som gode møter og arenaer der en kan treffe kollegaer til en uformell prat, men arrangementene har tidvis dårlig oppmøte. Vinservering ble framsatt som et mulig trekkplaster – de skal visstnok fungere i Danmark. Av mer spesielle fora er «Faculty lunch» igangsatt. Teknikerforum vil også gjenoppstå, er planen. Ledelsen vil oppsummere alle innspill og vil satse på å gjennomføre mange av dem.

Forøvrig ble 2 viktige saker presentert av HMS-avdelingen, ny portal for rapportering av uønskede hendelser og nytt verktøy for risikovurdering. Disse potensielt svært tørre temaene ble elegant og inspirerende presentert av Johannesen med innlagt Kohoot quiz, og Bjørn Arild Petersen fra Geofysisk institutt.

Det ble også tid til gode pauser, Godt Brød til lunch, kulturelle innslag og Linda Eide I fri dressur over temaet “Ekte begeistring er ingen spøk”. Alt i alt ble dagen svært vellykket, med innlagt brannøvelse, alt mesterlig regissert av Irene, Ingvild og Julie. Dere som ikke kom, gikk glipp av noe!

Til slutt, la seminaret bli en påminnelse om at vi alle har ansvar for HMS. God helg.

Eystein

Resultatene fra søknadene på Samarbeidsorganet sine forskningsmidler
ble offentliggjort denne uken. Søknader utgående fra forskere med tilknytning til K2 kom meget bra ut. Av i alt 12 doktorgradsstipend gikk 5 til kandidater med hovedveiledning fra K2. Tilsvarende tall for postdoc-stipend var 6 og 2. Det ble delt ut midler til 23 nye flerårige forskningsprosjekter. Av disse gikk 14 (60%) til prosjekter hvor søker er tilknyttet K2. Også til ettårige prosjekter var K2-ansatte godt representert. Det er all grunn til å gratulere!

Til de som ikke fikk uttelling på årets søknader: Selv om det umiddelbart er surt, er det bare å fortsette å søke, og gjøre det bedre neste gang. I den forbindelse skal jeg minne om at K2 vil kjøre en strukturert støtte til NFR-søknader til våren og også overfor EU-prosjekter. Nærmere informasjon vil følge.

Denne spalten vil også oppfordre Samarbeidsorganet til å se kritisk på måten søknadene vurderes på. Selv om det er en klar bedring fra tidligere siden komiteene som vurderer søknadene nå er eksterne i forhold til Helse-Vest, er det alltid rom for forbedring av komiteenes forskningskompetanse, og måten evalueringen organiseres på.

Per

Karrierebegrepet kan for mange oppfattes som et verdiladet begrep, men for dem som arbeider innen akademia er dette en realitet.  Per i dag stilles store krav om å rekruttere de beste talentene og gi dem så god oppfølging at de blir værende ved institusjonen dvs. i vårt tilfelle Klinisk institutt 2. Dette gjelder for at norske institusjoner skal kunne hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler. Da må også ledere på alle nivåer prioritere god rekrutterings- og karrierepolitikk. Nylig leverte en arbeidsgruppe nedsatt av UHR et inspirasjonsdokument med forslag om et helhetlig rammeverk for karrierepolitikken ved norske UH-institusjoner. Rapporten finner du her: http://www.uhr.no/documents/230615KarrieredokumentetUHR.pdf

I inspirasjonsnotatet Bedre Karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren (UHR juni 2015), som rapporten er blitt kalt, foreslår arbeidsgruppen å systematisere sin karriere- og HR-politikk inn mot fire faser i en vitenskapelig karriere:

• De som er i organisert doktorgradsutdanning (ph.d.)
• Ansatte på kvalifiseringsnivå (postdoc, forskere etc.)
• Fast ansatte i kombinerte stillinger (1. amanuensis, professor, etc.)
• Internasjonalt ledende professorer

Karrierepolitikk handler naturligvis om hele karriereløpet, fra ph.d. til internasjonalt ledende professorer. Dette bør vi ta fatt på og arbeide videre med. Det beste tidspunktet å ta dette opp er ved medarbeidersamtalen.

Roland

Kontorsituasjonen på K2 er en utfordring. Stor og gledelig økning i BOA aktiviteten har blant annet bidratt til et økt behov for kontorplasser. Administrasjonen kommer til å ta en ny runde i K2-arealene i lab-bygget for å se om det er mulig å utnytte plassene bedre, samt sjekke at ikke folk «tar seg til rette». I tildeling av plasser kommer vi til å følge den allerede bestemte rangeringen for tildeling av kontorplasser: Professor, førsteamanuensis, forsker, postdoc, stipendiat, forskerlinjestudent, mastergradsstudent. I tillegg kommer man til å søke at folk får sitte i nærheten av labbene sine og nær sine samarbeidspartnere. Det er mulig at vi også må utnytte noen labareal til kontorplasser.

Endelig er det viktig at folk melder inn behov for kontorplasser til Irene: Irene.Hjelmaas@uib.no

Det er i alles interesse at disse reglene følges. Hvis vi alle viser smidighet kan dette lett gå bra!

Per

Alle fast tilsatte i hovedstilling skal tilbys medarbeidersamtale årlig. Som instituttleder vil jeg ha medarbeidersamtale med forskningsgruppelederne samt lederne for plattformene, og fast vitenskapelig ansatte i hovedstilling. Forskningsgruppelederne har i sitt mandat at de skal sørge for at det blir tilbudt medarbeidersamtaler til øvrige ansatte i forskningsgruppen, inkludert teknikerne. Administrasjonssjefen vil tilby medarbeidersamtale til de administrativt ansatte.

Medarbeidersamtalen er frivillig for den ansatte. Samtalen skal være fortrolig og ta opp forventninger begge veier, samt innsats og resultater. Den bør være mest mulig konkret. Da er det lettere å vurdere effekten av den. Et viktig poeng er at begge parter på forhånd har tenkt nøye gjennom hva som skal tas opp.

Hensikten med samtalen er at den skal bidra til å skape et bedre arbeidsmiljø, samtidig som vi skal utvikle oss både som enkeltpersoner og organisasjon. Medisinsk universitets-arbeid foregår i et tett felleskap. Det gjør medarbeidersamtalen ekstra viktig.

Per

Linda Eide (hun med grilldressen og Norske attraksjoner) vil bidra med foredraget «La deg begeistre!»  Selveste Griegakademiet setter tonen for mer avbalansert stemning.

Hva har dette med HMS (Helse-Miljø-Sikkerhet) å gjøre? Selvfølgelig er dette vel fundert, vi er da vitenskapelig ansatte:

Helse: «Humor er den beste medisin», dog litt forbehold, se (1, 2).

Miljø: Å møtes i Aulaens storslagne miljø legger til rette for kommunikasjon/samhandling både med nære og gjerne noe fjernere kolleger i K2.

Sikkerhet: Vil bli ivaretatt der og da (akutt sikkerhet; vi får nok demonstrert rømningsveier). Det at vi blir bedre kjent med hverandre og øver oss å kommunisere vil utvilsomt bidra til økt sikkerhet når vi er tilbake på respektive arbeidsplasser.

Vi vil få presentert arbeidsmiljøundersøkelsen gjennomført 2015. Basert på resultatene av den gjennomføres gruppearbeid mhp hva hver av oss kan bidra med for videreutvikling.

HMS-avdelingen vil også holde mer spissede innlegg, og innimellom er det lovet god lunsj (fra Godt brød)! Mat som medisin ble dog for omfattende å ta med på referanselisten….

Velkommen!

Jone

Referanser
1. R.E. Ferner og J.K. Aronson: Laughter and MIRTH (Methodical Investigation of Risibility, Therapeutic and Harmful): narrative synthesis, British Medical Journal 2013; 347
2. Svebak S: Forlenger god latter livet? Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 4360-1

Den utvidede ledergruppen har nettopp diskutert søknadsstrategier for 2016. Gjennomgang av vår prosjektportefølje viste at K2 har hatt stor suksess i konkurranse om både NFR- og EU-midler de siste årene. I 2013 ble 5 av 18 søknader til NFR finansiert (28 prosent), mens tallet for 2014 var 7 av 19 (37 prosent). Innvilgelsesprosenten totalt var i 2014 11 prosent. K2 har også hatt suksess med EU-søknadene sine. Av 24 søknader er 4 innvilget (17 prosent), inkludert 1 der Helse Bergen er partner og UiB tredjepart og 1 prosjekt der UiB er koordinator. Generelt har innvilgelsesprosentene i de første utlysningene i H2020-programmet ligget på 5 prosent og under.

For å vinne fram i hard nasjonal og internasjonal konkurranse må man jobbe systematisk. Det er nærliggende å tro at det opplegget vi har benyttet ved NFR-søknadsskriving de siste årene har hatt betydning for at vi har økt vår konkurranseevne. Gode forskningsrådgivere har også vært en viktig del av fremgangen. Det var derfor bred enighet i ledergruppen om å bygge videre på det opplegget som vi har etablert. Det består av:

• Skissediskusjoner i plenum
• Budsjetteringshjelp fra administrasjonen
• Skrivesupport både fra forskningsrådgivere og erfarne kollegaer

For å ta del i disse «hjelpetjenestene» er det nødvendig at søkerne overholder tidsfrister. Deltagelse er også en ypperlig anledning til å få testet og forbedret egne ideer og hjelpe andre til å forbedre sine søknader. For å nå opp i konkurransen behøves ikke bare kreative ideer, men ofte også en bred og multi-disiplinær tilnærming til den problemstillingen en vil løse og gode planer for formidling og forskerutdanning. Alt dette kan man få innspill og ideer til i en strukturert prosess der alle hjelper hverandre.

En ting er i hvert fall sikkert -den som ikke søker får heller ikke midler til å forske for.

Lykke til med vårens viktigste eventyr

Eystein