Publisering i vitenskapelige tidsskrift har lenge vært ganske enkelt. Forskerne har sendt inn manuskript med deres seneste arbeid, som så er blitt evaluert av eksperter innen feltet, type satt, trykket og solgt til bibliotek, universitet og andre interesserte – og dette var ganske lønnsomt for en de fleste forlag.

Dette er ikke lenger tilfelle. Måten vitenskapelig data og informasjon er delt på har forandret seg drastisk i den digitale verden. I økende grad konkurrerer forlagene med å tilby tilleggs service som hjelper forfattere og lesere gjennom presentasjoner i media og vitenskapelige blogger. Likevel tar tidsskriftene seg betalt for subskribering eller nedlastning av artikler, begrenset til dem som har råd til dette.

Som en delvis løsning til dette problemet har fritt tilgjengelig, elektronisk vitenskapelig publisering, også kaldt “Open Access Publishing” økt. Dette gir full tilgang for alle, uansett formål, men overfører publiseringskostnadene til forfatteren eller dens organisasjon. Ingenting er gratis! På den annen side, UiB tilbyr adgang til å få dekket kostnadene til «Open Access Article Processing Charges».

En annen side av “open access” modellen er en rask økning i antall dårlige forlag med eneste formål å gjøre store penger, uten hensyn til vitenskapelig kvalitet. I 2011 var det identifisert 18 forlag med useriøs hensikt. I 2015 er tallet øket til 693. Listen blir oppdatert igjennom året på bloggen Scholarly Open Access, http://scholarlyoa.com. Ta en titt på denne listen når mailboksen din blir bombet med uendelig antall tilbud for publisering.

Godt nyttår!

Roland Jonsson

PS. Ikke glem å verifisere at alle arbeidene dine fra 2014 har blitt tillagt i Cristin.

Sjekk via https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/8/wa/registrering?la=no. Logg inn ved å velge organisasjon «Universitetet i Bergen» , og så ditt ordinære brukernavn og passord.

Det er alltid spenning knyttet til utfallet av søknadsprosessene som avgjøres på høsten. Først fikk 2 av forskerne våre midler fra NovoNordiskfonden og EU (Mellgren ERA-Net, Johansson Marie Curie). Så fikk K2 svært god uttelling på søknadene til Kreftforeningen. Deretter fulgte tildelinger av et BFS-stipend til Stian Knappskog. Denne uken har K2-forskere fått store bevilgninger fra Samarbeidsorganet, både i form av rekrutteringsstillinger og flerårlige prosjekter. Vi har også fått god uttelling på NFR-søknadene med 2 nye prosjekter innenfor Fri prosjektstøtte (Njølstad, Gjertsen), et Unge forskertalenter prosjekt (Bryceson) og et mobilitetsstipend (Reksten). Til sammen utgjør disse 28 millioner på 3 år. Til slutt kom meldingen i går om at 2 av de 3 frie stipendiatstillingene i UiB sin utlysning gikk til K2 i konkurranse med et 60-talls søkere. I tillegg fikk flere K2-ansatte tilslag på midler til strategiske satsninger utlyst av Samarbeidsorganet. Selv om disse midlene vil bli lagt på sykehusavdelingene vil det bety nye ressurser inn til K2 sine forskningsgrupper.

Gratulerer, alle dere som har fått midler, dette er storartet!. I samme åndedrag vil jeg også rette en stor takk til den eksellente jobben administrasjonen har gjort i søknadsprosessene; Corina Guder og Sumathi Subramaniam har vært til uvurderlig hjelp for mange med søknadsskriving, Siv Eggereide og medarbeidere har gitt enestående hjelp med budsjetter og resten av administrasjonen har sørget for god organisering og ekspedering, ofte med korte tidsfrister.

Til dere som søkte, men ikke fikk – send en bedre søknad neste år. Til dere som ikke søkte – søk neste gang!

Til slutt er det verdt å trekke fram at NFR og EU-tildelingene er spesielt viktige, ikke bare for forskerne som får tildelt midlene i hard konkurranse på nasjonalt og internasjonalt nivå, men også for instituttets økonomi, da disse prosjektene er fullfinansiert.. Dermed ser det ikke like mørkt ut for neste års budsjett som skal behandles og vedtas i Fakultetsstyret 17. desember. Det får vi bekymre oss om neste uke – denne uken velger jeg å smile fornøyd.

Med ønske om en rolig helg,

Eystein

Instituttleder

Mange er enig om at årets HMS-seminar var «the best HMS-seminar ever». Vi fikk et være med på et variert program med gruppeundervisning og problemløsning i smågrupper, «feel good» seminar med Marco Elsafadi og paneldebatt med tema – hvordan kan K2 bli en bedre arbeidsplass.

HMS-seminaret blir lett som julegudstjenester, det er koselig og trivelig å høre om Jesusbarnet i krybben og synge julesanger, men så går det i glemmeboken til neste jul. Denne gangen vil jeg i hvert fall at noe av budskapet skal omsettes i praksis.

Marco Elsafadi snakket om sine erfaringer som idrettsutøver og bedriftsleder – om høflighet og raushet. Han fortalte om Daniel som alltid hilste på alle ved navn, kokte kaffe og skape et godt miljø rundt seg på arbeidsplassen, om latter og raushet. Det kan høres banalt ut for «hard core scientists», men det er faktisk viktig at folk trives – da blir arbeidsgleden stor, produktiviteten og kreativiteten større. Oppfordringen er gitt, hils på alle og lær gjerne navnet på noen du ikke kjenner.

Paneldebatten var konstruktiv og engasjerende. Et tema som flere tok opp var felles møteplasser. K1/K2 seminarene og K2 nytt er eksempler på møteplasser som jeg mener fungerer godt. Helge Ræder foreslo et diskusjonsforum alla Harvard catalyst. Da vi ikke har mulighet til å lage intranetsider for K2 har vi denne uken lansert K2  katalysator på Facebook som vårt «intranet». Tanken er at Facebooksiden kan fungere som et torg der man kan spørre om saker som samarbeid, gode råd når PCR-reaksjonen ikke går, er det noen som har det og det utstyret, eller om et kjemikalium du trengte i går som er vanskelig å få tak i. Videre kan sidene brukes til å annonsere faglige og sosiale aktiviteter og diskutere aktuelle saker. Dere er herved alle invitert til å delta!

Ellers vil vi presentere oppsummeringene fra gruppearbeidene i de kommende K2-nytt slik at heller ikke det går i glemmeboken. Hermed er HMS på dagsordenen hele året.

Med ønske om en produktiv helg og uke,

Eystein Husebye

Fungerende instituttleder

Neste uke arrangeres K2 sitt HMS seminar, forhåpentligvis kommer du dit for å lære om samarbeid og arbeidsglede – viktige faktorer for at K2 skal være en god arbeidsplass.

Jeg holder akkurat nå på å lese Sapiens – a Brief History of Humankind skrevet av den Israelske historikeren Yuval Harari ved Hebrew University. Den gir en fascinerende gjennomgang av Homo Sapiens – det vise mennesket – sin historie; eller som Harari kaller oss; The deadliest species in the annals of biology.

En av de store omveltningene i vår historie er jordbruksrevolusjonen som fant i Midt-Østen ca 12000 før Jesu fødsel. Før det var Homo Sapiens en jakter og samler som forflyttet seg dit maten fantes. Jordbruksrevolusjonen skjedde ved at hvete ble kultivert og dyrket. Tradisjonelt fremstilles dette som et stort fremskritt, men Harari stiller spørsmålet: var det mennesket som tok kontrollen over hveten eller var det hveten som tok kontrollen over mennesket? Jordbruksrevolusjonen førte til at Homo Sapiens ble bonde og bofast, men han måtte jobbe mer og hardere – så, luke, gjødsle og vanne under ubarmhjertig sol. Fra å være et relativt fritt individ som kunne forflytte seg og samle og jakte seg til et variert kosthold, ble kosten nå mer ensidig og han ble mer sårbar for hvordan klima og vær påvirket avlingene. Dette ga tidvis malnutrisjon, hungersnød og død; uvante, repetitive og ufysiologiske arbeidsoppgavene ga belastningsskader. Den store fordelen var imidlertid høy matproduksjon som gav mat til å mette mange munner; byer og samfunn som vokste opp rundt åkerlappene, men med dem kom epidemier og kriger. Fremskrittet som raskt viste seg å være helt irreversibelt, hadde en rekke negative effekter.

Man kan dra mange paralleller til nyere historie. Da jeg startet forskning som student hadde vi hverken pc, www eller e-post, noe som i dag er uunnværlige hjelpemidler(?). Før skrev man brev når man hadde noe viktig på hjertet. Nå spyr vi alle ut e-poster i et stadig økende tempo og omfang. Er vi herrer over IT-revolusjonen eller er vi blitt dens slaver? – og hvordan påvirker dette HMS på vår arbeidsplass.

Dette er noe vi kanskje kan tenke på mens vi venter på HMS-seminaret 05. November.

Vell møtt!

Eystein Husebye

Fungerende instituttleder

Ukens K2Nytt er min siste som redaktør. Fra neste uke vil Ida Wergeland ta over styringen av redaksjonen. I den anledning vil jeg gjerne si noen ord.

Jeg begynte som medredaktør i IFI-info høsten 2012, med ansvar for publikasjonene, og tok over som redaktør høsten 2013. I de to årene jeg har vært i redaksjonen har det skjedd tre store endringer med nyhetsbrevet vårt. De to første ble hovedsakelig gjennomført av K2Nytts forrige redaktør, André Sulen.

Først fikk vi opprettet en engelsk versjon av nyhetsbrevet, noe som i praksis doblet arbeidsmengden i redaksjonen, men var en stor forbedring med det at våre internasjonale kolleger og studenter nå fikk bedre muligheter til å følge med på det som foregår på instituttet.
Så fikk vi en omorganisering av hele fakultetet ved nyttår 2012/2013. Dette førte til at IFI-info ble til K2Nytt. Sammensmeltingen i et institutt av forskningsgrupper som tidligere var på forskjellige institutter gjorde at vi fikk inn flere synspunkter på hvordan nyhetsbrevet burde være. Vi har prøvd å gjøre K2Nytt til et nyhetsbrev for alle, uansett hvilket institutt de tilhørte før omorganiseringen, og jeg håper vi har lyktes med det.

I høsten 2013 fikk vi den tredje store endringen. Serveren hvor K2Nytt (og IFI-info) tidligere ble lagret ble lagt ned og vi måtte finne en ny måte å lage nyhetsbrevet på. Vi gikk da over på et bloggformat ved bruk av WordPress. Selve overgangen var et ganske omfattende arbeid, men for redaksjonen var det til sist en stor forbedring i forhold til det gamle PDF-formatet, da selve redigeringen av K2Nytt ble veldig mye lettere og mer effektivt. Samtidig er bloggformatet mye mindre fleksibelt, og vi har dessverre ikke fått det til å se ut akkurat som vi ønsket. Forhåpentligvis er det noe som kan forbedres i fremtiden.

Til slutt vil jeg si noe om selve redaksjonen. Det totale arbeidet med å lage K2Nytt tar mellom 1,5-3 dager per uke. Dette arbeidet er fordelt på en gjeng dyktige medarbeidere. Redaktøren og Kristian Jensen skriver og oversetter tekstene, Lars Emil Mossefinn og Klaus Rehberg legger tekstene ut på nettet og finner passende illustrasjoner, Olivera Bozickovic tar seg av publikasjonene og legger inn PhD-comics (K2Nytts ukentlige høydepunkt), Irene Lavik Hjelmaas holder styr på sakene i overtrekksmenyen og hjelper til ved nødvendighet. I tillegg samler Corina Guder sammen søknadsfrister og møter/kurs av interesse for instituttets ansatte og studenter. Vår nye redaktør, Ida, har vært en ekstra back-up ved sykdom og annet fravær. Jeg vil gjerne takke dere alle for alt det gode arbeidet dere har gjort i året som har gått, og for å ha gjort jobben som redaktør morsom og givende!
I tillegg vil jeg takke leserne for tålmodighet, tips til nye saker og gode konstruktive tilbakemeldinger!

Da gjenstår det bare å ønske Ida lykke til som redaktør i månedene fremover!

Christine Haugen
Avtroppende redaktør av K2Nytt

Fra flere hold legges det opp til mer samarbeid mellom akademia og legemiddelindustri ikke minst gjennom Horizon 2020. Dette er et ikke tilstrekkelig benyttet innovativt middel for også å styrke forskningen ved våre universitetsklinikker. Bransjeforeningen for legemiddelindustrien (LMI) i Norge kan i dette sammenheng være behjelpelig til/med slikt samarbeid. LMI representerer ca. 60 medlemsfirmaer som består av både internasjonale selskaper og små biotekforetak.  Bedriftene sysselsetter ca. 4000 høykompetent arbeidskraft der også noen medlemsbedrifter har egen produksjon i Norge.

Demografiske endringer og endret sykdomsbilde gir helse og omsorgssektoren utfordringer som krever bedre resursutnyttelse, høyere effektivitet samt nye og bedre tjenester. Ny teknologi og produktutvikling vil være avgjørende før å møte nye krav, opprettholde kvaliteten på helsetjenestene samt møte forventninger om gode velferdstjenester og god behandling.  I disse utfordringene ligger det også et stort potensial for verdiskapning og innovasjon. Biomedisinsk og helserelatert forskning kan møte disse helseutfordringene.

Hva kjennetegner nåsituasjonen? Jo, vi har høy forskningsinnsats men både lav innovasjon og altfor lav deltakelse fra næringslivet. Fra HelseOmsorg21 strategien oppfordres vi til følgende: Økt samhandling mellom næringsliv og det offentlige. Til å begynne med økt dialog og partnerskap. Ønske om større medvirkning fra næringslivet i norsk helseforskning. Større fokus på kommersialisering av forskning. Økt antall industrifinansierte kliniske studier. Utnyttelse av helsedata som nasjonalt fortrinn.

Politikerne må derfor legge til rette for økt antall selskapsetableringer og gode utviklingskår for norsk helseindustri. Samtidig er legemiddelindustrien på jakt etter økt produktivitet og vitenskapelig eksellense! Dette kan være noe som våre stipendiater og post-doc kan gripe an i sin karriereplanlegging.

Roland