Den nye strategiplanen for K2 er nå vedtatt av instituttrådet etter at den har vært på høring rundt på instituttet. Planen bygger på SMART prinsippet, det vil si at målene skal være Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske og Tidfestede. Den er på vel 1 side og burde derfor være overkommelig å få med seg for alle på instituttet. Planen dekker forskning, undervisning, rekruttering, infrastruktur og kompetanse samt formidling.

Nå vil du kanskje si at det er vel og bra med en plan, men jeg kommer nå til å gjøre som jeg alltid har gjort, plan eller ikke plan. Til det vil jeg svare at strategiplanen vil berøre de fleste av oss på en eller annen måte, enten det gjelder nye undervisnings- eller studentevalueringsformer, instituttets støtte til søknader, rekrutteringsplan, HMS-arbeid på labbene eller kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet.

Planen er på vel en -1- side. Jeg forventer at alle på instituttet gjør seg kjent med den. Jeg kan love at instituttledelsen skal bruke den aktivt og årlig gi en oppdatering på status med å iverksette de tiltak som omtales i planen.

Per

Vår aprilsnarr «Vil gjøre K2 internasjonal» ble ganske vellykket. Mange syntes det var en artig spøk, andre meldte at de syntes ideen faktisk var veldig god og ville være med. Derfor vil vi nå vurdere forslaget – seriøst denne gangen. Jeg kan berolige alle med at besøket på et «eliteuniversitet» på Hawaii ikke er med i planen, men instituttledelsen vil i løpet av 2016 besøke UiB sitt nye kontor i Brussel.

Lederen for kontoret som er et samarbeid med NTNU og SINTEF, er nylig ansatt og heter Kristof Vlaeminck. Vlaeminck har erfaring fra både forskning og forskningsstøtte og er for tiden nasjonalt kontaktpunkt for FP7 og Horisont 2020 samt belgisk delegat til Horisont 2020 sin programkomité for fagområdet «Secure Societies».

EU-kontoret har ambisjoner om å holde UiB oppdatert om den forskningspolitiske utviklingen i EU, samt å være en konkret hjelp til forskere som ønsker å bygge nettverk eller etablere konsortier. De har også møtelokaler som kan benyttes av UiB-forskere. Vlaeminck vil besøke UiB de neste ukene, forhåpentligvis også vårt institutt slik at vi kan få «first hand» kunnskap om hvordan vi best kan utnytte denne muligheten.

Forskningsavdelingen på UiB prioriterer internasjonalt nettverksarbeid høyt og vil kunne tilby støtte til å etablere kontakter og skrive søknader. Rent konkret sendte K2 en COST action søknad til søknadsfristen nå i april, der Forskningsavdelingen spilte en svært sentral rolle i skriveprosessen.

K2 gjør det bra på den internasjonale arenaen allerede, blant annet synliggjort gjennom mange publikasjoner i de aller høyst rangerte tidsskriftene som New England Journal of Medicine, Nature og Science de siste par årene. De illustrerer betydningen av internasjonale nettverk og hvordan vi kan bruke disse til å bli internasjonalt ledende.

Til slutt, vi vil benytte handlingsrommet til en ny forskningsrådgiver, ikke til å reise til Hawaii…

Lykke til med nettverksbygging!

Eystein

Synes du at medisinerstudentene får (tilbud om) for lite undervisning i DITT interessefelt?
Da har du mulighet til å gjøre noe med det.

Det etableres valgfrie moduler kalt «elektive perioder» som tilbys studentene i løpet av fire uker hvert vårsemester for 3., 4., 5., og 6. studieår. En av disse skal være forbeholdt arbeid med fordypningsoppgaven (og takk til de av dere som er veileder for ulike fordypningsoppgaver!). De tre andre periodene skal det tilbys kurs med to til fire ukers varighet.

Kursopplegg må gjerne være tverrfaglig (utnytte ressurser på tvers av fagspesifikke grener) her er noen forslag, til inspirasjon:

«Livsstil som medisin»: ernæring, trening, ulike fagfelt mhp hva som kan/bør tilbys av livsstilssintervensjon på ulike nivå av helsetjenesten.

«Fremtidsmedisin» kan vi trekke linjer fremover; fra basalfag via klinikk til mulige scenario fremover? Fremtiden er nå!

Man kan også tenke praktisk:
«Hvordan kan studentene dyktiggjøres til å ha nybegynnerstilling» (evt. sommerjobb med midlertidig lisens) på min avdeling? Fokus på praktiske prosedyrer og fordypning i ett felt.

«Ultralyd» er en metode som de får lite praktisk erfaring med i studiet men som i økende grad benyttes av ikke-radiologer. Kan vi tverrfaglig bidra til slik opplæring?

«Forskningsmetodikk»; statistikk, epidemiologi, labmetodikk, forsøksdyrkurs? Kan man slik tenke å rekruttere fremtidige stipendiater?

Studentene har selv kommet med mange ulike ønsker (fra tropemedisin til høyfjellsmedisin, mindfullness til nevrobiologi), nå må vi på instituttene si hva vi tror de vil ha nytte av og hva vi kan bidra med. Første kursperiode blir vår 2018, men praktisk planlegging må begynne nå. Man må bl.a tenke på antall deltagere, hvilket årskull det er egnet for og om det evt. kan holdes på engelsk. Studieplankomiteen med ansvar for Elektive perioder ledes av professor Christian Vedeler og ønsker nå sterkt å motta forslag via dette skjemaet som sendes til Dina-Kristin Midtflø.

Vi håper alle forskningsgruppene ved K2 finner minst ett emne de ønsker å tilby!

Jone

IT-avdelingen ved UiB har utviklet en løsning for sikker behandling av sensitive personopplysninger i forskning. Løsningen kalles SAFE (Sikker Adgang til Forskningsdata og E-infrastruktur). SAFE skal være den foretrukne løsningen for alle intern- og eksternfinansierte forskningsprosjekter ved UiB som behandler sensitive personopplysninger. Dette støttes fra K2.

For de forskningsgruppene som har dataene sine lagret på sykehusets server er det ikke nødvendig å flytte sine data. Det viktigste er at data med sensitive personopplysninger er lagret på forsvarlig vis i henhold til regelverket. Lagring av slike data på en PC er for eksempel ikke tillatt selv om de skulle være avidentifiserte.

Den nye løsningen, SAFE, har den store fordelen at den ikke bare tilbyr sikker lagring, men også inneholder moduler som gir anledning til bearbeiding og analyse av dataene. I følge statistikkmiljøet på IGS er SAFE her meget god, men det oppfordres til at folk skaffer seg sine egne erfaringer med systemet. Mer informasjon finnes her.

Per

Universitetet har et økt fokus på adressering og tilhørighet, ikke bare i forbindelse med publikasjoner, men også ved kontakter med pressen. I sistnevnte tilfeller er det viktig å påse at vi adresseres med instituttnavn og deretter Universitetet i Bergen. Om man også velger først å ta med navnet på forskningsgruppen, er det selvsagt helt greit. Når det gjelder tittel er man for eksempel professor ved Klinisk Institutt 2, UiB. For de som har også har stilling ved for eksempel Haukeland Universitetssykehus eller Stavanger Universitetssykehus er man der  overlege. Vi er ikke professor ved disse sykehusene.

Man kan hevde at dette vil man ikke få pressen med på fordi det er for omstendelig. Men det er ikke tilfellet. Et ferskt eksempel på at det går an, er Laurence Bindoff som nylig var omtalt i VG. Han ble korrekt adressert med Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Det er en god regel å be om å få teksten til gjennomlesing, og da er det lurt å benytte muligheten til å sjekke at også adresseringen er korrekt som beskrevet over. Min erfaring er at også journalistene er interessert i at det som kommer på trykk skal være korrekt.

Per

Instituttledelsen og administrasjonen vil nå gå nye veier for å skaffe forskningsmidler. Ledelsen med Per Bakke i spissen legger derfor ut på en 3-ukers tur til verdens høyest rangerte universiteter i juni, blant annet Harvard, NIH, Mayoklinikken og et eliteuniversitet på Hawaii. Der vil instituttets forskning presenteres og man vil lære mer om hvordan man kan søke finansiering fra USA, blant annet fra NIH og industri.

Med opphold, kost og reise (5-stjernes hoteller og business class grunnet tett reiseprogram) kommer ekskursjonen på om lag 500 000. Det synes kanskje dyrt, men potensialet er stort og vi velger å bruke handlingsrommet vårt på denne måten istedenfor å ansette en forskningsrådgiver.

Ledelsen har plass til 1-2 faste vitenskapelig ansatte utenom ledergruppen til deltagelse på turen. For mer informasjon, eller for å melde din interesse med. klikk på denne lenken.

Eystein

I disse dager kan vi lese om danske og finske universitet som må redusere sine budsjett med 5-10% og si opp ansatte i hundrevis. I Norge er situasjonen heldigvis en annen. UiB har fått redusert sitt budsjett med 70-100 millioner kroner som ledd i regjeringens effektiviseringskutt. Dette utgjør promille av det totale budsjettet. Men likevel er det grunn til å se på hvordan vi driver virksomheten vår. UiB har oppnevnt en «Styringsgruppe for utvikling av effektive og fremtidsrettede administrative og tekniske tjenester»

Det høres fryktelig kjedelig og byråkratisk og man kan fort tenke at dette angår ikke meg. Men det gjør det i høyeste grad. Eksempelvis ansettelsesprosedyrer, innkjøpsordninger, reiseregninger og utarbeidelse av eksamensoppgaver er noe vi alle styrer med i hverdagen. En sak er å gjøre disse ordningene billigere, men vel så viktig er det at kvaliteten på dem bedres. Derfor er arbeidet til denne styringsgruppen viktig, og vi kommer til å høre mer fra den etter hvert.

I mellomtiden går det mot påske. Nå gjelder det å lade batteriene enten det blir her eller der.
God Påske!

Per

Når jeg nå skulle skrive leder i 8.mars-uken kunne jeg ikke la anledningen gå fra meg.

Jeg er oppvokst i et skolesystem med nokså jevn fordeling av gutter –jenter og deres ferdigheter. På studiet (tidlig 80-tall) var vi også likt fordelt (i motsetning til dagens kull med 70% jenter), men foreleserne var vesentlig menn og kvinnelige professorer en sjelden rase. (Jeg kan faktisk huske at professor Mai-Elin Koller på anestesiavdelingen gjorde inntrykk som en nesten enslig svale.) Med legeliv i gynekologi har det imidlertid alltid vært mange kvinnelige kolleger parallelt med meg, og på KK har vi nå dominans av kvinner også i ledelsen.

Da jeg trådde inn i Universitetsfunksjonen var det imidlertid som å rykke «tilbake til 80-tallet»: Jeg opplever å være den nesten enslige svalen! Se deg rundt i din seksjon: Hvor mange forskningsgrupper, plattformer eller sentra for fremragende forskning har kvinnelige ledere? Og på mellomledernivå hvordan er det der? På sykehussiden ser vi tydelig hvordan mannlige sykepleiere i stor grad besitter slike stillinger, hvordan er det med bioingeniører?

Er denne ulikheten et problem? Skal vi bare sitte stille og vente på at når dagens kvinnedominerte student- og PhD-kull vokser opp så vil det jevne seg ut? Eller skal vi ha en aktiv likestillingspolitikk der dette er på agendaen? Litt vennlig dytting; aktivt oppfordre kvinner til å søke lederposisjoner (ja du ER flink nok!) og ansette dem! Eller kvotering? Nå lager vi nytt strategidokument. Bør økt kvinneandel i de vitenskapelige stillinger være et mål? Hvis vi ikke tar det med betyr det at vi ikke synes det er viktig (nok) å jobbe mot. Det er et valg.

Jone

Jebsenskissene er vurdert av en ekstern komité og fire prosjekter er invitert til å sende inn fulle søknader. Det er prosjektene til Eva Gerdts, Per Eystein Lønning, Eystein Husebye og Bjørn Tore Gjertsen. Selv om dette bare er første hinder er det grunn til å glede seg over at alle disse prosjektene kommer fra forskningsgrupper på K2.

Eystein har i denne spalten annonsert vårens vakreste eventyr. De som har levert inn skisser til NFR-søknad vil få støtte fra instituttet blant annet i form av tilbakemelding på skissene sine i et åpent møte. Jeg vil oppfordre også de som vurderer å søke andre NFR-programmer, EU eller andre utlysninger om å delta på dette møtet selv om man selv ikke har levert inn noen skisse. Dette gjelder både stipendiater, post docs og faste vitenskapelig ansatte. På dette møtet kommer erfarne søknadsskrivere. Det er temmelig sannsynlig at det her kan være noe å lære med tanke senere søknader for noen hver.

Per

Den nye strategiplanen for perioden 2016 til 2018 begynner å ta form. Den bygger på de forslagene som kom inn på instituttets strategiseminar i januar i år. Der deltok forskningsgruppeledere, plattformledere og instituttrådets medlemmer. Siden har instituttledelsen jobbet videre med planen. Arkitekten bak oppbyggingen av strategiplanen har vært Vidar Steen. Den er inndelt i punkter som omhandler forskning, undervisning, rekruttering, innovasjon og kompetanse, samt helse, miljø og sikkerhet. Vidar har påpekt at målene i planen bør være Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske og Tidfestede (SMART). Planen, inkludert mål og tiltak omfatter vel en -1- side. Da er det håp om at vi kan huske den og forholde oss den til og faktisk ta den i bruk.

Vedlagt denne lederen er planen slik den foreligger i dag. Det understrekes at den ikke er endelig. Jeg ønsker at alle, også du, skal lese den og kommentere den. Alle kommentarer mottas med takk. Send dine kommentarer til Irene innen fredag 4. mars. Instituttledelsen vil så bearbeide kommentarene hvoretter den vil bli diskutert i den utvidete ledergruppen før den vedtas av instituttrådet.

Per

Ja, da må du i hvert fall søke!

Intensjonen med små driftsmidler (SMÅFORSK) er at de skal gis til grupper som ikke har store tildelinger slik at de kan komme i gang med prosjekter. Midlene er et spleiselag mellom NFR og UiB og skal brukes opp det året de bevilges. Det kan søkes om dekning av utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader. I tråd med ordningens intensjoner er det et krav at man er en fast ansatt aktiv forsker ved K2. Instituttledelsen legger derfor stor vekt på at søkeren kan dokumentere at vedkommende har søkt om midler fra andre kilder de siste 2 årene.

Kriterier og krav

• Forskningsgruppene ved leder står som søker og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen
• Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2015
• Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret, midlene er ikke overførbare til neste år.
• Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede
• Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til

Gjør ikke som han i lignelsen om talentene og gravde den ned. Bruk SMÅFORSK til å investere i større fremtidige tildelinger.

Lykke til!

Forskningsutvalget ved K2 tildeler midler på neste møte. Søknadsskjema fylles ut og sendes til Siv Johnsen Eggereide siv.eggereide@uib.no
Frist: 1. mars 2016

Søknadsskjema

Eystein Husebye
Visestyrer

Helga

På tirsdag ble Helga bisatt. Storetveit kirke var fylt til randen og vel så det. Hundrevis av mennesker deltok. Bisettelsen og minnestunden etterpå ble en vakker, varm og verdig avskjed med Helga. Det som gjorde sterkest inntrykk var Pål og deres fantastiske gutter som alle sa rørende ord til Helga.

Jeg har tenkt mye på noe Pål sa i kirken: Helga forlot livet, men ikke oss.

Det er sterke ord, og selv om jeg vil tro at Pål med ordet «oss» mente familien, tenker jeg at det også gjelder oss andre. At vi alle må prøve å følge opp Helgas eksempel. Hun var spesielt god til å se folk rundt seg og gi positive tilbakemeldinger. Det kan vi også gjøre.

Akademia er svært kompetitivt, og det skal det være. Men midt i konkurransen om stillinger og ressurser, er det lett å glemme at vi alle er sårbare individer. Vi må ta bedre vare på hverandre, også de som tilsynelatende klarer alt. Det vil være en verdig måte å hedre Helgas minne.

Per