Rundt årsskiftet har man planlagt å etablere sentral lagring av biomateriale på -80C og kaldere i Marie Joys Hus (MJH). Her skal fjernfryserne stå, og majoriteten av biomaterialet skal lagres her. Resten av biomaterialet kan lagres i nærfrysere, og da spesielt materiale hvor det er uhensiktsmessig med fjernfryser pga hyppig bruk.
Siden behovet for fryserkapasitet er økende og kapasiteten snart er sprengt, begynner vi allerede nå prosessen med å etablere nærfrysere og fjernfrysere.  Vi vil gjennom etasjekontaktene i Lab-bygget og i Kvinneklinikken og i Barne- og Ungdomsklinikken fremskaffe oversikt over fryserne (-80C og kaldere inkludert flytende nitrogenlagring) inkludert antall samt eiere og brukere av hver fryser.

Vi oppfordrer frysebokseierne/biobank-innehaverne til allerede nå å begynne å sortere materialet i fjernfryserlagring og nærfryserlagring.  Det er flere mulige løsninger på sorteringsmåten, feks at frysebokseierne i en etasje redefinerer eierskapet slik at de samlet disponerer både nærfrysere og fjernfrysere, men vi mottar gjerne innspill på andre mulige løsninger. Dette må vi løse i fellesskap. Målet er at noen av fryserne i hver etasje i Lab-bygget og i Kvinneklinikken og i Barne- og Ungdomsklinikken må flyttes til MJH og disponeres som fjernfrysere der.

Helge

Det er et økende fokus både i EU og hos norske myndigheter på innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Et økt samarbeid mellom akademi og industri er etterspurt, og da særlig samarbeid med såkalte SMEs (Small Medium sized Enterprises), dvs små og mellomstore bedrifter. Grunnen er at økt aktivitet blant små og mellomstore bedrifter er en bærebjelke for å få fart på økonomien. For mange i akademia er samarbeidet med industrien en litt fremmed tanke. Enkelt har kommet til meg og sagt at dette truer den frie forskningen. Jeg tenker at vi skal se på dette som en mulighet, ikke bare til å tenke nytt innen forskningsprosjekter og gjennomføring av studier, men og finansering av forskningen. Også norsk industrien er i økende grad interessert i forskning. Antall bedrifter som hadde søkt NFR om forskningsmidler er doblet på to år og økningen er sterkest i Rogaland og Hordaland.

De er mange forskningsmiljøer på K2 som burde være av interesse for industrien, ikke bare pga temaene de forsker på, men og pga den kompetanse vi sitter på når det gjelder det å drive forskning.

En utfordring er å skape kontakt med små og mellomstore bedrifter. Kine Gregersen fra BTO vil være på K2 hver 2. og 4. tirsdag i måneden og vil bidra til kontakt som nylig omtalt i en mail. Kanskje K2 i tillegg skulle skape en møteplass med industrien?

Som et eksempel på norske myndigheters interesse for innovasjon skal til slutt nevnes at NFR «vil stimulere helsenæringen»

Per

Det legges nye føringer for forskningsmidler finansiert både via samarbeidsorganet og Forskningsrådet. Vitenskapelig kvalitet er fremdeles et viktig kriterium ved vurdering av søknadene, men nå skal nytte for pasienten og helsetjenesten tillegges like mye vekt. I det siste punktet ligger at en må synliggjøre behovet og betydningen av ny kunnskap og innovasjonspotensialet på kort og lang sikt. Med andre ord, høy kvalitet eller høy nytte alene er ikke nok for å nå fram i konkurransen om midler.

Ønsket om at pasientene selv skal initiere forskning og at forskningsresultater raskt skal kunne implementeres i klinikken er forståelig, men et for ensidig fokus på dette kan ha negative sider. Søkerne vil kanskje styre unna ambisiøse høy-risikoprosjekter som sikter på å adressere mer fundamentale problemstillinger på bekostning av «low-hanging fruits» som undersøkelse av om diett A gir litt lavere langtidsblodsukker enn diett B. Langsiktighet er viktig. Det tar lang tid å bygge opp gode forskningsmiljø og å etablere infrastruktur som pasientregistre, utstyrsplattformer og en slagkraftig forskningsgruppe.

Likevel, denne trenden er noe vi må forholde oss til. Når vi skriver søknader blir det viktig å tenke tverrfaglig og tverrinstitusjonelt for å angripe en problemstilling fra mange ulike vinkler. Her er brukermedvirkning, regionalt og nasjonalt samarbeid viktige momenter. For å hjelpe forskerne styrker vi nå forskningsrådgivningen på K2 ved at MOFs forskningsrådgiver Itana Sloper-Krivokapic vil ha kontortid fire dager i uken på K2 i 8. etasje. I tillegg ansetter vi i høst en egen forskningsrådgiver. Bergen teknologioverføring (BTO) vil være tilstede på K2 hver annen tirsdag og vil kunne gi råd om hvordan skrive innovasjon inn i søknader. I tillegg har Samarbeidsorganet etablert et fagsenter for innovasjon som kan hjelpe med å implementere forskningsfunn i klinikken.

Alt dette fører forhåpentlig til nye gode forskningsprosjekter med god finansiering på K2.

Eystein

På tirsdag denne uken hadde MOF besøk dr Hiroshi Matsumoto som er UiB sin representant i Japan og tilknyttet Innovation Norway Tokyo ved den norske ambassaden i Japan. Han skal jobbe for å fremme forskningssamarbeid mellom Norge og Japan. Han holdt en presentasjon for instituttlederne på MOF samt fakultetsledelsen. Presentasjonen finnes her. Matsumoto anga at Japan er interessert i et forskningssamarbeid med de nordiske landene. En av grunnene for Japan å fokusere på Norden er kombinasjonen av ulike befolkningsregistre og biobanker som finnes her. Han trakk særlig frem tre områder. Den ene er geriatrisk forskning. Japan er blant de land som er kommet lengst på eldrebølgen og satser stort på dette feltet spesielt koblet med informasjonssteknologi og robotteknologi. Det andre er generasjonsstudier og det tredje feltet han spesielt påpekte er stamcelleforskning.

På alle de tre overnevnte områder er det forskningsmiljø på K2.

For forskningsgrupper som skulle være interessert i overnevnte skal nevnes SIU sitt Utforsk-program for samarbeid med land utenfor EU: Kortsiktige prosjekt kan støttes med inntil 300 000 NOK fordelt over to (2) år. Total ramme for programmet er 5 millioner kroner. Søknadsfrist 17. oktober 2016. Se mer informasjon her.

Per

Med ny studieplan (Medisin 2015) i full blomst så merker noen hver litt «voksesmerter».

Denne uken har fjorårets «grønnskollinger» (les: førsteårs medisinstudenter) som var to dager utplassert i vår, begynt å springe ut, nå til oransje. Denne gangen var hovedmål å følge minst to pasienter igjennom behandlingskjeden, fra henvisning utenfra, ta rede på hvilke undersøkelser/behandling som ble utført på sykehuset, hvilket personell var involvert og hvordan var samhandling med primærhelsetjenesten? De har vært på sine respektive avdelinger i hele fire dager, og denne gangen var de gjerne samtidig med eldre studenter som etter gammel ordning skulle lære seg den fagspesifikke diagnostikk og prosedyrer som tilhører deres termin. Her gjaldt det å holde orden på hvem som kunne/skulle delta på hva.

Takk til alle som har bidratt til at alle kategorier studenter fikk godt læringsutbytte!

Mer forandring: Ferdighetssenteret som har vært spredt på tre ulike stasjoner i Sentralblokken er nå nesten ferdigstilt i 1. etg. BBB og dette skal bli en flott arena for studentene våre til å øve praktiske ferdigheter; Fra blodtrykksmåling og blærekateterisering, via hjerte-lunge-redning til komplekse katastrofekurs. Vi oppgraderer utstyr og nå er det opp til de ulike semesterstyrer å planlegge hvilken undervisning som kan og skal gjennomføres på Ferdighetssenteret.

Senteret bygges også med henblikk på å kunne gjennomføre OSCE-eksamen (Objective Structured Clinical Exam), der studentene får praktiske oppgaver (prosedyrer eller pasientkommunikasjon). Slik eksamen holdes etter tredje og sjette studieår. All praksis studentene får på ulike avdelinger vil forberede dem til disse eksamenene!

Integrert undervisning, der basalmedisin og fagspesifikke undervisere bidrar sammen, blir en spennende utfordring i ny studieplan. TBL (team basert læring) er en studentaktiviserende undervisningsform som bl.a vil bli demonstrert på Undervisningsdagen 2016 den 12. Oktober.

Der får vi også lære å lage gode flervalgsoppgaver, slik at vi kan teste studentenes teoretiske kunnskaper på en hensiktsmessig måte.

Alle undervisere ønskes hjertelig velkommen til Undervisningsdagen 12.10!

Et lite hjertesukk tilslutt: vi ønsker alle å møte ryddige, rene undervisningslokaler, spesielt når vi tar pasienter med oss inn. Vi tar administrativt opp (via studieseksjonen) at studentene har ansvar for å rydde opp etter seg. (Tomme kaffekrus eller vannflasker kan ikke bli stående og skal overhode ikke være fremme når pasient er tilstede, hverken i auditorier eller konsultasjonsrom). Kanskje vi må aktivere begrepet «ordenselev» for å få en ansvarlig ryddeperson pr kull ? Men vi som forelesere kan ta vår skjerv mhp å fjerne overflødig undervisningsmateriell som uavhentete handouts idet vi forlater undervisningsrommet.

Og dere; ikke bruk sprittusj på annet enn tavler, de går ikke vekk fra projektorlerret…

Det stunder til høst og også tid for den årlige medarbeidersamtalen. Alle ansatte ved K2 har rett på å ha en årlig medarbeidersamtale med en overordnet på instituttet. Medarbeidersamtalen er viktig, først og fremst for den enkelte som har anledning til å ta opp aktuelle saker relatert til sin arbeidssituasjon samt temaer som for eksempel kompetanseheving og karriere. Lederen har anledning til å ta opp den enkeltes arbeidsinnsats og saker relatert til den. Forhåpentligvis bidrar samtalen til et bedre arbeidsmiljø på K2. Rent praktisk kommer jeg til å ha medarbeidersamtale med alle forskningsgruppelederne på K2 samt alle vitenskapelige i fulle stillinger. Den enkelte forskningsgruppeleder skal ikke nødvendigvis selv ha samtale med alle på i sin forskningsgruppe, men sørge for at alle får tilbud om det. Planen er at alle på K2 skal ha fått tilbud om en medarbeidersamtale i løpet av høsten.

Per

Det er vanlig å tenke at endeproduktet av et forskningsprosjekt er publikasjonen(e) som kommer ut av prosjektet. Mange vil tilføye at den populærvitenskapelige formidlingen av prosjektresultatene også er en del endeproduktet: formidling øker merverdien av prosjektresultatene gjennom å belyse samfunnsnytten.

Innovasjon eller nyvinning kan  også bidra til økt merverdi og økt samfunnsnytte av forskningsprosjektet. Kommersialisering av et forskningsprosjekt handler om å å ta steget fra mulighet til virkelighet: å kunne tilby samfunnet ny diagnostikk og terapi, ikke bare legge grunnlaget. Innovasjon er som forskningen en kreativ prosess, men med et litt annet fokus mer rettet mot markedstilpasset anvendelse. Både Helse Vest og EU har i sine søknadsskjemaer allerede tatt innovasjonspotensialet til det aktuelle prosjektet med i bedømmelseskriteriene, og Helse Vest deler også ut en Innovasjonspris.

K2 ønsker å styrke innovasjonen på instituttet gjennom å sette mål for innovasjon i strategiplanen, men også gjennom et etablert samarbeid med Bergen teknologioverføring (BTO) hvor en rådgiver fra BTO, Kine Gregersen, framover skal være tilgjengelig i K2 ekspedisjonen 8. etasje hver 2. og 4. tirsdag i måneden. Vi håper du finner en anledning til å ta kontakt med vedkommende. Og motsatt, vedkommende vil aktivt prøve å finne en anledning til å ta kontakt med noen i din forskningsgruppe.  Ta vel imot et slikt initiativ hvis du selv ikke tar initiativet, det kan lønne seg!

Helge Ræder

Vel overstått sommer! Jeg håper alle har fått ladet batteriene og er klar for høsten. Lederen før sommeren tok opp det nye strategidokumentet til K2 og anga at vi skulle bruke det aktivt i arbeidet med å utvikle K2. Strategidokumentet angår oss alle og finnes her for de som trenger å  friske det opp.

K2 ledelsen kommer til å ha særlig fokus på disse punktene i strategidokumentet i høst: Rekruttering, publikasjonsaktivitet, bruk av MittUIB, Canvas og Inspera, samt økonomirapportering. Vi kommer nærmere tilbake til disse sakene i senere ledere.
Når det gjelder rekruttering, skal anføres følgende: Instituttøkonomien er i balanse, og i de neste årene er det en del naturlig aldersavgang. Det åpner for muligheter for strategisk rekruttering. Rekrutteringsutvalget som Øystein Bruserud var leder for, anførte at en ved rekruttering etter avgang først bør sjekke at det aktuelle faget har den undervisningskapasiteten som trenges. Deretter bør stillingen utlyses breiest mulig for å sikre best mulig rekruttering. Dette synes jeg er gode tanker. Fortsettelse følger.

Per