Dere har trolig fått med dere oppstyret rundt kunstig intelligente roboter (chatbot), som for eksempel ChatGPT og Elicit, som kan generere gode faglige tekster ut fra enkle spesifikasjoner og gi gode svar på eksamensoppgaver og lignende. Dette er i og for seg ikke veldig nytt, men det som er nytt nå er at det er allment tilgjengelig, gratis, lett å bruke og tilnærmet umulig å oppdage ved plagiatsjekk eller lignende ettersom de nå kan skrive tekster som ser ut som de er skrevet av mennesker. Hva betyr dette for oss som undervisere ved Det medisinske fakultet?
Kort fortalt er en slik chatbot en avansert måte å trekke ut kunnskap fra en etablert database. Du kan stille et spørsmål og roboten vil finne det mest sannsynlige svaret ut ifra den informasjonen den har tilgjengelig. Det er riktignok ikke alltid det riktige svaret. En kjapp test på et lite utvalg oppgaver fra nasjonal delprøve i medisin, viste at ChatGPT fant rett svar i ca 80% av oppgavene. ChatGPT kom også med overbevisende forklaringer på hvorfor svarene var riktige. Dette gjaldt for øvrig også for det svaret som faktisk var feil, slik at det er lett å bli lurt. Du kan også be om et essay om et gitt tema, eller et refleksjonsnotat. Kvaliteten avhenger av hvor mye og hva du gir i input.
Å forby bruk av denne typen verktøy har ingen hensikt ettersom vi foreløpig ikke har mulighet for å etterprøve eller kontrollere det. Men vi kan heller ikke overse at dette er tilgjengelig og at studentene vil bruke det. Vi må lære oss å benytte de fordelene som ligger i den nye teknologien og gjerne benytte det som et verktøy i undervisningen. Videre må vi være åpne for at studentene kan bruke dette for å øke egen læring og utvikling, samt lære dem hvordan de skal stille seg kritisk til svarene som genereres. Vi må også ha klare retningslinjer for hvorvidt det å benytte dette hjelpemiddelet er å regne som fusk eller ikke. Her kommer akademisk redelighet inn. Det er ikke galt å bruke verktøyet for å skaffe seg informasjon innen et tema, men det er ikke redelig å kopiere direkte fra en slik datagenerert tekst, på samme måte som det ikke er redelig å kopiere fra andres tekster uten å oppgi kilden eller å få andre til å skrive en oppgave for seg. Enn så lenge kan ikke ChatGPT skrive en tekst med kildehenvisninger, men det er trolig bare et spørsmål om tid før dette er tilgjengelig også.
ChatGTP og tilsvarende verktøy vil på sikt trolig medføre at vi må justere hvordan vi gjennomfører vurdering og eksaminering av studentene våre, men dette kommer vi til å diskutere nøye i studieledelsen i tiden fremover.
ChatGPT – trussel eller mulighet i forskning og utdanning? | UiB AI | UiB
To chat or not to chat (khrono.no)
Kunstig intelligens – mulighet eller trussel i høyere utdanning? – Universitetet i Agder (uia.no)
ChatGPT: A Threat To Higher Education? (forbes.com)
Da er årets første søknadsrunde til NFR i full gang, og flere har allerede sendt en søknad til forskerprosjekt for fornyelse/kvinnehelse og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv. Våre unge forskere har søknadsfrist om noen uker (forskerprosjekt for unge talenter (FRIPRO). Nå innfører NFR endringer som iverksettes fra og med FRIPRO-utlysningene som publiseres til høsten, etter oppfordring fra kunnskapsdepartementet om å redusere antall søknader, begrense ressursbruken og øke innvilgelse til 25 prosent. I korte trekk blir det følgende:
