Politiets sikkerhetstjeneste sin trusselvurdering fra januar i år sier: «Virksomheter innen norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling samt virksomheter innen kritisk infrastruktur, vurderes som særskilt utsatte etterretningsmål».

Norge med sin beliggenhet, sine allianser og teknologisk nivå et ettertraktet etterretningsmål. Vi har studenter, ansatte og samarbeidspartnere fra land som har særlig oppmerksomhet fra PST, en av dem er en av våre nærmeste naboer. Noen land pålegger sine innbyggere å rapportere hjem når de er i Norge. Det er derfor sannsynlig at det foregår kartlegging av infrastruktur, aktiviteter og personer ved UiB som uforvarende kan være en vei inn for videre kartlegging og tilegnelse av ønsket informasjon.

Hva betyr dette for K2-ansatte? Vi må ha et bevisst forhold til sikkerhet. Det betyr at man passer på adgangskortet sitt, ikke slipper inn folk man ikke kjenner bare fordi de tilfeldigvis står ved døren. At en har et godt og langt passord (helst minst 15 tegn) og passer på mobil og pc på reiser, spesielt til risikoland som Kina, Russland og Iran. Mange har sensitiv informasjon lagret på PCer og minnebrikker. Videre at man har tilstrekkelig mistenksomhet mot eposter med mistenkelig innhold og lenker og gjør «lenketest» (ved å peke på lenken med musen) for å se at en ikke blir sendt til et annet sted enn det man tror.

Oktober er sikkerhetsmåneden ved UiB og da kommer mer informasjon om sikkerhet og tiltak. Det blir blant annet e-læring for alle ansatte IT-sikkerhets. Kurset blir sendt fra Xtramile. Det blir også fokus på adgangskortet. Husk at det er personlig og skal bæres synlig.

Det blir også fokus på reiser. Tips og råd finner du på Sikresiden.no (uib.no/sikresiden). UiB lanserer snart lån av pc og mobil ved reiser til risikoland slik at du slipper å ha med eget ustyr som potensielt kan hackes.

Du kan lese mer om sikkerhetsmåneden oktober på UiB sine sider, men husk at fokus på sikkerhet ikke bare gjelder oktober..

Med ønske om en sikker helg når den tid kommer.

Eystein
Fungerende instituttleder

De siste signalene fra forskningsrådet indikerer at de vil gjøre store forandringer i hvordan de håndterer søknader om forskningsmidler. Dette inkluderer en omorganisering av utlysninger, endringer i søknadsformater, evalueringsprosessen, datoer og lignende. Den 10. oktober vil være den siste fristen som bruker det gamle systemet, hvor man bl.a. kan søke om støtte til kommersielle verifiseringsprosjekter. Dette programmet kan være svært relevant om du har forskningsresultater med et kommersielt potensiale, men har gjenstående spørsmål og usikkerheter som hindrer kommersialisering. Det er her også viktig å notere at kommersialiseringsprosjekter skal være kommersielt rettet og drevet, og ikke forskningsdrevet.

Utlysningen er delt inn i to varianter. Et milepælsprosjekt kan være et bedre alternativ om du har et prosjekt som krever en rask avklaring og hvor positive resultater av de mest kritiske milepælene kan legge fundamentet for et mer standard kommersialiseringsprosjekt. Milepælprosjekter varer opp til 1 år og har et mer begrenset omfang.  Prosjekter som søker om under NOK 500 000 vil automatisk bli vurdert som et milepælsprosjekt.

Du kan også delta i idékonkurransen som presenteres av Sparebanken Vest og BTO hvor du kan vinne NOK 500 000 til å videreutvikle en lovende kommersiell idé. Denne konkurransen ble i 2016 vunnet av Professor Kamal Mustafa fra Institutt for klinisk odontologi for hans forskning på rekonstruksjon av humane beinstrukturer.

Jeg overtar som vikar for Pål Njølstad i dag og skal fungere som instituttleder de neste 6 månedene. Emmet McCormack blir min stedfortreder, mens Silke Appel og Jone Trovik fortsetter i sine roller som visestyrere for henholdsvis forskning og undervisning. Lederteamet og jeg vil forsøke å løse oppgavene som ligger foran oss på en god måte sammen med administrasjonen.

En av saken vi arbeider med er strategiplanen. Eksisterende plan går ut ved årsskiftet, men vi har nå forlenget den med ett år for å få mer tid til å meisle ut en ny. Til våren planlegges en retreat for hele instituttet på Solstrand som erstatning for strategiseminaret og instituttets dag – da vil den nye strategiplanen være et sentralt tema. Det som er sikkert er at økt bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vil være sentralt. Et annet punkt blir disponering av stillingsressurser. Lovendringene som reduserer mulighetene for å ansette personer i midlertidige stillinger vil gi instituttet utfordringer i tiden som kommer – alt dette må vi forsøke å løse på en god måte i fellesskap.

Tilslutt vil jeg ønske alle talentfulle medarbeidere lykke til med innspurten med Helse-Vestsøknadene.

Eystein

Sabbat (fra hebraisk (שבת) betyr å opphøre og var først brukt i bibelsk sammenheng for den syvende dagen av kreasjonen. Det er en religiøs dag for hvile, tilbedelse, fest og/eller aktiviteter innen flere religioner. Ordningen med sabbatsår eller mer presist forskningstermin, er en god ordning for akademikere. Universitetene har i mange år hatt denne som er et strategisk virkemiddel fordi kunnskapssamfunnet er internasjonalt. Internasjonalisering og sterkere kontakt med internasjonale fagmiljø bidrar til å heve kvaliteten på forskning og utdanning. Forskningstermin er aktuell for fast ansatte professorer etter seks års opptjening (i 100% stiling) og gjør at de kan ta med seg familiene sine til utlandet i ett år. Dette gir en stor mulighet til ny kunnskap og nye nettverk. Den sosiale dimensjonen er også viktig ved muligheten til å møte en ny kultur, få nye venner og komme tettere sammen som familie.

Forskningstermin i utlandet anbefales sterkt til alle fast ansatte professorer. Fordi verdien for universitetet er så stor burde utenlandsopphold være et krav ved professorkompetanse. Det kan naturligvis være sosiale grunner til at dette er vanskelig å gjennomføre, men det finnes også en annen interessant mulighet; nemlig å legge forskningsterminen til Senter for grunnforskning i Oslo. Her får du kontorer, møterom med mer til deg og forskere du ønsker å knytte til deg fra inn og utland. Senteret er opprettet av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hvert år er det vertskap for tre forskergrupper. På grunnlag av innkomne forslag velges gruppene ut av styret etter at gruppeledere, foreslåtte internasjonale samarbeidspartnere og prosjektene har vært gjennom internasjonal vurdering. Senteret skal styrke grunnforskning og sørge for nært faglig samarbeide mellom norske og utenlandske forskere. Budsjettet for hver forskergruppe er 3,5 millioner kroner til prosjektkostnader, stipend, frikjøp av utenlandske forskere, samt bolig-, reise-, konferanse- og seminarutgifter. Søknadsfristen er i midten av januar 2019 for det akademiske året 2020-21.

Jeg har hatt forskningstermin i Boston ved hhv. Harvard Medical School i Boston og Massachusetts Institute of Technology i tillegg til å være post doc ved University of Chicago. Disse oppholdene har vært helt sentrale for min karriere som forsker pluss til at det faktisk har vært kjempegøy. Nå reiser jeg til Boston for et nytt opphold ved Broad institute of Harvard and MIT, denne gangen i seks måneder. Visestyrer Eystein Husebye trer inn som fungerende instituttleder, tusen takk til Eystein for det. Vi snakkes til våren!

Det var ikke gått mange uker etter min første publiserte artikkel før det tikket inn en invitasjon i innboksen til å presentere på en internasjonal kongress, tenk de ville høre mer om min fantastiske forskning! Svært smigrende for en (ikke helt) ung men likevel fersk stipendiat. Heldigvis hadde jeg en veileder som raskt fikk meg ned på jorden og gjorde meg oppmerksom på at dette ikke var en invitasjon som foredragsholder med reise og opphold betalt men en helt for henne ukjent kongress og organisasjon så invitasjonen gikk i papirkurven. Det har så etter hvert kommet stadig flere varianter av direkte henvendelser: publisere artikler, skrive bokkapitler og gjerne bli både med- eller sjefsredaktør samtidig!

Det er slett ikke bare meg som får slike henvendelser; den internasjonale journalistfederasjonen (International Consortium of Investigative Journalists) har gjennomført grundig undersøkende journalistikk i sitt ”Fake Science”-prosjekt og behørig dokumentert sin metodikk og funn i bl.a. Aftenpostens A-magasin sist lørdag. Forskere lar seg lure til å betale for ”Open Access” (i utgangspunkt flott at vitenskap er allment tilgjengelig) men ikke i useriøse tidsskrift uten grundig fagfellevurdering og kvalitetssikring! Er resultatene først publisert i et slikt substandard såkalt ”rovdyr-tidsskrift” vil det aldri kunne publiseres i vitenskapelig ansette tidsskrift og arbeidet er bortkastet/verdiløst. Og å komme til en kongress for å presentere og diskutere hardt opparbeidede funn for å oppdage at hele konferansen er et lite rom der de andre foredragsholderne enten ikke møter opp (de har allerede fått deltagerbevis tilsendt) eller snakker om HELT andre disipliner enn din (computeralgoritmer, kognitiv psykologi, litteraturvitenskap og embalasjeteknologi i samme sesjon) gjør deltagelse helt vitenskapelig verdiløs og tid/penger er bortkastet.

Her er noen forslag til hvordan unngå å bli fanget av rovdyr-tidsskrift/kongresser:

-Spør veileder/seniore vitenskapelige eller kliniske kolleger. Er dette et faktisk tidsskrift/kongress/kongressarrangør de kjenner til? Det er sjelden at man inviteres til et internasjonalt foredrag uten å kjenne de som inviterer. I tillegg er det typisk at det ikke står noe om dekning av reise og opphold.

Sjekk tidsskriftets/arrangørens nettside:

-Er editorial board navn oppgitt? Er disse kjent i ditt fagfelts internasjonale/nasjonale miljø? Jeg slo opp arrangør av kongress i Oslo nå 2.-3. August 2018 om Cancer diagnosis & treatment, ikke en norsk medarrangør, og ikke ett navn jeg hadde hørt om. Søk på PubMed av oppgitte personer ga lite samsvar mellom forfatter og angitt arbeidssted. Så kjente forskere var dette definitivt ikke!

-Gir tidsskriftet opplysninger om sin bibliografi? Dvs hvilke databaser det er indeksert i.

-Styr unna disse arrangørene: WASET, OMICS, Sciencedomain og Bioevents.

-Vær obs på navn som er nesten likt et tidsskrift du faktisk kjenner: International Journal of  ditt fagfelt, kan hete Journal of International  ditt fagfelt eller International Clinical &Research in ditt fagfelt.

For ordens skyld: innlegget ble første gang publisert som debattartikkel i På Høyden 21.08.18

I sommer kom den gledelige nyheten at Randi Bertelsen i lungeforskningsgruppen var tildelt et ERC Starting Grant (K2-nytt uke 33). I tillegg til å sikre Randi en solid finansiering i oppbygningen av sin egen forskningsgruppe, er dette en stor anerkjennelse for både Randi sitt forskningsmiljø, instituttet og fakultetet.

Tildeling av midler fra blant annet EU, NFR og kreftforeningen og vår produksjon av publikasjoner og kandidater er det vi lever av. I tillegg er eksterne midler nødvendig for i det hele tatt å kunne drive eksperimentell forskning. Tildelinger er også en viktig parameter når man skal bedømmes for søknader om stillinger og forskningsressurser – og den vil bli ennå viktigere i framtiden.

Lignelsen om talentene (Matteus kapittel 25) burde være kjent for de fleste; «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Det kan virke urettferdig, men lignelsen er appliserbar på forskningsfinansiering. Veien er alltid brattest i begynnelsen.  For en ung person eller ungt miljø kan det være vanskelig å nå fram i de mest kompetitive utlysningene som FRIPRO-programmene til Forskningsrådet. Da kan en bedre strategi være å søke Helse Vest, spesifikke programmer Helse og Rehabilitering eller fond/legater som retter seg mot bestemte sykdomsgrupper eller behandlinger. Grav for all del ikke ned ditt talent i jorden, da blir det i hvert fall ingen avkastning.

K2 og fakultetet har de siste årene arbeidet systematisk med å forbedre søknader og tilslagsprosenter. Vi har ansatt forskningsrådgivere og bygget opp interne rutiner for søknadsvurdering og budsjettering. Det publiseres ukentlig oversikter over hvilke midler man kan søke på. Alt er lagt til rette for at du skal kunne søke.

Det neste store eventyret er Helse-Vest utlysningen med søknadsfrist 15. september. Les utlysningen og send inn din søknad, så får vi håpe det blir avkastning på talentene.

Lykke til

Eystein

Velkommen til nytt semester! Håper alle har hatt en fin ferie og fått ladet batteriene.

I skrivende stund er studentene allerede begynt, og mange K2-ansatte er i full gang med undervisningen. Det er ofte travelt å komme i gang etter ferien. Omstilling fra en forhåpentligvis rolig ferie til et hektisk universitetsliv tar litt tid. Nye studentkull medfører en del merarbeid i starten. Forskningen tar vel aldri ferie. Selv om mange har plukket mail og fått unna det mest presserende som for eksempel korrektur av proofs, har det for de fleste hopet seg opp med oppgaver som nå må ordnes opp i. 

Så de fleste starter nok ikke høstterminen «med blanke ark og fargestifter tel». Likevel kan det være grunn til å se på det kommende halvåret med nye øyne. Den nye studieplanen har gjort at mange har måttet endre organiseringen av undervisningen, men har innholdet blitt endret tilsvarende? Kan det bedres og gjøres enklere og mer tilgjengelig? Høsten er tid for vitenskapelige møter med faglig påfyll og interaksjon med andre forskere. Kan denne muligheten brukes til å definere nye forskningsspørsmål og forskningsprosjekter slik at dere er bedre forberedt når fristene for søknad om forskningsmidler kommer til våren?

Høsten er en fin tid med mange nye muligheter. Grip disse. Lykke til med nytt semester!

Pål

Kjære alle

Semesteret nærmer seg avslutning og med det midtveisevalueringer, gjennomgang av bachelor-, master- og hovedoppgaver. Eksamener er laget men skal gjennomføres og sensureres. 20. juni er vår første fullskala 6. semester OSKE, 160 studenter skal gjennom kliniske stasjoner, lykke til alle gode bidragsytere!

Å lage eksamen, gjennomføre oppgaveevalueringer og sensur er ikke timeplanfastsatt på samme måte som undervisning men det er ikke mindre viktig! Studentenes lesing blir ofte styrt mot (tidligere) eksamensoppgaver. Derfor: lag oppgaver som er relevant for det du/vi ønsker at studentene skal lære, kunnskap/ferdigheter som er viktig for dem som fremtidige farmasøyter, leger, ernæringsfysiologer, molekylærbiologer eller hvilket fagfelt det er du som K2 underviser bidrar inn mot.

Og for din del: husk å legge ditt eksamensarbeid/sensurering/studentveiledning inn i Undervisningportiofoliomappen som du har opprettet lett tilgjengelig på PC-en din slik at du dokumenterer denne del av ditt akademiske/undervisningsarbeid.

Og når all evaluering er ferdig for semesteret: god undervisningsfri!

Det er ikke bare soldagene vi har all grunn til å glede oss over i disse dager: hele 4 av 6 priser fra Det medisinske fakultet går til forskere/miljø fra K2! Mari Kyllesø Halle får prisen for årets ph.d.-arbeid for avhandlingen “Molecular alterations suggesting new treatment strategies in uterine carcinomas”, studiekvalitetsprisen går til emnet FARM295 Galenisk farmasi med Emmet McCormack som emneansvarlig, Gottfried Greve får prisen for internasjonalisering i studiene for sin innsats i MED9, og Rebecca Cox og Kristin Greve-Isdahl Mohn får prisen for årets fremragende forskningsformidling med deres bidrag rundt vaksinedebatten. Utdeling av Det medisinske fakultets priser foregår på Fakultetets dag 14 Juni 2018 10.00-13.00 i Store Auditorium på Sentralblokken. Vi gratulerer!

Så langt har jeg ikke fått noe innspill til tematisk område dere mener er viktig for fremtidsrettet forskning som Pål skrev om i sin leder uke 19. Dere har fortsatt dagen i dag på dere (frist var satt til 1.6.), så benytt denne muligheten til å påvirke fremtiden av K2!

Hilsen Silke

Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) www.uib.no/nb/fhu , www.uib.no/en/ruhs er en ny kjernefasilitet ved K2 som offisielt ble åpnet i november 2017. FHU sin målsetning er å fasilitere og utføre kliniske studier av høy kvalitet. (Prosjekter som trenger sykehusfasiliteter blir utført ved Forskningspostene ved Haukeland Universitetssykehus.) FHU er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, forankret ved K2, med etableringsstøtte fra Bergen Forskningsstiftelse. Siden åpningen i november 2017 har FHU gjennomført ca 400 undersøkelser av deltakere i prosjektene Psorax35 (PI Steinar Kåre Tveit) og Carbfunc (PI Simon Dankel). Vi er i disse dager i ferd med å starte HUSK3 studien (PI Eva Gerdts), og vi er i ferd med planlegging av RHINESSA 4. generasjon studien (PI Cecilie Svanes) som starter etter sommeren. Disse prosjektene dekker et bredt spektrum, som psoriasis, overvekt, hjerte/kar sykdom og lungehelse, og benytter ulike typer studiedesign, både intervensjonsstudier og befolkningsbaserte studier.

Siden oppstart i november 2017 har FHU hatt behov for et booking system, for å allokere tidspunkt, personale og utstyr til studiedeltagere. Universitetet i Bergen har i flere år ønsket et slikt bookingsystem, og en komité ble opprettet i 2015. FHU startet en anbudsrunde sammen med Per Bruvold ved Innkjøpsavdelingen i november 2017, fire systemer søkte, to ble vurdert videre og nå er kontrakt signert med systemet EasyTrial (https://www.easytrial.net). Dette er et online system for Clinical Trial Management og Electronic Data Capture System, som benyttes til å administrere kliniske studier. Systemet inkluderer kalender- og avtalesystem,  og administrasjon av personale. Systemet er basert i Danmark. Det har vært benyttet i Sverige, Tyskland, Portugal, England og USA, og benyttes av Kreftregisteret i Norge. Systemet oppfyller kravene til good clinical practice (GCP), 21 CFR Part 11, EU GDPR. For de som måtte være interessert, vil representant for EasyTrial gi opplæring i systemet 8 juni i FHU sine lokaler i Haukelandsbakken 45. Kontakt gjerne studiesykepleier Linda Tveit for å melde deg.

Dere er ellers velkommen til å kontakte meg hvis dere ønsker å utføre studier ved FHU.

Siden jeg ble spurt av Pål om å overta stillingen som vise-head for innovasjon for K2, har jeg lurt på hva eksakt jeg skal gjøre? Og hva er faktisk relevansen av “innovasjon” for våre forskningsprogram? Dette er kanskje åpenbare spørsmål med åpenbare svar. Men bortsett fra å fylle inn feltene der vi blir bedt om å oppgi innovasjonspotensiale i finansieringssøknader, hvor mange av oss tenker seriøst over det sanne innovasjonspotensialet i det vi gjør? Hvor viktige er alle disse ”innovasjons greiene”?

Hvis jeg googler ”innovasjon”, er det første treffet jeg får en definisjon fra ordboka:

Innovation
ɪnəˈveɪʃ(ə)n/
noun
noun: innovation

1. the action or process of innovating.

Men det viktigste er eksempelet på dets bruk:
”Innovasjon er avgjørende for kontinuerlig suksess i enhver organisasjon”

Alle forskningsgrupper har sine forskningsspørsmål som man ønsker finansiering til og gjerne vil utforske, men innser kanskje ikke innovasjonspotensialet i deres vitenskapelige bestrebelser. Men, å virkelig ønske å gjøre mening ut av forskningen er det første steg mot innovasjon. Når du bestemmer deg for hvilken type mening du vil at forskningen skal ha, forsøk å finne 2 eller 3 ord som beskriver hvorfor denne meningen (innovasjon) burde finnes. Vil dine prosesser, metoder eller filosofier følge en velbrukt sti, eller er de et paradigme skifte? Storstilt innovasjon og forskning som sprenger skalaen, og skaper framskritt. Det er krever utvilsomt å ta noen sjanser, men hvis man ikke tar noen risiko får man ingen belønning heller. Det blir kanskje ikke perfekt, for å sprenge skalaen i forskning og skape revolusjonerende innovasjon vil ikke være feilfritt. Det er trygt og godt å fortsette i nåværede praksis, krysse av på alle punktene, sette prikken over i`en og streke over t`ene i forskningssøknadene våre. Men, ikke bare er det ikke veldig spennende, men du vil i mindre og mindre grad bli belønnet for det.

Nylig satte vi, i samarbeid med BTO, søkelys på de ulike finansieringsmulighetene for innovasjon. Til og med veldedighetsorganisasjoner spør nå i deres søknadsprosesser ”er det noe innovasjonspotensiale?”. Videre, med redusert grunnfinansiering til universitetet (grunnbevilgningen) fra myndighetene de siste årene, er det økt fokus på å finansiere forskningsaktivitetene våre med eksterne midler, spesielt BOA finansiering (bidrag og oppdragsaktivitet), som krever innovasjonspotensiale. I starten spurte jeg ”hvor viktig er innovasjon?”, og svaret er klart, det er kritisk viktig. Kritisk for å utvikle forskningen din, lære opp unge forskere for fremtiden, og for å fortsette suksessen på K2.

Som ny instituttleder har jeg følt et behov for å bli bedre kjent med instituttet. De ulike forskningsgruppene ble utfordret til å presentere seg på vårt årlige Strategiseminar i januar der to fra ledelsen for hver forskningsgruppe inviteres. Dette ble en intens men spennende dag. Tilbakemelding fra andre forskningsgruppene var at dette var særs nyttig også for dem. Det var veldig interessant å høre om alle de viktige forskingsprosjektene som drives på K2 og all undervisningen som gjøres. Det ble klart at det er til dels stor ulik størrelse på gruppene, og at mye er skjedd – både strukturmessig og faglig – siden de ble dannet. Undervisningsoppgavene synes ujevnt fordelt og forskningsgruppene synes ikke å være den mest optimale organiseringen i forhold til undervisningen.

Neste steg er å møte representanter fra gruppene i egne møter, helst der gruppene fysisk er lokalisert. Gruppene utfordres til å gi en SWOT-analyse der en ønsker å høre om deres styrker, svakheter, muligheter og trusler. Er det noe spesielt K2 kan bidra med? Vi pleier å ta en runde i laboratoriene der dette er aktuelt. Vi er nå omtrent halvvegs og tilbakemeldinger på prosessen er foreløpig veldig god.

Som ledd i bli-kjent-prosessen hadde vi nettopp et seminar for forholdet mellom ledelsen og administrasjonen på Ullensvang Hotell. Også de ulike seksjonene i administrasjonen ble utfordret til å legge frem en SWOT-analyse. Dette ble en interessant og nyttig øvelse og gir et verktøy for å kunne gjøre nødvendige endringer, små og store, for at vi skal kunne jobbe mer optimalt og mer effektivt med bedre forskning og undervisning som de langsiktige målene. Noen stikkord er at økt spesialisering og desentralisering (mellom fakultet og institutt) har gitt økt kvalitet og effektivitet, men at dette også gir en mer sårbar situasjon mht. fravær. Økt fokus på digitalisering og skriftlige rutiner som er lett tilgjengelig for brukerne vil kunne avlaste en presset administrasjon. Bedre kommunikasjon mellom administrasjon og brukere med økt bevisstgjøring av forventinger begge veier kan bidra til mer effektiv service fra administrasjonens side.

Avslutningsvis vil jeg minne om undervisningsdagen 2. mai. Her er det viktig å delta!

I disse digitaliseringstider, ser administrasjonene etter måter å forenkle eksisterende arbeidsoppgaver og samtidig gjøre dem lettere tilgjengelig for brukerne. I tillegg til å arbeide med elektroniske skjema for mottak av nyansatte og e-læringskurs, har vi laget en ny metode for å melde inn behov for arbeidsplass ved K2, som omtalt i tidligere K2-nytt-sak, se under:

https://k2info.w.uib.no/2018/02/23/innmelding-av-behov-for-kontorplass-leseplass/

For å gjøre innmelding av behov for arbeidsplass enklere, har vi opprettet et eget skjema som sendes inn for hovedveileder eller forskningsgruppeleder, skjema finner du her.

Har du innspill til andre prosesser eller skjema som kan være digitale? Vi er svært åpne og takknemlige for innspill.

Beste hilsen Julie

Ved K2 har vi mange undervisningsbidrag: som farmasi, ernæring, molekylærbiologi og odontologi, men det mest omfattende er nok medisinstudiet med alle sine fasetter fra den grunnleggende anatomi/fysiologi/biologi til hele sykdomslæren (og nå ønskes dessuten universitetsbidrag inn mot spesialistutdanningen). Som universitetsansatte må vi ALLE bidra inn i dette; det er de vitenskapelige som vil ha ansvar for forelesninger, men kurs vil kunne trenge tilrettelegging fra teknisk personale, og studenter som skal ha oppgaver, trenger rettledning på lab, med instrumenter/maskiner og statistisk veiledning.

Stipendiater som er UiB-ansatt, har plikttjeneste. Der det fremkommer relevant fagbakgrunn, kommer jeg til å be om at den tid/andel allokeres til nettopp undervisning. Stipendiater som ikke har medisinsk bakgrunn, vil bli prioritert til andre oppgaver som ikke krever medisinsk kompetanse. Det er viktig at veiledere informerer sine stipendiater om våre forventninger med hensyn til dette, og også aktivt stimulerer dem til å bidra. Også ikke-UiB-stipendiater er svært ønsket til undervisningsbidrag. I en PhD-utdanning inngår formidling som del av det en skal dokumentere å ha utført, og undervisning vil telle her. Også med tanke på eventuelt videre vitenskapelig ansettelse er undervisningserfaring viktig. Flott om aktuelle bidragsytere meldes til meg.

Undervisningsdagen 2. mai har undervisningsportefølje som et tema, nettopp for å dyktiggjøre oss med hensyn på å dokumentere og synliggjøre undervisningskompetanse.

OSCE (Objective Structured Clincal Exam), eller stasjonseksamen på norsk, brukes allerede ved farmasi, mens det i Medisin 2015 avholdes for førte gang i full skala for et helt kull studenter 20. juni. Vi trenger at undervisere fra første til sjette semester lager eksamensoppgaveforslag. Dette skal meldes til K1s OSCE-ansvarlig, professor Eirik Søfteland.

K2 skal ha ansvar for å implementere avsluttende OSCE for 12. semester. Der trenger vi en person med interesse for undervisning/evaluering som vil bidra til å lede arbeidet frem mot den første avsluttende OSCE i juni 2019. Har du erfaring (utdannet fra f.eks Nederland eller Storbritannia?) eller bare vil ta utfordringen med en ny del av det pedagogiske spekter: ta kontakt med meg! Eller tips meg om en du tror vil passe til dette; ”tipstelefonen” = jone.trovik@med.uib.no.

Jone

Vinterferien er snart bak oss og det går mot lysere tider. Det gjør det som tidligere nevnt også for budsjettet K2 har å rutte med i 2018. K2 takker for mange gode forslag til bruk av de såkalte Xtramidlene. Fakultetet har bestemt følgende føringer for bruken av disse:

1) 10 mNOK til utstyr for innkjøp i 2018

Disse skal fordeles blant instituttene etter størrelse av annuumsmidlene som for K2s del er 24 prosent. Instituttene må stille med en egenandel på 25 prosent. Dette betyr at K2 kommer til å stille 3 mNOK til disposisjon.

Som tidligere nevnt er det en forutsetning at midlene kan brukes i løpet av 2018. De kan ikke brukes til lønn eller egenfinansiering av eksternt finansierte prosjekter.

2) 8 mNOK til fakultetstiltak

Disse midlene skal brukes til ulike tiltak som for eksempel dyreavdelingen og vaktmesterboligen til studentene.

3) 45 mNOK som settes av i langtidsbudjettet 2019-22

Her inngår midler til større utstyr der anbudsreglene kommer til anvendelse. Det skal lages en prioritetsliste basert på innspill fra instituttene. Videre tenkes midler brukt til ulike fellesprosjekter som for eksempel eksternt finansierte prosjekter der universitetet må stille med egenandeler.

K2 vil ta kontakt med forskningsgruppelederne for gjennomføring av kjøp av utstyr til forskning eller undervisning som ledelsen ved K2 har prioritert. Prioritert utstyr som kan kjøpes og betales i løpet av 2018, vil tas av de 3 mNOK som vi setter av til disposisjon. Utstyr som må på anbud og/eller ikke vil kunne belastes budsjettåret 2018, vil bli satt på Fakultetets liste over større utstyr for langtidsbudsjettet 2019-2022.

Forskningsgruppelederne får en frist for å melde tilbake eksakt pris på utstyret og plan for innkjøpsprosessen. Frist for denne tilbakemeldingen er 1. mai. Endelig frist for dokumentert mulighet for innkjøp 2018 er satt til 1. oktober.

Pål

Det går mot vinterferie og for mange en etterlengtet pust i bakken. Og for dem som ikke skal reise bort, er det gjerne litt mer fred og ro på arbeidsplassen til å rydde og ordne litt eller å planlegge nye aktiviteter.

Bergen Forskningsstiftelse (BFS) har to ulike satsinger: BFS Starting Grants og Tematiske satsinger. Det er snart ny frist for BFS Starting Grants, og vi har også i år veldig gode kandidater som vi vil fremme. Når det gjelder de Tematiske satsingene, opererer BFS med ulike faser av prosessen. Det startes med en idefase uten noen form for binding, som etterhvert går over i en analysefase med kun administrativ behandling. Dersom visse kriterier oppfylles, blir ideen behandlet som en styresak der det avgjøres at ideen/temaet skal utlyses. I review-fasen behandles søknadene. Prosjektet som når opp, kommer i en avtalefase, og når denne er ferdigstilt, er det i den aktive fasen. Når prosjektet nærmer seg slutten av prosjektperioden, går det over i en avslutningsfase.

Medisinsk fakultet ønsker å få en oversikt over nye og eksisterende ideer til prosjekt og sentre som kan være aktuelle for Fakultetet å fremme koordinert til BFS’ idefase. Fakultetet ønsker å få innspill fra instituttene til diskusjon på instituttledermøtet 20. mars. Siden BFS har en aktiv rolle i idefasen av et prosjekt, ønsker Fakultetet ideer mer enn ferdigtygde prosjekt.

K2 inviterer derfor forskningsgruppelederne til å komme med innspill til mulige prosjekt/sentra finansiert av BFS. Det er ønskelig med skisser som er på ca. ½ side. Det må oppgis hvor mye som tenkes søkt fra BFS. Beløpet bør antakelig være i størrelsesorden 20–30 mNOK. Fristen er fredag 16. mars, og skissene sendes til pal.njolstad@uib.no.

Ha en fin vinterferie!

Pål

Det er tid for tildeling av smådriftsmidler (SMÅFORSK). Midlene er et spleiselag mellom NFR og UiB. Intensjonen med denne tildelingen er at midlene skal gis til forskningsgrupper som ikke har fått tilslag på store tildelinger slik at de kan komme i gang med nye prosjekter. Det kan søkes om å dekke utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader. Det er et krav at søker skal være fast ansatt, aktiv forsker ved K2, og at søkeren kan dokumentere å ha søkt om midler fra andre, eksterne kilder i løpet av de siste to årene.

Krav til søknad og kriterier for tildeling:

• Forskningsgruppeleder skal være søker
• Formålet til bruken av midlene må begrunnes og skal være drøftet og prioritert innad i forskningsgruppen
• Det må kunne dokumenteres at gruppen har søkt andre, eksterne forskningskilder for midler til dette formålet i 2016 eller 2017
• Bevilgningene må brukes inneværende år og kan således ikke overføres til neste år
• Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke allerede har store driftsmidler

Fristen er mandag 5. mars kl. 13:00.

Søknadsskjema finner du her og sendes til Siv Johnsen Eggereide.

Lykke til!

Pål

Som ny visestyrer for forskning på K2 er forskerutdanningen noe jeg kommer til å fokusere på. De siste årene har det vært en nedgang i antall disputaser ved Det Medisinske fakultet. Mens det var henholdsvis 98 og 97 disputaser i 2015 og 2016, var det bare 82 disputaser i 2017. Antall opptak i PhD-programmet derimot har vært nokså stabilt med mellom 90 og 100 kandidater per år. Tallene for K2 er på lik linje. Antall disputaser har gått ned fra 31 i 2015 til 19 i 2017, mens opptaket har vært rundt 30. K2-ledelsen vil derfor gi økt oppmerksomhet på gjennomføring og prøve å tilrettelegge så godt som mulig for at kandidatene leverer avhandlingen. Alle stipendiater og veiledere oppfordres til å ta kontakt når det oppstår problemer.

I siste runde med stipendiatstillinger fra Det Medisinske fakultet fikk K2 veldig god uttelling med opp til 16 nye stipendiatstillinger. Det er veldig gledelige nyheter! De fleste har fått en stilling over fire år med 25 % pliktarbeid. Som daværende visestyrer for forskning, Roland Jonsson, allerede skrev i 2014, utgjør dette en kjemperessurs for instituttet. For å få en rettferdig fordeling av pliktarbeidet vil alle UiB-finansierte stipendiater i løpet av noen uker bli kontaktet for et kort møte med K2-ledelsen, sammen med hovedveileder og forskerutdanningskonsulent Irene Hjelmaas, om planlegging av pliktarbeidet.

Silke

Medisinsk fakultet har i 2018 fått et midlertidig handlingsrom på grunn av gode resultater i 2016 som gir budsjettvekst i 2018, store overføringer og ubrukte midler fra 2017, samt behov for lavere overføringer i grunnbevilgningen enn 20 millioner totalt til 2019.

Dette gjør at instituttene inklusive K2 får en mulighet til å øke grunnbevilgningen utover det som alt er budsjettert for 2018. K2 er viktig for denne budsjettveksten, og det er flott at noe av dette nå kommer oss til gode.

Føringene fra fakultetet er at tiltakene kan gå til forskning, inkludert utstyr som kan kjøpes inn i år; undervisning, inkludert utstyr som kan kjøpes inn i år; og andre tiltak som for eksempel HMS.

Forskningsgruppelederne er utfordret på å komme med forslag til tiltak innenfor rammene av ca. 0,5 mNOK og at utstyr ikke kan ha en kostnad utover EUs grense for anbud. Det siste er fordi anbud tar tid, og fakultetet ønsker å bruke midler i inneværende år.

Det er dessverre en veldig kort frist for å komme med forslag. Denne er satt til 9/2 på fakultetsnivå. Vi må tid til en intern prosess på K2 også, hvorfor vår frist til dere er i løpet av 5/2. Det er bare å beklage denne ultrakorte fristen. Alle forslag må komme gjennom leder av forskningsgruppene.

God helg!

Pål

Jeg skriver til dere for å oppmuntre til deltakelse på kommende ukes arrangement, Årets forskningspresentasjoner i regi av Forskerskolen i klinisk medisin.

Hva er Forskerskolen i klinisk medisin?

Dette er en arena for doktorgradsstudenter ved K1, K2 og Helse-Bergen for sosialisering og presentasjon av egen forskning til andre stipendiater. Forskerskolen organiserer også kurs som kan inngå som en del av den obligatoriske opplæringsdelen av PhD-studiet, samt en seminarserie der dagens forskning fra fakultetet presenteres av gode forelesere.

K2s professor Stefan Johansson er nåværende leder. Teamet inkluderer også forsker Kristoffer Haugarvoll (K1), leder for Forskningspost for barn, Camilla Tøndel (Helse Bergen), forsker Stian Knappskog (K2), professor Thomas Halvorsen (K2), Solveig Lund Witsøe (K1), PhD-student Torbjørn Kråkenes (K1) og PhD-student Andreas Venizelos (K2).

Posterpresentasjonene finner sted onsdag 24. januar i resepsjonsområdet i 0. etasje, Sentralblokken, Haukeland universitetssjukehus, muntlige presentasjoner torsdag 25. januar i Birkhaugssalen, Sentralblokken, 3. etasje, mens prisutdelingen blir fredag 26. januar 12:00–12: 30 i resepsjonsområdet i 0. etasje, Sentralblokken.

Forskerskolen ble grunnlagt av professor emeritus Amund Gulsvik og har vært en stor suksess. Jeg benytter anledningen til å takke ham, og alle seinere ledere og medarbeidere for å organisere dette viktige arrangementet. Men Forskerskolen ville ikke vært noe hvis det ikke var for deltakerne, de som presenterer og publikum – en stor takk til dem også. Min lærer på Bryne videregåande skule sa at jeg skulle skrive følgende setning over sengen min: “Aldri ein dag utan ei line (å lesa)”. Det er alltid noe nytt å lære. Så kom! Og vær så snill, ikke bare les: Still også et spørsmål. Ikke for å vise de andre at du kan stille et spørsmål, men fordi det er noe du vil lære. Vi lærer av spørsmål fordi det oppfordrer oss til å finne ut hvorfor. Ny kunnskap oppstår.

Velkommen!

Pål Rasmus Njølstad

Til alle K2-ansatte: Velkommen til godt nytt undervisningsår! Vi trenger dere på alle de nivåer/program vi driver undervisning; fra planlegging, tilrettelegging (administrativt eller praktisk) til gjennomføring av aktuell undervisning. Takk til alle sammen.

Nytt av året i medisinernes studieplan er ”Valgtermin”: I disse fire første hele ukene hvert år (januar) skal studentene kunne velge mellom ulike kurs av to-fireukers varighet. Dette spenner fra molekylærbiologi til hjerteultralyd, å lære praktisk pedagogikk med studentdrevne OSCE-stasjoner på Ferdighetssenteret til Fremtidsmedisin. Mest utagerende er gjerne kurset om Fjellmedisin, der studenten definitivt havnet på ”dypt vann”; en (frivillig) student hoppet i isvann på Landåsfjellet for å bli reddet opp og tatt hånd om av medstudentene! K2 har laget flere spennende kurs, men vi trenger flere. Det må være et mål at hvert av våre fagmiljø/forskningsgrupper tilbyr ett slikt årlig valgfritt kurs.

Den årlige studiedagen for K1/K2, som skal inspirere og forbedre vår undervisning, avholdes i år 2. mai (ETTER vårens viktigste forskningssøknadsfrist). Der vil vi vise eksempler på god studentaktiviserende undervisning, lære hvordan undervisningsportifolio bygges opp (for å dokumentere egen undervisningserfaring/kompetanse), og hvordan lage gode stasjonseksamener (OSCE). Merk datoen i din kalender allerede nå.

Apropos OSCE: 20. juni avholdes den første tellende OSCE-eksamen for alle 3. års-/6. semester-medisinerstudenter. Da skal 160 studenter gjennom 5 parallelle stasjonsløp. Dette krever et samlet bidrag fra de aller fleste vitenskapelig og undervisningsadministrativt ansatte ved fakultetet som er knyttet til undervisning innen noen av disse 6 semestrene. Vi trenger dere! Så disputaser, sommerferie eller kongresspermisjon bør ikke avvikles denne datoen.

Jone

Jula og fridagene i enden av året er over. Det har vært en travel tid – alt mulig skal fikses og ordnes til noen få, intense dager. Men det har for de fleste gitt opplevelse av høytid og mulighet til ettertanke, refleksjon og samvær med dem en er glad i.

Like før jul ble kabalen lagt for lederteamet. Foruten meg selv blir det:
– Visestyrer: Dr. med. Eystein Husebye
– Visestyrer forskning: Ph.D. Silke Appel
– Visestyrer undervisning: Cand. med. PhD Jone Trovik
– Visestyrer innovasjon: Ph.D. Emmet Mc Cormack
– Administrasjonssjef: Siv. øk. Julie Stavnes

Eystein Husebye er godt kjent for de fleste. Han er professor og overlege i endokrinologi, leder Forskningsgruppe for endokrin medisin, og leder KG Jebsen-Senter i autoimmune sykdommer. Han har vært visestyrer flere år samt konstituert leder, og sikrer kontinuitet i lederteamet.

Silke Appel er professor, gruppeleder ved Broegelmann forskningslaboratorium og leder for kjernefasiliteten for flowcytometri. Hun sitter også i instituttrådet.

Jone Trovik er professor, overlege i gynekologi og obstetrikk, og tilhører Forskningsgruppe for gynekologisk kreft. Hun har vært konstituert leder ved K2 i høst, og før det var hun visestyrer for undervisning.

Emmet Mc Cormack er professor og emneansvarlig i galenisk farmasi. I tillegg har han erfaring når det gjelder etablering og drift av forskningsbaserte selskap.

Julie Stavnes er også godt kjent. Hun er siviløkonom fra NHH og har vært administrasjonssjef ved K2 siden 2015.

Jeg benytter anledningen til å takke for at dere er villig til å bruke tid og krefter for K2. Lederteamet spenner vidt faglig sett, involverer både medisinere og ikke-medisinere, og inkluderer farmasi, som er et eksempel på de mange undervisningsfagene utenom medisin. Videre er det innført en visestyrer for innovasjon siden det for tiden er fokus på innovasjon, og for å matche satsingen på fakultetsnivå. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere og administrasjonen for øvrig på K2 i årene som kommer!

Pål