Kategoriarkiv: Ukens leder

Overhead – dekningsbidrag – indirekte kostnader

Roland JonssonDet sies at kjært barn har mange navn – og det har også disse begrepene som forskerne knapt liker, men som man likevel må forholde seg til.  Hvorfor tar jeg da dette opp i en leder til K2 nytt?  Jo, fordi dette er en meget vesentlig del for instituttets økonomi som vi er så til de grader avhengig av.

Men hva betyr disse begrepene? Universitetet i Bergen har implementert TDI-modellen (totale direkte og indirekte kostnader) som man nå budsjetterer prosjekter utifra. Denne modellen består både av indirekte kostnader (dekningsbidrag, overhead) og direkte kostnader som forskningsinfrastruktur.

Per i dag er de indirekte kostnadene for et vitenskapelig årsverk 413.000 NOK og for teknisk/administrativt 114.000 NOK. De indirekte kostnadene er utgifter til infrastruktur som kontor og fellesarealer, service som bibliotek, IT, administrativt og økonomisk management, HMS, kurs, juridisk bistand, dokumentasjon mm.

De direkte kostnadene er en annen komponent av total kost modellen (TDI). Denne er sammensatt av investeringer og avskrivning av instrumenter, servicekontrakter, generelle laboratoriekostnader, inkludert husleie og teknisk hjelp – kalt leiestedskostnader. Klinisk institutt 2 har kalkulert at leiestedskostnadene for 2015 er 95.000 NOK per årsverk.  Leiestedskostnadene skal da dekke teknikerhjelp for å klargjøre laboratoriene, drift i laboratoriet som hansker, gass, pipettespisser etc – de vanligste infrastrukturkostnadene.

Klinisk institutt 2 er det instituttet som for tiden har størst portefølje på eksternfinansierte prosjekter på MOF.  NFR og EU/H2020 prosjektene er eksemplariske på den måten at de bidrar med overhead-midler som dekker de kostnader instituttet pådrar seg for å kunne drifte prosjektet.

Men hva skjer når indirekte kostnader ikke er en del av bevilgningen til prosjektene?  Hvem må da betale?  Jo, da blir det institutt i samarbeid med fakultetet som må gå inn.  På denne måten svekkes instituttets økonomi kontinuerlig hver gang et prosjekt med nulldekningsbidrag aksepteres.

Hva kan gjøres med dette?  Må vi begynne å nekte å ta imot prosjekter som ikke inkluderer dekningsbidrag? Hvor lang tid kommer det å ta for at vi får en ny ”kultur” – holdningsendring hos bidragsyterne? Hvordan oppnår vi det? Disse spørsmålene angår oss alle sammen!

Roland

 

Pliktarbeidstid for UiB-stipendiater

Per BakkeSom kjent har UiB-stipendiater et fjerde år hvor de kan bli pålagt pliktarbeid. Denne pliktarbeidstiden disponeres av instituttet og ikke av den enkelte veileder. Dette kommuniseres ut til alle stipendiater og veiledere ved starten av stipendiatperioden. Instituttet bruker pliktarbeidstiden til oppgaver som blant annet K2Nytt-redaktør, websideteknikere, i arbeidsgrupper og undervisning. Det har vært en del spørsmål om hva hvis ikke instituttet har behov for arbeidskraften til stipendiaten? Da er det helt greit at denne brukes til det veileder og stipendiat måtte bli enig om. En oversikt laget av Kristian Jensen viser at mange UiB-stipendiatene bruker i hvert fall deler av pliktarbeidstiden sin til undervisning innen sitt fagområde. Dette gjelder særlig medisinske UiB stipendiater. Dette er selvsagt helt greit.

Per

Arealer

Eystein 2Ledelsen setter nå nok en gang fokus på arealutnyttelse i laboratoriebygget. Bakgrunnen er at nye grupper ønsker å få plass her samt at totalkostnadsmodellen (TDI) som nå er innført i høyskole- og universitetssektoren krever synliggjøring av alle prosjektkostnader, inkludert areal.

Ennå er det tilstrekkelig med arealer i labbygget, men de utnyttes ikke like godt alle steder. Fremover må vi finne ordninger som øker utnyttelsen og fleksibiliteten i arealbruken. Enkle tiltak som å rydde benker som i dag nesten utelukkende brukes som lager for utstyr og kjemikalier er et enkelt tiltak. En gjennomgang av logbøker viser at det finnes utstyr på huset som ikke har vært i bruk de siste 10 år – da er museet et bedre lagersted. Flere grupper må også kunne samarbeide om å bruke de samme arealene. Utviklingen i laboratorieforskningen går mot at mer av forkningen skjer i spesiallaboratorier og på teknologiplatformer – behov for vanlige labbenker er ikke like stor som før.

For å få til en bedre utnyttelse må vi bort fra tradisjonell revirtenkning. På en eller annen måte må det dokumenteres at man har aktive prosjekter og et reelt behov for å få laboratorieareal – en professorstilling i seg selv er ikke nok. Vi må også passe på at arealbruken synliggjøres i prosjektsøknader som en direkte utgift slik at også disse kan bli dekket av prosjektmidler.

For å bruke et litt slitent Støre-uttrykk: «Dette er krevende prosesser» – men jeg håper alle er enig i at guleroten smaker bedre enn pisken og at vi i felleskap finner gode løsninger

Med håp om gode samboerskap og naborelasjoner i framtiden

Eystein

Utkast til ny strategi for UiB

Per BakkeUtkastet til ny strategi for UiB i perioden 2016-2022 er nå sendt ut på høring og skal behandles av universitetsstyret sommeren 2015. Instituttene er bedt om å spille inn kommentarer til fakultetet som skal sende en felles kommentar fra MOF. Utkastet til ny strategi finnes her. Du bør sette av litt tid til å se gjennom dokumentet. Noen vil si at dette berører likevel ikke min hverdag og min kommentar vil uansett ikke vektlegges. Det er feil. Instituttene og den enkelte forsker må i økende grad sørge for finansiering av aktiviteten sin, og vi må i økende grad forholde oss til samfunnet rundt oss. Derfor vil UiB strategien i større grad enn før ha noe å si for vår hverdag. Dine innspill vil bli vektlagt i K2 sine kommentarer til MOF. MOF er et av fem fakultet på UiB.

Jeg vil derfor sterkt oppfordre folk til å lese gjennom utkastet og sende eventuelle kommentarer til undertegnede allerede innen mandag 4. mai da fristene i denne prosessen er svært korte.

Bedre organisering av UiBs virksomhet?

Roland JonssonOrganisasjonsutviklingsprosjektet ved UiB har som mål å utvikle de administrative tjenestene slik at de støtter best mulig opp om universitetets oppgaver innen forsking, forskerutdanning, utdanning og formidling. Prosjektet springer ut av rektoratets valgplattform: «UiB skal ha en kultur der alle yrkesgrupper og ansatte opplever å ha det samme samfunnsoppdraget og identifiserer seg med universitetets kjernevirksomhet».  Se for mer informasjon.  Det har vært flere åpne informasjonsmøter for de ansatte hvor status for prosjektet har blitt lagt frem. Her er noen forslag som vil bli gjennomført: Bedre vilkår for tverrfaglig samarbeid, incentiv som stimulerer til økt ekstern finansiert virksomhet og  etablering av et tverrfaglig BOA-team blir fulgt opp.  Rekruttering av internasjonalt sterke kandidatar skal oppnås gjennom nye rekrutteringsprogram. Digitale tjenester skal sikre tilgang og enklere tjenester rettet mot studenter. Felles krav til servicenivå og god tilgjengelighet til de sentraladministrative tjenestene skal utvikles, og ansattsidene skal forbedres.

De siste 4 rapportene gjøres nå kjent i organisasjonen før styringsgruppen skal ta stilling til gruppenes anbefalinger. En av de mest diskuterte rapportene har gjeldt forskerutdanningen ved UiB.  I den anledning kom det nå i uken som var et debattinnlegg om saken

 

Roland

 

 

Skifte av instituttleder

Per BakkeDen 14/4 ble undertegnede ansatt for fire år som instituttleder på K2 etter vedtak i fakultetsstyret og samtale med dekanen. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det siste året har vært spesielt, men jeg har uansett fått en fantastisk støtte fra veldig mange på K2 og er svært takknemlig for det! Ikke minst er det grunn til å takke avtroppende instituttleder Eystein for den jobben han har gjort. At han i samme periode også søkte og fikk et EU prosjekt som koordinator, gjør ikke innsatsen hans mindre imponerende. K2 står overfor flere utfordringer. Stikkord er organiseringen av instituttet, ny strategiplan samt K2 økonomien. Innføringen av ny studieplan i medisin blir en annen viktig sak samt arbeidet med å fortsette å øke eksternfinanseringen av forskningen. Når jeg vet hvor mye bra folk det er på K2, er jeg er imidlertid ikke i tvil om at vi sammen skal greie det.

Per

Hvem fortjener K2 undervisningspris 2015?

Eva GerdtsDet arbeides for fullt med mikro-innholdet i ny studieplan for medisin. Stor takk til alle som har sagt seg villige til å delta i semesterstyrer, planlegging av OSCE eksamen, valgfrie kurs og andre studieprogramkomiteer! God interaksjon mellom semesterstyrene og de mange emneansvarlige med kompetanse på undervisning i dagens studieplan og studentenes evaluering av denne er helt nødvendig for at resultatet skal bli bra: Vi må evne å revidere det som ikke fungerer, og samtidig beholde de beste elementene fra dagens undervisning. Det er også viktig å se studieplanen både på tvers og på langs, og også semesterstyrer for 9.-12. semester starter nå sitt arbeid.

For å møte morgendagens krav om mer studentaktiviserende undervisningsformer, er det nødvendig at vi alle lærer oss nye metoder. MOF tilbyr nå inntil 20 plasser på kurset Team Based Learning på NLA Høgskolen i Sandviken 16. juni 2015. Mer informasjon og påmelding finnes her

Denne undervisningsformen vil ikke minst egne seg for integrert og case-basert undervisning.K2 vil gjerne stimulere til fremragende undervisningsarbeid. K2 undervisningspris for 2015 er på NOK 50.000. Statutter for tildeling av prisen ser du her . Fjorårets vinner var førsteamanuensis Atle Brun. Forslag til årets prisvinner sendes til Eva.gerdts@uib.no innen 20.05.15.

 

Eva

 

 

 

 

Takk for meg og god påske

Som mange av dere allerede vet fratrer jeg som leder av instituttet 1. april. Per Bakke tiltrer da en ny åremålsperiode. Gratulerer. Samtidig vil jeg takke alle medarbeidere for samarbeidet og en lærerik periode. Ting har fungert relativt bra mye takket godt samspill. Jeg skylder hele lederteamet stor takk, men jeg må trekke fram Synnøve spesielt, som har på sin profesjonelle og kloke måte guidet meg gjennom tidvis ulendt terreng.

K2 er en fantastisk arbeidsplass og har et enormt potensiale for god forskning og undervisning. Da er det bare å jobbe på og gjøre det som er bra ennå bedre

God påske!

Hilsen
Eystein

Personopplysninger og forskningsansvar

Roland JonssonI klinisk forskning er registrering av personopplysninger i forbindelse med forskningsansvar en særdeles viktig sak vi må forholde oss til. Dette gjelder all vitenskapelig personale inkl. phd kandidater og de i post doc stillinger.   

Universitetet i Bergen har vedtatt overordnede rammer for helseforskning og behandling av personopplysninger i forskning ved UiB (universitetsstyret, sak 52/12, 27.9.2012). Mål- og strategidokumentet presiserer bl.a. ansvarsforhold, hva som er gjeldende retningslinjer for sikring av konfidensialitet og datasikkerhet, krav til avtaler med samarbeidspartnere, samt interne krav til medarbeidernes kompetanse og til kvalitetssystem og internkontroll. Det gjeldende reglementer finner du her: http://link.uib.no/euw0  

Som en oppfølging av dette arbeidet, er det utarbeidet et elektronisk skjema som skal besvares av den enkelte prosjektleder i prosjekt der UiB er forskningsansvarlig. Skjema kan lastes ned og besvares her: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=1073772  

Vil betone at dette kun gjelder prosjekter der UiB er forskningsansvarlig. Alle REK-godkjenninger skal også sendes til instituttet for lagring i arkiv systemet ePhorte. Det samme gjelder NSD, men her har instituttleder og administrasjonssjef tilgang via NSD- portalen.  

I påvente av en felles forskningsserver vil denne «selvangivelsen» bli sendt ut for revisjon en gang per år. Frist for å melde inn i år er 1. mai 2015.  

Det vil i løpet av 2015 også gjennomføres en internrevisjon ved UiB, om at vi har system for behandling og oppbevaring av personopplysninger ved UiB.  

Så det er bare å hive seg på og planere så att disse opplysninger kommer inn i tide. Vi kommer med flere påminnelser til hver enkelt forsker ved K2.  

Roland

 

Våren er kommen – med noen spennende utfordringer

Roland JonssonEn av vårens mest spennende og utfordrende eventyr er nå startet nemlig prosessen med å få til konkurransedyktige søknader til NFRs FRIMEDBIO program. Noen har t.o.m. kalt det for vårens vakreste eventyr. Inspirerte av den flotte fremgangen i 2014 med en innvilgelse på ca. ¼ av våre innsendte søknader (totalt 5 prosjekter blant våre forskergrupper på K2) så burde flere nå ta opp tråden. I uken hadde vi oppstart med informasjonsmøte med bl.a. vår forskningskoordinator og noen hadde også respondert og sendt inn skisser. Det foreligger nå en plan før å følge dette opp frem mot deadline for innsendelse den 27. mai kl. 13.00 – se også K2-nytt fra uke 9 for mer detaljer. Det som gjør det mer fristende med å søke i år er at det nå kommer et fellesløft som gir tilskudd via UiB til de som oppnår høye karakterer, men ikke får tilslag fra NFR. Frister ikke dette?

Minner også om at de som skal forsøke seg på en ny SFF-runde bør kontakte instituttledelsen før planlegging/samtale. Her er det en intern skisseprossess på MOF med deadline 1. April med 3 sider skisse, CV av leder etc.

 En annen spennende, men samtidig utfordrende prosess for instituttet da den binder opp midler på lang sikte, er den forestående utlysningen av rekrutteringsprogrammet til Bergen Forskningsstiftelse: Her er deadlinen 10. April for prekvalifisering. Ta snarest kontakt med instituttledelsen ang. dine planer.

 Men det som er nærmest forestående er utlysningen fra Stiftelsen KG Jebsen: Her har Det medisinsk-odontologiske fakultet og Haukeland universitetssjukehus invitert felles til en prekvalifiseringsrunde med 2 siders skisse og CV for senterleder med en deadline den 13. mars. Send gjerne en orientering til instituttledelsen angående dine planer.

 Håper noe av dette frister dere!

Roland

 

Rapport fra strategiseminaret

Eystein 2Strategiseminaret i forrige uke var opplysende og nyttig. Visedekanus for forskning ved Karolinska Institutet (KI) Hans-Gustaf Ljunggren holdt et engasjerende innlegg om KI sin forskningsstrategi. Deres utgangspunkt var erkjennelsen av at KI ikke var så ledende i forskning som de trodde. Systematisk bibliografisk analyse av publikasjonsaktiviteten viste at de holdt godt Europeisk nivå, men mange universiteter som de likte å sammenligne seg med lå langt foran. KI sitt mål nå er å bli like dyktige som University of Oxford når det gjelder «impact» av publikasjoner. Det betyr at man skal publisere færre, men bedre artikler, dvs flere artikler som bringer signifikant ny kunnskap og som vil nå de mest leste og siterte journalene. Ljunggren mente at PhD-programmets krav om 3-4 artikler var et hinder – «det er bedre å publisere en high-impact artikkel enn 3-4 små». KI har nå tatt bort kravet om et bestemt antall artikler i sine PhD-avhandlinger. Videre ønsker KI aktive forskere som ledere og arbeider svært aktivt for rekruttering av gode gruppeledere der «startpakken» ofte er på 10 millioner per år i 3-5 år. En slik pakke var gjerne sammensatt av egne og eksterne midler, men KI hadde hånd om strategien og vurderingen vel å merke. Samtidig hadde de fokus på gruppene som «produserte» minst og gikk inn med aktive tiltak som kobling av svake miljø til sterke; noen ganger gikk de til nedleggelse av grupper.

Prorektor Anne Lise Fimreite fortalte om UiB sin strategiprosess. UiB satser på oppbygningen av sterke såkalte klynger. En av disse heter Helse og skal etter planen blant annet satse på forskning om samhandlingsreformen. Strategidokumentet kommer snart på høring, så da har dere sjansen til å kommentere og komme med forslag.

Et 3dje friskt innslag kom fra Legemiddelindustrien. De representerer 60 små og store legemiddelbedrifter i Norge. Denne industrien er nå interessert i mer interaksjon og samarbeid med akademia og ønsker å etablere et pilotsenter for slikt samarbeid i Bergen. Det blir spennende å se hva som kan komme ut av dette.

Til sist var det gruppearbeid om instituttets organisering. Ledelsen hadde ventet både kritikk og kreative forslag om endringer, men det virket som folk var relativt fornøyd – det ble en heller tam diskusjon. En klar konklusjon ble det imidlertid -skal K2 bli bedre må vi trekke lasset sammen, alle må bidra til fellesskapet og ta på seg oppgaver som skal løses.

Eystein Husebye

Instituttleder

Ukens Leder

Eva GerdtsMedisinerstudenter som utplasseres ved Førde sykehus får tverrfaglig trening som ledd i praktisk undervisningsopplegg i 3. indremedisinske termin, og studentene er begeistret både over å få jobbe ansvarlig og få tilbakemelding på hvordan jobben utført og for å få trene tverrprofesjonelt med sykepleierstudenter. Kompetanse på tverrfaglig samarbeid med andre grupper helsefagarbeidere er allerede inkludert i kravene til læringsutbytte som våre studenter skal oppnå, men opplæringen er lite organisert. Det er selvsagt også urimelig at tilsvarende undervisningsopplegg ikke tilbys studenter som med utplassering i Haugesund eller Stavanger. Professor Anders Bærheim ved Institutt for Global helse og Samfunnsmedisin har nå tatt initiativ for å få etablert Tverrfaglig trening som en obligatorisk del av utplasseringen i indremedisin og kirurgi. Prosjektet vil bli utviklet i samarbeid med UiB koordinatorene for undervisning ved Haugesund og Stavanger sykehus, samt Høyskolene i Stord/Haugesund og Stavanger som har sykepleierutdanning, alt etter mal fra Førde. Prosjektet vil også bli et viktig bidrag for å oppnå K2 strategiske mål om å styrke det regionale undervisningssamarbeidet.

Forskerutdanning ved Klinisk institutt 2

Roland JonssonEn gang for året må klinisk institutt 2 rapportere til fakultetet hva som har blitt utført for å forbedre kvaliteten på forskerutdanningen for våre 140-145 aktive stipendiater.  I 2013 rapporterte vi at organiseringen av pliktarbeidet for UiB-finansierte stipendiater måtte forbedres, forskerskolene måtte promoteres bedre, samt at instituttet burde ha økt fokus på å etablere nye forskerkurs, karriereplanlegging og mobilitet for stipendiatene.

Har dette blitt fulgt opp?  Ja, i stor grad.  Rutinene for å organisere pliktarbeidet (25%) for UiB-finansierte stipendiater har blitt mer ryddig.  I henhold til forskerskolene har den nye seminarrekken «Perspectives in translational medicine» blitt en stor suksess med spennende og interessante forelesninger organisert av Forskerskolen i Klinisk Medisin.  Og Bergen Research School in Inflammation har etablert nye kurs (flowcytometri) og sett en økning i antall påmeldte til immunologi kursene.

I fremtiden vil det også bli en prioritet, i samarbeid med veilederne, å sette fokus på karriereplanlegging og økt mobilitet for stipendiatene gjennom for eksempel utveksling med andre grupper/laboratorier.  Noen av kandidatene våre har hatt mulighet til å reise på spennende utenlandsopphold, men dette burde ha vært mye mer implementert.   Det bør også trekkes frem at forskningsgruppelederne oppfordres til å ha årlige møter med stipendiatene gjennom medarbeidersamtaler for slik å kartlegge eventuelle problemer, misforståelser utenom de årlige framdriftsrapportene.

Det har ikke vært et problem å få ut doktorgradsavhandlinger ved klinisk institutt 2 i 2014; totalt har 23 kandidater fullført en doktorgrad og avlagt disputas.  I tillegg er det generelt gode forhold mellom veilederne og stipendiatene med kun et par avvik/problemer, og disse har blitt tatt tak i.  Så vi er på riktig spor. . .

 

Roland