Vitenskaplig publisering, fagråd og nominering til nivå 1 og 2

Som dere allerede kjenner til så krediteres institusjoner (for eksempel UiB) for vitenskapelige publikasjoner som er forfattet av personer som oppgir tilknytning til enheten på utgivertidspunktet (gjennom forfatteradresser oppgitt i publikasjonen). Enhetene blir kreditert etter andelen av publikasjonens forfattere som tilhører enheten. Dette kalles forfatterandeler. Derfor er det viktig at adresser etc. er korrekt i Cristin og her hviler ansvaret på den enkelte institusjon (les også forsker).

De nasjonale målesystemene for vitenskapelige publikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige tidsskrifter ut i fra en vurdering av kvaliteten på tidsskriftene. Formålet med en kvalitetsinndeling av tidsskrifter er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Når kanalen ligger på nivå 1 eller 2 betyr dette at de er godkjente, der nivå 2 er kanaler med høyere internasjonal prestisje (ca. 20% av alle tidskrifter innen respektive fag).

NSD saksforbereder kanaler på nivå 1, mens det er UHRs Publiseringsutvalg som koordinerer plassering av kanaler på nivå 2. Dette gjøres etter innspill fra UHRs mange nasjonale fagråd. De nasjonale fagråden finner du her.

Alle tidsskrifter kan søkes opp i kanalregisteret hos NSD.

For å finne ut hvor “dine” tidskrifter ligger så kan du gå inn på side 4 og 5 i følgende brev. Dette ble utsendt i samband med nomineringsprosess sist høst 2013. Her ligger det lenker til alle tidsskriftene i medisin, sortert på faggruppe. Merk at endringer som ble gjort i høst ikke vil være oppdatert i dette brevet (som kom før nomineringen).

Ønsker du å foreslå endringer i nivå 1 resp. 2 i ditt fagområde så kan du ta kontakt med fagrådet eller vende deg til NSD som har ansvar for å administrere sentrale tjenester for dokumentasjonssystemet, blant annet registrene for autoriserte publiseringskanaler (tidsskrifter, serier og forlag):

• Prosedyrer for forslag til registeret: 
Beskrivelse av prosedyrer for tillegg av nye kanaler i registeret, med vekt på behandling av brukerforslag.
• Kriterier for godkjenning av nye publiseringskanaler: 
Informasjon om kriterier som blir brukt for å vurdere nye kanaler.
• System for forskningsdokumentasjon: 
Informasjon om modellen for dokumentasjonssystemet.

Tidsfrist for forslag til nye kanaler for rapporteringsåret 2014 er 30. november.

Roland

Dyreavdelingen er en kjernefasilitet ved MOF, der K1 har driftsansvar og Aurora Brønstad er daglig leder. Ved K2 er det flere brukere både av store og små dyr. Dyreavdelingens oppgaver har over tid endret seg. Dette avspeiler nye forskningsmuligheter og endret forskningsfokus. Flere typer oppgaver har ekspandert i betydelig grad, for eks bruk av transgene mus, mens andre oppgaver som forsøk med store dyr er redusert.
Det er et økt behov for prioritering av oppgavene ved avdelingen og informasjon begge veier mellom avdelingen og brukerne om hva forskerne kan forvente av hjelp og hvilke krav forskerne selv må ivareta. Forskningsprosjekter som ønsker bruk av avdelingen må meldes til Aurora så tidlig som mulig for å lette planleggingen til avdelingen. Alle søknader må underlegges prioritering. Det er ingen automatikk i at man kommer til med en gang behovet er der. På samme måte som andre kjernefasilitet må prisen på de tjenestene som ytes, også vurderes.
Det har nylig vært et nyttig møte mellom representanter for dyreavdelingen K1, K2, IBM og fakultet etter initiativ fra K1 hvor disse sakene ble drøftet. Et av tiltakene som kom ut av møtet er at den faglige rådgivingsgruppen til dyreavdelingen skal bli mer aktiv og gi råd om retningslinjer for prioritering av prosjektene.

Det er viktig at alle brukerne bidrar konstruktivt i debatten rundt avdelingen.

Per

Nye stillinger ved K2

I en tid da instituttets økonomi er anstrengt må vi ufortrødent arbeide med å rekruttere nye medarbeidere. God rekruttering er ekstremt viktig for den langsiktige utviklingen av instituttet. K2 starter nå i vår arbeidet med å legge rammene for rekruttering framover.

Viktige spørsmål som skal besvares er hvilke faktorer skal telle med og hvilken vekt skal de ha. Noen av stikkordene er undervisningbehov og  –kompetanse, forskning , samarbeidsevner og «leadership» som Amerikanerne like å kalle det.

Uavklarte spørsmål er om nye stillinger skal gå til fagområder eller vi skal velge modellen: «We don’t care what you do as long as you are a leader in your field». Hvilken vekt skal universitetsklinikkens ønsker om spisskompetanse ha? Likeledes må vi diskutere hvilke stillingstyper som er best egnet til å løse oppgavene vi har, skal vi satse mer på 50 og 100 % stillinger på bekostning av 20 % stillinger? Den parteringen av hovedstillinger vi har sett de siste årene bør kanskje reverseres? Skal vi nå ansette flere i tekniske stillinger på bekostning av vitenskapelige stillinger?

Vi vil begynne med å samle inn bakgrunnsinformasjon om dagens bemanning, forventede budsjettressurser til nye stillinger, undervisningsbehov (undervisningsregnskap) og vitenskapelig produksjon (Cristin). Dernest vil vi be om innspill fra dere om prinsippene for prioritering, samt begrunnede ønsker om nye stillinger. Jeg håper mange vil engasjere seg.

Velkommen til en viktig og helt sikkert krevende prosess. En detaljert plan for prosessen vil bli publisert i K2 nytt i løpet av april.

Eystein Husebye

Også i år har Det medisinske-odontogiske fakultet utlyst priser for Årets
publikasjon, Årets forskningsgruppe, Årets PhD –arbeid samt en pris for
fremragende forskningsformidling. Hvert institutt kan fremme inntil to
kandidater innen hver kategori. Så langt er det kommet inn et forslag til Årets publikasjon. Det er altså rom for flere forslag og gode kandidater er det ikke mangel på ved K2. Ved hvert forslag skal det vedlegges en kort begrunnelse. Nærmere informasjon om kriteriene innen hver priskategori finnes her Der finnes også oversikt over tidligere vinnere.

Dette er en fin anledning også for yngre kollegaer å markere seg samt at det følger noe penger med. Jeg oppfordrer alle forskningsgruppene til å sjekke om de har kandidater til de ulike prisene. Forslag sendes til Irene Hjelmaas innen 24/3.

Per

Med fokus på utdanning og forskning

Regjeringen Solberg er opptatt av kunnskap som “den nye oljen” for Norge. Fokus er på universitets- og høyskolesektoren som nøkkelen til kunnskapssamfunnet. I januar presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 7 punkter for hvordan regjeringen vil gå fram i sin utredning. Universitets- og høyskolesektoren vil få både finansiering og struktur gjennomgått, og handlingsplanen vil bli framlagt som en Stortingsmelding i 2015. Regjeringen skal se på hvordan endring av finansiering kan styrke både utdanning og forskning, men har også fokus på hvordan vitenskapelig ansatte ivaretas. Sentrale punkter som ble påpekt var behovet for å utvikle en strategi for å motivere forskere til å søke EU finansiering. Dessuten skal regjeringen se på rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling i vår sektor. Det er flott at vi har fått lyskasteren på oss!

Men har K2 eller MOF en strategi for innspill til denne viktige prosessen? Her er det viktig å engasjere seg. Du kan lese mer via denne lenken

Eva

Neste uke (5/3) starter seminarserien
”Perspectives in Translational Medicine” i regi av K1 og K2. Tiltaket er
tidligere omtalt i denne spalten av Stefan Johansson.

Han er leder for gruppen som har ansvar for serien.
Hensikten med seminarserien er at ulike forskningsgrupper ved K1 og K2 skal presentere egen forskning på en måte som stimulerer til samarbeid med andre grupper på K1 og K2. En forutsetning for at dette skal bli vellykket er at etablerte forskere setter av tid til å delta på seminaret. Da kan både den som presenterer emnet, andre faste vitenskapelig ansatte og ikke minst stipenidater og postdoc få noe ut av det. Serien ble nylig diskutert på strategiseminaret for K2 sine forskningsgruppeledere og fagområdeledere, og en rekke forslag til tiltak for å gjøre dette til en god møtearena ble lagt frem.

Det første foredraget er ved Bjørn Tore Gjertsen: Personalized Medicine -how personal can we get? Sted: store auditorium, sentralblokken 5/3 kl 14.15. Møt frem. Kjenner jeg Bjørn Tore rett, er det store sjanser for at det er vel anvendt tid.

Per

Doctoral education is a major Norwegian and European investment reflected also at Department of Clinical Science with its approximately 140 PhD trainees. Although the PhD education system has many qualities, it also faces persistent challenges and emerging issues that need to be addressed. One area where almost all higher education institutions have a way to go concerns explicating the relevance of the competencies acquired during the PhD period, for different labour markets and occupations. Current trends indicates that increasing numbers of PhD holders, also in biomedicine and health sciences, will work outside the research and higher education sectors, in a range of clinical, advisory and managerial jobs. Due to this, there is a need to strengthen the focus on the increasingly diverse career trajectories of their PhD holders, and consider how PhD qualifications are used in different occupations and sectors. In accordance with a recent NIFU report initiatives should be supported to develop better practices in promoting generic/transferrable skills training e.g. in project management, leadership and communication skills.

With such an increase in the demands of the PhD student, all skills cannot be accommodated by the traditional apprenticeship model, if the quality of the research is to be maintained.  Excellence in research is the sine qua non of the PhD programme, but a new attitude to the PhD is needed, away from the idea that it consists only of learning scientific method and laboratory techniques towards having responsibility for a project.  A new approach is needed. (Univ Wold New artikkel)

When it comes to translational medicine, which is clearly multifaceted, it should be emphasized that successful training in this discipline requires an understanding of at least three main subject areas: biomedical technology, clinical issues, and leadership and technology management. Increasing the quality of training for graduates who go on to have careers primarily in medtech and biotech are other challenges for our educational system in the field of translational medicine. For more information read here. Our institute aims to follow this up.

Roland

Senter for farmasi 10 år

Senter for farmasi feirer 10 års jubileum ved UiB. Senteret er tverrfakultært mellom MatNat og MOF mens det administrativt ligger på K2 med Svein Haavik som leder for senteret. I dag tas det opp 24 studenter årlig på masterprogrammet i farmasi. Det er blitt et populært studium og har de høyeste opptakskravene blant de farmasøytiske skolene i Norge.Det er en vital 10 åring vi snakker om. Samtidig er det ikke grunn til å legge skjul på utfordringene senteret står over for. Studieplassene i farmasi er ikke fullfinansiert fra staten. Det er et klart mål å oppnå det. Det er stort behov for farmasøyter i Norge og et annet mål er å øke utdannelseskapasiteten til 35 studenter pr år. Undervisningen i galenisk farmasi skjer i dag ved University of East Anglia. Fra 2015 skal det skje i Bergen og det må bygges opp undervisningskapasitet innen dette faget ved MOF og MatNat. Det er behov for flere farmasøyter med forskningskompetanse og det jobbes for å etablere en forskerlinje i farmasi. Senter for farmasi gir også muligheter. Masterstudentene i farmasi representerer en fin resurs som flere av K2 sine forskningsgrupper bør benytte seg av.

Mer om senter for farmasi her.

Det er grunn til å gratulere Senter for farmasi med de første 10 årene og ønske lykke til med de neste!
Per

Kontorplasser på K2

Det er et stort behov for kontorarealer på K2 og vi har vi et begrenset areal tilgjengelig. Samtidig er strid om arealer noe som virkelig vekker engasjement. Derfor er det viktig å ha på plass kjøreregler for tilgang til kontorarealene. K2 har kontoransvar for fast ansatte samt eksternt lønnede vitenskapelig ansatte hvor prosjekter er lagt til K2. II-stillinger med hovedstilling på sykehuset har Helse-Bergen ansvar for å skaffe kontor til.

Blant de vitenskapelig ansatte K2 har ansvar for gjelder følgende rangering. Professor, 1. amanuensis, forsker, post-doc, stipendiat. Tilslutt kommer mastergradsstudenter samt forskerlinjestudenter i det året de har forskningspermisjon.  I tillegg prøver vi å skaffe plass til emeritusene våre i den grad vi klarer det.

Irene Hjelmås har nå kartlagt alle tilgjengelige kontorarealer på K2 og hvem som sitter på de ulike pultene og at de har rett til å sitte der i henhold til våre forpliktelser. Det er ikke lov å ta seg til rette ved å sette seg på en ledig pult. Alle behov for kontor skal meldes til Irene. Plass vil da bli tildelt fra administrasjonen.

K2 har også tilgang på kontorplasser på Haraldsplass. Det er lett å forstå at man heller vil sitte i labbygget eller sentralt på Haukeland campus. Men det er som sagt et stort behov for kontorer og det er mulig at enkelte må plasseres der. Det vil for eksempel kunne gjelde stipendiater som er i sammenskrivingsfasen.

Et transparent system for tildeling av plass hvor alle følger reglene over, vil i lengden gagne alle.

Per

Vi har nå lagt bak oss en uke med forskerskolens store årlige event: Forskningspresentasjoner fra 2013. Det var totalt påmeldt 45 postere og 15 muntlige innlegg fordelt over K1 og K2 samt tilhørende avdelinger i Helse Bergen. Arrangementet viser den store bredden og dybden på forskningen som drives på instituttene og det var gjennomgående høy kvalitet på innlegg og presentasjoner. Arrangementet ble avsluttet med prisutdeling, underholdning og taler på fredagen. Vi gratulerer alle prisvinnerne, og da spesielt førsteprisvinnerne Alessandro De Bortoli (K2) for posterprisen og Lene Bjerke Laborie (K1) for hennes muntlige innlegg. Samtidig vil jeg også ge et spesielt takk til komiteen som har bestått av stipendiatene Marie Omsland, Monica Dalva og Ina Nepstad samt juryen for at dere har gjort dette arrangementet mulig.

 Forskerskolen i klinisk medisin går nå inn i nytt år med nytt styre, der undertegnede tar over som ny leder. Vi takker det gamle styret med Eyvind Rødahl i spissen for deres mangeårige innsats. Vi ønsker å fortsette å legge til rette for at forskerskolen skal være et møtepunkt for phd-stipendiater der man kan knytte bekjentskap å diskutere science på tvers av tradisjonelle fagområder og grupper.

 Nå til våren starter vi opp en ny forelesningsserie i regi av K1 og K2: Perspectives in translational medicine: Den vil bli holdt første onsdag hver måned kl 14.15-15.00 og vil bli holdt av våre ledende forskere og formidlere (primært fra K1 og K2). Vi ønsker at dette blir et forum med aktuelle forskingsemner med fokus på translasjonelle studier. Vi håper at både faste ansatte, postdocs og stipendiater på K1 og K2 møter opp og at det blir en arena for engasjerte diskusjoner. Første mann ut er Bjørn-Tore Gjertsen: ”Personalized Medicine – How personal can we get?”. Vi begynner den 5 Mars. Stipendiater som går på disse forelesningene kan i tillegg fått godkjent dette som et phdkurs – det er bare å melde seg på kurset FSKLI902!

 En annen nyhet er at den årlige phd-drevne seminarserien – de såkalte nettverksmøtene – nå vil ge 1 studiepoeng for de som melder seg på og medvirker aktivt med innlegg (kurs-id FSKLI901). Som tidligere blir det både fagligt og sosialt hygge på disse seminarene som er åpne for alle stipendiater.

 Observer at påmeldingsfrist er 1 februar for begge kursene!! Mer info finner dere på https://www.uib.no/rs/clinicalmedicine/activities/courses

 Stefan Johansson
Leder for Forskerskolen i klinisk medisin.

–

      Vitenskapelig publisering og Cristin

Det er om lag ti år siden vår regjering innførte resultatbasert omfordeling (RBO) av en del av grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler. Vitenskapelig publisering er en viktig del av dette.

Hver artikkel og hvert bokkapitel betyr ikke bare status men også kroner og øre. Derfor oppfordres alle til å sjekke at alle deres arbeider fra 2013 kommer med i Cristin. Det kan gjøres her og du logger deg inn ved å velge institusjon Universitetet i Bergen, for så å logge inn med ditt vanlige brukernavn og passord.

Det er ikke lenger like mye registreringsarbeid for forskerne selv.  Mesteparten blir registrert gjennom innkjøp av referanser i Thomson ISI-database over vitenskapelig publisering. Dersom det skulle være problemer med registeringen kan Kristian Jensen kontaktes. Dette gjelder registreringer av vitenskapelig arbeid som gjelder RBO-uttelling. Altså inkluderer dette ikke postere og abstracts.

Den norske Cristin-basen har samlet mesteparten av forsknings-Norge under ett tak. Dette gjør registrering av sampublisering med forskere ved andre norske institusjoner enklere. Men det kan være publiserte arbeider som ikke har kommet med. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot bøker og bidrag til antologier som ikke er godt dekket i ISI-basen.

I henhold til universitetsbiblioteket så gjenstår det en hel del vitenskapelige arbeider for å matche 2012-tallene. Mesteparten av de vitenskapelige bidragene er tidsskriftartikler. Det påstås også at foreløpig er andelen artikler i nivå 2 litt lavt.

Vi må være klar over att våre bidrag er viktig for UiBs totale og derved vår felles økonomi!

NB! Vår siste frist er 15. februar for registrering. Glem heller ikke å sjekke registreringen av dine arbeider nøye så alle detaljer er riktige – ikke minst at din tilhørighet til klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen er med.

Roland