Som omtalt i en tidligere leder i K2Nytt er det nye organisasjonskartet på K2 vedtatt av instituttrådet. Som en del av omorganiseringen er det også dannet en ny utvidet ledergruppe. Den utvidete ledergruppen består av 7 forskningsgruppeledere samt en representant fra Stavanger, i tillegg til instituttledelsen. De 7 forskningsgruppelederne er nå klar: Emmet Mc Cormack, Hemato; Eva Gerdts, Hjerte; Henning Lygre, Farmakologi/farmasi; Per Eystein Lønning, Onkologi; Pål Njølstad, Pediatri; Vidar Steen, Genetikk og Harald Wiker, Infeksjon/mikrobiologi. I valget av forskningsgruppeledere til den utvidete ledergruppen har vi prøvd å la flest mulig fag være representert. I tillegg har vi unngått fag som allerede er representert i ledergruppen (lunge, endo, immunologi, gyn/obs). Jeg vil understreke at det ikke ligger noen desavuering av dem som ikke er valgt. Man sitter i den utvidete ledergruppen for 2 år. Den møtes en gang i måneden. I den utvidete ledergruppen ønsker instituttledelsen å drøfte løpende saker. Eksempler er strategi, budsjett, økonomi, utstyrsprioriteringer, undervisningssaker, stillinger, labarealer og organisering av søknadsprosesser. De 7 forskningsgruppelederne representerer ikke andre enn seg selv. Alle instituttets 21 forskningsgruppeledere skal som i dag ha direkte linje til instituttledelsen og alle vil motta referater fra møtene. Det første møtet i ledergruppen ble avholdt tirsdag denne uken.

Per

En kjernefasilitet er en samling av vitenskapelig utstyr og høyt kvalifisert teknisk personale som gjøres allment tilgjengelig for forskningsmiljøene. De tre nåværende kjernefasilitetene ved klinisk institutt 2: Flow Cytometry Core Facility, Genomics Core Facility and Metabolomics Core Facility, dekker viktige fellesfunksjoner ved MOF og UiB så vel som regionalt og nasjonalt. De er tilgjengelige for alle akademiske brukere på samme gunstige vilkår og for kommersielle brukere på UiBs vilkår for oppdragsforskning.

Instituttet forvalter fakultetets policy angående deling av kostnader og medforfatterskap ved bruk av fakultetets kjernefasiliteter. Denne policyen innebærer at alle UoH-forskere i Norge, Helseforetakene inklusive, får tilgang på like vilkår, også prismessig. Mer om dette se: http://www.uib.no/mofa/67221/kostnadsdeling-og-medforfatterskap

Økonomien i alle kjernefasiliteter skal delvis sikres gjennom egenbetaling, og gjennom driftsmodeller som ivaretar behovet for reinvestering og utstyrsfornyelse.

For at kjernefasilitetene skal kunne yte best mulig service til miljøene er det et mål at de er tett integrert med forskere som er ledende innen sine fagfelt. Bruk av kjernefasiliteter skal dermed være et mer attraktivt alternativ enn å kjøpe eget utstyr og lønne eget teknisk personale, både kostnadsmessig og metodisk. Erfaring tilsier at kjernefasiliteter er den beste og mest realistiske måten for å gi forskningsmiljøene i Norge tilgang til en oppdatert og vedlikeholdt instrumentpark, og til metodisk kunnskap de selv ikke har og utstyr og personale de ikke ville hatt råd til.

Måten kjernefasilitetene ved MOF driftes på er basert på erfaringene fra NFRs FUGE-satsning. Kjernefasilitetene driftes og finansieres av Instituttet/MOF i samarbeid med UiB, Helse Bergen, Helse Vest, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Bergen Forskningsstiftelse, NFR, samt enkeltgrupper av forskere.

Viktig å tenke på – Dersom bruken av en kjernefasilitet utgjør deler av grunnlaget for en vitenskapelig publikasjon skal kjernefasiliteten nevnes i acknowledgement-delen av publikasjonen, for eksempel: “Parts of the work was carried out at the NAME OF CORE FACILITY and was thus supported by the Faculty of Medicine and Dentistry at the University of Bergen and its partners”.

To nye flotte tilskudd som spesielt bør oppmerksammes er: CyTOF – Mass cytometry med enkelt-celle proteomikk muligheter  – til Flow (utstyret levert og er under utprøving), og NFR-infrastrukturmidler til utstyr for human helgenomsekvensering til Genomics.

Roland

Ny studieplan i medisin er allerede innført, første kull startet i høst, faktisk før de fleste kliniske avdelinger var ferdig med å avvikle sin sommerferie.
Fagmedisinsk er K2 hovedansvarlig for tre semestre;
5. semester med patologi, farmakologi, medisinsk biokjemi, propedeutikk og sirkulasjon/respirasjon (”indremedisin”)
9. semester gynekologi/obstetrikk, pediatri og genetikk samt
12. semester som er integrert klinisk undervisning og som avsluttes med OSKE eksamen (praktisk stasjonseksamen).

Nytt i planen er imidlertid at utenom den fagmedisinske del så er ”akademisk søyle” presisert og plassert som selvstendige enheter på studieplanen. Hva er så det?
Målbeskrivelsen kan oppsummeres som å gi studenten kunnskap om medisinsk vitenskap og forskning, forskningsutføring og etikk , ferdigheter i å vurdere medisinsk litteratur, formidle vitenskapelige resultater samt utføre statistisk analyse. Altså: alt det vitenskapelige K2ere kan masse om og som det er kjekt å formidle og bringe videre til den yngre garde! Undervisning i akademiske emner er spredt utover mange semestre og «tilhører» ikke bare institutt som er hovedansvarlig akkurat det spesifikke semester.

Jeg vet ikke hvem som innehar spesifikk kompetanse innenfor de ulike akademiske emnene eller hva akkurat du har mest lyst å bidra med men håper på å finne gode forelesere til de enkelte emner når vi får dem nærmere presisert fra studieplankomiteen. Vi vil vel ikke at IGS skal ha monopol på forskningsundervisning vil vi?

Denne uke ble første del av høstens undervisningsseminar for K1/K2 avholdt, siste del kommer 14. oktober, velkommen!

Jone

Administrasjonen ved K2, i samråd med HMS-utvalget, ønsker å gjennomføre en undersøkelse av det psykososiale arbeidsmiljøet på instituttet.
Det vil bli sendt ut en mail til alle hvor man blir bedt om besvare to spørsmål: Hva er bra med det psykososiale miljøet og hva er dårlig. Spørsmålene er standard spørsmål som brukes i slike undersøkelser. Det understrekes at svarene er anonyme. Det er heller ikke mulig å finne ut hvem som har svart og ikke svart på undersøkelsen.
Det psykososiale miljøet på arbeidsplassen vår er viktig. Jeg vil derfor oppfordre alle til å svare. Dess flere som svarer, dess mer representativt blir undersøkelsen for de faktiske forhold. Resultatene av undersøkelsene vil bli lagt frem på HMS – seminaret den 2. desember. Undersøkelsen vil danne grunnlag for å se på styrker og utfordringer ved det psykososiale arbeidsmiljøet på K2. Det er viktig for oss alle.

Per

Universitetsledelsen har nylig gjennomført en internrevisjon vedrørende sidegjøremål og roller i næringslivet. Tre institutt ved UiB har vært gjennomgått, inkludert K2. Hos oss ble et utvalg på 70 ansatte plukket ut. Deres oppførte sidegjøremål ble sammenholdt med opplysninger i Proff forvalt som driver med kreditt og regnskapsinformasjon for næringslivet. Av de 70 personene var 20 registrert i Proff forvalt med roller som ikke var registrert som sidegjøremål hos UiB. Eksempler som ikke var registrert var innehaver av enkeltmannsforetak (n=8), roller i bæringslivet av type styremedlem sameie, borettslag, idrettslag (n=8), verv i aksjeselskap (n=5).

Universitetsledelsen og fakultetsledelsen ser alvorlig på manglende registrering av sidegjøremål. Det er den enkelte ansattes ansvar å registrere sine sidegjøremål. K2 er et av de største instituttene ved UiB og blir trukket frem i mange sammenhenger. VI ønsker at det skal være i en positiv vinkling. Da må vi holde orden i eget regnskap, inkludert sidegjøremål.

På onsdag ble det sendt ut en mail til alle om at de må sjekke sine sidegjøremål og eventuelt registrere det som måtte mangle. Det er der anført hva som skal registreres. Hvis noen skulle lure på noe eller ha problemer med registreringen, ta kontakt slik det er anført i mailen.

Jeg forventer at alle ordner dette nå!

Per

På tirsdag godkjente instituttrådet en ny organisering for K2.  Den gamle organiseringen av K2 har bygget på en akse for undervisning, med inndeling i 8 fagområder og en akse for forskning, med inndeling i 21 forskningsgrupper. Hensikten med denne inndelingen har vært at undervisningen skulle sidestilles med forskningen. De åtte fagområdelederne med ansvar for undervisning har utgjort den utvidete ledergruppen ved K2.

En ulempe med denne organiseringen er at det blir 8 + 21 grupper, til sammen 29 grupper som rapporter direkte til instituttledelsen. Kontrollspennet for instituttledelsen blir stort. I tillegg blir det et kunstig skille mellom forskning og undervisning med to separate akser. I realiteten er det forskerne som underviser.

Det har derfor vært ønskelig med en ny organisering av K2 med mindre kontrollspenn for ledelsen, og hvor forskning og undervisning sees under ett. En ny studieplan i medisin er på trappene med oppretting av semesterstyrer som har ansvar for undervisningen innen hvert semester. Det vil overlappe med funksjonen til dagens fagområdeledere.

I den nye organiseringen av K2 vil dagens fagområder legges ned. 7 av de 21 forskningsgruppelederne vil utgjøre den utvidete ledergruppen. Fordelen med den nye ordningen er at den er enklere, instituttledelsen får et mer håndterlig kontrollspenn og skille mellom undervisning og forskning reduseres.

Jeg vil benytte anledningen til å takke fagområdelederne for jobben de har gjort. Den nye organiseringen er ikke uttrykk for misnøye med deres innsats, men et resultat av erfaringer med denne modellen og ikke minst at det nå etableres semesterstyrer i den nye studieplanen for medisin.

Per

Uttalelsen kom fra en for øvrig sindig professorkollega da jeg diskuterte det forestående EUU seminaret (eller undervisningsdagene for vitenskapelig ansatte K1 og K2). Noten i K2Nytt 34 lød nemlig «Dagene er obligatoriske for lærere i hovedstillinger».

Forskning (vinne ny kunnskap) vektes selvfølgelig høyt i vårt universitetsmiljø og meritter måles med publikasjonspoeng, avlagte PhD grader og forskninsgpriser. Men kunnskap må formidles (undervises) og universitetet som det høyeste nivå utdanningsinstitusjon har et særlig ansvar for å gi oppdatert faglig men også pedagogisk god undervisning! Fagligheten vet vi settes høyt men hva med undervisningsmetoder? Har vi (du…) noe å lære?

På det kommende seminar (program, påmelding) får vi første dag (1.10 kl 9-12) gjennomgang av den nye studieplan for medisin. Første kull har allerede startet i høst og de skal tidlig hospitere på de kliniske avdelinger så vi møter dem snart. Selve undervisningsopplegget skal omfordeles i og mellom semestre, hva får det av betydning for din undervisning? Kliniske prosedyrer/ferdighetstrening, hvordan formidle og evaluere det? Desentral undervisning (ved Haugesund, Førde og SUS), hvem har ansvar for hva?

Dagens studenter er høyteknologisk kompetente og kontinuerlig online. Kan vi utnytte det til å forbedre vår undervisning? Andre dag (14.10) får vi del i erfaring med E-læring fra de andre tre universitetene. Canvas er det nye E-læringssystemet UiB skal benytte og Inspera vår nye digitale eksamensplattform.

For å motvirke allergia obligatoria  så avslutter vi dermed med følgende omformulerte oppfordring til alle med undervisningsforpliktelser: KOM OG LA DEG BLI INSPIRERT!

Jone Trovik

Vel overstått sommer! Jeg håper folk har fått anledning til å lade batteriene og er klare til ny frisk i høst. Siden sist har instituttet fått ny administrasjonssjef, Julie Stavnes. Hun kommer fra oljeindustrien, og vil kunne se på instituttadministrasjonen med friske øyne. En nærmere presentasjon av henne finnes annet sted i dette nummer. Eva Gerdts har gitt seg som studieleder etter en kjempeinnsats over flere år, og erstattes av Jone Trovik fra gyn/obs miljøet.

I høst er det flere viktige saker for instituttet. Den nåværende strategiplanen for K2 utløper i år. Vi må evaluere i hvor stor grad vi har nådd de målene vi satte og ikke minst utarbeide en ny. K2- organisasjonen vil bli justert. Implementeringen av den nye studieplanen i medisin skal gjennomføres. Satsingen på søknader til eksterne prosjekter må stimuleres. Ikke minst er den stramme økonomien et tema. Der kan jeg melde at K2-økonomien er i bedring. Disse og flere saker kommer jeg tilbake til etter hvert.
Per

Det stunder mot sommer og dette blir siste K2Nytt før ferien. Det har vært et hektisk halv-år. På forskningsfronten skal det trekkes frem at K2 siden 2014 er det instituttet på UìB med flest EU- søknader, 24 i tallet, hvorav 5 hittil har fått tilslag og 1 av dem er et koordinatorprosjekt, det eneste på UiB. Fortsatt avventer vi resultatet på 11 av søknadene Det viser at det nytter å søke EU.

På undervisningssiden har arbeidet med ny studieplan i medisin vært sentralt. Her er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Det skal også nevnes at farmasistudiet har jobbet med å få på plass undervisning i galenisk farmasi, som starter til høsten.

Økonomisk er det stramt, men vi holder budsjettet og det er en realistisk plan om å betale ned gjelden vår på ca kr 3 millioner i løpet av noen år.

Stikkord for viktige saker til høsten er ny organisering av K2, arbeid med ny strategi for instituttet, samt ikke minst den nye studieplan i tillegg til fokus på eksterne forskningsmidler. Men nå er det en velfortjent ferie om hjørnet. Takk for innsatsen alle sammen og God Sommer!

Per    

I år vil undervisningsdagen arrangeres sammen med K1. Den vil bli delt i to halve dager, frem til lunsj den 1/10 og 14/10. Dette fordi den skal tilpasses både K1 og K2 sitt program samt at det den 14/10 kommer folk fra de andre medisinske skolene i Norge for å informere om hvordan man der kjører E-læring. Digital eksamen kommer til å bli innført og hvordan skal vi håndtere det? Et annet hovedfokus i programmet er den nye studieplanen i medisin som vil affisere alle lærerne på instituttet. Et av flere sentrale tema i den nye planen er hvilke ferdighetskrav vi skal stille til studentene og ikke minst hvordan vi skal håndheve dem. Her er mye å snakke om. Takk til komiteen som fra K2 sin side har bestått av Harald Wiker og Torbjørn Jonung. De har satt opp et meget aktuelt program.

Deltakelse er obligatorisk for lærere i hovedstilling. Sett av tidspunktene allerede nå!

Per

Etter snart to og et halvt år på K2 har jeg lært å kjenne bare flinke og dedikerte mennesker, enten de har vært stipendiater, postdoker, forskere, teknikere, administrative eller professorer.

Det er SÅ mye kompetanse som holder til under klinisk institutt 2, (blir aldri helt familiær med det navnet). Vi har god infrastruktur, og det er planer for at alle fagmiljøene skal inn i nye bygg etter hvert.

Med de gode rammebetingelsene har det vært inspirerende å se de første resultatene av K2 sin struktur. En måleparameter det særlig har vær interessant å følge, er økning av tilslag på søknader. Vi trodde at vi var ambisiøse den gangen vi satte oss som mål å øke bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) med 30 %. Vi gjorde våre egne tall til skamme. Når vi hadde opptelling i vinter viste den en økning på over 45 % på BOA- inntektene. Dette viser at det er veldig mange flinke folk på K2, som hevder seg i kvalitativ og internasjonal konkurranse.

Jeg synes det er litt trist når det er en stor diskusjon om dekningsbidrag eller ikke som blir fokus, når vi egentlig bør feire at vi viser gode resultat som fremmer god forskning. Dekningsbidrag er politisk styrt, og en viktig del av inntektene som betaler bl.a. lønn til de faste stillingene på UiB. Det er lite instituttledelsen kan gjøre annet enn å argumentere for full finansiering i de sentrale fora som finnes.

Også innen undervisning har K2 markert seg med prestisjetunge priser, og vi har dedikerte undervisere strategisk plassert i de nye semesterstyrene, som er viktige premissleverandører for fremtidens medisinerutdanning.

Vi gjør hverandre gode, og jeg tenker at vi alle kan bli flinkere til å «heie på hverandre». Skryt fra sine egne er den beste ros som en kan få, og en begeistret gjeng som støtter hverandre er bra for arbeidsmiljøet. Det er mye morsommere å jobbe når man drar inn godt humør på arbeidsplassen! Det er også viktig å ta vare på kollegaen når ting ikke går etter planen. Det å motivere hverandre i de tilfellene en får avslag, er veldig viktig. Alle forskere har fått avslag mange ganger, men det å gi kommende generasjon backing og selvtillit på at en ikke må gi seg, er noe av den viktigste investering vi kan gjøre for K2 sin fremtid.

Et håp jeg virkelig har for K2 de neste årene, er at dere klarer å rekruttere flere av de flinke kvinnene. Kvinneandelen på de faste vitenskapelige stillingene er alt for lav i dag, få inn flere av de dyktige damene også!

Ønsker dere alle lykke til med spennende prosjekter, og ny studieplan i farmasi og medisin de neste årene. Det har vært en fest å få være en del av K2. Nå går turen videre, og neste stopp er institutt for Biologi. Jeg håper og tror at K2 og Bio har mye, både faglig og administrativt, å samarbeide om de neste årene. Dere er alle velkommen til å besøke meg på Marineholmen.

God helg, så sees vi på UiB!
Gode klemmer fra Synnøve

Dette er en fortsettelse på lederen til K2 nytt fra forrige uke der vi fokuserte på den nye TDI (totale direkte og indirekte kostnader) modellen som UiB har implementert og som instituttene nå budsjetterer prosjekter ut fra. Modellen består som sagt av både indirekte kostnader (dekningsbidrag, overhead) og direkte kostnader som forskningsinfrastruktur.

Det er flott at vi nå fått skriftlige kommentarer fra engasjerte forskere på instituttet.  To av disse publiseres nå som leserinnlegg i K2 nytt (etter forskernes godkjenning og ønske). 

Ønsker å opplyse om at TDI modellen er noe som er utarbeidet av Universitet og høyskolerådet (UHR) i samarbeid med NFR, NTNU, universitetene i Norge og instituttsektoren. Universitetet og fakultetene har implementert denne modellen for all prosjektvirksomhet fra 1.1.2015. Så denne kommer vi til å leve med fremover.

Det kommer blir også interessant å ta del i den kommende rapporten fra Revisjonsprosjektet ”Forskningsbevilgninger og gavemidler”  Nr. 2014/02. 

Denne rapporten som vi håper snart kommer å få se, og da vil forhåpentligvis denne representere en overordnet policy og gi oss retningslinjer med basis i regelverket. 

Roland

Det sies at kjært barn har mange navn – og det har også disse begrepene som forskerne knapt liker, men som man likevel må forholde seg til.  Hvorfor tar jeg da dette opp i en leder til K2 nytt?  Jo, fordi dette er en meget vesentlig del for instituttets økonomi som vi er så til de grader avhengig av.

Men hva betyr disse begrepene? Universitetet i Bergen har implementert TDI-modellen (totale direkte og indirekte kostnader) som man nå budsjetterer prosjekter utifra. Denne modellen består både av indirekte kostnader (dekningsbidrag, overhead) og direkte kostnader som forskningsinfrastruktur.

Per i dag er de indirekte kostnadene for et vitenskapelig årsverk 413.000 NOK og for teknisk/administrativt 114.000 NOK. De indirekte kostnadene er utgifter til infrastruktur som kontor og fellesarealer, service som bibliotek, IT, administrativt og økonomisk management, HMS, kurs, juridisk bistand, dokumentasjon mm.

De direkte kostnadene er en annen komponent av total kost modellen (TDI). Denne er sammensatt av investeringer og avskrivning av instrumenter, servicekontrakter, generelle laboratoriekostnader, inkludert husleie og teknisk hjelp – kalt leiestedskostnader. Klinisk institutt 2 har kalkulert at leiestedskostnadene for 2015 er 95.000 NOK per årsverk.  Leiestedskostnadene skal da dekke teknikerhjelp for å klargjøre laboratoriene, drift i laboratoriet som hansker, gass, pipettespisser etc – de vanligste infrastrukturkostnadene.

Klinisk institutt 2 er det instituttet som for tiden har størst portefølje på eksternfinansierte prosjekter på MOF.  NFR og EU/H2020 prosjektene er eksemplariske på den måten at de bidrar med overhead-midler som dekker de kostnader instituttet pådrar seg for å kunne drifte prosjektet.

Men hva skjer når indirekte kostnader ikke er en del av bevilgningen til prosjektene?  Hvem må da betale?  Jo, da blir det institutt i samarbeid med fakultetet som må gå inn.  På denne måten svekkes instituttets økonomi kontinuerlig hver gang et prosjekt med nulldekningsbidrag aksepteres.

Hva kan gjøres med dette?  Må vi begynne å nekte å ta imot prosjekter som ikke inkluderer dekningsbidrag? Hvor lang tid kommer det å ta for at vi får en ny ”kultur” – holdningsendring hos bidragsyterne? Hvordan oppnår vi det? Disse spørsmålene angår oss alle sammen!

Roland

Strategiseminaret i forrige uke var opplysende og nyttig. Visedekanus for forskning ved Karolinska Institutet (KI) Hans-Gustaf Ljunggren holdt et engasjerende innlegg om KI sin forskningsstrategi. Deres utgangspunkt var erkjennelsen av at KI ikke var så ledende i forskning som de trodde. Systematisk bibliografisk analyse av publikasjonsaktiviteten viste at de holdt godt Europeisk nivå, men mange universiteter som de likte å sammenligne seg med lå langt foran. KI sitt mål nå er å bli like dyktige som University of Oxford når det gjelder «impact» av publikasjoner. Det betyr at man skal publisere færre, men bedre artikler, dvs flere artikler som bringer signifikant ny kunnskap og som vil nå de mest leste og siterte journalene. Ljunggren mente at PhD-programmets krav om 3-4 artikler var et hinder – «det er bedre å publisere en high-impact artikkel enn 3-4 små». KI har nå tatt bort kravet om et bestemt antall artikler i sine PhD-avhandlinger. Videre ønsker KI aktive forskere som ledere og arbeider svært aktivt for rekruttering av gode gruppeledere der «startpakken» ofte er på 10 millioner per år i 3-5 år. En slik pakke var gjerne sammensatt av egne og eksterne midler, men KI hadde hånd om strategien og vurderingen vel å merke. Samtidig hadde de fokus på gruppene som «produserte» minst og gikk inn med aktive tiltak som kobling av svake miljø til sterke; noen ganger gikk de til nedleggelse av grupper.

Prorektor Anne Lise Fimreite fortalte om UiB sin strategiprosess. UiB satser på oppbygningen av sterke såkalte klynger. En av disse heter Helse og skal etter planen blant annet satse på forskning om samhandlingsreformen. Strategidokumentet kommer snart på høring, så da har dere sjansen til å kommentere og komme med forslag.

Et 3dje friskt innslag kom fra Legemiddelindustrien. De representerer 60 små og store legemiddelbedrifter i Norge. Denne industrien er nå interessert i mer interaksjon og samarbeid med akademia og ønsker å etablere et pilotsenter for slikt samarbeid i Bergen. Det blir spennende å se hva som kan komme ut av dette.

Til sist var det gruppearbeid om instituttets organisering. Ledelsen hadde ventet både kritikk og kreative forslag om endringer, men det virket som folk var relativt fornøyd – det ble en heller tam diskusjon. En klar konklusjon ble det imidlertid -skal K2 bli bedre må vi trekke lasset sammen, alle må bidra til fellesskapet og ta på seg oppgaver som skal løses.

Eystein Husebye

Instituttleder

Publisering i vitenskapelige tidsskrift har lenge vært ganske enkelt. Forskerne har sendt inn manuskript med deres seneste arbeid, som så er blitt evaluert av eksperter innen feltet, type satt, trykket og solgt til bibliotek, universitet og andre interesserte – og dette var ganske lønnsomt for en de fleste forlag.

Dette er ikke lenger tilfelle. Måten vitenskapelig data og informasjon er delt på har forandret seg drastisk i den digitale verden. I økende grad konkurrerer forlagene med å tilby tilleggs service som hjelper forfattere og lesere gjennom presentasjoner i media og vitenskapelige blogger. Likevel tar tidsskriftene seg betalt for subskribering eller nedlastning av artikler, begrenset til dem som har råd til dette.

Som en delvis løsning til dette problemet har fritt tilgjengelig, elektronisk vitenskapelig publisering, også kaldt “Open Access Publishing” økt. Dette gir full tilgang for alle, uansett formål, men overfører publiseringskostnadene til forfatteren eller dens organisasjon. Ingenting er gratis! På den annen side, UiB tilbyr adgang til å få dekket kostnadene til «Open Access Article Processing Charges».

En annen side av “open access” modellen er en rask økning i antall dårlige forlag med eneste formål å gjøre store penger, uten hensyn til vitenskapelig kvalitet. I 2011 var det identifisert 18 forlag med useriøs hensikt. I 2015 er tallet øket til 693. Listen blir oppdatert igjennom året på bloggen Scholarly Open Access, http://scholarlyoa.com. Ta en titt på denne listen når mailboksen din blir bombet med uendelig antall tilbud for publisering.

Godt nyttår!

Roland Jonsson

PS. Ikke glem å verifisere at alle arbeidene dine fra 2014 har blitt tillagt i Cristin.

Sjekk via https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/8/wa/registrering?la=no. Logg inn ved å velge organisasjon «Universitetet i Bergen» , og så ditt ordinære brukernavn og passord.

Det er alltid spenning knyttet til utfallet av søknadsprosessene som avgjøres på høsten. Først fikk 2 av forskerne våre midler fra NovoNordiskfonden og EU (Mellgren ERA-Net, Johansson Marie Curie). Så fikk K2 svært god uttelling på søknadene til Kreftforeningen. Deretter fulgte tildelinger av et BFS-stipend til Stian Knappskog. Denne uken har K2-forskere fått store bevilgninger fra Samarbeidsorganet, både i form av rekrutteringsstillinger og flerårlige prosjekter. Vi har også fått god uttelling på NFR-søknadene med 2 nye prosjekter innenfor Fri prosjektstøtte (Njølstad, Gjertsen), et Unge forskertalenter prosjekt (Bryceson) og et mobilitetsstipend (Reksten). Til sammen utgjør disse 28 millioner på 3 år. Til slutt kom meldingen i går om at 2 av de 3 frie stipendiatstillingene i UiB sin utlysning gikk til K2 i konkurranse med et 60-talls søkere. I tillegg fikk flere K2-ansatte tilslag på midler til strategiske satsninger utlyst av Samarbeidsorganet. Selv om disse midlene vil bli lagt på sykehusavdelingene vil det bety nye ressurser inn til K2 sine forskningsgrupper.

Gratulerer, alle dere som har fått midler, dette er storartet!. I samme åndedrag vil jeg også rette en stor takk til den eksellente jobben administrasjonen har gjort i søknadsprosessene; Corina Guder og Sumathi Subramaniam har vært til uvurderlig hjelp for mange med søknadsskriving, Siv Eggereide og medarbeidere har gitt enestående hjelp med budsjetter og resten av administrasjonen har sørget for god organisering og ekspedering, ofte med korte tidsfrister.

Til dere som søkte, men ikke fikk – send en bedre søknad neste år. Til dere som ikke søkte – søk neste gang!

Til slutt er det verdt å trekke fram at NFR og EU-tildelingene er spesielt viktige, ikke bare for forskerne som får tildelt midlene i hard konkurranse på nasjonalt og internasjonalt nivå, men også for instituttets økonomi, da disse prosjektene er fullfinansiert.. Dermed ser det ikke like mørkt ut for neste års budsjett som skal behandles og vedtas i Fakultetsstyret 17. desember. Det får vi bekymre oss om neste uke – denne uken velger jeg å smile fornøyd.

Med ønske om en rolig helg,

Eystein

Instituttleder