Godt nytt år! Nyttår er for mange av oss en tid for refleksjon rundt resultater oppnådd i året som har gått og ikke minst hvilke mål som skal settes for det nye året. For oss i instituttledelsen er det også tid for rapportering av hva K2 oppnådde i 2013 innenfor forskning, forskerutdanning og undervisning for våre tildelte ressurser. Undervisningsregnskapet er et viktig styringsverktøy for instituttledelsen både for rekruttering, prioritering rundt videreføring av stillinger ved naturlig avgang og i tildeling av undervisningsoppgaver. Men undervisningsregnskapet er også et viktig redskap for den enkelte vitenskapelig ansatte for å dokumentere hvor mye av arbeidstiden som medgår til dagens undervisningsoppgaver. Det er nå tid for registrering av undervisningsoppgaver utført i høstsemesteret 2013. Lenke til registreringen finner du her(http://colon.uib.no:8080/mofa/).

Det stunder mot jul og det er naturlig å se tilbake på det som har skjedd det første året til K2. Instituttet ble dannet på basis av deler av fire kliniske institutt og mye av tiltakene til ledelsen har tatt utgangspunkt i å etablere en felles kultur, og innføre felles rutiner og ordninger basert på det beste fra de gamle instituttene. Det har innebåret at folk har vært nødt til å jenke seg på mange felt. Jeg er imponert over hvor fleksible mange har vært i denne prosessen.
K2 er nå organisert i 8 fagområder og 21 forskningsgrupper, med ledere som har fått sine mandater. Det er gjennomført en teknikerprosess hvor det er et rasjonale for hvor mange tekniske stillinger som er knyttet til de ulike forskningsgruppene. Det er laget en strategiplan frem til 2015. HMS utvalget er oppe og går. Studieseksjonen er felles med K1 og har til sammen 82 emner som skal organiseres innen medisin, odontologi, farmasi og ernæring.
Det er nå 143 PhD kandidater ved K2 og tilsammen 26 disputaser er gjennomført ved instituttet. Emeritusene har gjort en kjempejobb som custoser.
Stram økonomi har vært en gjenganger i år. Selv om den fortsatt er stram, er den grunn til å glede seg over at det nå ser adskillig lysere ut enn bare for et par måneder siden.

Dette er bare noen stikkord av det som har skjedd i år. Fortsatt er det mange utfordringer som venter, men nå kan vi alle med god samvittighet se frem til julen.

I forrige uke fikk vi den tunge beskjeden at overingeniør Hildegunn Helle er død, bare 41 år gammel. Det minner oss om at livet er skjørt og at det tross alt styr på instituttet, er langt viktigere å ha fred med seg selv og sine nærmeste.

Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle en fredelig jul og et Godt Nytt År!
Per

Forrige helg var vi vitne til en usedvanlig aktiv respons på K2Nytt fra mange hold på instituttet. Man kunne tenkt at det var innholdet i bladet som vekte debatt, men det var layouten.  Kommentarene var innom kommunistaviser, og til og med Mao ble hentet frem og la de hundre blomster blomstre. Det er veldig bra at K2Nytt vekker engasjement, og flere av kommentarene var faktisk virkelig bra.

Når det gjelder layouten på avisen er det altså som Kristian har påpekt, ikke uten videre mulig å gå tilbake til det gamle formatet fordi serveren hvor dette programmet lå, er stengt. Men de fleste er enige om at det trengs å gjøres noe med layouten og K2-redaksjonen jobber med saken, så hold ut, hold ut.

Ellers håper jeg at folk vil være like ivrig med å følge med på innholdet som innpakningen av stoffet i K2Nytt. Kommentarer tas helst i bladet (ja, man kan kommentere hver sak!) fremfor E-mailer til alle.

Per

  I de senere år er det kommet artikler som har testet reproduserbarheten av preklinisk biomedisinsk forskning i topp-rangerte tidsskrifter.  Oppsiktsvekkende  nok kunne ikke mesteparten av dette reproduseres – ikke engang av forskerne selv!

Det er to opplysende og leseverdige kommentarer som belyser dette – for mer informasjon se:  Nature  23 May 2013 – p. 433 (six flags) og The Economist Oct 19, 2013. (Trouble at the lab) Nærmere 75% av det som ble publisert i internasjonale tidskrifter med peer-review og høy impact faktor, var det vanskelig med å reprodusere!  Hva kan årsaken være?  Det diskuteres bl.a. at økt press for å publisere, konkurranse, og høye ambisjoner om å publisere alt for tidlig kan bidra sterkt til dette.  Men forskerne fremhever også at feil korrigerer seg selv, fordi andre forskere jobber videre med akkurat denne oppgaven. Dette må anses som en meget kontroversiell holdning. Men det ble også gitt gode råd til hvordan forfatter, redaktør, referee og lesere selv kunne spørre seg selv om kvaliteten på publikasjonen:

1. Ble eksperimentet gjennomført blindt?
2. Ble eksperimentet repetert?
3. Ble alle resultatene presenterte?
4. Ble både positive og negative kontroller inkluderte?
5. Ble brukte reagenser kvalitetskontrollerte?
6. Var de statistiske metodene/testen optimale?

God lesing og (egen?) refleksjon!

Roland

Obligatorisk undervisningsrapportering

Undervisningsregnskapet er et verktøy utviklet for at instituttene skal ha oversikt over ressurser som medgår til undervisningsarbeid. Verktøyet er langt fra perfekt, men altså det som både K2 og MOF vil bruke i tildeling av nye undervisningsoppgaver i framtiden. At den enkelte av oss registrerer undervisning som er gitt er obligatorisk, i likhet med at vi registrerer publikasjoner i Cristin. Man kan like eller mislike denne type registreringer, men dette er en del av de obligatoriske arbeidsoppgaver som følger med det å ha en vitenskapelig stilling ved MOF. Registreringen er også i den enkeltes interesse da vi jo dokumenterer hva vi bruker arbeidstiden på, og om vi er fullbooket eller om vi har ledig kapasitet. Det siste er jo særdeles viktig nå som Ny studieplan for profesjonsstudiet medisin er under utvikling med forslag om en betydelig økning av smågruppeundervisning. Resultatet fra vårens undervisningsregnskap er nå klart og viser at 33% av K2 undervisningskapasitet er utnyttet når kun faste vitenskapelige stillinger medregnes. Mange har ikke registrert sin undervisning, og dette bidrar til at vår undervisningsproduksjon ikke synliggjøres. Det nærmer seg nå tid for registrering av høstens undervisning. Jeg vil sterkt anbefale alle vitenskapelig ansatte om å registrere sin undervisning!

Eva