Jeg skriver denne lederen på Verdens diabetesdag. Det er verdens største kampanje for bevissthet rundt diabetes som globalt når et publikum på over 1 milliard mennesker i mer enn 160 land. Kampanjen gir oppmerksomhet til utfordringer som er av største betydning for diabetes-samfunnet i verden og setter sykdommen i offentlig og politisk søkelys. Den markeres hvert år den 14. november, bursdagen til Sir Frederick Banting, som var en av oppdagerne av insulin i 1922.

Verdens diabetesdag ble opprettet i 1991 av International Diabetes Federation og Verdens helseorganisasjon som svar på økende bekymring for den økende helsetrusselen som diabetes utgjør. Verdens diabetesdag ble en offisiell FN-dag i 2006 gjennom FNs resolusjon 61/225.

Kampanjen til Verdens diabetesdag har som mål å være plattformen for å fremme International Diabetes Federation sitt arbeid gjennom året samt å være en global pådriver for å fremme viktigheten av å ta koordinerte og samordnede tiltak for å få diabetes på dagsorden som et kritisk og globalt helseproblem.

Kampanjens logo en blå sirkel som ble vedtatt i 2007 ved FNs resolusjon om diabetes. Den blå sirkelen er det globale symbolet for oppmerksomhet på diabetes. Det representerer enheten i det globale diabetesfellesskapet som svar på diabetesepidemien.

Hvert år har Verdens diabetesdag et spesifikt tema som går over ett eller flere år. Temaet for 2018-19 er Familier og diabetes.

En rekke initiativ skjer også i Norge. Ett er å rette oppmerksomheten mot forskning. Norges diabetesforbund har en lang tradisjon med utdeling av forskningsmidler til et bredt spekter innen diabetesforskning gjennom Diabetesforbundets forskningsfond. Diabetesforbundets forskningspris ble for første gang delt ut i 2017, og har som mål å stimulere til mer og bedre diabetesforskning i Norge. Tildelingskomiteen består av anerkjente nordiske forskere.

Simon Dankel og jeg ble som tidligere prisvinnere (Simon fikk forskingsprisen for yngre forskere i 2018, jeg fikk hovedprisen i 2017) invitert til prisutdelingen i Aulaen ved Universitets i Oslo med etterfølgende middag på Hotell Bristol. Professor Kåre Birkeland ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus fikk Diabetesforbundets forskningspris blant annet for sin innsats for å bedre behandlingen av diabetes type 2 og for å forstå sykdommens underliggende mekanismer. Postdoktor Christine Sommer, som vant Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere, har utmerket seg i Norge og internasjonalt for sin forskning på svangerskapsdiabetes.

En helt spesiell heder fikk professor emeritus Kristian Folkvord Hanssen ved Universitetet i Oslo. Han ble tildelt Kongens Fortjenestemedalje for hans lange innsats for bedre behandling av diabetes. Av ekstra relevans for oss her vest er at hans farfar var Olav Hanssen, en tidligere ruvende skikkelse ved Haukeland universitetssjukehus. En stor gratulasjon til de tre prisvinnerne!!!

Ha en riktig god helg!

Dette er noen av temaene som vil bli diskutert på innovasjonsintrokurs for professorer som skal holdes i Trondheim i slutten av denne måneden. School of Health Innovation er et samarbeidsinitiativ mellom UIO, NTNU og Karolinska Institute som har som mål å gi livsvitenskapsforskere og klinikere verktøy og innsikt i hvordan innovasjon kan bli brukt til beste for pasienter, helsevesenet og samfunnet vårt. Kurset ble igangsatt i 2017 for å levere kurs til livsvitenskapelige doktorgrader, postdoktorer og klinikere fra nordiske universiteter. Det er ingen kursavgift, og lunsj / middag dekkes av School of Health Innovation. Deltakerne dekker utgifter til overnatting og reise. Det er bare 20 plasser tilgjengelig for dette kurset, så registrer deg! Hvis du er interessert, kan du registrere deg innen 15. november ved å sende CVen din til Bjarte Reve, prosjektleder for School of Health Innovation (HIS) bjarte.reve@medisin.uio.no

Program – School of Health innovation for professors (pdf)
Læringsutbytte:

• Demonstrere forståelse for mulighetene til helseinnovasjon og entreprenørskap for utnyttelse av forskning
• Øke innovasjon og produktivitet i laboratorie- / forskningsgruppen
• Bruke incentiver for å øke innovasjonen i laboratoriet / avdelingen din
• Anvende vitenskapelig bakgrunn og kunnskap om helseinnovasjon for å håndtere utfordringer og utvikle tjenester og produkter innen en klinisk setting og en biofarma / medtech setting
• Bruke forskjellige forretningsverktøy for forestillinger og mulighetsstudier; å utvikle, prototype og teste løsninger til brukernes behov
• Vise forståelse for hvordan Tech Transfer Office og andre aktører for innovasjonsstøtte kan støtte kommersialiseringsprosessen
• Bruke det grunnleggende i finansieringen av et oppstartsselskap fra private og statlige finansieringsorganer
• Vurdere ferdighetene sine innen helseinnovasjon og reflektere over utnyttelsen av egen forskning
• Kombinere det å være vitenskapsmann og helseinnovatør / gründer

Tid: 28-29 november 2019.
Sted: Det Kongelige Norske Vitenskapers Selskap, Elvegata 17,Trondheim
Hotel for deltagere: Quality Hotel Augustin

Årets Nobelpris i medisin eller fysiologi ble tildelt William G. Kaelin Jr, Sir Peter J. Ratcliffe and Gregg L. Semenza for oppdagelsen av hvordan celler sanser oksygennivåer og tilpasser sin metabolisme til ulike oksygennivåer. Oppdagelsene har stor klinisk relevans og forklarer blant annet mekanismen for utvikling av ulike kreftformer og behandling av anemi og ble også omtalt i Ukens leder i uke 42.

Jeg synes det er interessant at alle de 3 prisvinnerne er klinikere og har tilnærmet seg problemstillingen om oksygensensing fra ulike vinkler. Barnelegen Semenza og nefrologen Ratcliffe studerte erytropoitingenets regulering, mens onkologen Kaelins tilnærming var interessen for å forstå en sjelden tumorsyndrom karakterisert av stresshormonproduserende svulster i binyremargen, karnøster i sentralnervesystemet og nyrekreft (von Hippel Lindaus syndrom (VHL)). Han fant at VHL-proteinet danner et kompleks med hypoksi-induserbar faktor 1-alfa (HIF1a) som fører til nedbrytning av HIF1a. Til sammen har de 3 forskerne i detalj kartlagt hvordan oksygennivåene regulerer cellens metabolisme, noe hva kan vi lære av dette? Kanskje er en slutning at det er vanskelig å forutse hvor det neste store medisinske gjennombruddet kommer, og at for mye styring av forsking i spesielle retninger (les forskningsprogram) er mindre fruktbart enn a la forskerne velge sine egne problemstillinger. Som en forskningsleder sa det: “We don’t care what you do; we want you to be one of the leaders in your field”. Et annet lærepunkt er kraften i translasjonell forsking der studier av sjeldne monogene sykdommer kan føre til gjennombrudd i forståelsen i basale fysiologiske mekanismer som igjen åpner for ny spennende terapi. Blant annet er flere substanser som utløser et hypoxisignal (ved å hemme propyl hydroksylaser) nå i kliniske studier.

La prisen være en inspirasjon til god translasjonell forskning.

Eystein

Det er ikke lett å holde oversikt over hvem som har ansvar for hva når det gjelder all universitetsinitiert undervisning vi på K2 bidrar med innenfor ernæring, farmasi, medisin og odontologi. Hvert program benytter undervisere på tvers av institutt. Med vår instituttstruktur er det Forskningsruppelederne som er i «linje» og har nok sitt hovedfokus på den forskning som bedrives i/av gruppen. Å også ha oversikt over hvert enkelt forskningsgruppemedlemmers bidrag/kompetanse mhp undervisning kommer gjerne ikke høyest på dagsorden.

K2 har derfor initiert en prosess for å synliggjøre vårt undervisningsansvar og foreslår UGLE: Undervisningsgruppeleder, en fast vitenskapelig ansatt som nettopp skal holde våke over små-uglene som underviser i det angjeldende fagområdet, på tvers av forskningsgrupper.

Arbeidsgruppen har laget utkast til mandat og foreslått hvem som skal få æren av å være første 2-årsrunde UGLE, samt angitt vise-UGLE (nei de må ikke kunne synge..) men steppe inn ved UGLEns fravær og å ta over stafettpinnen neste 2-årsperiode.

Jeg vil be alle se gjennom mandatet; er det riktige funksjoner vi har tillagt UGLENe? Er det fagområder vi i gruppen ikke har tenkt på? Skjønner DU hvilken UGLE dine undervisningsbidrag skal ligge under? Arbeidsgruppen vil gjerne ha tilbakemeldinger for evt. presiseringer før vi/Uglene landes.

En annen ting: som nevnt i leder før sommerferien K2 vil prioritere bioinformatikk. Vi vil derfor gjøre en kartlegging av hva dere ser at dere selv/K2 trenger av undervisning i bioinformatikk. Anagha Joshi vil derfor sende ut spørreskjema til de vitenskapelige som jeg vil be flest mulig svare på; HVA er behovet? Når vi vet det kan vi skreddersy undervisning for ulike K2miljø!

Tradisjonen tro blir det også i år en K2 Junior retreat for stipendiater og postdoktorer ved K2, denne gangen 4.-5. November på Myrkdalen, Voss. Temaet i år er kreativ tenkning og stress håndtering, og ikke minst nettverksbygging. Takk til organisasjonskomiteen for å ha satt sammen et fint program. Det er ikke for sent å melde seg på, fristen er i dag 11.10.

Denne høsten får vi også muligheten å bli bedre i søknadsskrivingen. Forskningsrådgiverne arrangerer et seminar den 7. november kl.12-13 på rom 7.1/2 labbygget. Fokuset vil være på excellence og impact delen av søknaden og vi har vært så heldig å få lov til å vise konkrete eksempler fra innvilgede søknader. Dere vil se eksempler på innledning, formulering av mål og delmål og eksempler på ulike typer impact. Vi setter også et fokus på forskjellen mellom kommunikasjon og formidling og viser eksempler på begge. Avslutningsvis presenterer vi en oversikt over kommende frister og viser muligheter til å nominere seg selv eller andre til ulike priser. Seminaret passer for alle som har planer om å utarbeide en søknad om forskningsmidler på et eller annet tidspunkt. Instituttet spanderer lunsj så registrer deg gjerne her.

Mens vi snakker om priser: K2 vil gjerne fremme kandidater til Kong Olav vs kreftforskningspris. Forslag sendes til Silke innen 4.11.2019.

Og sist men ikke minst: fakultetets kandidat professor Bruce R. Zetter skal utnevnes som æresdoktor ved Det medisinske fakultet, og i den forbindelsen vil han holde en gjesteforelesning på mandag 14. oktober kl. 14:15 (“RNA as a tool for cancer therapy“; Store Auditorium, Sentralblokken). Det blir mingling med tapas etterpå, så gjerne registrer deg her.

Silke og Amra.

Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. GDPR artikkel 30 skjerper kravene til oversikt og kontroll. UiB har et juridisk ansvar for å ivareta personvernet til ansatte, studenter og forskningsdeltakere. For å ivareta dette ansvaret, implementeres nå RETTE for å sikre etterlevelse av og økt kompetanse om sentrale lovverk innen forskning og utdanning.

RETTE står for Risiko og ETTErlevelse i forskningsprosjekter, og er UiBs system for oversikt og kontroll med behandling av personopplysninger i forsknings- og studentprosjekter. Systemet skal også ha oversikt og kontroll med oppgaver og prosjekter knyttet til kvalitetssikring av pasientbehandling og undervisning, og prosjekter knyttet til læringsanalyseformål.

RETTE vil være tilgjengelig for registrering av informasjon om prosjekter som behandler personopplysninger ved UiB fra oktober. Medisinsk fakultet er det fakultetet som først får tilgang til RETTE. Registrering, oppfølging og bekreftelse av prosjekter vil foregå i linjen ved at RETTE tilrettelegger for ansvarliggjøring ved bekreftelse fra prosjektansvarlige, instituttledelsen og fakultetsledelsen på sin prosjektportefølje.

RETTE har som mål å heve kompetansen innen personvern hos studenter og ansatte, og skal være et verktøy for instituttene ved UiB så de kan være sikre på at personopplysninger behandles iht. gjeldende lovverk.

Rent praktisk er RETTE en nettside lenket til UiB.no/personvernportalen der det ikke kreves installasjon eller spesielle tekniske ferdigheter for å bruke systemet. Systemet består av en registreringsmodul for studenter og ansatte, og en adminmodul for bruk av institutter, fakulteter og ledelse.

Det er rollebaserte tilganger i RETTE, og dekan og instituttleder utpeker og velger fakultets- og instituttansvarlige for RETTE inne i systemet. Ved K2 er det forskningsleder Silke Appel som vil være operativt ansvarlig for oppfølging av prosjekter i RETTE.

Helseforskningsprosjekter må først søke REK. Godkjente prosjekter hentes så inn i RETTE fra Cristin, og forsker vil få beskjed om å gi supplerende informasjon i RETTE. Prosjekter som trenger dispensasjon fra taushetsplikten må først søke REK, og følge fremgangsmåten i RETTE. Utfylling av skjema i RETTE er oppgitt å ta ca. 10 minutt. For mer informasjon, se https://www.uib.no/personvern.

Det er flott at UiB tar personvernloven og GDPR på alvor. RETTE synes å være et verktøy som er praktisk og nyttig for formålet.

Ha en riktig god høstferie!

Pål Rasmus Njølstad

Jeg skriver denne lederen på flyet til Wien. Der finnes Allgemeine Krankenhaus, sykehuset der Ignaz Semmelweis påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselsfeber. Vårt kull besøkte sykehuset i studietiden og fikk en utmerket visitt av en utvilsomt viktig professor med laaang hale etter. Gode minner strømmer på. Kanskje får jeg tid til å stikke innom igjen, selv om mitt oppdrag nå er å fokusere på genetikk og ikke miljø ved å gi et foredrag om monogen diabetes på årsmøtet til European Study Group for Pediatric Endocrinology.

Denne type kongresser gir viktig faglig påfyll. Finansieringen av reise og opphold endret seg drastisk for mange år siden for å holde klarere linjer mellom ansatte ved universiteter og helseinstitusjoner og kommersiell virksomhet, noe jeg tror var riktig med tanke på potensielle konkurranseforhold og den enkeltes lojalitet. Det bringer meg til sidegjøremål, og vår plikt til to ganger i året å oppdatere disse.

Med sidegjøremål menes bistilling, bierverv, oppdrag og verv som en ansatt ved UiB har utenom sin stilling ved UiB, uansett om arbeidet eller vervet er lønnet eller ikke. Også arbeid som utføres for et foretak eller selskap som helt eller delvis eies av den ansatte, anses som sidegjøremål.

Prinsippene om sidegjøremål finnes i UiBs Regelsamling og gjelder alle UiB-tilsatte, uavhengig av stillingskategori og stillingsbrøk. De skal verne om vårt omdømme og de ansattes tillit og integritet. Det skal være åpenhet om sidegjøremål som kan ha betydning for arbeidet ved universitetet. Alle må på eget initiativ melde fra om sidegjøremål.

Følgende trenger ikke registreres: Medlemskap i eksterne bedømmelseskomiteer, referee for fagtidsskrift, oppgaver som ekstern sensor, faglige verv som følger med hovedstilling eller enkeltstående mindre oppdrag innen undervisning eller formidling ved andre institusjoner, eller ubetalte verv av begrenset omfang for allmennyttige institusjoner.

Følgende skal meldes: Sidegjøremål som kan komme i konkurranseforhold til universitetets virksomhet, er av langvarig eller omfattende karakter og kan skape tvil om den ansattes lojalitet, vilje eller evne til å utføre sitt arbeid ved universitetet på den måten stillingens og universitetets formål tilsier, og vedvarende bruk av universitetets ressurser og infrastruktur.

Søknader om sidegjøremål vurderes etter universitetets prinsipper for sidegjøremål. Både registrering av sidegjøremål som krever godkjenning eller som bare skal registreres, gjøres i Pagaweb. Opplysninger om sidegjøremålet lagres der og vil bli gjort offentlig tilgjengelig.

Instituttleder godkjenner eller avslår søknader. Avslag på søknad kan ankes til fakultetsstyret eller universitetsdirektøren. Brudd på prinsippene for sidegjøremål kan medføre personalmessige konsekvenser etter tjenestemannsloven og andre reaksjoner etter reglene for mislighold i statstjenesten.

Dette virker kanskje noe negativt? Nei, sidegjøremål er positivtså lenge det ikkehemmer eller sinker vårt ordinære arbeid, kan skade universitetets anseelse eller blander egne og universitetets ressurser.

Ha en riktig god helg!

Høsten er gjerne tiden for de årlige medarbeidersamtalene. Disse er et ledd i målrettet ledelse og medarbeiderutvikling. Derfor er de årlige, systematiske og gjensidig forberedte personlige samtaler mellom en medarbeider og nærmeste overordnede.

Medarbeidersamtalene skal knyttes opp til K2s strategiske planer og være et reelt og resultatorientert ledelsesverktøy for å oppnå fastsatte mål. Samtalen er også en viktig arena for å avklare forventninger til prestasjoner, gi gjensidig tilbakemelding og innsikt i hverandres arbeidssituasjon og ta opp arbeidsmiljø og forhold ved arbeidsplassen.

Samtalen skal videre nyttes til å avdekke kompetansebehov, endring og utvikling. Elementer knyttet til livsfase kan tas opp som tema. Innholdet i medarbeidersamtalen skal fokuseres rundt forhold leder og medarbeider kan gjøre noe med.

Som en naturlig del av resultatvurderingen og forventningsavklaringen inngår den avtalefestete samtalen rundt lønnsforhold som en del av medarbeidersamtalen. Det er da viktig å huske på at vi har etablerte systemer for lønnsforhandlinger.

Som instituttleder har jeg i prinsippet ansvar for at alle medarbeidere får tilbud om årlige medarbeidersamtaler og er ansvarlig for at resultatene fra samtalene tas med i enhetens planer og budsjett. Det er ikke mulig å gjennomføre dette for alle K2s 350 ansatte, slik at gjennomføring av samtalene er delegert på den måten at jeg har medarbeidersamtaler med forskningsgruppelederne mens de igjen har ansvar for å gjennomføre samtalene med deres gruppemedlemmer. Når det gjelder administrativt ansatte, er det administrasjonssjef Julie Stavnes som har ansvaret.

Det er viktig å kommunisere hva man ønsker å oppnå i medarbeidersamtalen og tilrettelegge for den fortrolighet som trengs for at samtalen skal ha merverdi for begge parter. Dette kan være en gradvis prosess som kan ta noe tid. Overfor utenlandske medarbeidere er det viktig å ha oppmerksomhet på deres behov for å forstå overordnede strategier og mål for virksomheten, betydningen av et godt og inkluderende arbeidsmiljø og den enkeltes muligheter for bidrag til felleskapet. Aktuelle tema kan også være deres sosiale nettverk, tillit vis a vis leder og kolleger, opplevelse av tilhørighet og i noen tilfeller tilrettelegging og integrering også utenfor arbeidsplassen.

Vil til slutt minne om Faculty Lunch onsdag 11. september kl 11.30-12.20. Fakultetsledelsen ved Per Bakke og Marit Bakke kommer og vil diskutere viktigheten av ekstern finansiering/BOA for universitetets fremtid.

På mandag kunne de som ønsket, delta på AMEE-kongressen (Association of Medical Education) helt uten flyskam! På Skype, fra kongressen i Wien, fikk vi overført hovedinnlegg og senere plenumsdiskusjon om ”Medical work and Learning in Transition”. Med frokost og kaffe ble det tid til diskusjon om egen studieplan blant oss som var tilstede!

Enhet for Læring fortsetter med mer lavterskelpedagogikk: i 4.etg Armauer Hansens hus (styrerommet) , de fleste i tidsrommet 15.00-15.45 vil følgende drop-inn sesjoner bli avholdt:

30.09 Styrking av praksis (vi driver mye praktisk undervisning på både farmasi og medisin!)

28.10 Flipped classroom, hvordan får studenter til å forberede seg til undervisning?

26.11 Foruftig PowerPoint bruk

09.12 Vurdering på langs: erfaringer fra mappevurdering i 11. Semester av medisinstudiet.

Og mer nærpedagogikk: trenger du PRAKTISK opplæring i bruk av MittUiB/Canvas (hjemmesiden der vi faktisk skal legge ut handouts eller litteraturforslag og lage quizzer), eller hvordan lage flervalgsoppgaver som vi skal legge inn i Flervalgsdatabasen? Ja da har vår mann Harald Wiker et tilbud om hands-on kurs! Først til mølla er farmasimiljøet (som ikke finner igjen sine egen elementer etter at siden ble omorganisert..).

Jeg vil be alle gruppeledere høre med sine undervisere om hva de trenger; nyansatte så vel som viderekomne. Vi komme tilbake med konkrete oppsett. Hvis disse tider/tema ikke passer, ta kontakt med meg så skal vi tilrettelegge!