Ukens leder – Nobelsprisen i fysiologi eller medisin 2019

Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2019 ble som kjent tildelt kreftforsker William G. Kaelin Jr, lege og forsker Sir Peter Ratcliffe og genetiker Gregg L. Semenza “for deres oppdagelser om hvordan celler kan sanse og tilpasse seg tilgjengeligheten av oksygen”. Organismenes evne til å reagere på endringer i tilgjengeligheten av oksygen er av grunnleggende betydning for livet på jorden. Prisvinnerne har avslørt hvordan celler kan føle og reagerer på oksygen ved å slå gener av og på ved oksygenfølsom post-translasjonell modifikasjon og påfølgende proteasomal nedbrytning av hypoksi-induserbare faktorer. Blant anvendelsene av deres oppdagelse er en bedre forståelse av hvordan kroppen reagerer når oksygennivået synker på grunn av trening eller hjerneslag, og forsøk på å manipulere denne responsen for å bremse veksten av oksygenhungrige kreftsvulster.

William G. Kaelin skrev en meget interessant kommentar i Nature i 2017 at mange av artiklene som han, Semenza og Ratcliffe publiserte og som førte til oppdagelsene deres “ville blitt betraktet som eiendommelige, foreløpige og knapt publiserbare i dag”. “Målet med en artikkel ser ut til å ha endret seg fra å validere konkrete konklusjoner til å komme med bredest mulig påstander,” hevdet han og oppfordret til å vende tilbake til fokus på kvalitet heller enn betydning.

Hva kan være årsakene til at et fokus i dag for artikler – i alle fall i høyprofil-tidsskrifter – er å kunne komme med en rekke påstander samt at resultatene skal ha stor og gjerne generell betydning? En årsak kan være vektleggingen ulike finansieringskilder har på at resultatene skal ha generell betydning og kunne lede til translasjon. En annen kan være at teknologiske fremskritt har gjort det enklere å generere store mengder forskningsdata og som kan publiseres som online supplement. Begge disse faktorene kan oppmuntre redaktører og vurderere til stadig å be om ekstra eksperimenter som kan perifere til hovedkonklusjonen og/eller være rettet primært mot å øke betydningen av resultatene.

Kaelin konkluderer i kommentaren i Nature i 2017 at hovedspørsmålet når en som fagfelle vurderer en artikkel burde være om konklusjonen sannsynligvis er riktig, ikke om konklusjonen ville være viktig hvis den var korrekt. Noe å tenke på!

Ha en fin helg!

1 kommentar til “Ukens leder – Nobelsprisen i fysiologi eller medisin 2019

  1. Gunnar Mellgren

    Jeg synes det er bra du fremhever året Nobelpris og du tar samtidig opp et viktig tema – er kravene til dagens publikasjoner at man skal presentere en ny historie heller enn et nytt viktig vitenskapelig funn?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.