Tilhørighet

En kollega delte nettopp en veldig interessant artikkel via Twitter. Denne setter søkelys på følelsen av tilhørighet i forskningsgrupper. Jeg tror det er mye for gruppeledere å lære av artikkelen hvorfor og jeg har trukket ut de sentrale punktene her:

Følelse av tilhørighet er opplevelsen av positive personlige relasjoner til andre i et gitt miljø. Det er en viktig prediktor for velvære og trivsel. Det er fordeler forbundet med å utvikle en sterk følelse av tilhørighet, inkludert forbedringer i akademiske prestasjoner, mental helse, selvtillit, følelse av hensikt og tilknytning. På den annen side er det konsekvenser av å ha lav tilhørighet som økt risiko for stress, angst, depresjon, helseproblemer, ensomhetsfølelse, avvisning og lav selvtillit. Når vi føler at vi hører til, blir vi posisjonert til å gjøre vårt beste arbeid. Å skape og opprettholde en sterk følelse av tilhørighet gagner dermed enkeltpersoner og team og forbedrer kvaliteten på vitenskapen som teamet ditt produserer. I artikkelen bruker forfatterne data fra forskning på følelse av tilhørighet og pedagogisk psykologi for å informere om beste praksis for å fremme en følelse av tilhørighet i laboratoriet. De foreslår ti regler:

Regel 1: Reflekter over tilhørighet (med gjentakelse)
Selvrefleksjon er et viktig første skritt for å identifisere hva slags kultur og miljø gruppelederen ønsker å fremme i forskningsgruppen. Hen kan begynne refleksjonsprosessen ved å tenke på en tid i løpet av tidlig karriere da hen følte at hen hørte til.

Regel 2: Vær oppmerksom på navn, pronomen og ulike identiteter
Ikke undervurder viktigheten av å kjenne navn og hvordan man uttaler dem riktig. Det er sannsynlig at personer i hvert laboratorium fra identitetsgrupper (f.eks. rase, etnisitet, kjønn, seksuell legning, nasjonalitet) er forskjellige fra gruppelederen.

Regel 3: Engasjer proaktivt med laboratoriemedlemmer
Mange gruppeledere har det travelt; men når dette skjer, vil medlemmer sannsynligvis føle seg uviktige for lederen. Aktivt engasjement lar lederen være vitne til praksis og atferd som kan håndteres proaktivt for å forhindre større konflikter.

Regel 4: Diskuter, dokumenter og legemliggjør forskningsdata
Å diskutere data vil demonstrere for gruppen at lederen er interessert i hva medlemmer verdsetter og hvordan de ønsker å forme miljøet. Ved å dokumentere disse, kan gruppeledere og andre seniorer modellere dem som fører til aktiv deltakelse og forming av miljøet mer innbydende og tilgjengelig for alle gruppemedlemmer.

Regel 5: Vær åpen om forventninger
Når forventningene mangler åpenhet, vil studenter uten kunnskap om hvordan gruppen funsjonerer, føle seg etterlatt eller utenfor. Vær tydelig på regler og prosedyrer. Det er viktig å være tydelig på hva som forventes av hvert medlem. Gjennomsiktige normer sikrer at alle er på samme side.

Regel 6: Gi muligheter til å lære om hverandre
Hvert gruppemedlem er unik med sin egen kulturelle blanding av tradisjoner, verdier og praksis. Å lære om hverandre gir muligheter til å finne forbindelse mellom hverandre og å bygge en følelse av tilhørighet blant alle medlemmer. Eksempler er et nettsted som har informasjon om hvert medlem, historiefortellinger og bytte på å ta med mat fra egne etniske kulturer til fellesmøter.

Regel 7: Fremme forbindelse utenfor laboratoriet
Å fremme forbindelse utenfor forskningsgruppen gir medlemmer en sjanse til å lære mer om hverandre og styrke sosiale bånd i miljøet. Det er viktig å planlegge arrangementene på en inkluderende måte.

Regel 8: Bygg i tide for kudos
Folk føler seg verdsatt når arbeidet deres blir anerkjent. Å anerkjenne enkeltpersoner for deres bidrag og prestasjoner er en fin måte å øke en følelse av tilhørighet blant medlemmer av laboratoriet.

Regel 9: Gjennomfør egenkapitalkontroller
Det er viktig å bygge inn innsjekkinger for å måle og opprettholde god ytelse. Egenkapitalsjekker gir en mulighet til å legemliggjøre verdier og etablere en handlingsbar forventning. Psykologisk sikkerhet er nøkkelen når man gjennomfører meningsfulle egenkapitalsjekker.

Regel 10: Be om tilbakemelding regelmessig
Å be om tilbakemelding er en vanlig ledelses- og ledelsespraksis og kan gjøre mer effektive ledere. Det signaliserer til gruppemedlemmer at deres erfaringer blir verdsatt og at lederne er interessert i å forstå dem. Å føle seg verdsatt av lederskap er en måte å øke følelsen av tilhørighet til medlemmer i miljøet. Tilbakemeldinger kan samles om ulike sider ved forskningsgruppen gjennom varierte metoder som egenkapitalsjekker, undersøkelser og uformelle innsjekkinger.

Godt nyttår!

Pål Rasmus Njølstad

Tilhørighet? Bilde fra kjøleskapdør i laboratoriet til professor Greame I. Bell ved Univesity of Chicago der jeg var post doc 1998-99.