Bob Dylan synger om at det er på tide å våkne opp for tidene har forandrer seg; så også for UiB og K2. UiB-styret fattet to vedtak 1. juni som berører oss. Det ene virker uanselig; vi skal nå hete «Det medisinske fakultet» – enkelt og greit, men samtidig tydelig og kraftfullt. Det andre vedtaket, at Per Bakke er tilbudt stillingen som dekanus berører mer. Jeg mottok nyheten med blandede følelser. Jeg ble svært glad på Pers og egne vegne; Det medisinske fakultet får en ny og visjonær leder. Baksiden er imidlertid at K2 snart står uten sjef.

Per har ledet instituttet gjennom en stor og omfattende omorganisering og har klart å få grupper fra ulike institutter til å jobbe godt sammen med et lavt konfliktnivå. Under Pers ledelse har virksomheten hatt en imponerende vekst. K2-forskere publiserer regelmessig i «top tier» tidsskrifter, får tilslag fra nasjonale (K.G.-Jebsen, NFR, Kreftforeningen) og internasjonale fond og organisasjoner (EU, Novo Nordisk). Vi har klart å betale ned gjeld og har skaffet oss et handlingsrom som muliggjør strategiske grep for å ytterligere å forbedre kvaliteten på forskning, undervisning og formidling.

Per etterlater seg med andre ord et institutt med god vitalkapasitet og lite obstruktivitet. Når han 31. juli strekker fram høyre arm med stafettpinnen, hvem står klar til å gripe den og utfordringen med å lede K2 videre?

Instituttledelsen tenker at det skal være mulig å drive egen forskning og samtidig lede K2, noe Per har vist er mulig med sine om lag 130 artikler publisert siden 2010. Den nye instituttlederen får egen postdocstilling, en administrasjon som kan avlaste, og mulighetene til å bygge opp en tjenlig ledergruppe – alt for å legge til rette for høy faglig aktivitet.

Vi håper at «The Times They are a-changin» på en positiv måte og at mange, både interne og eksterne, ser mulighetene som ligger i stillingen som instituttleder og søker.

Eystein