Når min tid som instituttleder ved K2 nå går mot slutten, kjenner jeg både på nostalgi og takknemlighet. Disse siste seks årene har vært en virvelvind av utfordringer, triumfer og samhold – en reise som har satt dype spor i vår avdeling.

Et mønster av fremragende prestasjoner

Vår avdeling er som et livlig mønster vevd av ulike disipliner. Fra medisinsk utdanning til farmasi og ernæring har vi næret tankene til utallige studenter, formet deres fremtid og innprentet i dem en høy standard for kvalitet. Våre professorer og førsteamanuenser – 52 støttespillere i faste stillinger og 79 dedikerte sjeler i deltidsstillinger – er trådene i dette nettverket som gjør det mulig å tilby våre studenter undervisning som vil bære dem trygt ut i yrkeslivet.

De usynlige heltene

Men la oss ikke glemme de mindre synlige heltene – de 171 doktorgrads- og postdoktorforskerne som arbeider utrettelig i laboratoriene, løser mysterier og skyver grensene for kunnskap. Deres lidenskap driver vår forskning, og deres nysgjerrighet driver oss fremover. Til dem retter jeg min dypeste takk.

Banebrytende oppdagelser

Vår reise har vært preget av milepæler. Vi har stått på lokale podier, fått velfortjente priser og både nasjonal og internasjonal anerkjennelse har vært en bekreftelse på vår kollektive innsats. Vi har bidratt til banebrytende oppdagelser og vår forskning finnes derfor i sidene til prestisjetunge internasjonale tidsskrifter som for eksempel inkluderer Nature-familien.

Translasjonsmagi

Vår forskning er mer enn datapunkter – det er en bro mellom laboratoriet og sykesengen.  Alltid med pasienten i bakhodet jobber vi mot løsninger som betyr noe. Og det er denne balansegangen mellom vitenskap og praksis, mellom molekyler og medisin som til slutt fører til at hypoteser blir til håp – til bedre diagnostikk og behandling for våre pasienter.

Å trosse stormene

Ja, det har vært stormer. Koronapandemien og de økonomiske utfordringene har testet vår motstandskraft. Men som erfarne sjøfolk har vi justert seilene våre og navigert gjennom urolige farvann. Og midt i alt dette har K2s ånd forblitt urokkelig – et fyrtårn av samarbeidsvilje.

Takknemlighet råder

I dag står jeg ved inngangen av et nytt kapittel, hjertet mitt er først og fremst fylt av takknemlighet. Til teknikerne som finjusterer instrumentene våre, de unge forskerne som drømmer stort, og professorene som pirrer nysgjerrigheten. Og la oss ikke glemme de administrative sliterne som holder skipet vårt flytende, deres nøyaktige arbeid kan oppleves som skjult, men settes alltid stor pris på. Tusen takk.

Farvel

Når jeg nå skriver min siste redaksjonelle kommentar, hever jeg et virtuelt glass til hver enkelt av dere. Vårt institutt handler ikke bare om vitenskap; det handler om menneskene – de bankende hjertene som gir liv til veggene i de mange lokalene til K2. Mitt håp er at K2 fortsetter å blomstre, til glede for nye generasjoner.

Tusen takk, kjære kolleger, for at dere har gjort denne reisen uforglemmelig. Vi vil jo stadig møtes igjen, dog med meg i en annen rolle.

Pål

Den evige kronprinsen eller nestlederen er en figur som ofte befinner seg i skyggen av lederen og trives der, men likevel spiller en forhåpentligvis viktig rolle i organisasjonen. Skal vi tro beskrivelser på nettet kan kronprinsenes evige tilstedeværelse i denne posisjonen være både en velsignelse og en forbannelse. Hva det har vært for min del får andre bedømme, men nå skal jeg fra 1. mai lede dere trygt gjennom vår og sommer inntil ny instituttleder er på plass, forhåpentligvis til 1. september.

I mellomtiden er det mye spennende som skjer. Først ut er K2-seminaret 30. april. Der skal vi takke av Pål for den store innsatsen han har gjort for K2 gjennom 6 år. Aldri har K2-forskerne dratt inn mer BOA-midler enn de siste årene under Påls ledelse. I tillegg skal vi ha innlegg om kunstig intelligens, genstudier og hva det nye KG Jebsensenteret til Gjertsen og Chera skal sysle med. Det blir innlegg om arbeidsmiljø og kjemikaliehåndtering, Vestlandslegen og våre jubilanter skal markeres. I tillegg blir det god mat og tid til å mingle med kollegaer. I mai og juni blir det også Faculty lunch og instituttråd, eksamener inkludert OSCE skal avvikles.

Så er det som alltid søknadsmuligheter. Trond Mohn senter for kvinneforskning utlyser midler og det skal sendes skisser til en ny runde for Senter for fremdragende forskning pluss mye annet detaljert i K2-nytt

Eystein

Innovative Health Initiative» (IHI) er en finansieringskilde som kanskje ikke er så godt kjent ennå, noe som kan ha sammenheng med at den første utlysningen kom i 2022. IHI er delvis finansiert av EU og delvis av industrisammenslutninger innen naturvitenskapene (farmasøytisk industri, bioteknologi, medisinsk teknologi). Utlysningene fra IHI skiller seg fra dem vi først og fremst assosierer med EU. Det er fokus på innovasjon, men med en vinkling som handler om implementering enn om innovasjon på lavt TRL-nivå. Ett av hovedmålene er å fasilitere overgangen fra industri-deriverte innovasjoner til bruk i helsetjenestene for å oppnå den omstillingen som kreves av fremtidens helsetjenester. Dette reflekteres i utlysningene, som til nå har vært relativt spesifikke. For eksempel handlet et av fjorårets utlysninger om «pasient-sentrert blodprøveinnsamling for å muliggjøre desentraliserte kliniske studier og forbedre tilgangen til helsetjenester», med fokus på bruk av allerede etablert metodikk for slik blodprøvetakning. Det er et krav, ikke bare en styrke, at partnere fra industri og/eller offentlig forvaltning skal inngå i prosjektene, og ofte er det industripartnere som tar initiativ til konsortiet.

For øyeblikket er IHI-utlysning 6 og 7 aktive, med frister om kort tid. Dermed er kanskje neste års utlysninger mer aktuelle. Det vil være en omfattende prosess å etablere et godt konsortium. Å inngå som partner i prosjekt initiert av andre kan være en god tilnærming. På IHIs nettsider finnes det et verktøy for å registrere seg som mulig partner, og bygge nettverk. Erfaringsmessig ansees potensielle partnere fra Norge som interessante, men en bør tenke på særnorske forhold innen f.eks. helsefinansiering opp mot aktuelle prosjekt. Et annet tips er å bli medlem i relevante COST-nettverk. Her vil det ofte være potensielle partnere som er interessert i å arbeide frem mot EU-relaterte søknader. Oversikt over aktive COST actions finnes på COST-siden: https://www.cost.eu/.

Et siste poeng er at IHI har tilrettelagt for innspill med henblikk på fremtidige utlysninger, slik at man kan påvirke fremtidige retningsvalg.

Uansett om det ble dager på fjellet, i utlandet eller hjemme i Bergen håper jeg dere har fått tid til families og venner og ladet batteriene.

Nå venter en termin fram til sommeren som ofte er travel med OSKE og søknadsfrister. Oppfordrer igjen til å søke FRIPRO NFR som har minimalt med søknader inne nå og det øker muligheten for å nå opp betraktelig og EU og ERC som faktisk har høyere suksess-rate enn NFR 🌟.

Vil minne om viktige møter som involverer alle eller noen av dere og som det er viktig å støtte opp om:

1. Onsdag 17. april 09-12: Fakultetets dag (for alle): Utdeling av fakultetets priser og spennende forelesninger. Viktig å støtte opp om denne flotte dagen!
2. Tirsdag 30. april 0830-14: K2-seminar (for alle): Fokus på praktisk bruk av AI samt HMS.
3. Onsdag 8. mai 1130-1230: Felles lunsj på Eitri (for alle)
4. Onsdag 15. mai 1130-1230: Faculty lunch (for vitenskapelig ansatte): Dekan Per Bakke, økonomisjef Kristine Tangen og fakultetsdirektør Synnøve Myhre kommer og snakker om hva skjer med fakultetet vårt når «alle» statlige midler går til å bygge opp forsvaret
5. Onsdag 12. juni 1130-1230: Felles lunsj på Eitri (for alle)

Ha en riktig god helg!

Pål

Instituttets dag skal avholdes 30.april i Storsalen, Nygårdsgaten 5, og jeg håper flest mulig har anledning til å delta. Dette er en fin måte å bli kjent med hverandre. Programmet med fokus på AI finnes her, og påmeldingen er allerede åpen her 😊 Frist for å melde seg på er 12.april.

Selv i disse økonomisk vanskelige tider lyser vi ut smådriftsmidler. Intensjonen med denne tildelingen er at midlene skal gis til forskningsgrupper som ikke har fått tilslag på store tildelinger slik at de kan komme i gang med nye prosjekter. Det kan søkes om å dekke utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader.

Krav til søknad og kriterier for tildeling:

– Midlene går til forskere som ikke har store driftsmidler allerede.
– Størrelsen på de enkelte bevilgningene er mellom 15 000-75 000 NOK.
– Midlene må brukes innen 2024 og kan ikke overføres.
– Mottakere må være aktive forskere i fast vitenskapelig stilling ved K2, prof. II eller 1.am. II.
– Mottakere må ha søkt eksterne midler de siste årene.

Alle faste vitenskapelige ansatte (inklusive vitenskapelige ansatte i bistilling) ved K2 kan sende inn en søknad. Det gjøres via denne linken. Fristen er 8.4.2024.

Minner også om fakultetets dag som arrangeres onsdag 17. april, kl 09.00 – 12.00 i auditoriet i Armauer Hansens hus. Jeg håper å se mange av dere der.

Ha en riktig god helg!

Lauritz Meltzer, en fremtredende forretningsmann, etterlot generøst sin formue for å etablere Meltzerfondet ved UiB. Fondets hovedmål er å fremme vitenskapelige aktiviteter ved UiB og støtte eksepsjonelt talentfulle studenter. Hvert år, på Lauritz Meltzers fødselsdag (8. mars) blir tre mottakere hedret med en pris på NOK 200 000 fra dette fondet.

Verdi og betydning av forskningspriser og utmerkelser innen medisin

Hva er verdien og betydningen av forskningspriser og utmerkelser? Jeg mener at disse utmerkelsene fungerer som fyrlykter, de lyser opp veien fram mot fremragende forskning og inspirerer neste generasjon forskere. La oss se litt på æresbevisningene for 2024; bemerkelsesverdige prestasjoner fra våre ærverdige kolleger.

Anerkjennelse av ekspertise: PhD Ellen Christine Røyrvik

Forsker Ellen Christine Røyrvik, mottaker av prisen for unge forskere, inkarnerer nysgjerrighetens og innovasjonens ånd. Hennes arbeid innen genetikk og befolkningshistorie er bemerkningsverdige. Dr. Røyrviks tverrfaglige bakgrunn – som spenner over genetikk, molekylærbiologi, arkeologi og lingvistikk – har gitt henne muligheten til å utforske grunnleggende spørsmål om norsk og europeisk befolkningshistorie. Men hennes innflytelse strekker seg utover historiske spørsmål. Ved å belyse biologien til klinisk viktige sykdommer, bygger hun bro mellom vitenskapelig oppdagelse og pasientomsorg. Hennes produktive publikasjonsliste viser både bredde og dybde og understreker hennes dedikasjon til å fremme medisinsk kunnskap.

Pionér innen infeksjonsforskning: Professor dr. med. Nina Langeland

Professor Nina Langeland, som mottok æresprisen for fremragende forskning, står som et fyrtårn for fremragende infeksjonsforskning. Hennes banebrytende innsats, spesielt under koronapandemien, har reddet liv og formet vår forståelse av smittsomme sykdommer. Det som skiller henne ut, er ikke bare hennes vitenskapelige dyktighet, men også hennes ubøyelige engasjement for pasientene. Med over 25 års erfaring som overlege ved Haukeland universitetssjukehus, er Professor Langelands forskning dypt forankret i virkeligheten av pasientomsorg. Hun lytter til deres historier, observerer deres utfordringer og oversetter disse innsiktene til meningsfulle vitenskapelige undersøkelser.

Translasjonsforskning: Brobygging mellom disipliner

Professor Langelands tilnærming illustrerer essensen av translasjonsforskning. Ved å sømløst integrere klinisk erfaring med avanserte laboratoriemetoder avdekker hun kompleksitetene i sykdommer. Hennes arbeid overskrider faglige grenser og samarbeider med eksperter på tvers av institusjoner. Gjennom denne tverrfaglige synergi løser hun ikke bare kliniske gåter, men bidrar også til det bredere vitenskapelige fellesskapet.

En oppfordring til feiring

Forskningspriser og utmerkelser er mer enn bare anerkjennelse; de symboliserer dedikasjon, utholdenhet og samarbeid. Når vi hedrer Dr. Røyrvik og Professor Langeland, feirer vi forskningens ånd – den drivkraften som driver medisinen fremover. La oss fortsette å støtte våre mange veldig gode forskere, oppmuntre til nysgjerrighet og skape et miljø der fremragende forskning blomstrer.

Gratulerer til våre fremragende prisvinnere, og må deres lidenskap fortsette å lyse veien mot bedre helse og en lysere fremtid.

Kjære kolleger og venner,

Det er med enorm stolthet og begeistring at jeg kunngjør etableringen av KG Jebsen Senter for myeloid leukemi ved K2. Denne betydningsfulle begivenheten markerer et stort skritt fremover i vår urokkelige streben etter vitenskapelig fremragende og innovative medisinske løsninger.

La oss reflektere litt over den dype innvirkningen forskningssentre som vårt nye KG Jebsen-senter har på vårt akademiske fellesskap og utover. Disse sentrene fungerer som smeltedigler av kunnskap, der briljante sinn møtes, samarbeider og tenner transformative ideer. De er sentrale for ny og innovativ kunnskap, som skyver grensene for menneskelig forståelse og legger veien for banebrytende terapier.

Hvor mange sentre huser Institutt for klinisk medisin i dag?

1. Broegelmanns forskningslaboratorier (Broegelmann-stiftelsen)
2. Influensasenteret (Direktoratet for helse og omsorg)
3. Senter for farmasi (UiB, i samarbeid med Kjemisk institutt, Mat Nat)
4. KG Jebsen Senter for genomrettet kreftterapi (Stiftelsen KG Jebsen)
5. KG Jebsen Senter for myeloid leukemi (Stiftelsen KG Jebsen)
6. Mohn Senter for diabetes presisjonsmedisin (Trond Mohn forskningsstiftelse)
7. Ernæringsforskningslaboratoriet (Trond Mohn forskningsstiftelse)
8. Mohn Kreftforskningslaboratorium (Trond Mohn forskningsstiftelse)
9. Senter for antibiotikaresistens (Trond Mohn forskningsstiftelse)
10. Senter for regenerativ medisin (Trond Mohn forskningsstiftelse)
11. Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner (Hjertefondet)

Hvorfor er forskningssentre så uvurderlige?

1. Tverrfaglig synergi: Vårt nye senter er et eksempel på ånden bak tverrfaglig samarbeid. Ved å samle eksperter fra ulike felt – hematologi, genetikk, immunologi og klinisk medisin – skaper vi et fruktbart grunnlag for krysspollinering av ideer. Det er ved disse krysningspunktene at gjennombrudd skjer, der biologens innsikt møter klinikerens praktiske visdom, og der innovasjon blomstrer.
2. Vedvarende fokus: KG Jebsen-senterets dedikerte fokus på myeloid leukemi sikrer at vi dykker dypt inn i denne komplekse sykdommens intrikate detaljer. Med laserpresisjon vil våre forskere avdekke molekylære fundament, identifisere nye terapeutiske mål og forbedre pasientresultater. Denne vedvarende forpliktelsen er vårt løfte til de som er berørt av leukemi – et løfte om håp og fremskritt.
3. Grogrunn for fremtidig finansiering: Mens mange sentre opererer innenfor begrensede tidsrammer, får deres innvirkning ringvirkninger langt utover deres opprinnelige finansieringsperioder. De frøene de sår spirer til prosjektforslag, samarbeidsprosjekter og partnerskap. KG Jebsen-senteret, som sine forgjengere, vil katalysere ekstern finansiering og sikre vår posisjon som et knutepunkt for vitenskapelig fremragende arbeid.

 La oss sende våre gratulasjoner til professor dr. med. Bjørn Tore Gjertsen ved roret for det nye KG Jebsen-senteret. Hans urokkelige dedikasjon til leukemiforskning og pasientomsorg inspirerer oss alle. Under hans veiledning er jeg trygg på at senteret vil blomstre og gi oppdagelser som forandrer liv.

Da er det bare å ønske alle får en fin vinterferie og vender tilbake til K2 med oppladede batterier og forbedret rekkevidde!

Pål & aiPål

I det Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen forbereder seg på å være vertskap for sin årlige Helse-, Miljø- og Sikkerhetsdag (HMS), vokser forventningen til en opplysende og innflytelsesrik hendelse. Møtet finner sted onsdag 21. februar med start kl 12, og har som mål å prioritere trivsel, bærekraft og sikkerhet innenfor vårt akademiske fellesskap og utover dets grenser.

En hjørnestein i programmet er presentasjonen av HMS-koordinator Ørjan Leren om handlingsplanen for HMS og fakultetets prioriteringer for 2024. Han vil skissere en strategi for å redusere barrierer for høyere utdanning. Videre vil seniorrådgivere Nora Abdalla Mohammed og Michelle Iversen Badiane fra Studieavdelingen belyse prosjektet «Mangfoldige UiB – Ingen utenfor».

FPD Include Erasmus+ -prosjektet, presentert av førsteamanuensis Reidun Lisbet Skeide Kjome fra Institutt for global helse og primærhelsetjeneste, lover innsikt i å fremme mangfold og inkludering innenfor akademiske settinger.

Universitetets hovedverneombud, June Vibecke Knudtsen Indrevik, vil understreke viktigheten av et trygt arbeidsmiljø for alle, og legge vekt på kollektivt ansvar og årvåkenhet.

Når dagen nærmer seg slutten, vil utdelingen av Arbeidsmiljøprisen 2023 av HMS-koordinator Ørjan Leren være en passende avslutning, der fremragende bidrag for å skape et trygt og sunt arbeidsmiljø feires.

Jeg håper du blir inspirert og oppfordrer deg til å delta, selv om det er et digitalt arrangement.

Eystein Husebye
Viseleder K2

Onsdag ble K2s selvevaluering sendt til Norges forskningsråd. Det ble et dokument på 268 sider. Som ved tidligere evalueringer har dette tatt et stort fokus for instituttadministrasjonen og de av dere som bidro til selvevalueringen. I tillegg til instituttets overordnede selvevaluering, deltok følgende forskningsgrupper med egen selvevaluering:

• Bergen respiratory research group v/Tomas Mikal Lind Eagan
• Broegelmann v/Helena Erlandsson Harrris
• Endokrin medisin v/Eystein S. Husebye
• Forskningsgruppen for infeksjon og mikrobiologi v/Rebecca Jane Cox
• Legemiddelgruppen v/Lars Herfindal
• Mohn Senter for diabetes presisjonsmedisin v/Pål R. Njølstad
• Onkologi v/Stian Knappskog
• Paediatric follow-up group v/Camilla Tøndel
• Presisjonsonkologi v/Ola Myklebost

I tillegg deltok følgende impact cases:

• Catching the rhythms v/Eystein S. Husebye
• Changing clinical practice in childhood diabetes by precision medicine v/Pål R. Njølstad
• Heart disease in women v/Eva Gerdts
• Pandemic preparedness: the COVID-19 case v/Rebecca Cox

Prosessen videre er en tretrinnsevaluering. Først evalueres forskergruppene i ekspertpaneler som er inndelt etter fag/disiplin på tvers av sektorer. Deretter evalueres de administrative enhetene i evalueringskomiteer som er sektorspesifikke. Tredje trinn er det nasjonale nivået som inkluderer all medisinsk forskning i Norge. Her brukes et utvalg av ekspertene fra evalueringen ellers.

Det er de administrative enhetene som er hovedobjektet for evalueringen. Evalueringsresultatene for forskergruppene vil inngå i evalueringsrapporten til den administrative enheten som de tilhører.

Tusen takk til alle som deltok – spesielt Susanne og Silke – for flott innsats over lang tid. Nå kan vi ta helg med god samvittighet og håpe på et godt resultat!

Pål

Da er det på tide igjen å finne yngre lovende kandidater til Trond Mohn Starting grants: Trond Mohn forskningsstiftelse (TMS) har lyst ut ny runde med TMS Starting grants med endelig frist 8. mars (mer info her). Siden det er en begrensning i antall nominerte kandidater hvert institutt kan fremme, ber vi interesserte søkere sende en skisse på maks 3 sider som beskriver kandidaten, prosjektet, og forskningsmiljøet, og kandidatens CV (TMS ønsker en CV på inntil tre sider som inkluderer de viktigste og mest relevant publikasjoner).

Den interne fristen er 12. februar. Skissen og CV-en skal sendes til silke.appel@uib.no.

Det er verdt å merke seg at dette stipendet gir en mulighet til å hente inn eksterne kandidater, noe både stiftelsen og Det medisinske fakultet oppfordrer sterkt til.

Og så er det fortsatt mulig å fremme kandidater til fakultetets priser 😊

Forslag til Publikasjon/PhD/Gruppe/Formidling/Innovasjon

Forslag til Utdanningspriser

Riktig god helg!

Vi er nå i innspurten for NFR sin EVALMEDHELSE rapporten, tusen takk til alle dere som har bidratt så langt! Det gjenstår en del arbeid før fristen 31.1., og ikke minst oppfordrer jeg alle enda en gang til å oppdatere sine nettsider.

Men nok mas om det, over til noe langt kjekkere som allerede ble nevnt før jul: Det medisinske fakultetet har lyst ut en del priser for 2023. Kjenner du/din forskningsgruppe/faggruppe noen som har utmerket seg i 2023, enten på forskningsfronten (publikasjon, forskningsmiljø, ph.d arbeid, formidling), som innovasjonsmiljø eller når det gjelder undervisning, så har du nå sjansen for å nominere kollegaer/miljø (eller deg selv!). Kategoriene er

• Årets publikasjon (100 000,-)
• Årets forskningsmiljø (150 000,-)
• Årets ph.d.-arbeid (100 000,-)
• Formidlingspris (100 000,-)
• Innovasjonspris (100 000,-)
• Utdanningspris (inntil tre priser for fremragende tiltak innen utdanning, en hovedpris på kr 150 000.- og inntil to priser til på 50 000.- hver!)

Vi fra K2 kan fremme en kandidat i hver kategori, så ikke nøl med å sende inn forslag (med utfyllende begrunnelse) innen mandag 5. februar 2024. Mer detaljert informasjon finnes her.

Forslag til Publikasjon/PhD/Gruppe/Formidling/Innovasjon

Forslag til Utdanningspriser

Og så er det heller ikke for sent å komme med forslag til Meltzerprisene – fristen er i dag (19.1.24) 😊 Alle professorer har forslagsrett, så kjenn litt etter om ikke du vet om en fremragende forskningsformidler, flink yngre forsker eller en som har utmerket seg over tid med fremragende vitenskaplig virksomhet (link til mer informasjon). Nominasjonen sendes til Kristin.Hansen@uib.no

Ha en riktig god helg!

Nå når vi begynner på et nytt år, er det tid for å reflektere litt over fortiden og se fremover mot fremtiden. For mange av oss betyr dette å vende tilbake til arbeidet etter en velfortjent pause. Som del av et stort institutt ved et universitetssykehus med mange kliniske spesialiteter inklusive farmasi og ernæring med ansatte som underviser og utfører forskning, har du en unik mulighet til å sette tonen for det kommende året.

Det er viktig å anerkjenne utfordringene vi alle har møtt de siste årene, inkludert pandemien og dens innvirkning på vårt arbeid og personlige liv, samt kutt i offentlig finansiering, som har resultert i et negativt overskudd i økonomien. Imidlertid er det også viktig å fokusere på det positive og se etter måter å bevege os i rett retning fremover på. Dette kan inkludere å sette nye mål, utvikle nye strategier eller rett og slett finne nye måter å kommunisere med kollegaer på. Det er viktig å huske at utfordringer er en naturlig del av enhver organisasjons vekst og utvikling. Ved å jobbe sammen og fokusere på våre styrker, kan vi finne nye og innovative måter å overvinne disse hindringene. Dette kan inkludere å utforske nye finansieringskilder, utvikle nye samarbeid og partnerskap eller rett og slett finne måter å strømlinjeforme driften vår på.

Således er det å komme tilbake til arbeidet i det nye året en mulighet til å starte på nytt og stå for en positiv påvirkning. Ved å fokusere på det positive, investere i miljøet og opprettholde åpne kommunikasjonslinjer, kan vi alle bidra til å legge grunnlaget for et vellykket år fremover.