Innovasjon var et av temaene diskutert på vårens strategimøte. I samarbeid med Institutt for biomedisin følger vi opp saken med et felles seminar om Innovasjon og bioteknologi. 11. mai vil professor Ulf Landegren fra Uppsala Universitet holde 2 seminarer om “Innovation and biotechnology” og “Molecular tools for high performance analyses of proteins and nucleic acids”, det siste holdes som et BBB-seminar. Det blir også anledning til å snakke med Landegren i mindre grupper.

Ulf Landgren står bak en rekke oppfinnelser som er kommersialisert på en vellykket, blant annet Padlock-metoden for amplifisering av DNA og «proximity ligation» som gir ultrasensitiv deteksjon av molekyler. Sistnevnte metode førte til opprettelsen av selskapet Olink (www.olink.com).

Merk dagen i kalenderen allerede nå

God innovativ helg

Eystein

Vi har allerede hatt en runde med utdeling av smådriftsmidler i år. Etter at den nå er over, er det fortsatt penger igjen. Derfor blir det en ny runde. De samme kriteriene gjelder som sist.

Kriterier og krav

• Forskningsgruppene ved leder står som søker, og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen.
• Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2016.
• Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret. Midlene er ikke overførbare til neste år.
• Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede.
• Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til.

Man kan få inntil kr. 150 000 per år. De forskerne som har fått tildelt dette beløpet i den nylig avsluttede runden, kan ikke få mer, mens forskere som har fått mindre, kan søke på nytt. Selv om en søker i samme forskningsgruppe har fått penger, er det anledning for en annen innen samme gruppe å søke, men samme prosjekt kan få maks kr. 150 000. Her er det penger å hente.

Søknadsskjema finnes her.

Send søknadsskjema til Siv Eggereide.

Fristen er 1. april (og det er ingen spøk!).

Rosenborgs berømte fotballtrener Nils Arne Eggen lanserte i sin tid “Godfot-teorien”. Ifølge denne teorien må vi “spille hverandre gode”. Nobelprisvinner May-Britt Moser har senere gjentatt dette poenget i en vitenskapelig kontekst. Uheldigvis ser det ut til at kulturen innen de mer kompetitive nivåene av akademia går i motsatt retning, i hvert fall hvis vi skal tro en nylig artikkel i The Guardian. I denne artikkelen deler immunologen Lemaitre sine betraktninger etter at hans mentor Jules Hoffman fikk nobelprisen i 2011 for en oppdagelse Lemaitre selv hevder han sto bak. Han skriver blant annet at “Reaching the top of the scientific hierarchy increasingly depends on a glittering media profile, publishing in “trophy journals” and cultivating a network of academic frenemies who are treated as close allies until they become obstacles in the path to academic glory”. Han skriver videre at denne narsissistiske oppførselen potensielt kan påvirke selve objektiviteten i forskningen. Han avslutter med å si at “When you do a collective project with a narcissist at the end he has the feeling that he has done everything”. En slik kultur er helt uakseptabel og bør motvirkes. En måte å gjøre dette på er å belønne seniorer som fremmer juniorenes karriere, for eksempel ved at senioren organiserer forskningsaktiviteten sin slik at juniorene slipper fram og utvikler selvstendighet og får sine rettmessige sisteforfatterskap uten at dette skaper interessekonflikter. I dag krediteres man for blant annet doktorgrads-kandidatproduksjon. Jeg håper vi også kunne kreditere seniorforskeres evne til å løfte fram juniorer til toppstillinger, både innenfor og utenfor akademia. Da må man nødvendigvis også gi slipp på nisjer av eget felt og på noen sisteforfatterskap. Til gjengjeld burde karriereutviklingen til tidligere juniorer fra egen forskningsgruppe være ett av de viktigste punktene på CV-en, både i lønnsforhandlinger, i søknader om UiB-stipender og postdoc-stillinger og i forskningssøknader. Som det står i den gamle bok: «Det et menneske sår, skal han også høste».

Helge

Universitetet i Bergen har fått et nytt fakultet fra 1. januar 2017. Det offisielle navnet er Fakultetet for kunst, musikk og design. Det består av tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet. Hovedformålet til det nye fakultetet er utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og formidling innen kunst, musikk og design.

Det er akkurat ansatt fakultetsdirektør på det nye fakultetet. Det er en person vi på K2 kjenner godt. Sjekk hvem det er her.

Hvorfor berører det nye fakultetet oss på K2? Av flere grunner. For det første fordi musikk og kunst har potensiale til å brukes som del av pasientbehandling, eller for å bedre pasienters livskvalitet. For det andre fordi kunst og design kan brukes for å forbedre både forskningssøknader og artikler. Enten det dreier seg om en søknad eller en publikasjon, ønsker man å selge et budskap, og uttrykket «et bilde sier mer enn tusen ord» er fortsatt gyldig. For det tredje, ved å samarbeide med folk som er god på det audiovisuelle uttrykk, kan vi bedre formidling som er en av våre hovedoppgaver, enten det dreier seg om formidling av virksomheten vår generelt eller formidling som del av en søknad. Endelig må vi være ubeskjedne nok til å si kanskje kan vi tilføre noe til det nye fakultetet.

Det er et økende krav om skaffe midler eksternt fra. For å klare det, må vi tenke utenfor boksen. En vei er å søke samarbeid med folk på det nye Kunst fakultetet ut fra punktene som nevnt ovenfor.

Per

Undervisning er en av kjerneaktivitetene våre og vi vil at det skal gies GOD undervisning ved K2. Pedagogisk kompetanse skal vektlegges ved ansettelse i vitenskapelige stillinger og i lønnsforhandlinger.

Omlegging til Medisin 2015 er et kjempeløft, tusen takk til alle som bidrar inn, både i semesterstyrer og som undervisere og administratorer! Takk også til dem som er avdelingsmentorerer for studenter i tidlig praksis (det er her vi kan legge grunnlag for interesse for eget fag samt fremstå som gode rollemodeller) så vel som dem som har påtatt seg ledelse av egne mentorgrupper.

Undervisning i ny studieplan legges om fra vesentlig tradisjonelle katedrale forelesninger til betydelig mer varierte og studentaktiviserende undervisningsformer.

Er du kjent med pedagogiske aktiviteter/prinsipper som PBL, TBL, flipped classroom eller case-basert undervisning? Hvis ikke kan jeg anbefale pedagogisk grunnkurs eller et av de andre kursene ved pedagogisk avdeling UiB (f.eks Hot Moments in Teaching and Learning). Forelesninger skal selvfølgelig ikke avskaffes men det er vist at VARIASJON i undervisningsaktiviteter fremmer læring, og at ulike undervisningsmetoder bør ”skreddersyes” opp mot hva slags ferdighet som skal læres. Da kommer begrepet læringsmål inn. Når vi har klart for oss hva vi ønsker studenten skal lære seg ved den undervisningstid en har til rådighet kan en så velge den beste undervisningsform.

Ved årets Undervisningspris (Kr 50.000!) ønsker vi å honorere en underviser eller et undervisningsmiljø som har vist stor interesse for å implementere ny undervisning; Ny studieplan med annen undervisning enn det man har hatt tidligere, nye undervisningsformer, utviklet nye kurs (f.eks valgfrie emner); altså INNOVASJON innenfor undervisning.

Jeg vil gjerne ha nominert kandidater, send begrunnet forslag til meg på jone.trovik@med.uib.no innen 10. mars!

Flervalgsdatabasen (MCQ) er under etablering, vi har begynt å teste dataløsning. Det er bare for alle undervisere å sette i gang med å lage oppgaver fra sine enkelte emner: en liten kasuistikk med ett spørsmål til og fire svaralternativ der ETT svar skal være det klart beste. Vi må legge begrunnelse/kommentar til minst ett av svaralternativene. Hvis hver av oss lager EN oppgave fra hver forelesning/gruppeundervisning vi holder kommer databasen fort opp i volum. Spørsmål skal valideres av en annen underviser enn deg selv og gjerne av en student (som er ferdig med den aktuelle termin) eller en nyansatt assistentlege som kan sikre at spørsmål er relevante for målgruppen studenter (og ikke bare for spesielt interesserte professores…). Lykke til!

Og husk Undervisningsdagen 27. April!

Jone

Også i år kommer K2 til å ha en prosess for søknadsstøtte til de som søker NFR midler. Tidsplanen i den interne prosessen på K2 finnes her og bør leses av alle som søker gjennom K2. Merk at den interne K2 fristen for å levere en skisse på 1-2 sider er 24. februar for de som planlegger å søke gjennom NFR programmene BEHANDLING og BEDREHELSE. Den tilsvarende fristen for de øvrige NFR programmene er 10.mars. De som overholder disse fristene blir prioritert i den interne review prosessen ledet av Ola Myklebost. Man får anledning til å legge frem skissen i plenum og få konstruktiv feed back av erfarne kollegaer hvilket er nyttig ved utarbeidelsen av selve protokollen. Videre blir man prioritert til støtte fra forskningsrådiverne våre og budsjetthjelp fra økonomiseksjonen på K2 .

Som Eystein skrev i forrige ukes leder, er det ikke nok med bare gode ideer. Presentasjonen av protokollen og hvordan løse problemet man har skissert, er viktig for å nå opp i søknadskonkurransen. Det er her vårens vakreste eventyr kommer inn.   Forskningsrådgiverne våre, Itana og Amra, ønsker å hjelpe, men det sier seg selv at det må skje en prioritering i bruken av dem. Portvakt blir Eystein. Det betyr at henvendelse om bruken av dem i vår, må gå gjennom han.

De interne fristene er rett rundt hjørnet, men fordelen med dem er at man blir tvunget til å starte allerede nå og ikke vente til rett før NFR fristen.  Konklusjon: Hvis du har tenkt å søke NFR i vår, sjekk tidsplanen og start nå. Det kan lønne seg!

Per

Våren som snart står for døren betyr nye søknadsmuligheter, både til forskningsrådet og andre organisasjoner som Kreftforeningen og Ekstrastiftelsen. I tillegg til FRIMEDBIO har Forskningsrådet en rekke utlysninger andre utlysninger, blant annet under programmene BEHANDLING og BEDREHELSE som kan være relevante for K2-forskere (frist 26.04.2017) Instituttet satser nå mye ressurser på forskningsstøtte blant annet gjennom ansettelsen av våre nye forskningsrådgivere Itana og fra april Amra Grudic-Feta. De vil være sentrale i søknadsprosessene under våren. Som oversikten viser gjør K2 gjør det jevnt bra selv om det går litt opp og ned – men vi kan alltid strekke oss lenger. Biomedisin hanket in 5 nye flerårige prosjekter på FRIMEDBIO i 2016, noe vi kan ha ambisjoner om å kopiere.

*3 forlengelser

Den nylige gjennomgangen av søknadene om smådriftsmidler avdekket at søknadsaktiviteten kunne vært bedre og noen får ikke smådriftsmidler fordi de ikke søker andre steder. Med de begrensningene som ligger i tildelingenes størrelse hadde vi ikke tilstrekkelig med søknader til å dele ut alle midlene og det blir sannsynligvis en søknadsrunde nr 2 senere i år. Det kom heller ingen søknader fra instituttets ansatte utenfor Haukelandcampus som muligens betyr at de er godt fornøyd eller kanskje ikke leser K2-nytt.

Derfor blir det også i år

• Skissediskusjoner i plenum
• Budsjetteringshjelp fra administrasjonen
• Skrivesupport både fra forskningsrådgivere og erfarne kollegaer

For å ta del i disse «hjelpetjenestene» er det nødvendig at søkerne overholder tidsfrister. Deltagelse er også en ypperlig anledning til å få testet og forbedret egne ideer og hjelpe andre til å forbedre sine søknader. For å nå opp i konkurransen behøves ikke bare kreative ideer, men ofte også en bred og multi-disiplinær tilnærming til den problemstillingen en vil løse og gode planer for formidling og forskerutdanning. Alt dette kan man få innspill og ideer til i en strukturert prosess der alle hjelper hverandre.

Eystein

Kjære alle. Medisin 2015 skrider frem og vi holder «trøkket» oppe med å bedre vår pedagogiske kompetanse og tilbud.

Vi er så heldige å ha en egen pedagog tilknyttet medisinsk fakultet: Monika Kvernenes. Hun hjelper oss å finne ut hva den enkelte av oss ønsker av videre konkrete tilbud om pedagogisk kompetanse. Det er derfor sendt ut en kartleggingssurvey. Hvis du svarer på den kan vi lage persontilpasset opplegg, er ikke det flott? Vi håper flest mulig svarer på mail tilsendt 18. januar, let i innboksen.

27.april er vårens undervisningsdag. Dette er et forum med mulighet for konkret praktisk påfyll mhp undervisning. Vi har startet arbeid med Medisinsk Flervalgsdatabase for UiB. Hans Flaatten vil vise oss hvor langt dette er kommet, hvordan taksonomi (kategorisering) leges opp og hvordan vi kan benytte Mitt UiB versus Inspera for å lagre/importere oppgaver.

Han har lang erfaring i bruk av MCQ både til eksamen men også som «teaser» før aktuell undervisning («Ukens nøtt»).

OSCE; Objective Structured Clinical Exam for 3. års studenter piloteres for andre gang 4. mai. Et utvalg (ca 50 av 160 studenter) vil få tilbud om delta. Ketil Grong er leder av OSCE-utvalget (takk for flott innsats her Ketil!) og ber nå om konkrete kontaktpersoner fra hvert semester (1. tom 6. semester) for å avklare hva som er undervist av aktuelle ferdigheter og som egner seg for testing til eksamen.

På undervisningsdagen vil vi gå gjennom hvordan OSCE fungere og så gå videre og planlegge hva som kan være aktuelle oppgaver også for neste trinn OSCE (avslutningseksamen 12. semester). Ferdighetssenterets rolle både for å gi ferdighetstrening men også bruk i OSCE vil bli belyst.

Vi organiserer tilbud om klinisk praksis ulikt på ulike avdelinger. Ved Stavanger Universitetssjukehus har de benyttet et systematisk opplegg med praksisveiledere som verdsettes høyt av studentene. Ragnar Sande vil fortelle om hvordan de har oppnådd slik suksess.

Kan vi bli bedre i å anerkjenne og motivere klinikere i undervisningsarbeidet?

«Clinical teacher» er et begrep som brukes av en del medisinske fakultet/medical schools. Dette kan innebære en formell (om enn ulønnet) tilknytning til fakultetet som gir meritt mhp evt senere universitetsansettelse samt tilgang til noen universitetsgoder som adgang til tidsskrift/nettressurser, trenings-/kulturelle tilbud, deltagelse på pedagogiske/andre universitetskurs. Dersom dere har forslag til hva som kan være innhold i slik klinisk instruktør/underviser honorering tar undervisningsleder K2 (jone.trovik@med.uib.no) gjerne imot forslag.

Jone

Årsregnskapet for 2016 er nå avsluttet. De viktigste tallene for annuum regnskapet følger av tabellen her.Summa summarum ble det et overskudd på ca 1,6 mill kroner. Dette ble oppnådd hovedsakelig ved at det ble litt større inntekter og litt lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Før noen nå begynner å fremme forslag hva de skal brukes til, skal det anføres at dette er bundne midler. Men det viktigste for K2 er at vi er kvitt gjelden og har en sunn økonomi.

Den andre tabellen  av interesse er den såkalte BOA økonomien som er bidrags- og oppdragsaktiviteten, eller hvor mye eksterne midler de ulike forskningsgruppene henter inn. Her var det budsjettert med kr 79 millioner og sluttresultatet ble 83, 5 mill. Av oversikten fremgår det at en tredjedel av dette beløpet kommer fra NFR og ca 10% fra EU. Posten annen bidragsaktivitet omfatter først og fremt kreftforeningen, gaveforsterkningsmidler og tilskudd fra stiftelsene. Det er gledelig at vi overpresterte på alle BOA områdene. Samtidig sitter en igjen med følelsen av at vi i budsjettet ikke var ambisiøse nok. Det er fortsatt et stort potensiale for å øke BOA aktiviteten. Dette er også et klart signal fra regjeringen.

Den økonomiske statusen til K2 innebærer at vi for første gang på flere år neste år ikke kommer til å redusere antall faste årsverk, men satse på at stillinger som forsvinner blir erstattet. Vi kommer tilbake til det.

Per

From Bench to Business

Hvordan skal forskere på Klinisk institutt 2 (K2) bli flinkere til å innovere forskningen sin? Det var tema i en av paneldebattene på K2s strategimøte i forrige uke med paneldeltagere fra Norges Handelshøyskole (NHH), Bergen teknologioverføring (BTO) og K2 og forskningsgruppeledere i salen. Statsminister Erna Solberg har tidligere sagt at landet trenger flere bedrifter som leverer til statsbudsjettet – ikke flere som lever på statsbudsjettet. Hun ønsket mer innovasjon atter en gang velkommen i nyttårstalen sin hvor hun også trakk fram BerGenBio som et vellykket eksempel på forskerdrevet innovasjon ved vårt fakultet.

K2 har en målsetning om økt innovasjon i nåværende strategiperiode, og punkt nummer en er å etablere en innovasjonsstrategi for K2 nå i vår. Jeg skal lede en rådgivende gruppe som skal utrede innovasjonsstrategien som så skal behandles i Instituttstyret til våren.

Jeg ønsker meg derfor innspill fra deg, både til gruppens sammensetning og til momenter vi bør utrede. Som et eksempel er det allerede foreslått muligheten for speed-dates mellom forskere ved K2 og økonomer fra NHH. Ideen er å pare forskere med grundere for å øke suksessraten.

Prof Tor Andreassen ved NHH poengerte utfordringene ved å være grunder på strategiseminaret: Blant annet måtte grunderen ved siden av å utvikle kundeforståelse, selgeregenskaper og investorrelasjoner også tåle å være fattig, jobbe 80-timers uker, reise opptil 200 reisedøgn, fatte vanskelige beslutninger, leve med risiko, bevege seg raskt og tilpasse seg kontinuerlig. Skal vi i tillegg lede eller delta aktivt i en forskningsgruppe, trenger vi definitivt flere gode hjelpere med på laget. Kanskje veien å gå kan være å bygge bro mellom K2 og miljøene i Sandviken eller for den saks skyld – med andre miljøer i Bergen rettet mot innovasjon, blant annet Innovasjon Norge og det nye Mohn-senteret for innovasjon og regional utvikling ved Høgskolen i Bergen.

Jeg hører gjerne fra deg hvis du har innspill.

Helge

Det nærmer seg jul og det er tid for et tilbakeblikk på 2016 sett fra instituttleders ståsted. For K2 har året vært preget av både oppturer og nedturer. Den utvilsomt største nedturen var Helga sin bortgang i januar. Det berørte oss alle og viser at vi alle er sårbare og at vi i arbeidet og konkurransen om tilslag på søknader, gode publikasjoner og bedre undervisning, må huske å ta vare på hverandre.

Oppturene har vært flere. Vi har hatt 26 disputaser. Dette er vel en firedel av alle disputasene på fakultetet. For tiden har K2 147 stipendiater i doktorgradsprogrammet hvilket utgjør nær en tredel av alle MOF stipendiatene i dette programmet. Når det gjelder publikasjonsaktiviteten er det litt tidlig å si hvordan det har gått i år. Jeg kommer tilbake til det over nyttår. Det nye studieplanen i medisin er godt i gang selv om mye arbeid gjenstår. På farmasi ble det tatt opp et rekordantall studenter i år, hele 44 hvilket er en nær fordobling av tidligere års opptak.  Vi har fått orden på økonomien og går over i 2017 med et overskudd, hvilket gir oss et handlingsrom vi ikke tidligere har hatt. BOA økonomien nådde det budsjetterte estimatet på 80 millioner kroner. Gledelig er at det er mange forskningsgrupper som står bak denne summen. Det skal også nevnes at K2 fikk et nytt Jebsen senter i år, til Eystein Husebye sin forskningsgruppe.

I år har K2 fått en ny strategiplan for tre årsperioden 2016-18. Den er på bare vel en side, og skulle være lett å sette seg inn i. Flere av målene er nådd selv om det er flere igjen.

Jeg vil takke alle for innsatsen i år som er gått. Jeg tillater meg å trekke frem emeritusene våre som gjør en kjempeinnsats som Custos på disputaser og som også i stor grad bidrar med publikasjoner.

Fredelig Jul!
Per

Ja, da må du i hvert fall søke, og i år er søknadsfristen allerede 13. januar!

Intensjonen med små driftsmidler (SMÅFORSK) er at de skal gis til grupper som ikke har store tildelinger slik at de kan komme i gang med prosjekter. Midlene er et spleiselag mellom NFR og UiB og skal brukes opp det året de bevilges. Det kan søkes om dekke utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader. I tråd med ordningens intensjoner er det er et krav at man er en fast ansatt aktiv forsker ved K2. Instituttledelsen legger derfor stor vekt på at søkeren kan dokumentere at vedkommende har søkt om midler fra andre kilder de siste 2 årene.

Kriterier og krav

• Forskningsgruppene ved leder står som søker og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen

• Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2016

• Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret, midlene er ikke overførbare til neste år.
• Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede
• Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til

Gjør ikke som han i lignelsen om talentene og gravde den ned. Bruk SMÅFORSK til å investere i større fremtidige tildelinger.

Lykke til!

Forskningsutvalget ved K2 tildeler midler på neste møte. Søknadsskjema fylles ut og sendes til Siv Johnsen Eggereide

Søknadsskjema

Frist: 13. januar 2017

Eystein Husebye
Visestyrer

På sist HMS-seminar var dette oppe som tema og de av oss som var tilstede fikk en god innføring i hvorfor og hvordan.

Alle ansatte (faste, midlertidige, stipendiater men ikke studenter) har krav på medarbeidersamtaler årlig.

Dette gjelder uavhengig av om en er UiB ansatt på hel- eller deltid, om en har det som hoved- eller biarbeidsplass.  (Det samme gjelder for øvrig for Helse-Vest ansatt om en har slike i sin gruppe, de har dog eget elektronisk registreringssystem).

Gruppeleder har ansvar for å gi tilbud om medarbeidersamtaler til sine ansatte. Instituttstyrer har ansvar for å gi medarbeidersamtaler til gruppeledere og dette har allerede i stor grad blitt gjennomført nå senhøstes.

Det man ønsker å få ut av slik samtale er en gjensidig avklaring mellom leder og ansatt mhp forventninger til arbeidet, hvordan man utnytter/får utnyttet kompetanse/personlige ressurser, hvordan arbeidsmiljø oppleves og videre utviklingsmuligheter/råd mhp karriereplanlegging for den ansatte.

Det tror vi vel er nyttig både for leder og ansatt?

(Presisering: Dette er ikke primært forum for lønnsforhandling, det gjøres hovedsakelig i andre kanaler). Samtalen skal være konfidensiell og man lager kort referat ihht skjema som finnes elektronisk i UiBs Lederhåndbok, og kan lastes ned her:

https://cp.compendia.no/universitetet-i-bergen/lederhandbok/70154#openstep=70159

Det er tre ulike skjema ihht ansattgruppe men i prinsipp er de svært like. Det er nyttig at begge parter ser gjennom skjema før samtalen avholdes.

Generelt er det anbefalt at det ikke er veileder som har medarbeidersamtale med stipendiater. Dersom disse ønsker det bør de få tilbud om å snakke med en annen. Det finnes forhåpentligvis ”nestkommanderende ” i våre organisasjonsledd som kan overta medarbeidersamtalefunksjon når slike forhold gjør seg gjeldende?

Det skal legges vekt på konstruktiv dialog, dvs fokus på ting som faktisk kan bedres eller tilrettelegges. Dem som trenger et humoristisk blikk på hvordan man IKKE tenker seg kartlegging i en medarbeidersamtale kan se på vedlagt Sytemeldingsskjema, funnet i administrasjonen Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus: Klikk her

God adventstid!

Jone

På studiet i medisin er det obligatorisk med en særoppgave. I 2015 ble det avsluttet totalt 124 oppgaver.  Av disse ble 105 gjennomført med veiledning fra forskere tilknyttet K1 eller K2. K2 bidro med 51 og K1 med 54 av disse oppgavene. Dette sier at studentene velger oppgaver som er klinisk relaterte. For de kliniske instituttene ligger det her muligheter til rekruttering til senere forskning og også til eget klinisk fag. Det er flere eksempler på at rekruttering til forskning er gått gjennom en særoppgave. Man får mulighet til å evaluere om dette er en student som både evner og har lyst til å drive forskning. Samtidig kan for eksempel post-docer og erfarne stipendiater få en anledning til å prøve seg som veiledere.

I den nye studieplanen vil særoppgaven få en større plass enn i den gamle. De forskningsgruppene som ikke har en strategi for å bruke studentene og den resurs de representerer gjennom særoppgavene, bør vurdere dette. Her ligger muligheter som forskningsgruppene bør utnytte.

Per

Våre fem webredaktører jobber nå med websidene til Klinisk institutt 2. De har fordelt de 23 forskningsgruppene mellom seg og jobber også med plattformenes websider. Snart kommer nye gruppesider med oversikt over “manntallet” for hver gruppe med direkte link til personsidene. Vi ser nå et behov for å oppdatere nettopp personsidene. Spesielt trenger vi for hver og en av dere et bilde og en kort forsknings- og undervisnings-profil. Vi ber deg oppdatere siden din hvis dette ikke allerede foreligger.

Du logger deg inn på siden din med ditt vanlige UiB brukernavn og passord (“Logg på”-symbol oppe til høyre), og du får da tilgang til en arkfane som heter “rediger” (oppe til venstre). Her kan du bla deg ned til “Bilde” hvor du laster opp for eksempel en jpeg-versjon av et bilde av deg. Videre kan du bla deg ned til “Forskning”, “Formidling” og “Undervisning” og fylle helt kortfattet inn det som er relevant informasjon for deg.

Forskningsprofilen kan være meget kort, jeg har brukt tre linjer. Legg gjerne til en link til avhandlingen din hvis denne er publisert elektronisk på BORA (Bergen Open Research Archive). Det finnes også en kategori som heter “Publikasjoner”, og hvis man ønsker noe mer utover det CRIStin tilbyr, kan man for eksempel her lage en link til Google Scholar Citations (som også oppdaterer automatisk) eller tilsvarende. Ta kontakt med Irene (Irene.Hjelmaas@uib.no) hvis du står fast eller ønsker hjelp med å få tatt bilde.

Helge

I en stadig skarpere konkurranse om forskningsmidler er det viktig at neste generasjons forskere får anledning til å posisjonere seg tidlig. Da må vi som seniorforskere slipper neste generasjon til. Det innebærer blant annet å gi dem anledning til hovedveilederskap og sisteforfatterskap. Det kan være å gi dem mulilghet til å vise at de er selvstendige forskere ved at man selv ikke er medforfattere på publikasjoner. Alle disse tiltakene forutsetter at neste generasjon faktisk har bidratt til den meritten de da får. Det sistnevnte tiltaket, at senioren avstår fra medforfatterskap, er kanskje det vanskeligste. Det går ut over egen meritt og dermed reduserte muligheter til selv å nå opp i ulike søknadsprosesser. Det strider mot tidligere praksis og kanskje hva en selv har vært utsatt for da en selv var en junior. Men det kan gi dagens neste generasjon en klart økt mulighet til å nå opp.

En økt satsing på neste generasjon setter også nye krav til institutt- og fakultetsledelsen. Man kan ikke ønske at seniorforskere skal avstå fra hovedveilederskap og sisteforfatterskap samtidig som de måles på nettopp dette i forbindelse med lønnsforhandlinger og vurdering av innsats. I stedefor må kanskje ledelsen vurdere seniorforskerne ut fra for eksempel gruppens forsknings- og undervisingsproduksjon som helhet og kanskje antall artikler fra forskningsgruppen hvor senioren ikke er sisteforfatter eller ikke med i det hele tatt. Alternativt bør kanskje seniorforskerne vurderes ut fra andre kriterier som hvor mange av vedkommendes PhD kandidater som har klart å etablere seg som selvstendige forsker. Dette er ingen enkelt sak, alle kommentarer her mottas med takk!

Per

Instituttledelsen besøker i skrivende stund Brussel for å lære mer om hvordan K2 sine forskere kan ta del i EU sin forskningsfinansiering. Ikke bare kan EU-penger finansiere forskning – EU-prosjekter er alltid knyttet til internasjonalt samarbeid, noe som bygger opp viktig kompetanse og kvalitet på prosjektene våre.  I tillegg til å søke, kan man melde seg som evaluator av EU-søknader. Noen av våre professorer har gjort eller gjør det, men flere kan melde seg. Søknadsvurdering gir verdifull innsikt i hvordan EU arbeider og vil utvilsomt hjelpe den enkelte til å forbedre søknadene sine.  Dette kan også være et springbrett til å bli med i de komiteene som legger premissene for fremtidige forskningsprogram slik at våre folk kan søke.

De fleste ser etter utlysninger i Helseprogrammet under Societal challenges. Vi fikk presisert at en bør også se på de andre hovedprogrammene der vi som translasjonelle forskere kan bidra. Videre fikk vi en gjennomgang av European Research Counciil (ERC) sine finansieringsordninger, først og fremst Starting, Consolidator og Advanced grants.

Marie Sklodowska-Curie Actions er underutnyttet. De finansierer ikke bare stipend til enkeltpersoner (Individual Fellowships, IF) for å dra ut eller invitere forskere til Bergen. En kan også søke om Innovative training network (ITN) med deltagelse fra minst 3 ulike land, Research and Innovation Staff Exchange (RISE) og Cofunding av eksisterende regionale, nasjonale, og internasjonal prosjekter (http://ec.europa.eu/research/mariecurieactions/index_en.htm). I tillegg kan finansiering av forskninigsnettverk (ikke selve forskningen) søkes gjennom COST Actions.

Vår mann i Brussel Kristof Vlaeminck (kristof.vlaeminck@uib.no) kan bistå med spørsmål av alle slag. Vi vil utarbeide en «selvangivelse» som kan sendes Kristof om ønsker og hvilke kompetanse man besitter slik at han kan spille inn navn fra Norge i aktuelle komiteer. Likeledes vil vi sammen med K2 sine forskningsrådgivere arbeide aktivt for å gjøre søknadsprosessen enklere for K2-forskere. Kristof besøker UiB en gang per måned og man kan avtale møter med han mens han er i Bergen.

UiB sitt kontor ligger strategisk til midt i Brussel med tilsvarende kontor for SINTEF og NTNU i samme bygg og med skriveplass til besøkende UiB-forskere. UiB-forskere kan benytte møte- og konferanserommene i bygget til nettverksmøter. NFR sitt Brusselkontor ligger 5 minutter unna.

Ledelsen har som mål å signifikant øke EU-finansieringen de neste 2 årene. Å skrive EU-søknader er morsommere enn du tror.

Muslinghilsener fra Brussel

Eystein

Med formidling menes å spre informasjon om forskningsresultater ut i samfunnet ut over det som publiseres i vitenskapelige tidsskrift. Formidling er en av hovedoppgavene til Universitetet i Bergen, og var et tema på universitetslederkonferansen i forrige uke.

Hvorfor er formidling viktig? I tillegg til at det er et krav fra myndighetene understøtter formidling demokratiet. Dette kan synes pompøst, men i dages kompliserte verden er det i økende grad viktig å informere både politiker og velgere mest mulig. Det kan vi som forskere bidra med.

Formidling kan understøtte egen forskning ved å fremme sitering av ens vitenskapelige publikasjoner samt bidra til tilslag på forskningssøknader. Det er i økende grad krav om at søknader skal inneholde en plan for formidling. Da er det ikke lenger nok å anføre at en vil publisere resultatene i pasienttidsskrift og i pressen. Å kunne vise til at man allerede driver aktiv formidling bidrar til troverdighet av formidlingsplanen i neste forskningssøknad.

Formidling vil kunne bidra til å skaffe gode søkere til utlyste PhD- og postdoc- og forsker-stillinger. Rektor har påpekt at formidling bør være en faktor som inngår ved lønnsvurderinger av vitenskapelig ansatte.

Ved MOF er vi heldig å ha Marion Solheim som kan hjelpe til ved formidling. Marion er journalist og er mer verd enn resten av formidlingsavdelingen ved UiB til sammen. Jeg vil oppfordre til at formidling settes på dagsordenen i forskningsgruppene. Ikke nøl med å ta kontakt med Marion for hjelp til formidling

Per

Til dere som deltok på årets Undervisningsdag: takk for god medvirkning og fruktbar deltagelse med spørsmål, kommentarer og summediskusjon.
Til dere som ikke var nærværende følger noen hovedpunkter, inkludert eksempel på flervalgsoppgavelaging.

AMEE (Assocation for Medical Education) arrangerer årlig internasjonal stor kongress om medisinsk undervisning, i år i Barcelona, til neste høst i Helsinki. Man kan delta for å få inspirasjon for egen undervisning (det er foredrag, seminarer og workshop) og en kan gjerne presentere egne undervisningsprosjekt.

MittUiB (der vi kan legge inn forelesninger/handouts/quizer mm) prøv å gjøre dette ens for studentene; Fillager skal IKKE være tilgjengelig for dem, der bare laster vi opp våre presentasjoner. Hvert fagemne i ett semester har sin Modul (eks. Obstetrikk, Gynekologi, Gynekologisk onkologi hver sin modul i nåværende MEDFØD), der tilgjengeliggjøres det studentene skal bruke aktuell termin. For mer forklaring klikk her samt innlogget i MittUiB vil du finne MOFKURS2016 med kurs om Canvas (som er det selve programmet heter).

Forelesning om evidens for eLæring ved Rune Haagensen OUS viste gode eksempler fra Helse-Bergen (og de dårlige fra OUS, snakk om publikumsfrieri…) men poengterte at dette er nyttig hvis brukes i rett kontekst, tilpasset målgruppen og som ledd i multimodal undervisning: læring i flere kanaler gir mer effekt enn bare en metode (eks. forelesning alene).

Tobias Slørdahl fra NTNU underviste om Flervalgsspørsmål som vi anbefaler for alle eksamener (60% av hele eksamen, resten kortsvarsoppgaver = essays) og som er det som skal benyttes for kommende nasjonal eksamen (felles for alle våre medisinske fakultet). For hver oppgave vi lager her fra UiB kan vi hente ut en oppgave fra felles spørsmålsbank (Avkastning på 100%!). Hvis alle forelesere lager fem oppgaver til den eksamen som skal avvikles i deres emne i høst så vil vi ha god begynnelse for neste års eksamen! Hans Flaatten (K1) leder oppstart av «BergensBanken», han kommer til å kontakte eksamensansvarlige etter hvert for innskudd. Vi vil også trenge egne «fagfellevurderere» som gjennomgår nylagete spørsmål.

Hvordan skal et godt flervalgsspørsmål være? Det skal ha en kort men nødvendig innledning, gjerne pasienthistorie (alder, kjønn, hvor det foregår) med relevante opplysninger (symptomer/funn) og så et spørsmål som en hel setning. Lag fire tilnærmet like lange svaralternativ der ett svar skal være klart best. Riktig svar gir 1 poeng, feile svar/ingen svar 0 poeng. Beregn 2 minutter pr spørsmål, så ser du hvor mange oppgaver som trengs til 60% av eksamenstiden studentene har til rådighet. Link til Slørdals presentasjon finner du her.

Her er et eksempel på flervalgsspørsmål:

53 år gammel mann, professor ved K2, deltok ikke ved Undervisningsdagen på VilVite høst 2016. Hva er den mest akseptable forklaring til fravær?

A Han har høstferie med familien, tur var for lengst bestilt og dette var avklart administrativt.

B Han er imot endring av studieplan og vil overlate alt praktisk mhp MittUiB til studieadministrasjonen.

C Han deltok på Undervisningsdag for to år siden og synes ikke han må delta før til neste år.

D Han er et naturtalent til undervisning så vel som forskning og fagmedisin, trenger ingen nye undervisningsimpulser.

Heldigvis får alle en ny mulighet til våren, og da er det ikke høstferie… Studieleder (meg) tar gjerne imot forslag til tema som ønskes belyst.

Jone

Det er tid for å registrere og/eller oppdatere sidegjøremål. Universitetsstyret har bestemt at alle tilsatte ved UiB, uavhengig av stillingskategori og stillingsbrøk, skal registrere de gjøremål de har utenfor UiB. Hensikten er at det skal være full åpenhet både for folk både innenfor og utenfor UIB om tilsattes potensielle bindinger. Oversikten over sidegjøremål blir derfor offentlig tilgjengelig.

Det understrekes at det er helt legitimt og også ønskelig at UiB-tilsatte har sidegjøremål. Men alle sidegjøremål skal registreres. Registreringen gjøres i Paga.

Hvilke sidegjøremål skal registreres? Les bruksansvisningen her

Som et av de største instituttene på UiB blir K2 ofte tittet i kortene. I fjor ble vi sjekket med tanke på hvor mange av K2 ansatte som hadde registrert sine sidegjøremål. Mange hadde ikke gjort det. I år er det et klart pålegg om at det skal skje. Jeg forventer derfor at alle registrerer sine sidegjøremål innen 21/10 kl 16. Det er lett å gjøre det og tar for de fleste av oss under 15 min. For de som ikke har sidegjøremål å registrere, send en mail til Ingvild med følgende tekst. «Jeg har ingen sidegjøremål»

Hvis du er i tvil om noe rundt registreringen av sidegjøremål, kontakt Julie
(NB: Les bruksanvisningen først!)

Per

Rundt årsskiftet har man planlagt å etablere sentral lagring av biomateriale på -80C og kaldere i Marie Joys Hus (MJH). Her skal fjernfryserne stå, og majoriteten av biomaterialet skal lagres her. Resten av biomaterialet kan lagres i nærfrysere, og da spesielt materiale hvor det er uhensiktsmessig med fjernfryser pga hyppig bruk.
Siden behovet for fryserkapasitet er økende og kapasiteten snart er sprengt, begynner vi allerede nå prosessen med å etablere nærfrysere og fjernfrysere.  Vi vil gjennom etasjekontaktene i Lab-bygget og i Kvinneklinikken og i Barne- og Ungdomsklinikken fremskaffe oversikt over fryserne (-80C og kaldere inkludert flytende nitrogenlagring) inkludert antall samt eiere og brukere av hver fryser.

Vi oppfordrer frysebokseierne/biobank-innehaverne til allerede nå å begynne å sortere materialet i fjernfryserlagring og nærfryserlagring.  Det er flere mulige løsninger på sorteringsmåten, feks at frysebokseierne i en etasje redefinerer eierskapet slik at de samlet disponerer både nærfrysere og fjernfrysere, men vi mottar gjerne innspill på andre mulige løsninger. Dette må vi løse i fellesskap. Målet er at noen av fryserne i hver etasje i Lab-bygget og i Kvinneklinikken og i Barne- og Ungdomsklinikken må flyttes til MJH og disponeres som fjernfrysere der.

Helge

Det er et økende fokus både i EU og hos norske myndigheter på innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Et økt samarbeid mellom akademi og industri er etterspurt, og da særlig samarbeid med såkalte SMEs (Small Medium sized Enterprises), dvs små og mellomstore bedrifter. Grunnen er at økt aktivitet blant små og mellomstore bedrifter er en bærebjelke for å få fart på økonomien. For mange i akademia er samarbeidet med industrien en litt fremmed tanke. Enkelt har kommet til meg og sagt at dette truer den frie forskningen. Jeg tenker at vi skal se på dette som en mulighet, ikke bare til å tenke nytt innen forskningsprosjekter og gjennomføring av studier, men og finansering av forskningen. Også norsk industrien er i økende grad interessert i forskning. Antall bedrifter som hadde søkt NFR om forskningsmidler er doblet på to år og økningen er sterkest i Rogaland og Hordaland.

De er mange forskningsmiljøer på K2 som burde være av interesse for industrien, ikke bare pga temaene de forsker på, men og pga den kompetanse vi sitter på når det gjelder det å drive forskning.

En utfordring er å skape kontakt med små og mellomstore bedrifter. Kine Gregersen fra BTO vil være på K2 hver 2. og 4. tirsdag i måneden og vil bidra til kontakt som nylig omtalt i en mail. Kanskje K2 i tillegg skulle skape en møteplass med industrien?

Som et eksempel på norske myndigheters interesse for innovasjon skal til slutt nevnes at NFR «vil stimulere helsenæringen»

Per

Det legges nye føringer for forskningsmidler finansiert både via samarbeidsorganet og Forskningsrådet. Vitenskapelig kvalitet er fremdeles et viktig kriterium ved vurdering av søknadene, men nå skal nytte for pasienten og helsetjenesten tillegges like mye vekt. I det siste punktet ligger at en må synliggjøre behovet og betydningen av ny kunnskap og innovasjonspotensialet på kort og lang sikt. Med andre ord, høy kvalitet eller høy nytte alene er ikke nok for å nå fram i konkurransen om midler.

Ønsket om at pasientene selv skal initiere forskning og at forskningsresultater raskt skal kunne implementeres i klinikken er forståelig, men et for ensidig fokus på dette kan ha negative sider. Søkerne vil kanskje styre unna ambisiøse høy-risikoprosjekter som sikter på å adressere mer fundamentale problemstillinger på bekostning av «low-hanging fruits» som undersøkelse av om diett A gir litt lavere langtidsblodsukker enn diett B. Langsiktighet er viktig. Det tar lang tid å bygge opp gode forskningsmiljø og å etablere infrastruktur som pasientregistre, utstyrsplattformer og en slagkraftig forskningsgruppe.

Likevel, denne trenden er noe vi må forholde oss til. Når vi skriver søknader blir det viktig å tenke tverrfaglig og tverrinstitusjonelt for å angripe en problemstilling fra mange ulike vinkler. Her er brukermedvirkning, regionalt og nasjonalt samarbeid viktige momenter. For å hjelpe forskerne styrker vi nå forskningsrådgivningen på K2 ved at MOFs forskningsrådgiver Itana Sloper-Krivokapic vil ha kontortid fire dager i uken på K2 i 8. etasje. I tillegg ansetter vi i høst en egen forskningsrådgiver. Bergen teknologioverføring (BTO) vil være tilstede på K2 hver annen tirsdag og vil kunne gi råd om hvordan skrive innovasjon inn i søknader. I tillegg har Samarbeidsorganet etablert et fagsenter for innovasjon som kan hjelpe med å implementere forskningsfunn i klinikken.

Alt dette fører forhåpentlig til nye gode forskningsprosjekter med god finansiering på K2.

Eystein

På tirsdag denne uken hadde MOF besøk dr Hiroshi Matsumoto som er UiB sin representant i Japan og tilknyttet Innovation Norway Tokyo ved den norske ambassaden i Japan. Han skal jobbe for å fremme forskningssamarbeid mellom Norge og Japan. Han holdt en presentasjon for instituttlederne på MOF samt fakultetsledelsen. Presentasjonen finnes her. Matsumoto anga at Japan er interessert i et forskningssamarbeid med de nordiske landene. En av grunnene for Japan å fokusere på Norden er kombinasjonen av ulike befolkningsregistre og biobanker som finnes her. Han trakk særlig frem tre områder. Den ene er geriatrisk forskning. Japan er blant de land som er kommet lengst på eldrebølgen og satser stort på dette feltet spesielt koblet med informasjonssteknologi og robotteknologi. Det andre er generasjonsstudier og det tredje feltet han spesielt påpekte er stamcelleforskning.

På alle de tre overnevnte områder er det forskningsmiljø på K2.

For forskningsgrupper som skulle være interessert i overnevnte skal nevnes SIU sitt Utforsk-program for samarbeid med land utenfor EU: Kortsiktige prosjekt kan støttes med inntil 300 000 NOK fordelt over to (2) år. Total ramme for programmet er 5 millioner kroner. Søknadsfrist 17. oktober 2016. Se mer informasjon her.

Per

Med ny studieplan (Medisin 2015) i full blomst så merker noen hver litt «voksesmerter».

Denne uken har fjorårets «grønnskollinger» (les: førsteårs medisinstudenter) som var to dager utplassert i vår, begynt å springe ut, nå til oransje. Denne gangen var hovedmål å følge minst to pasienter igjennom behandlingskjeden, fra henvisning utenfra, ta rede på hvilke undersøkelser/behandling som ble utført på sykehuset, hvilket personell var involvert og hvordan var samhandling med primærhelsetjenesten? De har vært på sine respektive avdelinger i hele fire dager, og denne gangen var de gjerne samtidig med eldre studenter som etter gammel ordning skulle lære seg den fagspesifikke diagnostikk og prosedyrer som tilhører deres termin. Her gjaldt det å holde orden på hvem som kunne/skulle delta på hva.

Takk til alle som har bidratt til at alle kategorier studenter fikk godt læringsutbytte!

Mer forandring: Ferdighetssenteret som har vært spredt på tre ulike stasjoner i Sentralblokken er nå nesten ferdigstilt i 1. etg. BBB og dette skal bli en flott arena for studentene våre til å øve praktiske ferdigheter; Fra blodtrykksmåling og blærekateterisering, via hjerte-lunge-redning til komplekse katastrofekurs. Vi oppgraderer utstyr og nå er det opp til de ulike semesterstyrer å planlegge hvilken undervisning som kan og skal gjennomføres på Ferdighetssenteret.

Senteret bygges også med henblikk på å kunne gjennomføre OSCE-eksamen (Objective Structured Clinical Exam), der studentene får praktiske oppgaver (prosedyrer eller pasientkommunikasjon). Slik eksamen holdes etter tredje og sjette studieår. All praksis studentene får på ulike avdelinger vil forberede dem til disse eksamenene!

Integrert undervisning, der basalmedisin og fagspesifikke undervisere bidrar sammen, blir en spennende utfordring i ny studieplan. TBL (team basert læring) er en studentaktiviserende undervisningsform som bl.a vil bli demonstrert på Undervisningsdagen 2016 den 12. Oktober.

Der får vi også lære å lage gode flervalgsoppgaver, slik at vi kan teste studentenes teoretiske kunnskaper på en hensiktsmessig måte.

Alle undervisere ønskes hjertelig velkommen til Undervisningsdagen 12.10!

Et lite hjertesukk tilslutt: vi ønsker alle å møte ryddige, rene undervisningslokaler, spesielt når vi tar pasienter med oss inn. Vi tar administrativt opp (via studieseksjonen) at studentene har ansvar for å rydde opp etter seg. (Tomme kaffekrus eller vannflasker kan ikke bli stående og skal overhode ikke være fremme når pasient er tilstede, hverken i auditorier eller konsultasjonsrom). Kanskje vi må aktivere begrepet «ordenselev» for å få en ansvarlig ryddeperson pr kull ? Men vi som forelesere kan ta vår skjerv mhp å fjerne overflødig undervisningsmateriell som uavhentete handouts idet vi forlater undervisningsrommet.

Og dere; ikke bruk sprittusj på annet enn tavler, de går ikke vekk fra projektorlerret…

Det stunder til høst og også tid for den årlige medarbeidersamtalen. Alle ansatte ved K2 har rett på å ha en årlig medarbeidersamtale med en overordnet på instituttet. Medarbeidersamtalen er viktig, først og fremst for den enkelte som har anledning til å ta opp aktuelle saker relatert til sin arbeidssituasjon samt temaer som for eksempel kompetanseheving og karriere. Lederen har anledning til å ta opp den enkeltes arbeidsinnsats og saker relatert til den. Forhåpentligvis bidrar samtalen til et bedre arbeidsmiljø på K2. Rent praktisk kommer jeg til å ha medarbeidersamtale med alle forskningsgruppelederne på K2 samt alle vitenskapelige i fulle stillinger. Den enkelte forskningsgruppeleder skal ikke nødvendigvis selv ha samtale med alle på i sin forskningsgruppe, men sørge for at alle får tilbud om det. Planen er at alle på K2 skal ha fått tilbud om en medarbeidersamtale i løpet av høsten.

Per

Det er vanlig å tenke at endeproduktet av et forskningsprosjekt er publikasjonen(e) som kommer ut av prosjektet. Mange vil tilføye at den populærvitenskapelige formidlingen av prosjektresultatene også er en del endeproduktet: formidling øker merverdien av prosjektresultatene gjennom å belyse samfunnsnytten.

Innovasjon eller nyvinning kan  også bidra til økt merverdi og økt samfunnsnytte av forskningsprosjektet. Kommersialisering av et forskningsprosjekt handler om å å ta steget fra mulighet til virkelighet: å kunne tilby samfunnet ny diagnostikk og terapi, ikke bare legge grunnlaget. Innovasjon er som forskningen en kreativ prosess, men med et litt annet fokus mer rettet mot markedstilpasset anvendelse. Både Helse Vest og EU har i sine søknadsskjemaer allerede tatt innovasjonspotensialet til det aktuelle prosjektet med i bedømmelseskriteriene, og Helse Vest deler også ut en Innovasjonspris.

K2 ønsker å styrke innovasjonen på instituttet gjennom å sette mål for innovasjon i strategiplanen, men også gjennom et etablert samarbeid med Bergen teknologioverføring (BTO) hvor en rådgiver fra BTO, Kine Gregersen, framover skal være tilgjengelig i K2 ekspedisjonen 8. etasje hver 2. og 4. tirsdag i måneden. Vi håper du finner en anledning til å ta kontakt med vedkommende. Og motsatt, vedkommende vil aktivt prøve å finne en anledning til å ta kontakt med noen i din forskningsgruppe.  Ta vel imot et slikt initiativ hvis du selv ikke tar initiativet, det kan lønne seg!

Helge Ræder

Vel overstått sommer! Jeg håper alle har fått ladet batteriene og er klar for høsten. Lederen før sommeren tok opp det nye strategidokumentet til K2 og anga at vi skulle bruke det aktivt i arbeidet med å utvikle K2. Strategidokumentet angår oss alle og finnes her for de som trenger å  friske det opp.

K2 ledelsen kommer til å ha særlig fokus på disse punktene i strategidokumentet i høst: Rekruttering, publikasjonsaktivitet, bruk av MittUIB, Canvas og Inspera, samt økonomirapportering. Vi kommer nærmere tilbake til disse sakene i senere ledere.
Når det gjelder rekruttering, skal anføres følgende: Instituttøkonomien er i balanse, og i de neste årene er det en del naturlig aldersavgang. Det åpner for muligheter for strategisk rekruttering. Rekrutteringsutvalget som Øystein Bruserud var leder for, anførte at en ved rekruttering etter avgang først bør sjekke at det aktuelle faget har den undervisningskapasiteten som trenges. Deretter bør stillingen utlyses breiest mulig for å sikre best mulig rekruttering. Dette synes jeg er gode tanker. Fortsettelse følger.

Per