Etter snart to og et halvt år på K2 har jeg lært å kjenne bare flinke og dedikerte mennesker, enten de har vært stipendiater, postdoker, forskere, teknikere, administrative eller professorer.
Det er SÅ mye kompetanse som holder til under klinisk institutt 2, (blir aldri helt familiær med det navnet). Vi har god infrastruktur, og det er planer for at alle fagmiljøene skal inn i nye bygg etter hvert.
Med de gode rammebetingelsene har det vært inspirerende å se de første resultatene av K2 sin struktur. En måleparameter det særlig har vær interessant å følge, er økning av tilslag på søknader. Vi trodde at vi var ambisiøse den gangen vi satte oss som mål å øke bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) med 30 %. Vi gjorde våre egne tall til skamme. Når vi hadde opptelling i vinter viste den en økning på over 45 % på BOA- inntektene. Dette viser at det er veldig mange flinke folk på K2, som hevder seg i kvalitativ og internasjonal konkurranse.
Jeg synes det er litt trist når det er en stor diskusjon om dekningsbidrag eller ikke som blir fokus, når vi egentlig bør feire at vi viser gode resultat som fremmer god forskning. Dekningsbidrag er politisk styrt, og en viktig del av inntektene som betaler bl.a. lønn til de faste stillingene på UiB. Det er lite instituttledelsen kan gjøre annet enn å argumentere for full finansiering i de sentrale fora som finnes.
Også innen undervisning har K2 markert seg med prestisjetunge priser, og vi har dedikerte undervisere strategisk plassert i de nye semesterstyrene, som er viktige premissleverandører for fremtidens medisinerutdanning.
Vi gjør hverandre gode, og jeg tenker at vi alle kan bli flinkere til å «heie på hverandre». Skryt fra sine egne er den beste ros som en kan få, og en begeistret gjeng som støtter hverandre er bra for arbeidsmiljøet. Det er mye morsommere å jobbe når man drar inn godt humør på arbeidsplassen! Det er også viktig å ta vare på kollegaen når ting ikke går etter planen. Det å motivere hverandre i de tilfellene en får avslag, er veldig viktig. Alle forskere har fått avslag mange ganger, men det å gi kommende generasjon backing og selvtillit på at en ikke må gi seg, er noe av den viktigste investering vi kan gjøre for K2 sin fremtid.
Et håp jeg virkelig har for K2 de neste årene, er at dere klarer å rekruttere flere av de flinke kvinnene. Kvinneandelen på de faste vitenskapelige stillingene er alt for lav i dag, få inn flere av de dyktige damene også!
Ønsker dere alle lykke til med spennende prosjekter, og ny studieplan i farmasi og medisin de neste årene. Det har vært en fest å få være en del av K2. Nå går turen videre, og neste stopp er institutt for Biologi. Jeg håper og tror at K2 og Bio har mye, både faglig og administrativt, å samarbeide om de neste årene. Dere er alle velkommen til å besøke meg på Marineholmen.
God helg, så sees vi på UiB!
Gode klemmer fra Synnøve
