Håper alle har hatt en fin ferie og fått ladet batteriene.

I skrivende stund er studentene allerede begynt, og mange K2-ansatte er i full gang med undervisningen. Det er ofte travelt komme i gang etter ferien. Omstilling fra ferie til hektisk universitetsliv tar tid. Nye studentkull medfører merarbeid i starten. Forskningen tar vel aldri ferie. Selv om mange har plukket mail og fått unna det mest presserende, har det for de fleste hopet seg opp med oppgaver som nå må ordnes opp i.

21. august hadde vi besøk av rektor Dag Rune Olsen, viserektor for utdanning Oddrun Samdal og viserektor for globale relasjoner Annelin Eriksen. Det ble gitt presentasjoner av forsker Randi Bertelsen (Et nytt ERC Starting Grant – BRuSH), undertegnede (Et gjennomført ERC Advanced Grant – SELECTIONpreDISPOSED), forsker Bergithe Eikeland Oftedal (Innovasjon innen endokrinologien), og professor Stian Knappskog (Persontilpasset medisin innen kreft behandling). Etterpå ble det omvisning i universitetslokalene i Glassblokkene. Det var tydelig at rektoratet var imponert over kvaliteten på forskningen, at K2 alene står for ca. 15% av all BOA ved UiB og flotte lokaler for forskning og undervisning. Takk til alle som bidro.

Ha et riktig godt semester!

Når dette skrives er OSKE-eksamen akkurat ferdig. Jeg vil benytte anledningen til å takke for flott innsats i å planlegge og gjennomføre denne. Mange har vært involvert, og spesielt vil jeg fremheve alle administrativt ansatte som har deltatt i tidkrevende forberedelser og gjennomføring av dagen. Som i fjor deltok jeg i år som sensor på oppgave innen pediatri. I tillegg til at det er spennende å se hvordan studentene løser oppgavene, er det inspirerende å lære at de liker denne eksamensformen. En student ønsket faktisk flere OSKE-eksamener. Videre er det gøy å få være med på et slikt event. En får også treffe ansatte på fakultetet på tvers av institutter og ansettelsesforhold i en spennende setting. Lunsj og rikelig med kaffe bidrar til at praten går og latteren ofte sitter løst.

Vi har nylig sendt inn forslag til budsjett for 2020. Det er et ambisiøst budsjett som tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Som diskutert på Faculty Lunch og meddelt i tidligere K2-nytt ønsker vi nå å se på justeringer i forskningsgruppene. Dette er nødvendig pga. naturlig avgang og endringer i aktivitet for noen av gruppene nå når det er gått seks år siden gruppene ble dannet. Vi har derfor initiert en prosess med å endre sammensetningen av noen av forskningsgruppene. Fast vitenskapelig personale for aktuelle grupper blir innkalt. Vi håper på en konstruktiv dialog og samarbeid i denne prosessen og at utfallet gir en bedre hverdag for den enkelte. Ta gjerne kontakt per mail mht. innspill i denne prosessen.

Etter en uvanlig varm april måtte vi betale med en kald mai. Nå kommer varmen langsomt men sikkert, og vi forbereder oss på sommerferien. Det har for de fleste vært travle tider med søknader, OSKE og alle avslutningene på slutten av terminen. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats dette halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

Fakultetets dag markerer ansatte som på ulike måter har utmerket seg. Instituttledelsen vil gratulerer alle prisvinnere men spesielt trekke fram instituttets prisvinnere. Birgitta Åsjö ble den første kvinne som ble tildelt Falchs seniorpris for sin AIDS-forskning. Bergithe Oftedal vant Falchprisen for yngre forskere og illustrerte på en forbilledlig måte hvordan forskningsopphold i utlandet kan benyttes i bygging ev eget forskningsnettverk og -karriære. Dette må flere benytte seg av. Per Eystein Lønning tok i mot prisen for årets forskningsgruppe på vegne av brystkreftforskningsgruppen – en meget vel fortjent pris.

Fellesarrangementer som Fakultetets dag blir ikke alltid prioritert, men er svært viktige for å bli kjent med hva som foregår på fakultetet. Kanskje behøver man ikke reise til Seatlle eller Boston for å lære en teknikk som allerede kjøres på campus. Slike møter stimulerer til samtaler og ideutveksling som kan komme alle til gode.

Vi trenger å etablere flere slike arenaer, ikke bare innad på fakultetet men også i samarbeid med avdelinger på sykehuset. Istedenfor at uniersitetet og sykehuset er konkurrenter, bør vi samarbeide mer om forskning slik at vi står bedre rustet i konkurransen mot andre miljøer i Norge og internasjonalt

God helg

Eystein Husebye

Nestleder K2

I 2013 ble det innført en ny organisasjonsstruktur ved K2. De viktigste elementene er at

• alle vitenskapelige ansatte ved instituttet skal tilhøre en forskningsgruppe
• instituttleder oppnevner og legger ned forskningsgrupper og godkjenner dens leder
• forskningsgruppelederen skal rapportere direkte til Instituttleder
• forskningsgruppene skal i utgangspunktet bestå av minimum seks personer og skal ledes av en vitenskapelig ansatt i hovedstilling
• gruppen skal ha publisert minimum fem publikasjoner årlig i snitt de tre siste årene

Formålet til forskningsgruppene er at de skal drive forskning etter det regelverk, etiske retningslinjer og de HMS- krav som til en hver tid er gjeldende ved UiB.

Oppgavene er blant annet å

• stimulere til god forskning og optimal publiserings- og formidlingspraksis
• koordinere finansiering av forskningsgruppens aktivitet
• bidra til oppbygging av instituttets infrastruktur og kompetanse
• sørge for at en eventuell UiB-tekniker tilknyttet forskningsgruppen brukes optimalt
• sørge for at årlige medarbeidersamtaler med tekniske og midlertidig ansatte tilknyttet forskningsgruppen finner sted
• sørge for at forskningsgruppens publikasjoner registreres i henhold til UiB sine krav
• ha ansvar for at forskningsgruppens medlemmer bidrar i instituttets undervisningsoppgaver og forskerutdanning
• fordele driftsmidler til dem som har generert midlene
• delta i den utvidete ledergruppen ved instituttet etter utnevnelse fra instituttleder

Det er nå seks år siden denne strukturen ble innført. Etter site visits våren 2018 ble det klart at justeringer er nødvendig pga. naturlig avgang og endringer i aktivitet for noen av gruppene. Vi har derfor initiert en prosess med å endre sammensetningen av noen av forskningsgruppene. Fast vitenskapelig personale for aktuelle grupper vil bli innkalt. Sentrale spørsmål til diskusjon vil være

• er størrelsen på gruppen etter intensjonen?
• er sammensetningen av de vitenskapelig ansatte hensiktsmessig?
• er det oppgaver gruppen ønsker å ta på seg som kan egne seg til en plattformtjeneste ved K2?
• er det undervisningsmessige utfordringer som kan bedres ved endring?
• er det andre grupper som er aktuelle for ev. sammenslåing?

Etter en diskusjon med de aktuelle gruppene, vil noen nye grupper dannes og leder utpekes. Ta gjerne kontakt per mail mht. innspill i denne prosessen.

God Pinse!

Fakultetets dag nærmer seg med stormskritt: 13.juni og der kan du ”Møte de beste!”

Utdeling av Søren Falchs junior og seniorpris samt avholding av Falchforelesning 2019: Professor Maiken Nedergaard, Københavns Universitet som har spennende translasjonell hjerneforskning, inkludert det glymfatiske system og søvns betydning for hjernehelse!

Utdeling av priser: årets publikasjon, årets PhD, årets forskningsgruppe, priser for internasjonalisering, fremragende formidling og underviser/undervisningsmiljø. K2 har tidligere markert seg sterkt i dette gode selskap, så vi er spente på hvilke K2-ere som honoreres i år!

Og apropos undervisning; siden fakultetet fremmer forslag om tittel Fremragende underviser (noe som faktisk skal tilgodesees med lønnsøkning!), her er noen karriæreplanleggingstips:

Ta basismodul i pedagogikk som du skulle ha tatt innen to år etter ansettelse i din hovedstilling (og gjør ferdig oppgaven som hører til), noen flere enn meg som føler seg truffet av tidsklemmen her….?

Husk å notere all undervisning du bidrar til, inkludert undervisningsadministrativ virksomhet (forelesninger, gruppeundervisninger, undervisningsvisitter, semesterstyrebidrag, lage undervisningsopplegg, lage/rette eksamener) ilp hvert semester (lenger tilbake er vanskelig å huske…)

Noe helt annet som likevel er relatert til undervisning: bioinformatikk. Dette er en stadig viktigere del i mye av vår aktivitet; med ulike «–omics» kreves både forståelse og praktisk bruk av ulike informatikkmetoder når vi har store datasett med f.eks genetiske data eller «big-data» generelt. K2 har ansatt en «egen» bioinformatiker: Anagha Joshi, men har pr. i dag ingen strukturert undervisning i dette i våre studieprogram. CBU; Computational Biology Unit; driver tverrfaglig (informatikk/matematikk/kjemi/biologi) forskning og undervisning på ulike studieprogram/nivå og har tatt initiativ til å se hva som er ønskelig av koordinert felles undervisning også innenfor medisin/farmasi (våre studieprogram).

Kan våre studenter nytte allerede eksisterende kurs, f.eks i elektiv periode eller foskerlinjestudenter/PhDstudenter ilp andre deler av terminene? Er det behov for postgraduate kurs i relasjon til ditt forsknings-/fagområde?

Anaghi og jeg er interessert i innspill som vi vil formidle videre. Anaghi vil gjerne bidra til å utvikle kurs, samtidig vil vi gjerne unngå duplisering med allerede eksisterende kurs men heller fremme kurs som kan tilbys/benyttes «på tvers».

Det er nå to måneder siden konferansen vår på Solstrand, og jeg har samlet inn og renskrevet alle deres innspill fra gruppearbeidet om strategiplanen vår videre.

Det ble fire sider med forslag om hva vi bør beholde i vår eksisterende plan, og hvilke nye tiltak og mål som bør inkluderes i vår nye plan. Det ble blant annet etterspurt en egen målsetning for innovasjon og en grønn, miljøvennlig målsetning. Fremdeles etterspørres flere møtepunkt på tvers, og karriereplanlegging for våre yngre forskere. Jeg takker for veldig godt gruppearbeid på Solstrand og mange gode innspill.

Den nye planen skal gjelde i tre år fra 2020. Deler av ledergruppen vil arbeide videre med revidering av den eksisterende planen og vi kommer til å sende den ut for kommentarer i K2-nytt når vi har laget et utkast etter sommeren. Jeg håper dere vil ta dere tid til å lese og kommentere når jeg sender den ut.

Beste hilsen Julie

Forrige uke hadde instituttet et dialogmøte med Det medisinske fakultet om forskerutdanningen ved instituttet. Det viser seg at det er et mindretall av stipendiater som fullfører doktorgraden innen 4 år (36%), mens litt over halvparten fullfører innen 6 år (55%). K2 ligger dermed under gjennomsnittet på fakultetet, som ligger på 65% (Kunnskapsdepartementet sitt måltallet ligger forresten på 80%). Nå kan man si mye om årsakene eller om hva som er viktigst, å gjennomføre innen en gitt tidsfrist eller å levere et arbeid av bra kvalitet. Men allikevel ser vi at det er noen stipendiater som sliter med å bli ferdig.

Det er alltid vanskelig å forutse resultater av eksperimenter eller kliniske studier, men det går nok an å gjøre livet mot slutten av en doktorgrad betydelig mindre stressende hvis man begynner å planlegge obligatoriske kurs og formidlingspoeng i god tid. MEDMET1 (Grunnkurs i medisinsk og helsefaglig forskning) er for eksempel et av kursene som er obligatorisk for alle stipendiater ved Det medisinske fakultet, og det burde tas helt i begynnelsen av doktorgradsarbeidet for å ha noen nytte. For de som ikke kjenner til MEDMET1, så er formålet med kurset å gi en oversikt over de ulike stadiene i forskningsprosessen inklusive formulering av problemstilling, innsamling av data, analysemetoder, skriftlig og muntlig presentasjon av forskningsdata samt forskningsetikk. Kurset går for øvrig hvert semester. K2 tilbyr ellers 8 forskjellige forskerkurs i regi av de to forskerskolene på K2 (Forskerskole i Klinisk Medisin og Bergen Research School in Inflammation). Også midtveisevaluering er obligatorisk og kan være en god kontrollinstans om man er i rute med prosjektet, og dessuten en mulighet for å be om hjelp. Og husk at man kan alltid henvende seg til Irene Hjelmås eller meg om det skulle være noe en trenger hjelp med.

Siste frist for å levere inn avhandlingen før sommeren er satt til 21.6., etter det kan instituttet ikke garantere at alle som skal signere noe er på plass.

Til sist skal jeg bare nevne at det blir et K2 PhD retreat også i år som jeg anbefaler på det sterkeste for felleskapet og ikke minst for følelsen om å ikke stå i alt alene, så følg med for mer informasjon!

Jeg ønsker alle en fin 17.mai!

Som kjent har K2 og K1 felles studieadministrasjon. 7. mai hadde vi den årlige undervisningsdagen. Selv om oppmøtet var bra, kunne det absolutt vært enda bedre. Jeg ber om at flere setter av dagen neste gang – for programmet var viktig og nyttig.

Eirik Søfteland (K1) orienterte først om hvordan OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen) i fjor for 6. semester ble organisert og gjennomført. Vel 300 personer var involvert i dette. Selv om selve OSKE-dagen var en logistisk utfordring mht. å klare å gjennomføre både praktisk og teoretisk evaluering av studentene på en og samme dag, var det uten tvil planleggingen av denne som var den største utfordringen. Og det gikk faktisk knirkefritt uten spesielle problemer! En stor takk til alle, spesielt «OSKE-generalen» Ketil Grong (K2) og Eirik Søfteland (K1).

Ansvarlig for gjennomføring av årets OSKE for 12. semester er Rune Nielsen (K2). Han redegjorde for planene. Datoen er torsdag 06. juni. Denne datoen må alle K2-ansatte i utgangspunktet sette av i tilfelle de trengs til gjennomføring av årets OSKE. Det er i alle fall behov for flere eksaminatorer. Jeg var med i fjor og det var interessant, spennende og morsomt. Kom igjen: ask not what K2 can do for you, ask what you can do for K2!

Undervisningsdekan Steinar Hunskår orienterte om foreslått meritteringsordning for fremragende undervisere og hvordan K2 eventuelt kan implementere dette. Det vil i fremtiden bli mer fokus på dokumentert undervisning – ikke bare kvantitet men kvalitet. Alle med ambisjoner for akademisk posisjon må bygge opp en undervisningsportefølje. Samle dokumentasjon om f.eks. inviterte foredrag, innlegg på møter og seminarer, forelesninger og gruppeundervisning, organisering av undervisning og andres evaluering av din innsats. Den foreslåtte meritteringsordningen vil etter gitte kriterier utpeke personer som utmerker seg særlig for tittelen fremragende undervisere. I tillegg til statusen dette gir, vil de tilgodesees med høyere lønn. Forslaget er nå til høring på instituttene. Vær aktiv og si din mening om dette! Send innspill direkte til Julie Stavnes.

Etter lunsj demonstrerte Jone Trovik, Ingfrid Salvesen Haldorsen (K1) og Hans Kristian Flaatten (K1) team-basert læring (TBL). Deltakerne på undervisningsdagen ble delt inn i grupper for en TBL-økt der vi brukte Socrative og samtidig lærte flervalgsoppgaver. Dette var praktisk og veldig nyttig, og jeg fikk i alle fall lært masse jeg ikke hadde fått med meg tidligere. En praktisk begrensing på Socrative er at gratisversjonen kan involvere maksimalt 50 studenter. Vi undersøker nå om det er mulig å kjøpe inn felles lisens for alle undervisere ved K2 og K1 og der en kan involvere opp til 150 studenter.

Årets undervisningspris gikk til Bjørg Tilde Svanes Fevang (K2) og Anders Molven (K1). Gratulerer til begge – vel fortjent! I tillegg til heder og ære, følger det med 50.000 kroner til Undervisningsprisen ved K2.

En stor takk til visestyrerne Jone Trovik og Ingfrid Salvesen Haldorsen (K1) for vel gjennomført undervisningsdag. Jeg ser frem til neste gang!

Siden nyttår har jeg, sammen med representanter for alle universitetets fakulteter, vært involvert i utarbeidelsen av en handlingsplan for innovasjon for Universitetet i Bergen. Dette arbeidet ble avsluttet 30. april og vil nå bli presentert for rektotratet for godkjenning. Det fremgår klart at ved å forplikte oss til dette prosjektet så vil innovasjon nå etter hvert gjennomsyres i alle aspekter av universitetslivet, fra undervisning til forskning. Mens noen kan ha forbehold mot denne retningen, og tro at vi forlater de grunnleggende formål ved et universitet, kommer dette kanskje fra hvor nøyaktig man definerer «innovasjon». Komiteen som bidro til å sette sammen denne rapporten hadde naturlig nok svært forskjellige ideer om hva innovasjon er og hvordan det skulle implementeres på tvers av hver av fakultetene. Oslohåndboken 2018-håndboken om retningslinjer for innsamling, rapportering og bruk av data om innovasjon definerer innovasjon som:

«Et nytt eller forbedret produkt eller prosess (eller kombinasjon derav) som avviker vesentlig fra enhetens tidligere produkter eller prosesser, og som er gjort tilgjengelig for potensielle brukere (produkt) eller tatt i bruk av enheten (prosess)».

I denne sammenheng er innovasjon ikke nødvendigvis å selge sjelen til bedriftsforskning, men gjennomføre forandringer for samfunnets forbedring – som i hovedsak er det de fleste av oss prøver å oppnå innen biomedisinsk forskning. Det vil bli interessant å se hvordan dette rulles ut på universitetet, og hvilke mulige finansieringsmuligheter det vil gi.

Til slutt; Det biomedisinske nettverket har et møte om «Drug Repurposing» som skal holdes på Bikuben, Haukeland universitetssykehus 7. juni fra kl. 12-16.

I tillegg til å være ved Broad Institute of Harvard and MIT, arbeidet jeg en dag i uken ved Center for Genomic Medicine, Massachusetts General Hospital (MGH). Dette er et offentlig sykehus som ligger i Boston sentrum og er av mange regnet for å være et av verdens beste sykehus. Her ble verdens første eternarkose utført, der en rekke interesserte leger observerte hendelsen, se det legendariske bildet (som henger i The Ether Dome; finn feilen!). Jeg fikk med meg flere Grand Rounds innen endokrinologi i dette rommet. Nivået på disse var imponerende. Assistenleger ga presentasjoner som var svært detaljerte, og biokjemi og genetikk ble nøye dissekert. Det var satt av rikelig med tid til diskusjoner der seniorene var særdeles aktive. Første gang jeg var med ble det full klaff. De to presentasjonene var om hhv. MODY og hyperinsulinsime, to sykdomsgrupper jeg har jobbet mye med som kliniker og forsker i mange år!

Ellers er det ved MGH hver uke en presentasjon av en kasuistikk for alle leger i utdanning og andre interesserte. Disse inkluderer supplerende informasjon av flere leger som er involvert i utredning og behandling. Eget personell skriver opp det som sies, og den som holdt presentasjonen publiserer det til slutt i New England Journal of Medicine. Jeg fikk overvære min sjef, professor Jose Florez MD PhD, sin presentasjon av et uvanlig tilfelle av svangerskapsdiabetes. Innlegget var bare helt imponerende. Det var elegant og to the point, enkelt forklart men likevel detaljrikt når det gjelder utredning og behandling. I tillegg inkluderte han state-of-the-art på forskningsfronten i feltet. Presentasjonen var med en passe porsjon humor slik at det ikke ble kjedelig. Presentasjonen var til stor inspirasjon når det for eksempel gjelder undervisning av studenter. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Den må være oppdatert. Studentene er særlig fornøyd med forelesere som er inspirerende. Det skal ofte ikke så mye mer til enn at en gir litt av seg selv med et lurt smil innimellom. Da følger studentene bedre med.

Ha en riktig god helg!

I går var noen av oss samlet til nedtelling mot søknadsfristen til Norges Forskningsråd. 10 – 9 – 8  ned til 0, snipp snapp snute da var tiden ute. Men da hadde K2ere rukket å sende 35 søknader til NFR. Takk til alle søkerne og administrasjonen (Amra, Julie, Kate, Kjetil, Linn, Burhan og Mia) som alle har jobbet mot et felles mål – å sende best mulig søknader til Forskningsrådet. Instituttledelsen er svært fornøyd med innsatsen. Så blir det forhåpentlig mulighet til mer kakespising når det nærmer seg jul.

Samtidig må vi alle være klar over at nåløyet er lite, selv om vi i fjor fikk to FRIPRO, tre BEHANDLING og ett GLOBEVAC-prosjekt, noe som muligens er Norgesrekord for et institutt av vår størrelse. Gledelig er det i hvert fall å se at så mange av de yngre forskerne søker i år. Tolv søknader er skrevet av forskere i midlertidige stilling. Tilsammen 19 søknader er skrevet av kvinner og 16 av menn. Det vitner om evne og vilje til å satse fremover.

De fleste vil ikke få tildeling. Likevel er skriveprosessen og all tiden som er lagt ned viktig, både for å skjerpe tanken og problemstillingene man jobber med, og fordi søknaden kan brukes til andre utlysninger, kanskje først og fremst til søknader om regionale midler til Helse Vest. Andre muligheter er utlysninger fra EU.

Dette er en «sten på sten» prosess som vi vestlendinger som trives i oppoverbakker er gode på.

Så får vi håpe at suksess avler suksess – og at julenissen kommer på besøk tidlig i år.

Eystein Husebye
Nestleder K2

Kjære alle

Takk for støtte og samarbeid de 6 månedene jeg har vikariert for Pål. Jeg må innrømme at det har tidvis vært krevende å få tiden til å strekke til. I tillegg til instituttlederoppgaven har koordinering av EU-prosjekt og ledelse av et K.G. Jebsensenter tatt tid. Administrasjonssjef Julie og den øvrige administrasjonen har gjort en kjempejobb med å hjelpe meg med å være instituttleder –tusen takk! De øvrige i lederteamet, Silke, Emmet og Jone har også vært med på å dra et ekstra lass.

Så er alltid potensiale for forbedring. Utlysnings- og ansettelsesprosessene tar tid. Det er mange ledd i en slik prosess og det er formelle krav og prosedyrer som skal følges. I noen tilfeller har forsinkelsene berodd på meg, andre ganger er det summen av alle leddene, stor avstand mellom fakultetssyremøtene og ferie og høytider som har ført til forsinkelser – men dere skal være trygge på at vi jobber med å forbedre flyt og tempo.

Ordningen med egen e-post til instituttleder (instituttleder@k2.uib.no) og instituttadministrasjonen (post@k2.uib.no) synes jeg har vært en forbedring og videreføres når Pål nå er tilbake. De dedikerte postboksene er med å skille viktig epost til leder og administrasjon fra all øvrig post og er med å sikre rask og sikker saksgang.

Da ønsker jeg Pål varmt velkommen tilbake fra Boston og takker for meg.

Eystein
Nestleder
Klinisk institutt 2