Jeg heter Ingri Skulstad Lunde og jobber i Ekspedisjonen på åttende etasje ved Klinisk Institutt 2. Jeg begynte som lærling i kontor- og administrasjonsfaget her på UiB den 5. august, og jeg trives veldig godt så langt.

På videregående gikk jeg linjen sikkerhet, service og administrasjon, og etter å ha tatt påbygg siste året, bestemte jeg meg for å ta læretiden min her på UiB. Jeg liker å ha varierte og faste oppgaver på jobben, og det er utrolig hyggelige kolleger her.

Arbeidsoppgavene mine inkluderer blant annet å svare på e-poster, hente post, bestille varer og tjenester, samt å rydde kontor, kjøkken og møterom. Jeg kan allerede si at dette er en utrolig trivelig arbeidsplass, og jeg kommer til å trives veldig godt her.

Vennlig hilsen,

Ingri Skulstad Lunde

Kva arbeidar du som?
Eg er ein førsteamanuensis ved Senteret for diabetesforsking ved K2. Forskinga mi er retta mot korleis eigenskapane til celledød styrer strategitypen for regenerering som blir brukt av biologiske system. Ved å kombinera klassiske og nyleg genererte musemodellar for celletap med genetisk cellesporing, tidsbestemt betinga genutrykking og omics-analysar (transkriptomikk, proteomikk, scRNAseq), studerer eg det dynamiske molekylære fingeravtrykket for pankreas øycellene sitt forfall og regenerering med fokus på sjølvfornying og global regulering av prosessane som vedlikeheld celleidentitet. Utanom framgangsmåten som bruker in vivo modeller, har eg brukt pasientspesifikke induserte pluripotente stamceller (hiPSC) som sjukdomsmodell kombinert med storskala avbilding og omics for å studera korleis øycellene tileignar og vedlikeheld si celleskjebne. Me utviklar også eit 3D cellekultursystem for å undersøkja påverknaden til mekaniske krefter og adhesjon på kontroll av signalvegar for pankreas forløparceller sitt differensieringspotensiale. Vårt mål er å auka kunnskapen knytt til pankreas øycelle-biologi for å skapa betre behandling for diabetes, eller førebyggande tiltak i framtida. Mitt personlege mål er å indusera, i alle fall i noko grad, endogen regenerering hjå pankreas øycellene, noko som er observert i dyr som er kjent for stort potentisale til å regenerere (nesledyr, salamander, eller fisk). Karrieren mi byrja med å arbeid med slike suksessfulle modellar for regenerering, og gjennom mitt PhD arbeid ved Universitetet i Genève, viste me at apoptotiske celler danna ved skade var ei kjelde til signal for regenerering. Gjennom mitt postdoktor arbeid (Universitetet i Genève), byrja eg å arbeida med regenerering hjå pankreas øycelle og viste at pattedyr pankreas også har, i veldig liten grad, ein naturleg evne til regenerering. Ei betre forståing av korleis øycellene blir forma under utvikling vil også styrka framtidige strategiar for regenerering.

Kva likar du ved å arbeida ved K2?
Eg byrja å arbeid her for fem år sidan, noko som gav meg ein mogelegheit for å bli kjent med metodar og behov i klinisk forsking. Eg er ein del av ein veldig mangfaldig og tverrfagleg forskingsgruppa, der me integrerer genomikk, molekyl- og cellebiologi, bioinformatikk og klinisk forsking. Me studerer alle diabetes, men med ulike vinklingar på sjukdommen frå molekylære mekanismar til kliniske aspektar med sjukdommen. Eg likar utfordringane med å læra korleis ein kan effektivt kommunisera med forskarar med ulike bakgrunnar, og få erfara diabetesforsking frå så mange ulike vinklingar. Ved å vera så nær klinikkar ved K2 har endra synet mitt på eiga forsking, særleg når det kjem til motivasjon og innverknad.

Jeg har vært ansatt som tekniker på UiB siden desember 1999, altså forrige århundre! Jeg ble ansatt på forskningslaboratoriet på barneklinikken, med Lage Aksnes som min første sjef. Der var det analysering av bl.a. vitamin A,D,E, cøliaki, ulcerøs colitt, morbus crohn og Pancreas Elastase 1 i fæces. En god del metodeutvikling var det også.
Før jeg kom hit, jobbet jeg på laboratoriet på Vinmonopolet. Utdannelsen min tok jeg på Statens Næringsmiddeltekniske skole, der ble man Næringsmiddelteknolog. Så, jeg er verken kjemiker eller molekylærbiolog, men labarbeidet er mye det samme, selv om kvantaene er forskjellige. På Vinmonopolet gikk det i liter, her går det i mikroliter.
Jeg er i dag ansatt på Senter for diabetesforskning. Her har jeg vært siden 2014, da forskningslaboratoriet på barneklinikken ble avviklet. Jeg har fått nye, interessante oppgaver, og måtte lært meg nye metoder. Litt krevende til tider, men veldig kjekt å lære nye ting. Jeg vil også skryte av mine flotte kollegaer, makan til trivelige folk skal du lete lenge etter.
Jeg er også verneombud. Det har jeg vært siden 2010, og varahovedverneombud på MED-FAK siden 2017. Ved å si ja til det vervet, har jeg blitt kjent med nye kollegaer på alle fakultet, både på UiB, og resten av landets universiteter. Hver høst arrangeres Hovedverneombudskonferansen, som alle HVO og deres vara kan delta på. Konferansen går på rundgang mellom universitetene.
Som dere kanskje skjønner, jeg har det godt her på K2, varierte arbeidsoppgaver og flotte kollegaer! God helg!

Hei 
Jeg tok utdannelsen min ved NTNU i Trondheim innenfor molekylær cellebiologi. Jeg flyttet til Bergen etter studiet og var så heldig å få jobb som avdelingsingeniør i Pål Njølstads MODY-gruppe i 2016. I dag er organiseringen endret litt, men jeg hører fremdeles til MODY-gruppen og er gjennom dette tilknyttet Senter for Diabetesforskning. MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young) er fremdeles er en viktig del av arbeidet.
Gruppen består av både UIB- og sykehusansatte. Den tette tilknytningen til Haukeland Universitetssykehus gir en nærhet til det kliniske arbeidet som gjør det ekstra interessant og meningsfylt. Jeg føler meg veldig heldig som får jobbe her med superdyktige og utrolig hyggelige kolleger, som gjør det veldig fint å være på jobb.

Kva du arbeider med?

Jeg er utdannet biolog og arbeider som postdoktor ved K.G. Jebsen Senter for autoimmune sykdommer og i gruppen Endokrin Medisin. Gjennom PhD-perioden her på K2 og tre år som postdoktor på Karolinska Institutet i Stockholm har jeg utviklet en fascinasjon for hvordan immuncellene våre påvirker helsen vår. Jeg jobbet med cellesignalering i monocytter ved miljøpåvirkning under PhD-perioden, og fortsatte med karakterisering av makrofager og deres rolle i fettvev ved Karolinska. Feltet immunologi gjennomgår for øyeblikket store fremskritt på grunn av teknologiske nyvinninger, som for eksempel CyTOF og «single-cell» sekvensering, som gjør det mulig å studere store mengder data på enkeltcellenivå. Jeg har vært forunt å få bygge kompetanse innen disse teknikkene, både på lab og med datanalyse, og jeg ser frem til å bidra med dette på K.G. Jebsen senteret. Vi forsker på sykdommer der immunsystemet angriper endokrine organer slik at hormonbalansen blir forstyrret. Visse genvarianter er knyttet til det å utvikle slike sykdommer, men akkurat hvordan det komplekse samspillet mellom immunsystemet og disse organene går galt tidlig i prosessen er ukjent. Ved å kombinere «single-cell»-teknikker med klinisk materiale og dyremodeller har vi som mål å belyse dette.

Kvifor du vil arbeide med K2?

K.G. Jebsen Senter for autoimmune sykdommer består av en fin blanding klinikere og forskere som har solid «track-record» innen immunologi og endokrinologi. Forskningen spenner fra GWAS til mer funksjonelle studier, og det er et pluss at det er et stort fokus på «single-cell» ved senteret. Når jeg ser tilbake på PhD-perioden ved instituttet er det spesielt de gode kollegaene som jeg husker. Med tidligere kjennskap til miljøet på K2 ble derfor valget om å komme tilbake for meg veldig enkelt.

Anette S. B. Wolff
(Professor ved K2 (bistilling) og KG Jebsen senter for autoimmune sykdommer, UiB og forskar, Haukeland universitetssjukehus (hovudstilling))

Kva jobbar eg med?
Eg er utdanna molekylærbiolog med dr.grad frå 2005 og har hatt mange roller i forskingsgruppe G1 (Endokrin medisin) opp gjennom åra. Eg likar meg best «på labben» men diverre så har eg ikkje så mykje tid lengre til det. Eg prøvar likevel å utføre laboppgåver sjølv som td. har med introdusering og optimalisering av metoder å gjere, og eg prøvar å vere litt på laboratoriet kvar veke. Det meste av tida går til rettleiing for master-, PhD-studentar, og post.docs, og til å koordinere og diskutere kommande og pågåande prosjekt og resultat med mine interne kollegaer og eksterne samarbeidspartar. Sjølvsagt skal det også skrivast søknadar, artiklar, rapportar etc. Det blir ein del zoom-møter, både i og utanfor corona-tid.
Forskinga mi «i eit stort perspektiv» fokuserer seg på å finne årsaksmekanismar til endokrin autoimmunitet, og vi ser meir og meir på korleis vi kan nytte den kunnskapen til å betre terapi for slike sjukdommar. Meir detaljert så leiar eg no to prosjekt, der det eine har som mål å identifisere monogene autoimmune sjukdommar ved å genomsekvensere familiar med opphopning av slike tilstandar, og det andre skal «single cell» analysere regulatoriske T celler hos pasientar med autoimmune sjukdommar for å finne ut korleis vi kan bruke slike celler som mål eller verktøy for terapi. I begge prosjekta blir det krevd samarbeid mellom ulike profesjonar for å komme i mål; legar til å rekruttere pasientar, molekylærbiologar til å utføre laboratorieforsøk, og bioinformatikarar og genetikarar til å hjelpe til å få ut resultat ut av «big data» forsøka. Etter det må igjen samarbeid med biologane til for å få «meining ut av resultata». Dette er krevjande, men kjempe-spennande, prosessar! Eg lærer nye ting kvar dag!
Teknikkar vi utfører sjølv i vår lab er standard molekylærbiologi og immunologi som celledyrking, PCR, real-time-PCR, ELISA, diverse immunassays etc. Vi samarbeidar med kjernefasilitetane på UiB for flow cytometry, Cytof og RNA sekvensering, og med eksterne partar for td. genomsekvensering og «genome wide association» (GWAS) forsøk.

Kvifor likar eg å jobbe på K2?
Eg kjenner ofte at eg er super-heldig som få jobbe med noko eg synst er spennande, og som utfordrar meg kvar dag. K2 er eit institutt som, både fysisk og fagmessig, ligg tett inntil Haukeland universitetssjukehus. Genar og immunsystemet har fasinert meg heilt sidan eg «visste at dei fanst», og det å få lov til å sette seg inn i dette, og ha moglegheit til det fordi vi er så tett linka med medisinsk avdeling, er kjempe-gøy. Vi har mange ulike kompetansar i forskingsgruppa, og samarbeid internt er viktig både sosialt og fagleg. Legane i gruppa jobbar ofte også klinisk samtidig. Det gjer at vi kan finne nye problemstillingar saman med dei, som vi kan prøve å løyse på laboratoriet, og vegen er deretter kort til pasientane igjen. From bed-to bench-and back again. Det at vi har eit register og biobank som vi samarbeidar med sjukehuset om, er og ein fantastisk ressurs.
K2 og lab-blokken har veldig fine laboratoriefasilitetar, og vegen er kort til mine interne samarbeidspartar i andre forskingsgrupper (særleg medisinsk genetikk) og kjernefasilitetane. Kjernefasilitetane er verkeleg noko vi bør satse vidare på slik at det ikkje sit ein forskar i kvart hjørne med kvar sin maskin og som brukar tid på å lære seg dei same avanserte teknikkane.
Å jobbe på K2 gir meg og moglegheit til å vere rettleiar på ulike nivå, noko eg likar kjempe-godt. Det utfordrar meg, og gjer at eg finn ut ting eg ikkje kan, som eg må sette meg inn i. Det er det som fører til utvikling.
Så derfor likar eg å jobbe her!

Kva du arbeider med?

Eg er spesialist i medisinsk biokjemi og arbeider i hovudstilling som overlege ved Hormonlaboratoriet ved Avdeling for medisinsk biokjemi og Farmakologi og i bistilling som førsteamanuensis ved K2. Dette er ein god kombinasjon, då det stadig kjem opp interessante problemstillingar i overlegejobben som eg kan vidareutvikle innan forskinga. Dei siste åra har hovudfokuset mitt vore på hjertemarkørar spesielt mtp. korleis vi betre kan bruke desse for rask, men samtidig sikker, diagnostikk av akutt koronar syndrom. Saman med gode kollegare har eg ansvaret for å gjennomføre to større kliniske studier som undersøker dette, desse er finansiert av Helse-Bergen, Samarbeidsorganet i Helse-Vest og Trond Mohn Stiftelse. Eg arbeider også med prognostisk verdi av hjertemarkørar. I tillegg arbeider eg med å bestemme biologisk variasjon av biomarkørar i ulike nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekt.

Eit døme på synergieffekten i kombinert stilling er at mykje av arbeidet på laboratoriet handlar om å sikre god kvalitet. Problemstillingane må ofte undersøkast ved større eller mindre forsøk og vi prøver å legge ting opp så systematisk at vi kan publisere resultata etterpå. Vi kan og hente anonymiserte laboratoriedata frå Haukeland universitetssjukehus, t.d. for å undersøker effekten analysekvalitet har på pasientbehandling.

I tillegg til forsking bidreg eg i studentundervisninga for medisinsk biokjemi og er rettleiar for fleire PhD studentar og ein forskarlinjestudent.

Kva liker du å jobbe med på k2?

Eg likar veldig godt å jobbe på K2 fordi eg gjennom forskinga får stor muligheit til å utvikle meg faglig. Eg opplever at eg heile tida lærer noko nytt og har noko å strekke meg etter, det gir meg energi. Forskinga gir meg også muligheit for å treffe kollegaer på ulike stadier i karrieren, frå studentar til professorar, og ved mange ulike institusjonar. Det å samarbeide på tvers er veldig lærerikt. Arbeidet på K2 gjer også at eg får tilgang til kurs innan t.d. pedagogikk og rettleiing, noko som er utviklande også ut over det reint faglige. Gjennom undervisning treffer eg flinke og nysgjerrige studentar, og det er kjekt å kunne bidra til at dei får kunnskap om laboratorieanalysar og laboratorielivet. Det er veldig gjevande å jobbe med rettleiing og sjå kollegaer vokse og utvikle akademisk sjølvstendigheit.

Det er hyggelig å jobbe på K2, eg opplever kollegaene både i vitskapelege og administrative stillingar som kunnskapsrike, hjelpsame og dedikerte, det gjer at det alltid er kjekt å gå på jobb.

Jeg jobber som førsteamanuensis ved Influensa senteret, K2. I tillegg til å undervise medisin og master studenter forsker vi på kollegaer og pasienter innlagt på sykehuset. Vi forsker på immunforsvaret og på immunologiske responser etter både vaksinasjon og infeksjon med influensavirus. Vi arbeider med mange ulike influensavirus og har deltatt i forskjellige kliniske studier med influensavaksiner på voksne, barn og helsearbeidere. Målet er å kunne bidra til kunnskap innen immunologi for å kunne lage bedre vaksiner i fremtiden. Det langsiktige målet er en universell influensavaksine, en “one shot fix all”. Men det er nok enda langt frem. Min karriere på influensasenteret startet for 10 års siden, under svineinfluensapandemien i 2009. Da samlet vi prøver fra innlagte pasienter på infeksjonsavdelingen for å forsøke å forstå hvorfor noen blir så mye sykere enn andre. Nå forsker vi på koronaviruset, og det er den andre pandemien jeg får være med på. Vi studerer immunologiske responser hos både ansatte og pasienter for å se om vi utvikler immunitet mot det nye viruset. Det å forske under en viral pandemi er veldig spennende, krevende og uforutsigbart. Alt må skje fort og det krever et stort teamarbeid. Her ved Influensa senteret har vi et fantastisk team. Vi har et utbredt internasjonalt samarbeid, og det har gitt mange spennende diskusjoner og nye perspektiver. Det å kombinere stillingen ved K2 med klinisk arbeid som lege ved sykehuset er den perfekte kombinasjonen for meg, og jeg stortrives.

Jeg jobber som tekniker ved Håkon Reikvam sin forskningsgruppe, Leukemigruppen. Denne stillingen har jeg hatt i over 9 år, og trives godt med det. Arbeidsoppgavene er varierte, og jeg liker godt å kunne veksle mellom stillesittende PC-arbeid og aktivt lab-arbeid. Spesielt har jeg jobbet mye med biobanking, DNA/RNA-arbeid, flowcytometri, cellekultur, opplæring av og bistand til stipendiater/forskere, samt generelt vedlikehold av lab og instrumenter. Akkurat nå jobber jeg mye med et prosjekt der vi ser på integriner i pasienter med akutt myelogen leukemi. Nå i hjemmekontorperioden har jeg okkupert spisebordet til å analysere flowdata fra dette prosjektet.

Grunnen til at jeg har blitt værende her i min første stilling etter mastergraden i så mange år, skyldes først og fremst kombinasjonen av spennende og varierte oppgaver, og mine fantastiske kollegaer her på K2. Det er alltid muligheter for å lære noe nytt og spennende i arbeidstiden, og å få trimmet lattermusklene til lunsj. Dette gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Det er ikke alle forunt å være så heldig!

Hva arbeider du med?

Jeg er PhD-stipendiat ved Hormonlaboratoriets forskningsgruppe og jeg begynte i gruppen som masterstudent i molekylærbiologi i 2015. Etter at jeg var ferdig med masteroppgaven ble jeg ansatt som avdelingsingeniør på prosjektet som et år senere ble til mitt doktorgradsprosjekt. I prosjektet mottar vi blod og fettvevsbiopsier fra pasienter med sykelig overvekt som gjennomgår fedmeoperasjon. Vi undersøker immunceller, i hovedsak makrofager og NK celler, i disse prøvene for å kartlegge hvordan inflammasjon i fettvev henger sammen med insulinresistens og type 2 diabetes. Vi ønsker å finne ut hvilke undergrupper av immunceller som er involvert i fettvevsinflammasjon og vi prøver å få en bedre forståelse av hvorfor noen personer med fedme utvikler insulinresistens og andre ikke.

Hva liker du å jobbe med på K2?

Først og fremst opplever jeg arbeidsmiljøet på instituttet som veldig bra, med mange trivelige kollegaer. Jeg ønsket å ta masteroppgaven min på K2 på grunn av tilknytningen til Haukeland sykehus og dermed muligheter for spennende medisinsk forskning. Forskningsmiljøet på K2 er også et tverrfaglig miljø der jeg som molekylærbiolog får samarbeide med leger, kirurger, bioingeniører og andre som bidrar med sin kompetanse inn i forskningen vi gjør.

Veldig kjekt å havne på K2Nytt, takk Tonje.

Jeg er utdannet som genteknolog (Gene Technology, 2011) fra Universitet i Tartu, Estland. Jeg begynte som avdelingsingeniør ved Bergen Gynekologisk forskningsgruppe i 2012 med professor Helga Salvesen som leder og er nå ansatt som overingeniør for professor Camilla Krakstad i samme forskningsgruppe.

Jeg er ansvarlig for daglig drift av Kvinneklinikkens forskningslaboratorium. Her jobber jeg med prøveinnsamling og administrasjon av Bergen Gyn kreft Biobank, hvor vi per i dag har inkludert over fem tusen pasienter. Jeg jobber med forskjellige molekylærbiologiske metoder og bidrar i forskjellige forskningsprosjekter både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Jeg utfører også administrative oppgaver, blant annet bestillinger for forskningsgruppen, opplæring for nyansatte og HMS. Som verneombud ved K2 er jeg veldig glad for at det er dannet en fellesarena, hvor vi kan diskutere problemer og utfordringer på tvers i instituttet for å gjøre alles arbeidshverdag bedre.

Forskningsgruppen jeg jobber i, har alltid vært svært engasjert i forskningen innenfor gynekologisk kreft. Med stor motivasjon og entusiasme i arbeidsdagen, er det en glede å jobbe her. Målet med arbeidet vårt er å finne en stadig kortere behandlingsvei for våre kreftpasienter. Det er drivende faktor for mitt arbeid. På kvinneklinikken er det travle arbeidsdager, mange spennende utfordringer og godt samarbeid, det setter jeg pris på. Jeg syns også samarbeid mellom K2 og forskjellige Helse Bergen avdelingene er unikt og må tas vare på.

Håper alle tar vare på hverandre, også nå i koronatiden og husk å sette pris på kollegene dine!

Takk for meg!

Kadri

Hva arbeider du med?

Jeg har vært ansatt som stipendiat på lungegruppen ved K2 siden september 2019. Før det var jeg forskerlinjestudent og fikk forske deltid ved siden av medisinstudiet. I mitt arbeid ser jeg på risiko for lungekreft hos pasienter med kols. Jeg har brukt data fra GenKOLS som ble samlet inn på lungeavdelingen i 2003-2005 og satt det sammen med data fra Kreftregisteret. I tillegg er jeg med å samle inn data til en multisenterstudie, BOLD (Burden of Global Lung Disease).

Hva liker du å jobbe med på K2?

Det er fint å kunne kombinere det å jobbe med eksisterende data, med å bidra til å samle inn mer. Det blir fort lite sosialt å bare sitte på datamaskinen, så det er fint å treffe både studiedeltakere og medarbeidere i innsamlingen. Jeg har også fått prøve meg på litt undervisning, noe jeg syns er veldig gøy.

Ellers er det gode tradisjoner for hyggelige og lærerike konferanser både i inn- og utland med lungegruppen.