I tillegg til å være ved Broad Institute of Harvard and MIT, arbeidet jeg en dag i uken ved Center for Genomic Medicine, Massachusetts General Hospital (MGH). Dette er et offentlig sykehus som ligger i Boston sentrum og er av mange regnet for å være et av verdens beste sykehus. Her ble verdens første eternarkose utført, der en rekke interesserte leger observerte hendelsen, se det legendariske bildet (som henger i The Ether Dome; finn feilen!). Jeg fikk med meg flere Grand Rounds innen endokrinologi i dette rommet. Nivået på disse var imponerende. Assistenleger ga presentasjoner som var svært detaljerte, og biokjemi og genetikk ble nøye dissekert. Det var satt av rikelig med tid til diskusjoner der seniorene var særdeles aktive. Første gang jeg var med ble det full klaff. De to presentasjonene var om hhv. MODY og hyperinsulinsime, to sykdomsgrupper jeg har jobbet mye med som kliniker og forsker i mange år!

Ellers er det ved MGH hver uke en presentasjon av en kasuistikk for alle leger i utdanning og andre interesserte. Disse inkluderer supplerende informasjon av flere leger som er involvert i utredning og behandling. Eget personell skriver opp det som sies, og den som holdt presentasjonen publiserer det til slutt i New England Journal of Medicine. Jeg fikk overvære min sjef, professor Jose Florez MD PhD, sin presentasjon av et uvanlig tilfelle av svangerskapsdiabetes. Innlegget var bare helt imponerende. Det var elegant og to the point, enkelt forklart men likevel detaljrikt når det gjelder utredning og behandling. I tillegg inkluderte han state-of-the-art på forskningsfronten i feltet. Presentasjonen var med en passe porsjon humor slik at det ikke ble kjedelig. Presentasjonen var til stor inspirasjon når det for eksempel gjelder undervisning av studenter. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Den må være oppdatert. Studentene er særlig fornøyd med forelesere som er inspirerende. Det skal ofte ikke så mye mer til enn at en gir litt av seg selv med et lurt smil innimellom. Da følger studentene bedre med.

Ha en riktig god helg!

I går var noen av oss samlet til nedtelling mot søknadsfristen til Norges Forskningsråd. 10 – 9 – 8  ned til 0, snipp snapp snute da var tiden ute. Men da hadde K2ere rukket å sende 35 søknader til NFR. Takk til alle søkerne og administrasjonen (Amra, Julie, Kate, Kjetil, Linn, Burhan og Mia) som alle har jobbet mot et felles mål – å sende best mulig søknader til Forskningsrådet. Instituttledelsen er svært fornøyd med innsatsen. Så blir det forhåpentlig mulighet til mer kakespising når det nærmer seg jul.

Samtidig må vi alle være klar over at nåløyet er lite, selv om vi i fjor fikk to FRIPRO, tre BEHANDLING og ett GLOBEVAC-prosjekt, noe som muligens er Norgesrekord for et institutt av vår størrelse. Gledelig er det i hvert fall å se at så mange av de yngre forskerne søker i år. Tolv søknader er skrevet av forskere i midlertidige stilling. Tilsammen 19 søknader er skrevet av kvinner og 16 av menn. Det vitner om evne og vilje til å satse fremover.

De fleste vil ikke få tildeling. Likevel er skriveprosessen og all tiden som er lagt ned viktig, både for å skjerpe tanken og problemstillingene man jobber med, og fordi søknaden kan brukes til andre utlysninger, kanskje først og fremst til søknader om regionale midler til Helse Vest. Andre muligheter er utlysninger fra EU.

Dette er en «sten på sten» prosess som vi vestlendinger som trives i oppoverbakker er gode på.

Så får vi håpe at suksess avler suksess – og at julenissen kommer på besøk tidlig i år.

Eystein Husebye
Nestleder K2