På denne tid av året forbereder instituttene sine rapporter til fakultetet i form av meldinger – og det jeg da tenker mest på er forskerutdannings- og forskningsmeldingene.  Dette er viktige dokumenter som fakultetet i sin tur benytter for å informere og oppdatere universitetet sentralt om sine resultater og langsiktige strategier.  Slik er disse meldingene med på å kommunisere instituttenes tanker, ønsker og behov til UiB.  Er det da noe nytt å rapportere eller er dette bare samme oppramsing som i fjor?  Ja, det er faktisk nye momenter som er kommet til.  Hva har for eks. instituttet gjort når det gjelder internasjonalisering, karriereplanlegging og publisering? Selv om det siste alltid er med, så kommer det nå til å bli satt ekstra fokus på.  Det blir spesielt viktig for K2 å fokusere nettopp på publisering, da vi hatt en nedgang i antall publikasjoner siden 2013. Men vi har hatt en meget god fremgang på eksterne bevilgninger – ikke minst EU og NFR – som forhåpentlig vil resultere i økt publisering på sikt.

Dette er min siste leder i K2Nytt da jeg etter 3 års engasjement som forskningsleder/vise-styrer for forskning ved K2 kommer til å fokusere på andre oppgaver.  Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke for tre givende og spennende år – godt samarbeid i ledergruppen, forskningsutvalget, med forskerutdanningskoordinator og alle jeg har kommet i kontakt med.  Foruten mitt egentlige hovedansvar som leder for Broegelmanns Forskningslaboratorium og forskergruppen immunologi og revmatologi, har jeg parallelt vært delaktig i flere inspirerende og stimulerende arbeidsgrupper med direkte relevans for forskerutdanning og forskning.  Som jeg delvis tidligere har referert til i mine ledere så har jeg deltatt i OU-7 rapporten om forskerutdanning ved UiB, rapporten om veilederopplæring ved UiB (levert til universitetsledelsen før jul), inngått i den av UHR oppnevnte nasjonale karrieregruppen, og ikke minst det kontinuerlige, internasjonale arbeidet som utføres innen ORPHEUS.  Så jeg vil ha nok med oppgaver fremover.

Takk for meg,

Roland