God Jul!
Enda et år er snart omme. Det har for de fleste vårt en trave høst med søknadsfrister, kongresser, møter og nye studentkull. Så nå er det godt å kunne se frem til en høytid med mulighet for ro og ettertanke.

Covid-19-pandemien er i skrivende stund en økende utfordring, spesielt for helsevesenet, selv om de nye variantene synes mildere. Heldigvis er strengde hygieniske tiltak som sosial distansering, munnbind og hyppig spritvask, samt kommunikasjon og undervisning gjennom digitale medier, ikke nødvendig slik situasjonen er nå. Men FHI spår en julehøytid med stor grad av interkurrente sykdommer i befolkningen på grunn av sammenfall av flere epidemier med gastroenteritter, influensa og RS-virus i tillegg til covid-19.

2022 har for K2s del vært preget av nye utfordringer knyttet til økonomien. En rekke kutt i bevilgningene fra KD, UiB og fakultet har snudd opp-ned på den økonomiske situasjonen ved instituttet. Siden over 90% av vår økonomi er knyttet til stillinger, er frysing av ledige stillinger dessverre det som må til for å komme over en kneik. I tillegg arbeider vi med hvordan vi bedre kan utnytte areal og undervisning; arealeffektivisering og hvordan frigjøre tid til forskning gjennom mer effektiv undervisning, slik at vår vitenskapelige aktivitet ikke rammes.

I denne nye situasjonen er det viktig at vi har en felles forståelse for utfordringen og at vi må stå sammen om den. Så er det også som nevnt også en mulighet til å tenke nytt og finne nye løsninger som likevel kan bedre våre primæroppgaver: forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon. K2 Retreat 2 på Solstrand gikk som planlagt til tross for den stramme økonomien. Dette møtet er svært viktig for strategidiskusjoner og utvikling av nye ideer. Vi har derfor som mål å gjennomføre K2 Retreat 3 i 2024. Vi skal ikke la oss knekke, vi skal klare å komme styrket ut av situasjonen!

For mange er jula årets høydepunkt der familie og venner samles til en høytid fylt av tradisjoner og følelsen av tilhørighet, etterfulgt av romjula som kan gi mulighet for annen aktivitet hjemme i Bergen, turer til fjells eller andre steder.

Det som de fleste av oss tar for gitt, er ikke nødvendigvis slik for alle. Noen har mistet en de var glad i, eller har ingen nære venner eller familie som samles i år. Og vi har siste året tatt imot mange flykninger fra krigens meningsløse hendelser i Ukraina. Klarer vi å tenke ekstra mye på disse og kanskje inkludere dem i vår egen julefeiring?

Jeg vil avslutningsvis takke hver og en av dere for små og store bidrag til våre primæroppgaver og for at dere skaper et godt sted å være.

Med ønsker om en fredelig jul og alt godt for 2022.

Arealeffektivisering

Det økonomiske handlingsrommet ved universitetene er betydelig redusert siste året, og Medisinsk fakultet har fått store kutt i budsjettene. K2 er det største instituttet ved Medisinsk fakultet og har fått de største reduksjonene. Rektoratet har gitt fakultetene en frist på ca. 2 år for å komme i balanse.

For å snu utviklingen, innfører K2 en rekke tiltak. Ett av disse knytter seg til muligheten for å spare penger ved arealeffektivisering, å redusere litt på den store arealmengden som K2 benytter. Fakultetet betaler vel 75 mill kr i arealleie. Dersom K2 kan redusere noe på arealene, vil K2 få tilført midler som kompensasjon.

K2 har derfor satt ned et arealutvalg ledet av Silke Appel for å lage en kort analyse av dagens situasjon for bruk av kontorer og laboratorier i Laboratoriebygget og skissere et forslag til hvordan ca.  358 kvm i Laboratorieblokken, som er spesielt dyre å leie av Helse Bergen, kan spares og hvilke modeller som ev. kan brukes. Dette gjelder feks. flytting av hele forskningsgrupper, sambruk av laboratorieplass og mer kontorlandskap. Utvalget skal se på muligheten for å spare arealene ved at personalet kan arbeide tettere eller ved å ta i bruk mindre kostbare arealer feks. i BBB.

Utvalget har levert sin analyse og identifisert ca. 355 kvm vesentlig fordelt på tre områder og som potensielt kan spares. Forslaget vil inngå i en prosess opp mot dekanatet og UiB sentralt mht. eventuell avtale med Helse Bergen om midlertidig overtakelse av disse arealene. Berørte forskningsgrupper vil bli involvert i prosessen dersom Helse Bergen viser interesse for dette.

Det kan bli en krevende øvelse, men det bør være mulig å bruke mindre plass. Når det gjelder kontorer, kan de fleste i dag klare seg med en pc og en skjerm selv om noen kan ha et større behov. Personer i reduserte stillinger kan feks. dele kontor med litt planlegging. Laboratoriene er svært viktige for translasjonsforskningen, men også her må vi tenke nytt. Mye av forskningen gjøres i dag via kjernefasiliteter og på en datamaskin i dag, og det er mulig å dele benkeplass med andre.

Tidene er mer krevende enn før, men jeg tror det er midlertidig og at vi med et skippertak kan komme gjennom prosessen. Det er viktig at vi står samlet i dette og at alle, på ulike vis, yter litt ekstra nå mht. fleksibilitet for at instituttet samlet skal komme – styrket – ut av situasjonen. Det er mulig!

Har en riktig god helg.

Pål

Kjære alle sammen,

2022 har vært et spesielt travelt år for vår PhD koordinator Irene Hjelmaas og Christina Flornes med hele 41 doktorgrader som utgår fra K2, noe som må være muligens rekordbrytende. For å klare å gjennomføre så mange disputaser er vi avhengig av at alle førsteamanuensis og professorer påtar seg oppgaven som custos av og til, og så er det veldig kjekt å få hjelp av våre professorer emeritus/emerita til det – det går nesten ikke an å slå antall disputaser Birgitta Åsjö har vært custos for i år, tusen takk!

Men tilbake til oppgaven som custos: Custos betyr vokter eller ordensman på latinsk, og som custos er du stedfortreder for dekan Per Bakke og opptrer på vegne av fakultetet. Du går foran når komiteen og kandidaten marsjerer inn og ut av auditoriet i fastsatt rekkefølge for prøveforelesning og disputas, det vil si det er noe veldig høytidelig med denne oppgaven, spesielt når du har på deg kåpen til disputasen. Men det er altså en veldig kjekk oppgave å lede neste generasjon av forskere gjennom prøveforelesning og disputas og lære om hva slags forskning som foregår på K2.

Det er selvsagt også spennende å bare høre på, og her er alle velkomne å være med. Vi prøver å annonsere alle prøveforelesninger og disputaser fra K2 i K2nytt, og en full oversikt fra UiB finnes på websiden (https://www.uib.no/nye-doktorgrader).

Ha en riktig god helg!

Undervisning er en lagsport

“Noen har snakket sammen!» sier man iblant som om det er et problem. Når vi skal undervise studentene våre, synes jeg tvert imot at vi bør snakke mer sammen.

Nylig var jeg og andre fra ledelsen på K2, K1 og fakultetet, i et møte på SUS med underviserne våre i Stavanger. Først og fremst var det hyggelig å bli bedre kjent med nye og gamle kolleger! Men i tillegg var det nyttig å høre hvordan avstanden kan føles stor til kolleger som underviser i faget andre steder: Det kan føles som om man må løse undervisningsoppgavene på egen hånd. Samtaler med kolleger i Haugesund bekreftet dette. Men også kolleger i Bergen med bistillinger i mindre fag, har rapportert at de føler seg alene om undervisningen; dette dreier seg altså mindre om geografi enn om kommunikasjon og møteplasser.

Det heter seg at hvis du vil gå fort, bør du gå alene – men vil du gå langt, gå sammen med andre. Alle med akademisk stilling på K2 skal tilhøre en undervisningsgruppe som ledes av en UGLE, som oftest også er fagansvarlig. Det forventes at undervisningsgruppen har ett eller flere møter i året, gjerne med åpning for digital deltakelse for de som trenger det. UGLEne og semesterkoordinatorene kan bistå med å skaffe tilgang til MittUiB, der det blant annet står nyttig informasjon om forventede læringsutbytter. Det er fint om vi kan hjelpe hverandre å fange opp de som ikke har følt seg tilknyttet til en undervisningsgruppe. Gjelder dette deg – eller kanskje en kollega? Send en e-post til meg på mette.vesterhus@uib.no , så ordner vi det!

Jeg håper vi kan bli enda flinkere til å snakke sammen om undervisning, både uformelt med ferske kolleger, og i undervisningsgrupper på tvers av emner, studieprogram og undervisningssteder. Slik kan vi samstemme og utvikle undervisningen. For medisinutdanningen pågår arbeid både i prosjektgruppen for Vestlandslegen i Stavanger og i en arbeidsgruppe som ser på endringer for 4.-6. år i Bergen. Vi planlegger samtidig å nedsette en arbeidsgruppe for å gå gjennom all undervisning som K2 er ansvarlig for. Midt i alle endringer bør det være et mål at studentene oppnår de læringsutbyttene vi er enige om og at det faglige miljøet står samlet inne for den faglige vurderingen, uavhengig av enkelundervisere eller undervisningssted.

UGLEne og vise-UGLEne er velkommen til UGLE-møte tirsdag 29. november kl 11.30 (epost kommer).

Kartlegging: Hva skjer i forskningsfronten ved Det medisinske fakultet?

Instituttledelsen ber vitenskapelig ansatte om skisser på maks en A4-side over forskningsområder/prosjekter som er aktuelle å satse på i årene fremover og som er gode utgangspunkt for samarbeid på tvers av institutter/fakulteter/institusjoner, se nedenfor. Forslagene sendes til forskningsrådgiver Susanna Pakkasmaa (Susanna.Pakkasmaa@uib.no) innen mandag 28. november.

Bakgrunn (informasjon fra forskningsdekan Marit Bakke)

Fakultetsledelsen har i samråd med instituttlederne ved Det medisinske fakultet besluttet at de vil kartlegge retninger og sentrale aktiviteter i forskningen ved fakultetet. Hensikten er å identifisere områder for samarbeid på tvers av institutter og andre institusjoner slik at vi bedrekan utvikle slagkraftige prosjekter som er konkurransedyktige i forhold til ekstern finansiering og formidling. Det kan være aktuelt å særskilt fremme prioriterte initiativ for eksterne finansieringskilder.

I denne sammenheng ber fakultetet instituttene om å identifisere forskningsområder/prosjekter som er aktuelle å satse på i årene fremover og som er gode utgangspunkt for samarbeid på tvers av institutter/fakulteter/institusjoner.

1. Hvert institutt skal legge frem en prioritert liste påaktuelle forskningsprosjekter (opp til fem). Hvert initiativ skal beskrives på ca. en A4-side og oversendes samlet og signert av meg som instituttleder til leder av forskningsseksjonen, Tone Friis Hordvik innen 01.12.22.
2. Deprioriterte initiativene fra instituttene vil bli diskutert samlet iutvidet forskningsledelse og på instituttledermøter i regi av fakultetet.
3. Utfallav diskusjonene vil være styrende for hvordan det arbeides videre med initiativene i forhold til f.eks. utvikling av samarbeid og søknader. Dekanatet kan også avgjøre (på grunnlag av diskusjonene) om enkelte initiativ skal fremmes spesielt motutvalgte finansieringskilder.

Prosess ved K2
Instituttledelsen ved K2 har diskutert saken og bestemt at vi ønsker en åpen prosess der alle vitenskapelig ansatte skal få muligheten til å fremme forslag. Siden vi bare kan sende videre fem forslag, er det viktig at forslagene inkluderer flere personer og gjerne flere miljø og tema på tvers av forskningsgrupper, institutter og ev. fakulteter.

Det er viktig at forslagene representerer innovativ toppforskning som vi skal satse på de neste år.

Lykke til med prosessen!

Pål Rasmus Njølstad
Instituttleder

Er du nyfiken?

Eller for å omformulere, er du nysgjerrig, spørrelysten og vitebegjærlig? Å spørre mange spørsmål, utfordre etablerte sannheter, finne alternative løsninger, gjør oss smartere og til bedre forskere. I Harvard Business Review kan man lese om the «Surprising Power of Questions» (https://hbr.org/2018/05/the-surprising-power-of-questions)

Forfatterne oppsummer at å stille spørsmål er et unikt verktøy for læring og utveksling av ideer, det gir samtaler mer produktive, gir innovasjon bedre resultater og det bygger tillit i organisasjonen. Det kan også avdekke uforutsette farer og fallgruver. Til tross for dette tenker nok ikke mange av oss at spørsmålsstilling er en kunst som kan utvikles og forbedres. Ved å stille spørsmål forbedrer man sin emosjonelle intelligens, noe som igjen gjør oss til bedre spørrere. Artikkelen gir tips om hvordan ulike spørsmål skal brukes – «not all questions are created equal».

Som forskere og undervisere kan vi også bli flinkere til å stille spørsmål, vi lærer mer og jeg tror forskningen blir bedre – hva er spørsmålet du vil ha svar på når du gjør et eksperiment, og hva driver naboen din med, hva kan vi lære av det

Jeg håper du vil bli inspirert til å bli mer spørrende og nyfiken.

God helg

Eystein Husebye
Nestleder K2

Legestudentene har desentrale praksisopphold ved Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Førde. Denne ordningen er nødvendig for å klare så store studentkull som vi har nå. Den er også veldig bra for studentene ved at undervisningen blir mer praksisnært enn det vi kan tilby i Bergen. Undervisere som er ansatt i Stavanger, Haugesund og Førde er også involvert i forskning som en viktig del av arbeidsoppgavene.

Det er en utfordring å sikre god og effektiv forbindelse til Bergen, og inntrykket mitt er at dette kunne vært bedre.

Alle ansatte ved K2 skal tilhøre en forskningsgruppe og en undervisningsgruppe. De administrative linjene går gjennom forsknings- og undervisningsgruppelederne. Det er derfor viktig å vite hvilke forsknings- og undervisningsgrupper den enkelte tilhører slik at alle ansatte sikres informasjonen som sendes gjennom forsknings- og undervisningsgruppene. Dersom det er uklart hvilken forsknings- og undervisningsgruppe dere tilhører, ta kontakt med Silke Appel (forskning) eller Mette Vesterhus (undervisning).

Vi har undervisningsmøter med utplasseringssykehusene to ganger årlig. Mitt inntrykk er at dette ikke er nok for at utplasseringssykehusene føler de er involvert i aktiviteten her i Bergen, spesielt når det gjelder forskning.

Vi har involvert personell ved utplasseringssykehusene på K2 Retreat, men pga. kostnaden har vi bare hatt disse møtene annethvert år. Vil en utvidelse av undervisningsmøtene med en bolk for forskningspresentasjoner være en mulighet? Vi kunne ha tematiske møter der det er presentasjoner fra begge hold.

Det er også mulig å tenke seg digitale møteplasser med tematiske presentasjoner. I alle fall burde vi i Bergen være flinkere å huske på dere ved utplasseringssykehusene slik at det alltid foreligger en Teams-lenke på møtene her i Bergen som er aktuelle for dere, og at dere inviteres – på rett mailadresse! (dette skal vi ordne).

I fjor hadde K2 40 disputaser, og i år ser det ut til å bli minst like mange. En måte å få kontakt med miljøene i Bergen på, er at de vitenskapelig ansatte stiller som custos ved disputaser. Jeg vil benytte anledningen til å takke personell spesielt i Stavanger for at de har stilt på flere!

Jeg vil også oppfordre forsknings- og undervisningsgruppelederne om å være mer aktive mht. å tenke på og involvere personell fra utplasseringssykehusene.

Jeg tror vi har mye å vinne på et tettere samarbeid mellom moderinstituttet og utplasseringssykehusene! Kom gjerne med forslag!

Ha en riktig god helg.
Pål

Kjære alle sammen!

Arealutvalget er i gang med å kartlegge arealbruk på laboratoriebygget. Alle forskningsgruppeledere som huses der har fått tilsendt en excel fil og bes om å fylle inn skjemaene for sine grupper slik at utvalget kan begynne jobben med å utarbeide forslag til bedre utnyttelse. Alle er hjertelig velkomne til å komme med innspill!

Og så vil jeg minne alle på at høsten er tiden for medarbeidersamtaler. Mia har ansvaret for de ansatte i administrasjonen. Som Pål skrev for noen uker siden tar han samtalen med forskningsgruppelederne, mens forskningsgruppelederne har fått delegert ansvaret til å ha medarbeidersamtaler med medlemmene av sine forskningsgrupper. Det er derfor viktig at alle vitenskapelig og teknisk ansatte tilhører en forskningsgruppe! Si fra hvis du ikke vet hvilken gruppe du hører til, så finner vi ut av det.

Ha en riktig god helg!

Langsiktig strategi og karrierebygging

God forskning krever strategi, ikke bare faglig, men også for å ha en infrastruktur og økonomi til å sette forskningsplanene ut i livet. Dette betyr at vi må ha både kortsiktige og langsiktige mål. Man trenger ikke løpe etter enhver «ball» og forskningsmulighet, men du må fokusere på din «ball» og jobbe strategisk med forskningsfinansiering kompetanseoppbygging

Søknadsskriving er en lang prosess. Jo lengere tid du bruker, jo bedre. Selvsagt trenger større prosjekter og søknader mer tid. Posisjonering begynner flere år før selve søknaden: hva trenger du på CVen din for å være en konkurransekraftig søker. Konseptutvikling: omkring et år før fristen. Og bruk helst 6 måneder for foredlingen og selve skrivingen

Forskningsgruppelederne må hjelpe de yngre frem. De som etterhvert skal bli gruppeledere må få seniore forfatterskap og «co-PI»-posisjoner i søknader. Man kan søke mindre fond som er lettere å få tilslag på, dra på konferanser, bli med i nettverk og øve sin kritiske sanse med å være reviewer. Fremtidens gruppeledere må hjelpes inn i karriereprogrammer og bygge opp sin undervisningskompetanse og UiB har mange tilbud for yngre forskere (for eksempel UiB Ferd https://www.uib.no/ferd), bruk dem!

Nå er utlysninger i Horizon Europe kommet og flere av utlysningene i arbeidsprogrammet 2023-24 vil passe flere av våre grupper godt. Ta kontakt med Susanna Pakkasmaa om du planlegger å søke – på den måten kan du komme i gang i god tid og skrive en søknad som fører til bevilgning.

Neste uke er det EU Research & Innovation Days (https://ec.europa.eu/research-and-innovation/en/events/upcoming-events/research-innovation-days). Hvis du vil bli klokere på hva som skjer i Europa, følg den digitale konferansen.

God helg når den tid kommer
Eystein og Susanna

Pål Rasmus Njølstad

Medarbeidersamtaler
Det er tid igjen for de årlige medarbeidersamtalene. Disse er et ledd i målrettet ledelse og medarbeiderutvikling. Derfor er de årlige, systematiske og gjensidig forberedte personlige samtaler mellom en medarbeider og nærmeste overordnede. Alle ansatte som har hovedstilling ved UiB, skal ha medarbeidersamtaler. Dette inkluderer også stipendiater. For ansatte med bistilling kan leder bli enig med den ansatte at det ikke er nødvendig.

Nytt fra i fjor er at det ikke er nok at medarbeidersamtalene tilbys – de skal også gjennomføres. Medarbeidersamtalene er en viktig arena for å avklare forventninger til prestasjoner, gi gjensidig tilbakemelding og innsikt i hverandres arbeidssituasjon og ta opp arbeidsmiljø og forhold ved arbeidsplassen. Samtalen skal knyttes opp til K2s strategiske planer og være et reelt og resultatorientert ledelsesverktøy for å oppnå fastsatte mål.

Elementer knyttet til livsfase kan tas opp som tema. Samtalen skal videre nyttes til å avdekke kompetansebehov, endring og utvikling. Innholdet i medarbeidersamtalen skal fokuseres rundt forhold leder og medarbeider kan gjøre noe med.

Det er viktig å kommunisere hva man ønsker å oppnå i medarbeidersamtalen og tilrettelegge for den fortrolighet som trengs for at samtalen skal ha merverdi for begge parter. Dette kan være en gradvis prosess som kan ta noe tid.

Overfor utenlandske medarbeidere er det viktig å ha oppmerksomhet på deres behov for å forstå overordnede strategier og mål for virksomheten, betydningen av et godt og inkluderende arbeidsmiljø og den enkeltes muligheter for bidrag til felleskapet. Aktuelle tema kan også være deres sosiale nettverk, tillit vis a vis leder og kolleger, opplevelse av tilhørighet og i noen tilfeller tilrettelegging og integrering også utenfor arbeidsplassen.

Som en naturlig del av resultatvurderingen og forventningsavklaringen inngår den avtalefestete samtalen rundt lønnsforhold som en del av medarbeidersamtalen. Det er da viktig å huske på at vi har etablerte systemer for lønnsforhandlinger. Det pågår som dere vet lønnsforhandlinger nå i høst.

Jeg har som instituttleder ansvar for at alle medarbeidere gjennomfører årlige medarbeidersamtaler og er ansvarlig for at resultatene fra samtalene tas med i enhetens planer og budsjett. Det er ikke mulig å gjennomføre dette for alle K2s ansatte, slik at gjennomføring av samtalene er delegert. Jeg har medarbeidersamtaler med forskningsgruppelederne, mens de igjen har ansvar for deres gruppemedlemmer. Når det gjelder administrativt ansatte, har administrasjonssjef Maria Holmaas ansvaret.

Oftest synes jeg tiden går fryktelig fort om høsten, og plutselig er det jul. Det er derfor lurt å komme i gang med medarbeidersamtalene så snart som mulig. Lykke til!

Nye muligheter i Horizon Europe

Mens vi venter på tilbakemelding fra Forskningsrådet på søknadene sendt i vår kan det være en ide å studere utkastet til utlysningene under området Helse i Horizon Europe. Det er mange utlysninger som er relevante for K2 sine forskere. De ulike såkalte destinasjonene i programmet er

Destination 1 – Staying healthy in a rapidly changing society

Destination 2. Living and working in a health-promoting environment

Destination 3. Tackling diseases and reducing disease burden

Destination 4. Ensuring access to innovative, sustainable and high-quality health care

Destination 5. Unlocking the full potential of new tools, technologies and digital solutions for a healthy society and reducing disease burden

Dere vil finne utlysninger som passer ditt fagområde. Flere utlysninger under Destinasjon 1 er innrettet mot persontilpasset medisin. Under destinasjon 5 er det mulig å søke om prosjekter som integrerer artifisiell intelligens og helse, blant annet utvikling av nye verktøy bade for helsepersonell og pasienter for forebygging og behandling av sykdom. Utlysningen er ennå ikke publisert, men dere kan få tilgang til utkastet ved å kontakte vår forskningsrådgiver Susanna Pakkasmaa. Hun og Forskningsavdelingen kan være behjelpelig med råd og veiledning for dem som er interessert. Susanne er ellers interessert i å møte instituttets forskningsgruppeledere for å bli mer kjent i miljøet.

Vurder å søke om EU-midler både som partner og koordinator

Lykke til med fremtidige søknader

Med vennlig hilsen
Eystein Husebye
Nestleder K2

Semesterstart og nye muligheter

Semesterstart er som regel preget av friskhet og energi. Studentene myldrer i auditorier og grupperom – og i år virker de ekstra motiverte, synes jeg. Vi som underviser, opplever forhåpentlig at batteriene er ladet etter sommerferien, og tar fatt på oppgavene med blanke ark og nye fargestifter. Kanskje er det nå vi skal prøve ut noen nye pedagogiske grep i undervisningen?

Det første «Vestlandslegekullet» med drøyt 200 studenter møter nå klinisk undervisning i MED3. Hele tredje studieår er lagt om for å ta høyde for økningen i studenttall, og med tanke på å forbedre undervisningen. Som alltid kan det være små humper i veien når endringer innføres, men jeg håper vi alle vil vise velvilje og gjøre vårt beste for at studentene skal få god undervisning. Så får vi justere kursen før neste kull om det trengs.

Akutt- og mottaksmedisin er en relativt «new kid on the block» blant de medisinske spesialitetene. Nå skal studentene lære mer om dette gjennom en nyopprettet 3-ukers praksisutplassering i akutt- og mottaksavdelingene ved Haukeland og Haraldsplass. Målet er å utdanne studenter som er ennå bedre rustet for å møte livet som LIS1.

K2 ønsker å se på mulighetene for å utvikle nye videreutdanningskurs, en inntektskilde vi kanskje ikke har utnyttet godt nok og som kan bidra i arbeidet med å snu underskuddet. Vi vil sette sammen en arbeidsgruppe for å se på dette. Ta kontakt hvis du har gode idéer!

Minner om at fristen for å nominere kandidater til Helse Vests Utdanningspris for 2022 er 20. september: Kven er din kandidat til Utdanningsprisen i Helse Vest? – Helse Vest RHF (helse-vest.no) .

Mette Vesterhus
Utdanningsleder K2