Vi er blitt påminnet om at alle er pliktig å registrere sine gjøremål og det uansett stillingskategori og stillingsbrøk. Hensikten er at det skal være full åpenhet for folk både innenfor og utenfor UiB om tilsattes potensielle bindinger. Oversikten over sidegjøremål blir derfor offentlig tilgjengelig.

Det understrekes at det er helt legitimt og også ønskelig at UiB-tilsatte har sidegjøremål. Men alle sidegjøremål skal registreres. Først og fremst er åpenhet om dette en fordel for den enkelte. Men også for K2, som et av de største instituttene på UiB, og som derfor ofte blir kikket i kortene, er det viktig at alle registrerer sine sidegjøremål.

Registreringen gjøres i Paga.

Hvilke sidegjøremål skal registreres? Les bruksanvisningen her og videre om prinsippene her. Det er lett å registrere, og for de fleste er det gjort på under 15 minutter.

Vi hadde en kampanje for å få folk til å registrere sine sidegjøremål i fjor. For de som ikke har noen endringer i sine sidegjøremål, eller ikke har noen sidegjøremål, er det ikke nødvendig å foreta seg noe.

Hvis du er i tvil om noe rundt registreringen av sidegjøremål, kontakt Julie.
(NB: Les bruksanvisningen først!)

Per

KG Jebsen senter for diabetesforskning har flyttet inn i nye lokaler i det nye BUSP bygget. Begivenheten ble i forrige uke markert med et symposium. I den forbindelse er det på sin plass å gratulere Pål Njølstad som leder for senteret. At det har latt seg gjøre å flytte senteret inn i de nye lokalene er et uttrykk for et godt samarbeid mellom Helse-Bergen og Universitetet i Bergen. Men det også et uttrykk for Pål sine evner som strateg og entreprenør.

KG Jebsen senter for diabetesforskning er kommet i stand med midler fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Deretter har Pål og hans folk hatt en imponerende vitenskapelig produksjon mer flere artikler i tidsskrift som Nature Genetics, New England Journal of Medicine og Cell, for å nevne noen. Like viktig er det at de har greid å trekke til seg dyktige forskere som Valeriya Lyssenko og Simona Chera.

Et godt samarbeid mellom sykehuset og universitetet er en forutsetning for at Bergen skal demme opp for Oslo-dominansen i medisinsk forskning. Den videre suksessen til senteret vil ikke bare måles i vitenskapelig artikler, men også i senterets evne til å løfte frem neste generasjons forskere.

Vi ønsker lykke til i fortsettelsen!

Per

Jeg håper alle har hatt et velfortjent avbrekk – det være seg på fjellet, ved kysten eller i byen –og samlet krefter til vårens søknadsprosesser og undervisningsoppgaver.

Undervisningsdagen er kommende uke, nærmere bestemt torsdag 27. april. Vi får der blant annet belyst ETP (Excellent Teaching Practitioner). Dette er en meritteringsordning for fremragende undervisning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Visedekan Harald Walderhaug vil forklare hvordan dette fungerer. Kanskje noe vi skal strekke oss etter?

Stasjonsbasert praktisk eksamen (OSCE) er relevant for mange fagområder. Når «OSCEladden» Ketil Grong har gitt oss praktiske eksempler, får vi anledning til å samarbeide om forslag til oppgaver ved senere eksamener.

Apropos samarbeid. 12. semester av medisinstudiet er en ypperlig mulighet å presentere emner på tvers av faggrenser, der en kan gå dypere inn i begrep enn i tidligere semestre. Karen Budal har sendt oppfordring til aktuelle fagmiljø om å komme med innspill. Tenk bredt! Hva i ditt fag har naturlige tilgrensninger? «Akutt abdomen»; kirurg/urolog/gastromedisiner/gynekolog. Diagnostikk av nesten hva som helst; patolog, mikrobiolog, radiolog. Behandling: hva med komorbiditet? Kardiolog/anestesiolog/pulmolog. Multifarmasi; farmakolog/geriater. Nesten alt skal diagnostiseres primært av allmennmedisiner. Få dem med på laget!

Vår alles iherdige faglige innsats – det være seg forskning eller undervisning – er det det som skal til for å ha et godt liv? Det finnes selvfølgelig forskning som kan si noe om dette: «The Harward study of adult developement» – en 75-års longitudinell og fortsatt pågående studie! En ypperlig TED-talk av studiens fjerde leder, Robert Waldinger, anbefales!

Jone

Da må man starte med å sette seg klart definerte mål og definere en tidsramme. Som stipendiat er målene og tidsrammen kanskje klarest formulert: Man skal publisere minst tre artikler innenfor fagfeltet sitt og skrive en kappe innenfor doktorgradstiden. Det er kanskje mer uklart hva målene er hvis man er postdoktor eller yngre forsker som ønsker en vellykket forskerkarriere, men en venn i Boston pleide å si at man innenfor postdoktortiden bør prøve å oppnå følgende tre mål: å gjennomføre et interessant og publiserbart eksperiment, å oppnå  en god artikkel, og å oppnå et eget grant. Han mente videre at disse tre målene var del av en syklus hvor de forsterket hverandres sjanse gjensidig for å lykkes: Man får ikke grants uten artikler, og man får ikke artikler uten eksperimenter, og man får ikke gjennomført eksperimenter uten noen form for finansiering.

Amra Grudic-Feta

Et sted i syklusen må man imidlertid hoppe inn, og her håper vi at et nytt tiltak fra instituttet kan komme til hjelp: Instituttet har definert sine mål for bedre forskning i strategiplanen, og i juni ansetter vi en egen forskningsrådgiver, Amra Grudic-Feta som skal hjelpe oss å nå flere av disse målene. Det er spesielt fire av målene hvor hun i særlig grad skal bidra:

– i det strukturerte opplegget for søknadsskriving (F2),

– i oppfølging av utlysninger samt publisering av disse i K2Nytt (F2),

– som ressursperson som kan bidra til karriererådgivning og karriereutvikling i forskerutdannelsen (RIK1), og

– som kontaktpunkt (katalysator) som kan hjelpe forskere på K2 med å navigere slik at man finner hvor ønsket tyngre utstyr og ekspertise befinner seg innenfor instituttet (RIK2).

Vi ønsker Amra velkommen til instituttet og håper hun kan hjelpe deg å nå dine forskningsmål.

Helge

Innovasjon var et av temaene diskutert på vårens strategimøte. I samarbeid med Institutt for biomedisin følger vi opp saken med et felles seminar om Innovasjon og bioteknologi. 11. mai vil professor Ulf Landegren fra Uppsala Universitet holde 2 seminarer om «Innovation and biotechnology» og “Molecular tools for high performance analyses of proteins and nucleic acids”, det siste holdes som et BBB-seminar. Det blir også anledning til å snakke med Landegren i mindre grupper.

Ulf Landgren står bak en rekke oppfinnelser som er kommersialisert på en vellykket, blant annet Padlock-metoden for amplifisering av DNA og «proximity ligation» som gir ultrasensitiv deteksjon av molekyler. Sistnevnte metode førte til opprettelsen av selskapet Olink (www.olink.com).

Merk dagen i kalenderen allerede nå

God innovativ helg

Eystein

Vi har allerede hatt en runde med utdeling av smådriftsmidler i år. Etter at den nå er over, er det fortsatt penger igjen. Derfor blir det en ny runde. De samme kriteriene gjelder som sist.

Kriterier og krav

• Forskningsgruppene ved leder står som søker, og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen.
• Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2016.
• Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret. Midlene er ikke overførbare til neste år.
• Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede.
• Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til.

Man kan få inntil kr. 150 000 per år. De forskerne som har fått tildelt dette beløpet i den nylig avsluttede runden, kan ikke få mer, mens forskere som har fått mindre, kan søke på nytt. Selv om en søker i samme forskningsgruppe har fått penger, er det anledning for en annen innen samme gruppe å søke, men samme prosjekt kan få maks kr. 150 000. Her er det penger å hente.

Søknadsskjema finnes her.

Send søknadsskjema til Siv Eggereide.

Fristen er 1. april (og det er ingen spøk!).

Rosenborgs berømte fotballtrener Nils Arne Eggen lanserte i sin tid «Godfot-teorien». Ifølge denne teorien må vi «spille hverandre gode». Nobelprisvinner May-Britt Moser har senere gjentatt dette poenget i en vitenskapelig kontekst. Uheldigvis ser det ut til at kulturen innen de mer kompetitive nivåene av akademia går i motsatt retning, i hvert fall hvis vi skal tro en nylig artikkel i The Guardian. I denne artikkelen deler immunologen Lemaitre sine betraktninger etter at hans mentor Jules Hoffman fikk nobelprisen i 2011 for en oppdagelse Lemaitre selv hevder han sto bak. Han skriver blant annet at «Reaching the top of the scientific hierarchy increasingly depends on a glittering media profile, publishing in “trophy journals” and cultivating a network of academic frenemies who are treated as close allies until they become obstacles in the path to academic glory». Han skriver videre at denne narsissistiske oppførselen potensielt kan påvirke selve objektiviteten i forskningen. Han avslutter med å si at “When you do a collective project with a narcissist at the end he has the feeling that he has done everything”. En slik kultur er helt uakseptabel og bør motvirkes. En måte å gjøre dette på er å belønne seniorer som fremmer juniorenes karriere, for eksempel ved at senioren organiserer forskningsaktiviteten sin slik at juniorene slipper fram og utvikler selvstendighet og får sine rettmessige sisteforfatterskap uten at dette skaper interessekonflikter. I dag krediteres man for blant annet doktorgrads-kandidatproduksjon. Jeg håper vi også kunne kreditere seniorforskeres evne til å løfte fram juniorer til toppstillinger, både innenfor og utenfor akademia. Da må man nødvendigvis også gi slipp på nisjer av eget felt og på noen sisteforfatterskap. Til gjengjeld burde karriereutviklingen til tidligere juniorer fra egen forskningsgruppe være ett av de viktigste punktene på CV-en, både i lønnsforhandlinger, i søknader om UiB-stipender og postdoc-stillinger og i forskningssøknader. Som det står i den gamle bok: «Det et menneske sår, skal han også høste».

Helge

Universitetet i Bergen har fått et nytt fakultet fra 1. januar 2017. Det offisielle navnet er Fakultetet for kunst, musikk og design. Det består av tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet. Hovedformålet til det nye fakultetet er utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og formidling innen kunst, musikk og design.

Det er akkurat ansatt fakultetsdirektør på det nye fakultetet. Det er en person vi på K2 kjenner godt. Sjekk hvem det er her.

Hvorfor berører det nye fakultetet oss på K2? Av flere grunner. For det første fordi musikk og kunst har potensiale til å brukes som del av pasientbehandling, eller for å bedre pasienters livskvalitet. For det andre fordi kunst og design kan brukes for å forbedre både forskningssøknader og artikler. Enten det dreier seg om en søknad eller en publikasjon, ønsker man å selge et budskap, og uttrykket «et bilde sier mer enn tusen ord» er fortsatt gyldig. For det tredje, ved å samarbeide med folk som er god på det audiovisuelle uttrykk, kan vi bedre formidling som er en av våre hovedoppgaver, enten det dreier seg om formidling av virksomheten vår generelt eller formidling som del av en søknad. Endelig må vi være ubeskjedne nok til å si kanskje kan vi tilføre noe til det nye fakultetet.

Det er et økende krav om skaffe midler eksternt fra. For å klare det, må vi tenke utenfor boksen. En vei er å søke samarbeid med folk på det nye Kunst fakultetet ut fra punktene som nevnt ovenfor.

Per

Undervisning er en av kjerneaktivitetene våre og vi vil at det skal gies GOD undervisning ved K2. Pedagogisk kompetanse skal vektlegges ved ansettelse i vitenskapelige stillinger og i lønnsforhandlinger.

Omlegging til Medisin 2015 er et kjempeløft, tusen takk til alle som bidrar inn, både i semesterstyrer og som undervisere og administratorer! Takk også til dem som er avdelingsmentorerer for studenter i tidlig praksis (det er her vi kan legge grunnlag for interesse for eget fag samt fremstå som gode rollemodeller) så vel som dem som har påtatt seg ledelse av egne mentorgrupper.

Undervisning i ny studieplan legges om fra vesentlig tradisjonelle katedrale forelesninger til betydelig mer varierte og studentaktiviserende undervisningsformer.

Er du kjent med pedagogiske aktiviteter/prinsipper som PBL, TBL, flipped classroom eller case-basert undervisning? Hvis ikke kan jeg anbefale pedagogisk grunnkurs eller et av de andre kursene ved pedagogisk avdeling UiB (f.eks Hot Moments in Teaching and Learning). Forelesninger skal selvfølgelig ikke avskaffes men det er vist at VARIASJON i undervisningsaktiviteter fremmer læring, og at ulike undervisningsmetoder bør ”skreddersyes” opp mot hva slags ferdighet som skal læres. Da kommer begrepet læringsmål inn. Når vi har klart for oss hva vi ønsker studenten skal lære seg ved den undervisningstid en har til rådighet kan en så velge den beste undervisningsform.

Ved årets Undervisningspris (Kr 50.000!) ønsker vi å honorere en underviser eller et undervisningsmiljø som har vist stor interesse for å implementere ny undervisning; Ny studieplan med annen undervisning enn det man har hatt tidligere, nye undervisningsformer, utviklet nye kurs (f.eks valgfrie emner); altså INNOVASJON innenfor undervisning.

Jeg vil gjerne ha nominert kandidater, send begrunnet forslag til meg på jone.trovik@med.uib.no innen 10. mars!

Flervalgsdatabasen (MCQ) er under etablering, vi har begynt å teste dataløsning. Det er bare for alle undervisere å sette i gang med å lage oppgaver fra sine enkelte emner: en liten kasuistikk med ett spørsmål til og fire svaralternativ der ETT svar skal være det klart beste. Vi må legge begrunnelse/kommentar til minst ett av svaralternativene. Hvis hver av oss lager EN oppgave fra hver forelesning/gruppeundervisning vi holder kommer databasen fort opp i volum. Spørsmål skal valideres av en annen underviser enn deg selv og gjerne av en student (som er ferdig med den aktuelle termin) eller en nyansatt assistentlege som kan sikre at spørsmål er relevante for målgruppen studenter (og ikke bare for spesielt interesserte professores…). Lykke til!

Og husk Undervisningsdagen 27. April!

Jone

Også i år kommer K2 til å ha en prosess for søknadsstøtte til de som søker NFR midler. Tidsplanen i den interne prosessen på K2 finnes her og bør leses av alle som søker gjennom K2. Merk at den interne K2 fristen for å levere en skisse på 1-2 sider er 24. februar for de som planlegger å søke gjennom NFR programmene BEHANDLING og BEDREHELSE. Den tilsvarende fristen for de øvrige NFR programmene er 10.mars. De som overholder disse fristene blir prioritert i den interne review prosessen ledet av Ola Myklebost. Man får anledning til å legge frem skissen i plenum og få konstruktiv feed back av erfarne kollegaer hvilket er nyttig ved utarbeidelsen av selve protokollen. Videre blir man prioritert til støtte fra forskningsrådiverne våre og budsjetthjelp fra økonomiseksjonen på K2 .

Som Eystein skrev i forrige ukes leder, er det ikke nok med bare gode ideer. Presentasjonen av protokollen og hvordan løse problemet man har skissert, er viktig for å nå opp i søknadskonkurransen. Det er her vårens vakreste eventyr kommer inn.   Forskningsrådgiverne våre, Itana og Amra, ønsker å hjelpe, men det sier seg selv at det må skje en prioritering i bruken av dem. Portvakt blir Eystein. Det betyr at henvendelse om bruken av dem i vår, må gå gjennom han.

De interne fristene er rett rundt hjørnet, men fordelen med dem er at man blir tvunget til å starte allerede nå og ikke vente til rett før NFR fristen.  Konklusjon: Hvis du har tenkt å søke NFR i vår, sjekk tidsplanen og start nå. Det kan lønne seg!

Per

Våren som snart står for døren betyr nye søknadsmuligheter, både til forskningsrådet og andre organisasjoner som Kreftforeningen og Ekstrastiftelsen. I tillegg til FRIMEDBIO har Forskningsrådet en rekke utlysninger andre utlysninger, blant annet under programmene BEHANDLING og BEDREHELSE som kan være relevante for K2-forskere (frist 26.04.2017) Instituttet satser nå mye ressurser på forskningsstøtte blant annet gjennom ansettelsen av våre nye forskningsrådgivere Itana og fra april Amra Grudic-Feta. De vil være sentrale i søknadsprosessene under våren. Som oversikten viser gjør K2 gjør det jevnt bra selv om det går litt opp og ned – men vi kan alltid strekke oss lenger. Biomedisin hanket in 5 nye flerårige prosjekter på FRIMEDBIO i 2016, noe vi kan ha ambisjoner om å kopiere.

*3 forlengelser

Den nylige gjennomgangen av søknadene om smådriftsmidler avdekket at søknadsaktiviteten kunne vært bedre og noen får ikke smådriftsmidler fordi de ikke søker andre steder. Med de begrensningene som ligger i tildelingenes størrelse hadde vi ikke tilstrekkelig med søknader til å dele ut alle midlene og det blir sannsynligvis en søknadsrunde nr 2 senere i år. Det kom heller ingen søknader fra instituttets ansatte utenfor Haukelandcampus som muligens betyr at de er godt fornøyd eller kanskje ikke leser K2-nytt.

Derfor blir det også i år

• Skissediskusjoner i plenum
• Budsjetteringshjelp fra administrasjonen
• Skrivesupport både fra forskningsrådgivere og erfarne kollegaer

For å ta del i disse «hjelpetjenestene» er det nødvendig at søkerne overholder tidsfrister. Deltagelse er også en ypperlig anledning til å få testet og forbedret egne ideer og hjelpe andre til å forbedre sine søknader. For å nå opp i konkurransen behøves ikke bare kreative ideer, men ofte også en bred og multi-disiplinær tilnærming til den problemstillingen en vil løse og gode planer for formidling og forskerutdanning. Alt dette kan man få innspill og ideer til i en strukturert prosess der alle hjelper hverandre.

Eystein

Kjære alle. Medisin 2015 skrider frem og vi holder «trøkket» oppe med å bedre vår pedagogiske kompetanse og tilbud.

Vi er så heldige å ha en egen pedagog tilknyttet medisinsk fakultet: Monika Kvernenes. Hun hjelper oss å finne ut hva den enkelte av oss ønsker av videre konkrete tilbud om pedagogisk kompetanse. Det er derfor sendt ut en kartleggingssurvey. Hvis du svarer på den kan vi lage persontilpasset opplegg, er ikke det flott? Vi håper flest mulig svarer på mail tilsendt 18. januar, let i innboksen.

27.april er vårens undervisningsdag. Dette er et forum med mulighet for konkret praktisk påfyll mhp undervisning. Vi har startet arbeid med Medisinsk Flervalgsdatabase for UiB. Hans Flaatten vil vise oss hvor langt dette er kommet, hvordan taksonomi (kategorisering) leges opp og hvordan vi kan benytte Mitt UiB versus Inspera for å lagre/importere oppgaver.

Han har lang erfaring i bruk av MCQ både til eksamen men også som «teaser» før aktuell undervisning («Ukens nøtt»).

OSCE; Objective Structured Clinical Exam for 3. års studenter piloteres for andre gang 4. mai. Et utvalg (ca 50 av 160 studenter) vil få tilbud om delta. Ketil Grong er leder av OSCE-utvalget (takk for flott innsats her Ketil!) og ber nå om konkrete kontaktpersoner fra hvert semester (1. tom 6. semester) for å avklare hva som er undervist av aktuelle ferdigheter og som egner seg for testing til eksamen.

På undervisningsdagen vil vi gå gjennom hvordan OSCE fungere og så gå videre og planlegge hva som kan være aktuelle oppgaver også for neste trinn OSCE (avslutningseksamen 12. semester). Ferdighetssenterets rolle både for å gi ferdighetstrening men også bruk i OSCE vil bli belyst.

Vi organiserer tilbud om klinisk praksis ulikt på ulike avdelinger. Ved Stavanger Universitetssjukehus har de benyttet et systematisk opplegg med praksisveiledere som verdsettes høyt av studentene. Ragnar Sande vil fortelle om hvordan de har oppnådd slik suksess.

Kan vi bli bedre i å anerkjenne og motivere klinikere i undervisningsarbeidet?

«Clinical teacher» er et begrep som brukes av en del medisinske fakultet/medical schools. Dette kan innebære en formell (om enn ulønnet) tilknytning til fakultetet som gir meritt mhp evt senere universitetsansettelse samt tilgang til noen universitetsgoder som adgang til tidsskrift/nettressurser, trenings-/kulturelle tilbud, deltagelse på pedagogiske/andre universitetskurs. Dersom dere har forslag til hva som kan være innhold i slik klinisk instruktør/underviser honorering tar undervisningsleder K2 (jone.trovik@med.uib.no) gjerne imot forslag.

Jone