Senter for farmasi 10 år

Senter for farmasi feirer 10 års jubileum ved UiB. Senteret er tverrfakultært mellom MatNat og MOF mens det administrativt ligger på K2 med Svein Haavik som leder for senteret. I dag tas det opp 24 studenter årlig på masterprogrammet i farmasi. Det er blitt et populært studium og har de høyeste opptakskravene blant de farmasøytiske skolene i Norge.Det er en vital 10 åring vi snakker om. Samtidig er det ikke grunn til å legge skjul på utfordringene senteret står over for. Studieplassene i farmasi er ikke fullfinansiert fra staten. Det er et klart mål å oppnå det. Det er stort behov for farmasøyter i Norge og et annet mål er å øke utdannelseskapasiteten til 35 studenter pr år. Undervisningen i galenisk farmasi skjer i dag ved University of East Anglia. Fra 2015 skal det skje i Bergen og det må bygges opp undervisningskapasitet innen dette faget ved MOF og MatNat. Det er behov for flere farmasøyter med forskningskompetanse og det jobbes for å etablere en forskerlinje i farmasi. Senter for farmasi gir også muligheter. Masterstudentene i farmasi representerer en fin resurs som flere av K2 sine forskningsgrupper bør benytte seg av.

Mer om senter for farmasi her.

Det er grunn til å gratulere Senter for farmasi med de første 10 årene og ønske lykke til med de neste!
Per

Kontorplasser på K2

Det er et stort behov for kontorarealer på K2 og vi har vi et begrenset areal tilgjengelig. Samtidig er strid om arealer noe som virkelig vekker engasjement. Derfor er det viktig å ha på plass kjøreregler for tilgang til kontorarealene. K2 har kontoransvar for fast ansatte samt eksternt lønnede vitenskapelig ansatte hvor prosjekter er lagt til K2. II-stillinger med hovedstilling på sykehuset har Helse-Bergen ansvar for å skaffe kontor til.

Blant de vitenskapelig ansatte K2 har ansvar for gjelder følgende rangering. Professor, 1. amanuensis, forsker, post-doc, stipendiat. Tilslutt kommer mastergradsstudenter samt forskerlinjestudenter i det året de har forskningspermisjon.  I tillegg prøver vi å skaffe plass til emeritusene våre i den grad vi klarer det.

Irene Hjelmås har nå kartlagt alle tilgjengelige kontorarealer på K2 og hvem som sitter på de ulike pultene og at de har rett til å sitte der i henhold til våre forpliktelser. Det er ikke lov å ta seg til rette ved å sette seg på en ledig pult. Alle behov for kontor skal meldes til Irene. Plass vil da bli tildelt fra administrasjonen.

K2 har også tilgang på kontorplasser på Haraldsplass. Det er lett å forstå at man heller vil sitte i labbygget eller sentralt på Haukeland campus. Men det er som sagt et stort behov for kontorer og det er mulig at enkelte må plasseres der. Det vil for eksempel kunne gjelde stipendiater som er i sammenskrivingsfasen.

Et transparent system for tildeling av plass hvor alle følger reglene over, vil i lengden gagne alle.

Per

Vi har nå lagt bak oss en uke med forskerskolens store årlige event: Forskningspresentasjoner fra 2013. Det var totalt påmeldt 45 postere og 15 muntlige innlegg fordelt over K1 og K2 samt tilhørende avdelinger i Helse Bergen. Arrangementet viser den store bredden og dybden på forskningen som drives på instituttene og det var gjennomgående høy kvalitet på innlegg og presentasjoner. Arrangementet ble avsluttet med prisutdeling, underholdning og taler på fredagen. Vi gratulerer alle prisvinnerne, og da spesielt førsteprisvinnerne Alessandro De Bortoli (K2) for posterprisen og Lene Bjerke Laborie (K1) for hennes muntlige innlegg. Samtidig vil jeg også ge et spesielt takk til komiteen som har bestått av stipendiatene Marie Omsland, Monica Dalva og Ina Nepstad samt juryen for at dere har gjort dette arrangementet mulig.

 Forskerskolen i klinisk medisin går nå inn i nytt år med nytt styre, der undertegnede tar over som ny leder. Vi takker det gamle styret med Eyvind Rødahl i spissen for deres mangeårige innsats. Vi ønsker å fortsette å legge til rette for at forskerskolen skal være et møtepunkt for phd-stipendiater der man kan knytte bekjentskap å diskutere science på tvers av tradisjonelle fagområder og grupper.

 Nå til våren starter vi opp en ny forelesningsserie i regi av K1 og K2: Perspectives in translational medicine: Den vil bli holdt første onsdag hver måned kl 14.15-15.00 og vil bli holdt av våre ledende forskere og formidlere (primært fra K1 og K2). Vi ønsker at dette blir et forum med aktuelle forskingsemner med fokus på translasjonelle studier. Vi håper at både faste ansatte, postdocs og stipendiater på K1 og K2 møter opp og at det blir en arena for engasjerte diskusjoner. Første mann ut er Bjørn-Tore Gjertsen: ”Personalized Medicine – How personal can we get?”. Vi begynner den 5 Mars. Stipendiater som går på disse forelesningene kan i tillegg fått godkjent dette som et phdkurs – det er bare å melde seg på kurset FSKLI902!

 En annen nyhet er at den årlige phd-drevne seminarserien – de såkalte nettverksmøtene – nå vil ge 1 studiepoeng for de som melder seg på og medvirker aktivt med innlegg (kurs-id FSKLI901). Som tidligere blir det både fagligt og sosialt hygge på disse seminarene som er åpne for alle stipendiater.

 Observer at påmeldingsfrist er 1 februar for begge kursene!! Mer info finner dere på https://www.uib.no/rs/clinicalmedicine/activities/courses

 Stefan Johansson
Leder for Forskerskolen i klinisk medisin.

–

      Vitenskapelig publisering og Cristin

Det er om lag ti år siden vår regjering innførte resultatbasert omfordeling (RBO) av en del av grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler. Vitenskapelig publisering er en viktig del av dette.

Hver artikkel og hvert bokkapitel betyr ikke bare status men også kroner og øre. Derfor oppfordres alle til å sjekke at alle deres arbeider fra 2013 kommer med i Cristin. Det kan gjøres her og du logger deg inn ved å velge institusjon Universitetet i Bergen, for så å logge inn med ditt vanlige brukernavn og passord.

Det er ikke lenger like mye registreringsarbeid for forskerne selv.  Mesteparten blir registrert gjennom innkjøp av referanser i Thomson ISI-database over vitenskapelig publisering. Dersom det skulle være problemer med registeringen kan Kristian Jensen kontaktes. Dette gjelder registreringer av vitenskapelig arbeid som gjelder RBO-uttelling. Altså inkluderer dette ikke postere og abstracts.

Den norske Cristin-basen har samlet mesteparten av forsknings-Norge under ett tak. Dette gjør registrering av sampublisering med forskere ved andre norske institusjoner enklere. Men det kan være publiserte arbeider som ikke har kommet med. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot bøker og bidrag til antologier som ikke er godt dekket i ISI-basen.

I henhold til universitetsbiblioteket så gjenstår det en hel del vitenskapelige arbeider for å matche 2012-tallene. Mesteparten av de vitenskapelige bidragene er tidsskriftartikler. Det påstås også at foreløpig er andelen artikler i nivå 2 litt lavt.

Vi må være klar over att våre bidrag er viktig for UiBs totale og derved vår felles økonomi!

NB! Vår siste frist er 15. februar for registrering. Glem heller ikke å sjekke registreringen av dine arbeider nøye så alle detaljer er riktige – ikke minst at din tilhørighet til klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen er med.

Roland

Godt nytt år! Nyttår er for mange av oss en tid for refleksjon rundt resultater oppnådd i året som har gått og ikke minst hvilke mål som skal settes for det nye året. For oss i instituttledelsen er det også tid for rapportering av hva K2 oppnådde i 2013 innenfor forskning, forskerutdanning og undervisning for våre tildelte ressurser. Undervisningsregnskapet er et viktig styringsverktøy for instituttledelsen både for rekruttering, prioritering rundt videreføring av stillinger ved naturlig avgang og i tildeling av undervisningsoppgaver. Men undervisningsregnskapet er også et viktig redskap for den enkelte vitenskapelig ansatte for å dokumentere hvor mye av arbeidstiden som medgår til dagens undervisningsoppgaver. Det er nå tid for registrering av undervisningsoppgaver utført i høstsemesteret 2013. Lenke til registreringen finner du her(http://colon.uib.no:8080/mofa/).

Det stunder mot jul og det er naturlig å se tilbake på det som har skjedd det første året til K2. Instituttet ble dannet på basis av deler av fire kliniske institutt og mye av tiltakene til ledelsen har tatt utgangspunkt i å etablere en felles kultur, og innføre felles rutiner og ordninger basert på det beste fra de gamle instituttene. Det har innebåret at folk har vært nødt til å jenke seg på mange felt. Jeg er imponert over hvor fleksible mange har vært i denne prosessen.
K2 er nå organisert i 8 fagområder og 21 forskningsgrupper, med ledere som har fått sine mandater. Det er gjennomført en teknikerprosess hvor det er et rasjonale for hvor mange tekniske stillinger som er knyttet til de ulike forskningsgruppene. Det er laget en strategiplan frem til 2015. HMS utvalget er oppe og går. Studieseksjonen er felles med K1 og har til sammen 82 emner som skal organiseres innen medisin, odontologi, farmasi og ernæring.
Det er nå 143 PhD kandidater ved K2 og tilsammen 26 disputaser er gjennomført ved instituttet. Emeritusene har gjort en kjempejobb som custoser.
Stram økonomi har vært en gjenganger i år. Selv om den fortsatt er stram, er den grunn til å glede seg over at det nå ser adskillig lysere ut enn bare for et par måneder siden.

Dette er bare noen stikkord av det som har skjedd i år. Fortsatt er det mange utfordringer som venter, men nå kan vi alle med god samvittighet se frem til julen.

I forrige uke fikk vi den tunge beskjeden at overingeniør Hildegunn Helle er død, bare 41 år gammel. Det minner oss om at livet er skjørt og at det tross alt styr på instituttet, er langt viktigere å ha fred med seg selv og sine nærmeste.

Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle en fredelig jul og et Godt Nytt År!
Per

Forrige helg var vi vitne til en usedvanlig aktiv respons på K2Nytt fra mange hold på instituttet. Man kunne tenkt at det var innholdet i bladet som vekte debatt, men det var layouten.  Kommentarene var innom kommunistaviser, og til og med Mao ble hentet frem og la de hundre blomster blomstre. Det er veldig bra at K2Nytt vekker engasjement, og flere av kommentarene var faktisk virkelig bra.

Når det gjelder layouten på avisen er det altså som Kristian har påpekt, ikke uten videre mulig å gå tilbake til det gamle formatet fordi serveren hvor dette programmet lå, er stengt. Men de fleste er enige om at det trengs å gjøres noe med layouten og K2-redaksjonen jobber med saken, så hold ut, hold ut.

Ellers håper jeg at folk vil være like ivrig med å følge med på innholdet som innpakningen av stoffet i K2Nytt. Kommentarer tas helst i bladet (ja, man kan kommentere hver sak!) fremfor E-mailer til alle.

Per

  I de senere år er det kommet artikler som har testet reproduserbarheten av preklinisk biomedisinsk forskning i topp-rangerte tidsskrifter.  Oppsiktsvekkende  nok kunne ikke mesteparten av dette reproduseres – ikke engang av forskerne selv!

Det er to opplysende og leseverdige kommentarer som belyser dette – for mer informasjon se:  Nature  23 May 2013 – p. 433 (six flags) og The Economist Oct 19, 2013. (Trouble at the lab) Nærmere 75% av det som ble publisert i internasjonale tidskrifter med peer-review og høy impact faktor, var det vanskelig med å reprodusere!  Hva kan årsaken være?  Det diskuteres bl.a. at økt press for å publisere, konkurranse, og høye ambisjoner om å publisere alt for tidlig kan bidra sterkt til dette.  Men forskerne fremhever også at feil korrigerer seg selv, fordi andre forskere jobber videre med akkurat denne oppgaven. Dette må anses som en meget kontroversiell holdning. Men det ble også gitt gode råd til hvordan forfatter, redaktør, referee og lesere selv kunne spørre seg selv om kvaliteten på publikasjonen:

1. Ble eksperimentet gjennomført blindt?
2. Ble eksperimentet repetert?
3. Ble alle resultatene presenterte?
4. Ble både positive og negative kontroller inkluderte?
5. Ble brukte reagenser kvalitetskontrollerte?
6. Var de statistiske metodene/testen optimale?

God lesing og (egen?) refleksjon!

Roland

Obligatorisk undervisningsrapportering

Undervisningsregnskapet er et verktøy utviklet for at instituttene skal ha oversikt over ressurser som medgår til undervisningsarbeid. Verktøyet er langt fra perfekt, men altså det som både K2 og MOF vil bruke i tildeling av nye undervisningsoppgaver i framtiden. At den enkelte av oss registrerer undervisning som er gitt er obligatorisk, i likhet med at vi registrerer publikasjoner i Cristin. Man kan like eller mislike denne type registreringer, men dette er en del av de obligatoriske arbeidsoppgaver som følger med det å ha en vitenskapelig stilling ved MOF. Registreringen er også i den enkeltes interesse da vi jo dokumenterer hva vi bruker arbeidstiden på, og om vi er fullbooket eller om vi har ledig kapasitet. Det siste er jo særdeles viktig nå som Ny studieplan for profesjonsstudiet medisin er under utvikling med forslag om en betydelig økning av smågruppeundervisning. Resultatet fra vårens undervisningsregnskap er nå klart og viser at 33% av K2 undervisningskapasitet er utnyttet når kun faste vitenskapelige stillinger medregnes. Mange har ikke registrert sin undervisning, og dette bidrar til at vår undervisningsproduksjon ikke synliggjøres. Det nærmer seg nå tid for registrering av høstens undervisning. Jeg vil sterkt anbefale alle vitenskapelig ansatte om å registrere sin undervisning!

Eva