Kategoriarkiv: Ukens leder

K2 årsregnskap for 2016

Per BakkeÅrsregnskapet for 2016 er nå avsluttet. De viktigste tallene for annuum regnskapet følger av tabellen her.Summa summarum ble det et overskudd på ca 1,6 mill kroner. Dette ble oppnådd hovedsakelig ved at det ble litt større inntekter og litt lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Før noen nå begynner å fremme forslag hva de skal brukes til, skal det anføres at dette er bundne midler. Men det viktigste for K2 er at vi er kvitt gjelden og har en sunn økonomi.

Den andre tabellen  av interesse er den såkalte BOA økonomien som er bidrags- og oppdragsaktiviteten, eller hvor mye eksterne midler de ulike forskningsgruppene henter inn. Her var det budsjettert med kr 79 millioner og sluttresultatet ble 83, 5 mill. Av oversikten fremgår det at en tredjedel av dette beløpet kommer fra NFR og ca 10% fra EU. Posten annen bidragsaktivitet omfatter først og fremt kreftforeningen, gaveforsterkningsmidler og tilskudd fra stiftelsene. Det er gledelig at vi overpresterte på alle BOA områdene. Samtidig sitter en igjen med følelsen av at vi i budsjettet ikke var ambisiøse nok. Det er fortsatt et stort potensiale for å øke BOA aktiviteten. Dette er også et klart signal fra regjeringen.

Den økonomiske statusen til K2 innebærer at vi for første gang på flere år neste år ikke kommer til å redusere antall faste årsverk, men satse på at stillinger som forsvinner blir erstattet. Vi kommer tilbake til det.

Per

Ukens leder

Ræder_portrettFrom Bench to Business

Hvordan skal forskere på Klinisk institutt 2 (K2) bli flinkere til å innovere forskningen sin? Det var tema i en av paneldebattene på K2s strategimøte i forrige uke med paneldeltagere fra Norges Handelshøyskole (NHH), Bergen teknologioverføring (BTO) og K2 og forskningsgruppeledere i salen. Statsminister Erna Solberg har tidligere sagt at landet trenger flere bedrifter som leverer til statsbudsjettet – ikke flere som lever på statsbudsjettet. Hun ønsket mer innovasjon atter en gang velkommen i nyttårstalen sin hvor hun også trakk fram BerGenBio som et vellykket eksempel på forskerdrevet innovasjon ved vårt fakultet.

K2 har en målsetning om økt innovasjon i nåværende strategiperiode, og punkt nummer en er å etablere en innovasjonsstrategi for K2 nå i vår. Jeg skal lede en rådgivende gruppe som skal utrede innovasjonsstrategien som så skal behandles i Instituttstyret til våren.

Jeg ønsker meg derfor innspill fra deg, både til gruppens sammensetning og til momenter vi bør utrede. Som et eksempel er det allerede foreslått muligheten for speed-dates mellom forskere ved K2 og økonomer fra NHH. Ideen er å pare forskere med grundere for å øke suksessraten.

Prof Tor Andreassen ved NHH poengerte utfordringene ved å være grunder på strategiseminaret: Blant annet måtte grunderen ved siden av å utvikle kundeforståelse, selgeregenskaper og investorrelasjoner også tåle å være fattig, jobbe 80-timers uker, reise opptil 200 reisedøgn, fatte vanskelige beslutninger, leve med risiko, bevege seg raskt og tilpasse seg kontinuerlig. Skal vi i tillegg lede eller delta aktivt i en forskningsgruppe, trenger vi definitivt flere gode hjelpere med på laget. Kanskje veien å gå kan være å bygge bro mellom K2 og miljøene i Sandviken eller for den saks skyld – med andre miljøer i Bergen rettet mot innovasjon, blant annet Innovasjon Norge og det nye Mohn-senteret for innovasjon og regional utvikling ved Høgskolen i Bergen.

Jeg hører gjerne fra deg hvis du har innspill.

Helge

Godt Nytt År!

bakke0x2c_per_0x2830x29Jeg håper alle har hatt en fredelig jul og fått anledning til å lade batteriene i jule og nyttårs helgen. I 2017 er det mye som skjer. Allerede i januar er det flere saker som kommer opp og som er fokus for denne lederen. Det første er tidsfristen for å søke smådriftsmidler 13. januar. Dette har vært omtalt i en tidligere leder av Eystein , inkludert kriteriene for tildeling.

UiB sin EU kontakt i Brussel, Kristof Vlaeminck, er på besøk i Bergen i uke 3. Den 19. januar arrangerer han et halvdagsseminar om «Hvordan skrive en god EU søknad»  for K2 ansatte. Dette er aktuelt for de som planlegger eller vurderer å søke ulike EU midler. Det er plass til 20 deltakere og plassene tildeles etter først til møllen prinsippet. Påmelding skjer til Irene her. 

Endelig skal nevnes K.G. Jebsen utlysning i translasjonell medisinsk forskning. Det medisinsk-odontologiske fakultet ønsker også i 2017 å fremme kandidater sammen med

Haukeland Universitetssykehus som kan søke om midler og status som et «K.G. Jebsen senter for translasjonell medisinsk forskning». Fakultetsledelsen inviterer til en prekvalifiseringsrunde der ledende forsknings-grupperinger ved fakultetet oppfordres til å sende inn søknadsskisser. Søknadsskissen skal være på maks 2 sider. Krav til skissen er omtalt nærmere her.

Et panel bestående av tre medlemmer (to eksterne og en lokal) vil vurdere de innkomne skissene – både de prosjektene som forankres ved fakultetet og de som forankres ved Haukeland Universitetssykehus – og innen 24.2.2017 innstille fire kandidater som i neste omgang kan sende fulle søknader. Mer informasjon finnes her.

Frist for innsending av prosjektskissene med vedlegg er 24. januar. Skissene sendes K2 ledelsen ved Julie.

Per

 

God Jul

bakke0x2c_per_0x2830x29Det nærmer seg jul og det er tid for et tilbakeblikk på 2016 sett fra instituttleders ståsted. For K2 har året vært preget av både oppturer og nedturer. Den utvilsomt største nedturen var Helga sin bortgang i januar. Det berørte oss alle og viser at vi alle er sårbare og at vi i arbeidet og konkurransen om tilslag på søknader, gode publikasjoner og bedre undervisning, må huske å ta vare på hverandre.

Oppturene har vært flere. Vi har hatt 26 disputaser. Dette er vel en firedel av alle disputasene på fakultetet. For tiden har K2 147 stipendiater i doktorgradsprogrammet hvilket utgjør nær en tredel av alle MOF stipendiatene i dette programmet. Når det gjelder publikasjonsaktiviteten er det litt tidlig å si hvordan det har gått i år. Jeg kommer tilbake til det over nyttår. Det nye studieplanen i medisin er godt i gang selv om mye arbeid gjenstår. På farmasi ble det tatt opp et rekordantall studenter i år, hele 44 hvilket er en nær fordobling av tidligere års opptak.  Vi har fått orden på økonomien og går over i 2017 med et overskudd, hvilket gir oss et handlingsrom vi ikke tidligere har hatt. BOA økonomien nådde det budsjetterte estimatet på 80 millioner kroner. Gledelig er at det er mange forskningsgrupper som står bak denne summen. Det skal også nevnes at K2 fikk et nytt Jebsen senter i år, til Eystein Husebye sin forskningsgruppe.

I år har K2 fått en ny strategiplan for tre årsperioden 2016-18. Den er på bare vel en side, og skulle være lett å sette seg inn i. Flere av målene er nådd selv om det er flere igjen.

Jeg vil takke alle for innsatsen i år som er gått. Jeg tillater meg å trekke frem emeritusene våre som gjør en kjempeinnsats som Custos på disputaser og som også i stor grad bidrar med publikasjoner.

Fredelig Jul!
Per

 

Vil du ha litt driftsmidler?

Eystein 2Ja, da må du i hvert fall søke, og i år er søknadsfristen allerede 13. januar!

Intensjonen med små driftsmidler (SMÅFORSK) er at de skal gis til grupper som ikke har store tildelinger slik at de kan komme i gang med prosjekter. Midlene er et spleiselag mellom NFR og UiB og skal brukes opp det året de bevilges. Det kan søkes om dekke utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader. I tråd med ordningens intensjoner er det er et krav at man er en fast ansatt aktiv forsker ved K2. Instituttledelsen legger derfor stor vekt på at søkeren kan dokumentere at vedkommende har søkt om midler fra andre kilder de siste 2 årene.

Kriterier og krav

  • Forskningsgruppene ved leder står som søker og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen
  • Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2016
  • Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret, midlene er ikke overførbare til neste år.
  • Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede
  • Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til

Gjør ikke som han i lignelsen om talentene og gravde den ned. Bruk SMÅFORSK til å investere i større fremtidige tildelinger.

Lykke til!

Forskningsutvalget ved K2 tildeler midler på neste møte. Søknadsskjema fylles ut og sendes til Siv Johnsen Eggereide

Søknadsskjema

Frist: 13. januar 2017

Eystein Husebye
Visestyrer

Medarbeidersamtaler er det nødvendig da?

Jone Trovik, portrett til disputasPå sist HMS-seminar var dette oppe som tema og de av oss som var tilstede fikk en god innføring i hvorfor og hvordan.

Alle ansatte (faste, midlertidige, stipendiater men ikke studenter) har krav på medarbeidersamtaler årlig.

Dette gjelder uavhengig av om en er UiB ansatt på hel- eller deltid, om en har det som hoved- eller biarbeidsplass.  (Det samme gjelder for øvrig for Helse-Vest ansatt om en har slike i sin gruppe, de har dog eget elektronisk registreringssystem).

Gruppeleder har ansvar for å gi tilbud om medarbeidersamtaler til sine ansatte. Instituttstyrer har ansvar for å gi medarbeidersamtaler til gruppeledere og dette har allerede i stor grad blitt gjennomført nå senhøstes.

Det man ønsker å få ut av slik samtale er en gjensidig avklaring mellom leder og ansatt mhp forventninger til arbeidet, hvordan man utnytter/får utnyttet kompetanse/personlige ressurser, hvordan arbeidsmiljø oppleves og videre utviklingsmuligheter/råd mhp karriereplanlegging for den ansatte.

Det tror vi vel er nyttig både for leder og ansatt?

(Presisering: Dette er ikke primært forum for lønnsforhandling, det gjøres hovedsakelig i andre kanaler). Samtalen skal være konfidensiell og man lager kort referat ihht skjema som finnes elektronisk i UiBs Lederhåndbok, og kan lastes ned her:

https://cp.compendia.no/universitetet-i-bergen/lederhandbok/70154#openstep=70159

Det er tre ulike skjema ihht ansattgruppe men i prinsipp er de svært like. Det er nyttig at begge parter ser gjennom skjema før samtalen avholdes.

Generelt er det anbefalt at det ikke er veileder som har medarbeidersamtale med stipendiater. Dersom disse ønsker det bør de få tilbud om å snakke med en annen. Det finnes forhåpentligvis ”nestkommanderende ” i våre organisasjonsledd som kan overta medarbeidersamtalefunksjon når slike forhold gjør seg gjeldende?

Det skal legges vekt på konstruktiv dialog, dvs fokus på ting som faktisk kan bedres eller tilrettelegges. Dem som trenger et humoristisk blikk på hvordan man IKKE tenker seg kartlegging i en medarbeidersamtale kan se på vedlagt Sytemeldingsskjema, funnet i administrasjonen Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus: Klikk her

God adventstid!

Jone

Særoppgavene på medisin

bakke0x2c_per_0x2830x29På studiet i medisin er det obligatorisk med en særoppgave. I 2015 ble det avsluttet totalt 124 oppgaver.  Av disse ble 105 gjennomført med veiledning fra forskere tilknyttet K1 eller K2. K2 bidro med 51 og K1 med 54 av disse oppgavene. Dette sier at studentene velger oppgaver som er klinisk relaterte. For de kliniske instituttene ligger det her muligheter til rekruttering til senere forskning og også til eget klinisk fag. Det er flere eksempler på at rekruttering til forskning er gått gjennom en særoppgave. Man får mulighet til å evaluere om dette er en student som både evner og har lyst til å drive forskning. Samtidig kan for eksempel post-docer og erfarne stipendiater få en anledning til å prøve seg som veiledere.

I den nye studieplanen vil særoppgaven få en større plass enn i den gamle. De forskningsgruppene som ikke har en strategi for å bruke studentene og den resurs de representerer gjennom særoppgavene, bør vurdere dette. Her ligger muligheter som forskningsgruppene bør utnytte.

Per

Vi ønsker din egeninnsats for websidene

helge

Våre fem webredaktører jobber nå med websidene til Klinisk institutt 2. De har fordelt de 23 forskningsgruppene mellom seg og jobber også med plattformenes websider. Snart kommer nye gruppesider med oversikt over «manntallet» for hver gruppe med direkte link til personsidene. Vi ser nå et behov for å oppdatere nettopp personsidene. Spesielt trenger vi for hver og en av dere et bilde og en kort forsknings- og undervisnings-profil. Vi ber deg oppdatere siden din hvis dette ikke allerede foreligger.

Du logger deg inn på siden din med ditt vanlige UiB brukernavn og passord («Logg på»-symbol oppe til høyre), og du får da tilgang til en arkfane som heter «rediger» (oppe til venstre). Her kan du bla deg ned til «Bilde» hvor du laster opp for eksempel en jpeg-versjon av et bilde av deg. Videre kan du bla deg ned til «Forskning», «Formidling» og «Undervisning» og fylle helt kortfattet inn det som er relevant informasjon for deg.

Forskningsprofilen kan være meget kort, jeg har brukt tre linjer. Legg gjerne til en link til avhandlingen din hvis denne er publisert elektronisk på BORA (Bergen Open Research Archive). Det finnes også en kategori som heter «Publikasjoner», og hvis man ønsker noe mer utover det CRIStin tilbyr, kan man for eksempel her lage en link til Google Scholar Citations (som også oppdaterer automatisk) eller tilsvarende. Ta kontakt med Irene (Irene.Hjelmaas@uib.no) hvis du står fast eller ønsker hjelp med å få tatt bilde.

Helge

 

 

Å slippe neste generasjon til

 

bakke0x2c_per_0x2830x29I en stadig skarpere konkurranse om forskningsmidler er det viktig at neste generasjons forskere får anledning til å posisjonere seg tidlig. Da må vi som seniorforskere slipper neste generasjon til. Det innebærer blant annet å gi dem anledning til hovedveilederskap og sisteforfatterskap. Det kan være å gi dem mulilghet til å vise at de er selvstendige forskere ved at man selv ikke er medforfattere på publikasjoner. Alle disse tiltakene forutsetter at neste generasjon faktisk har bidratt til den meritten de da får. Det sistnevnte tiltaket, at senioren avstår fra medforfatterskap, er kanskje det vanskeligste. Det går ut over egen meritt og dermed reduserte muligheter til selv å nå opp i ulike søknadsprosesser. Det strider mot tidligere praksis og kanskje hva en selv har vært utsatt for da en selv var en junior. Men det kan gi dagens neste generasjon en klart økt mulighet til å nå opp.

En økt satsing på neste generasjon setter også nye krav til institutt- og fakultetsledelsen. Man kan ikke ønske at seniorforskere skal avstå fra hovedveilederskap og sisteforfatterskap samtidig som de måles på nettopp dette i forbindelse med lønnsforhandlinger og vurdering av innsats. I stedefor må kanskje ledelsen vurdere seniorforskerne ut fra for eksempel gruppens forsknings- og undervisingsproduksjon som helhet og kanskje antall artikler fra forskningsgruppen hvor senioren ikke er sisteforfatter eller ikke med i det hele tatt. Alternativt bør kanskje seniorforskerne vurderes ut fra andre kriterier som hvor mange av vedkommendes PhD kandidater som har klart å etablere seg som selvstendige forsker. Dette er ingen enkelt sak, alle kommentarer her mottas med takk!

Per

Hva kan Brussel gjøre for deg?

Ultrafiolett EysteinInstituttledelsen besøker i skrivende stund Brussel for å lære mer om hvordan K2 sine forskere kan ta del i EU sin forskningsfinansiering. Ikke bare kan EU-penger finansiere forskning – EU-prosjekter er alltid knyttet til internasjonalt samarbeid, noe som bygger opp viktig kompetanse og kvalitet på prosjektene våre.  I tillegg til å søke, kan man melde seg som evaluator av EU-søknader. Noen av våre professorer har gjort eller gjør det, men flere kan melde seg. Søknadsvurdering gir verdifull innsikt i hvordan EU arbeider og vil utvilsomt hjelpe den enkelte til å forbedre søknadene sine.  Dette kan også være et springbrett til å bli med i de komiteene som legger premissene for fremtidige forskningsprogram slik at våre folk kan søke.

De fleste ser etter utlysninger i Helseprogrammet under Societal challenges. Vi fikk presisert at en bør også se på de andre hovedprogrammene der vi som translasjonelle forskere kan bidra. Videre fikk vi en gjennomgang av European Research Counciil (ERC) sine finansieringsordninger, først og fremst Starting, Consolidator og Advanced grants.

Marie Sklodowska-Curie Actions er underutnyttet. De finansierer ikke bare stipend til enkeltpersoner (Individual Fellowships, IF) for å dra ut eller invitere forskere til Bergen. En kan også søke om Innovative training network (ITN) med deltagelse fra minst 3 ulike land, Research and Innovation Staff Exchange (RISE) og Cofunding av eksisterende regionale, nasjonale, og internasjonal prosjekter (http://ec.europa.eu/research/mariecurieactions/index_en.htm). I tillegg kan finansiering av forskninigsnettverk (ikke selve forskningen) søkes gjennom COST Actions.

Vår mann i Brussel Kristof Vlaeminck (kristof.vlaeminck@uib.no) kan bistå med spørsmål av alle slag. Vi vil utarbeide en «selvangivelse» som kan sendes Kristof om ønsker og hvilke kompetanse man besitter slik at han kan spille inn navn fra Norge i aktuelle komiteer. Likeledes vil vi sammen med K2 sine forskningsrådgivere arbeide aktivt for å gjøre søknadsprosessen enklere for K2-forskere. Kristof besøker UiB en gang per måned og man kan avtale møter med han mens han er i Bergen.

UiB sitt kontor ligger strategisk til midt i Brussel med tilsvarende kontor for SINTEF og NTNU i samme bygg og med skriveplass til besøkende UiB-forskere. UiB-forskere kan benytte møte- og konferanserommene i bygget til nettverksmøter. NFR sitt Brusselkontor ligger 5 minutter unna.

Ledelsen har som mål å signifikant øke EU-finansieringen de neste 2 årene. Å skrive EU-søknader er morsommere enn du tror.

Muslinghilsener fra Brussel

Eystein

Formidling

bakke0x2c_per_0x2830x29Med formidling menes å spre informasjon om forskningsresultater ut i samfunnet ut over det som publiseres i vitenskapelige tidsskrift. Formidling er en av hovedoppgavene til Universitetet i Bergen, og var et tema på universitetslederkonferansen i forrige uke.

Hvorfor er formidling viktig? I tillegg til at det er et krav fra myndighetene understøtter formidling demokratiet. Dette kan synes pompøst, men i dages kompliserte verden er det i økende grad viktig å informere både politiker og velgere mest mulig. Det kan vi som forskere bidra med.

Formidling kan understøtte egen forskning ved å fremme sitering av ens vitenskapelige publikasjoner samt bidra til tilslag på forskningssøknader. Det er i økende grad krav om at søknader skal inneholde en plan for formidling. Da er det ikke lenger nok å anføre at en vil publisere resultatene i pasienttidsskrift og i pressen. Å kunne vise til at man allerede driver aktiv formidling bidrar til troverdighet av formidlingsplanen i neste forskningssøknad.

Formidling vil kunne bidra til å skaffe gode søkere til utlyste PhD- og postdoc- og forsker-stillinger. Rektor har påpekt at formidling bør være en faktor som inngår ved lønnsvurderinger av vitenskapelig ansatte.

Ved MOF er vi heldig å ha Marion Solheim som kan hjelpe til ved formidling. Marion er journalist og er mer verd enn resten av formidlingsavdelingen ved UiB til sammen. Jeg vil oppfordre til at formidling settes på dagsordenen i forskningsgruppene. Ikke nøl med å ta kontakt med Marion for hjelp til formidling

 

Per

Undervisningsdag 2016, var det noe å hente der?

Jone Trovik, portrett til disputasTil dere som deltok på årets Undervisningsdag: takk for god medvirkning og fruktbar deltagelse med spørsmål, kommentarer og summediskusjon.
Til dere som ikke var nærværende følger noen hovedpunkter, inkludert eksempel på flervalgsoppgavelaging.

AMEE (Assocation for Medical Education) arrangerer årlig internasjonal stor kongress om medisinsk undervisning, i år i Barcelona, til neste høst i Helsinki. Man kan delta for å få inspirasjon for egen undervisning (det er foredrag, seminarer og workshop) og en kan gjerne presentere egne undervisningsprosjekt.

MittUiB (der vi kan legge inn forelesninger/handouts/quizer mm) prøv å gjøre dette ens for studentene; Fillager skal IKKE være tilgjengelig for dem, der bare laster vi opp våre presentasjoner. Hvert fagemne i ett semester har sin Modul (eks. Obstetrikk, Gynekologi, Gynekologisk onkologi hver sin modul i nåværende MEDFØD), der tilgjengeliggjøres det studentene skal bruke aktuell termin. For mer forklaring klikk her samt innlogget i MittUiB vil du finne MOFKURS2016 med kurs om Canvas (som er det selve programmet heter).

Forelesning om evidens for eLæring ved Rune Haagensen OUS viste gode eksempler fra Helse-Bergen (og de dårlige fra OUS, snakk om publikumsfrieri…) men poengterte at dette er nyttig hvis brukes i rett kontekst, tilpasset målgruppen og som ledd i multimodal undervisning: læring i flere kanaler gir mer effekt enn bare en metode (eks. forelesning alene).

Tobias Slørdahl fra NTNU underviste om Flervalgsspørsmål som vi anbefaler for alle eksamener (60% av hele eksamen, resten kortsvarsoppgaver = essays) og som er det som skal benyttes for kommende nasjonal eksamen (felles for alle våre medisinske fakultet). For hver oppgave vi lager her fra UiB kan vi hente ut en oppgave fra felles spørsmålsbank (Avkastning på 100%!). Hvis alle forelesere lager fem oppgaver til den eksamen som skal avvikles i deres emne i høst så vil vi ha god begynnelse for neste års eksamen! Hans Flaatten (K1) leder oppstart av «BergensBanken», han kommer til å kontakte eksamensansvarlige etter hvert for innskudd. Vi vil også trenge egne «fagfellevurderere» som gjennomgår nylagete spørsmål.

Hvordan skal et godt flervalgsspørsmål være? Det skal ha en kort men nødvendig innledning, gjerne pasienthistorie (alder, kjønn, hvor det foregår) med relevante opplysninger (symptomer/funn) og så et spørsmål som en hel setning. Lag fire tilnærmet like lange svaralternativ der ett svar skal være klart best. Riktig svar gir 1 poeng, feile svar/ingen svar 0 poeng. Beregn 2 minutter pr spørsmål, så ser du hvor mange oppgaver som trengs til 60% av eksamenstiden studentene har til rådighet. Link til Slørdals presentasjon finner du her.

Her er et eksempel på flervalgsspørsmål:

53 år gammel mann, professor ved K2, deltok ikke ved Undervisningsdagen på VilVite høst 2016. Hva er den mest akseptable forklaring til fravær?

A Han har høstferie med familien, tur var for lengst bestilt og dette var avklart administrativt.

B Han er imot endring av studieplan og vil overlate alt praktisk mhp MittUiB til studieadministrasjonen.

C Han deltok på Undervisningsdag for to år siden og synes ikke han må delta før til neste år.

D Han er et naturtalent til undervisning så vel som forskning og fagmedisin, trenger ingen nye undervisningsimpulser.

Heldigvis får alle en ny mulighet til våren, og da er det ikke høstferie… Studieleder (meg) tar gjerne imot forslag til tema som ønskes belyst.

Jone

 

Sidegjøremål

bakke0x2c_per_0x2830x29Det er tid for å registrere og/eller oppdatere sidegjøremål. Universitetsstyret har bestemt at alle tilsatte ved UiB, uavhengig av stillingskategori og stillingsbrøk, skal registrere de gjøremål de har utenfor UiB. Hensikten er at det skal være full åpenhet både for folk både innenfor og utenfor UIB om tilsattes potensielle bindinger. Oversikten over sidegjøremål blir derfor offentlig tilgjengelig.

Det understrekes at det er helt legitimt og også ønskelig at UiB-tilsatte har sidegjøremål. Men alle sidegjøremål skal registreres. Registreringen gjøres i Paga.

Hvilke sidegjøremål skal registreres? Les bruksansvisningen her

Som et av de største instituttene på UiB blir K2 ofte tittet i kortene. I fjor ble vi sjekket med tanke på hvor mange av K2 ansatte som hadde registrert sine sidegjøremål. Mange hadde ikke gjort det. I år er det et klart pålegg om at det skal skje. Jeg forventer derfor at alle registrerer sine sidegjøremål innen 21/10 kl 16. Det er lett å gjøre det og tar for de fleste av oss under 15 min. For de som ikke har sidegjøremål å registrere, send en mail til Ingvild med følgende tekst. «Jeg har ingen sidegjøremål»

Hvis du er i tvil om noe rundt registreringen av sidegjøremål, kontakt Julie
(NB: Les bruksanvisningen først!)

Per