Kjære alle,

det er med entusiasme jeg nå har gått inn i rollen som ny undervisningsleder ved K2 – et omfangsrikt og mangefasettert institutt med veldig mange dyktige fagpersoner!

Jeg har bakgrunn som lege ved Barne- og ungdomsklinikken på Haukeland universitetssykehus siden 1998 og leder av Klinisk forskningspost for barn og unge siden 2011 med stort fokus på legemiddelutprøvingsstudier og pasientrettet forskning generelt. I over 20 år har jeg vært involvert i medisinerstudentundervisning, noe jeg hele veien har opplevd svært meningsfylt. Fra mars 2022 gikk jeg inn som undervisningsgruppeleder (UGLE) i pediatri og MED9-semesterstyreleder og har gjennom sistnevnte rolle vært en del av Programutvalget i Medisin (PUM) de siste to og et halvt årene.

Denne uken var det Vestlandslegemøte i Stavanger med viktig og god samhandling mellom UiB-kolleger i faggrupper på tvers. Det er stor spenning knyttet til statsbudsjettet som kommer om få uker hvor det er håp om videre økning av medisinstudieplasser ved UiB i tråd med justerte planer for Vestlandslegen og tilsvarende regionale prosjekt ved de andre medisinske fakultetene.

Det er kjekt og meningsfullt å bidra til at vi får trygge og gode leger, farmasøyter og ernæringsfysiologer for fremtiden, og der bidrar veldig mange av dere på imponerende vis – på tvers av fag, semestre, institutt og profesjon. I tillegg er det et stort antall gode kolleger i helsevesenet uten UiB- stilling som gir avgjørende viktig studentundervisning og praksisveiledning.

Neste uke er det Felles undervisningsdag i Armauer Hansens Hus. Håper flest mulig av dere får anledning til å delta!

Heia!

Camilla

Kjære alle sammen,

På vei til jobb i dag morges i gråværet ble jeg oppmerksom på en mann som stod ved siden av sykkelen sin og kikket mot Løvstakken. Der var det en dobbel regnbue som neste skinte mot meg, helt magisk! Så tenkte jeg litt på K2: vi er i en veldig mørk økonomisk situasjon, men denne uken feiret vi åpningen av KG Jebsen Center for Myeloid Blood Cancer c-myc, ledet av Bjørn Tore Gjertsen. Det er det 4. KG Jebsen senter vi har ved instituttet (av 8 ved UiB)! Åpningen ble markert med en to-dagers symposium med mange fine ord og ikke minst spennende vitenskapelige foredrag. Som kjempestolt instituttleder fikk jeg være med for å både takke stiftelsen for tildelingen og ikke minst gratulere Bjørn Tore. Jeg gleder meg til å følge utviklingen av senteret og er sikker på at det kommer til å stråle like mye som regnbuen i dag morges!

Ellers har vi denne uken hatt GMO tilsyn. K2 fikk skryt for å ha jevnlige internkontroller (tusen takk, Siv Lise!), og det som ble kritisert er enkel å gjøre noe med. Så tusen takk til alle som har bidratt til at det ble et vel gjennomført tilsyn! Og en liten påminnelse til alle som jobber med GMO at det følger en del papirarbeid som må gjøres og ikke minst labrutiner som er viktig å følge.

Og til slutt en liten påminnelse at fakultetet organiserer en felles undervisningsdag 24.9. ved auditorium AHH!

Ha en riktig god helg!

Hilsen fra Silke

K2 sin nye forskningsleder: Kurt Hanevik.

Som nyslått forskningsleder ved K2 blir dette min første leder i K2-nytt. Jeg er legespesialist i infeksjonsmedisin og fullførte en PhD i 2012 på kliniske og immunologiske analyser av pasienter med langvarige plager etter Giardia-utbruddet i 2004. Etter det har jeg forsket innenfor diaresykdommer og immunologi med Giardia, ETEC og Cryptosporidium som favorittmikrober.

I min nye rolle har jeg mye jeg vil sette meg inn i. Jeg har begynt med å skaffe meg oversikt over forskningsaktiviteten på K2. Målt i publikasjoner er K2 involvert i rundt 480 vitenskapelige artikler i året. Dette har vært stabilt de siste fire årene.  65% av våre publikasjoner har internasjonalt medforfatterskap og 89% er publisert som med åpen tilgang. Det er gledelig at andelen av publikasjoner av høy kvalitet, som publiseres i de mer kresne nivå-2 tidskriftene, har vist positiv utvikling fra 18% i 2021 til 25% i 2023. Vår forskningspublisering i forhold til det vi har av førstestillinger og årsverk har lagt stabilt de siste årene.

Målet må være å holde oppe, eller forbedre, kvalitet og forskningsproduksjon ved K2 tross trang økonomi og nødvendige sparetiltak som må gjøres i år og neste år. Vi klarte å holde koken gjennom pandemien, og jeg ser det som en viktig oppgave for meg i rollen som forskningsleder ved K2 å bidra at vi greier dette også i tiden fremover.

Jeg har kontor i 5.etg på Lab-bygget om du vil ta en prat med meg. For dem som er interessert i mer publiserings statistikk fra UiB kan dette finnes på https://bibliometri.w.uib.no/

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Sommeren står for døren og i denne siste lederen før ferien ønsker jeg å komme med noen betraktninger om økonomi og kultur.

K2 sin økonomi kunne i starten av året ligne et fly i stup mot bakken, men med iherdig innsats har vi lykkes å rette opp flyet. Vi taper ikke lenger høyde og ligger nå an til å lande på det budsjetterte underskuddet. Mange har jobbet iherdig for å få dette til, ikke minst Maria Holmaas og Beate Bernes. I tillegg har vi fått god hjelp av fakultetsledelsen.

Fremover blir jobben å vinne høydemeter og bli kvitt underskuddet med de tiltakene jeg tidligere har skissert; mer forskning på mindre areal, mer undervisning med færre folk, flere EU og NFR-prosjekter og mindre andel 0-dekninsbidrag, omstrukturering, eventuelt nedleggelse av kjernefasiliteter.

Skal vi få dette til må alle være villig til å «ta en for laget». Det betyr at arbeidsoppgavene og byrdene må fordeles jevnere enn det som er tilfellet i dag. Det er ikke opp til den enkelte å bestemme alle sine arbeidsoppgaver. Som underviser på universitetet kan du ikke si at, nei jeg vil ikke påta meg oppgaven som Ugle, eller jeg vil bare undervise på mitt smale spesialområde- resten får de andre ta seg av. Alle innen et fagområde må dele på Ugleoppgaven, du må kanskje vie litt mer tid og innsats til å fornye undervisningen og påta deg undervisningsoppgaver og komiteoppgaver som du ikke er helt familiær med – da blir arbeidsoppgavene jevnere fordelt.

Siden jeg også jobber på Medisinsk klinikk, får jeg anledning til å oppleve en annen organisasjon. Hver morgen samles avdelingen til morgenmøte med rapport fra vaktdøgnet og de enkelte enhetene. Man kan tenke at det går bort mye tid til et slikt felles møte, men dette møtepunktet skaper et samhold og en lagfølelse som gir seg utslag i at man tilbyr hjelp når noen er beit for folk eller trenger en ekstra hånd til å løse en oppgave – det blir mer vi enn jeg. Nå er K2 en annen type organisasjon og jeg mener ikke at vi skal ha morgenmøter, men lagånden på Medisinsk klinikk er noe vi trenger å tilegne oss for å komme å yte mer og trives bedre.

Så får alle bruke sommeren til å tenke gjennom hvordan man kan bidra til en bedre lagånd; spør ikke hva instituttet kan gjøre for deg – spør hva du kan gjøre for instituttet.

Helt til slutt, professor Silke Appel blir ny instituttleder og tiltrer så snart det er praktisk mulig, vi gratulerer og ønsker henne lykke til med arbeidet.

God sommer

Eystein Husebye

DigitalHelse2024 ble nylig arrangert i Bergen. Dette er tredje gang denne konferansen, med Helse Bergen, Høyskolen i Bergen og Alrek Helseklynge som arrangører, går av stabelen. Årets konferanse var fulltegnet, med 700 deltakere. Tema var, som det ligger i tittelen, utvikling og implementering av digitalisering i helsevesenet, som er høyst relevant for mye av virksomheten ved K2.

Mange hadde nok forventninger om at konferansen skulle gi svar på hvilken retning digitaliseringen går i, og hva som er «det neste store». Hvor skal vi når ChatGPT ikke lengre er en nyhet som kan gi deg vaffel-oppskrift og litt morsomme svar på dine enkle spørsmål, og det ikke lengre er oppsiktsvekkende at digital billedanalyse kan korte ned svartiden på radiologiske undersøkelser? Svaret kan nok oppsummeres med at det kommer, og det går fort. Det er vanskelig, også for de som jobber med digitalisering til daglig, å se hva de neste par årene vil bringe på et konkret plan. Ett tema som pekte seg ut var pasientnære data, samlet inn gjennom digitale kanaler, der kanalen ikke bare brukes i datainnsamling – men også mer aktivt i behandling, for eksempel for å formidle informasjon eller fange opp pasienter som trenger intensivert oppfølgning.

Utfordringene er kanskje lettere å gripe. Vi må ha hånden på rattet, delta i utviklingen og ikke vente på teknologi som kommer. Pasientsikkerhet og personvern blir fort et tema, nært knyttet til datainnhenting og -tilfang f.eks. i samarbeid med kommersielle tjenester. Finansiering, politiske incentiver og en jungel av firma, apper og tjenester som kommer på markedet med ulik grad av kvalitetssikring er andre stikkord.

Det er viktig å ha med seg at ikke bare klassiske produkter, men også tjenester og prosesser kan inkluderes i tenkningen omkring digitalisering og innovasjon. Uansett blir det krevende, men avgjørende å holde seg oppdatert når utviklingen raser av gårde. Oppsummert tror jeg digitaliseringen og økende bevissthet omkring dette kan gjøre veien fra forskning til implementering kortere – men fremdeles er det litt vanskelig å gripe akkurat hvordan det skal skje.

Silje.

Tusen takk til alle som bidro til vel gjennomført OSKE12 i går og til dere som stiller opp neste uke for OSKE6! Jeg kan bare oppfordre flere til å bidra, da blir det mindre jobb for alle.

Og så var det veldig gledelig å høre at halvparten av søknadene til DRIV – Senter for kvinnehelseforskning, som ble sendt inn i forrige uke kom fra K2, hele 14 søknader! Nå er evalueringen i gang og vi får vite i løpet av august hvem som går videre til steg 2. Vi krysser fingrene at noen fra K2 er med.

Men dette er et bra utgangspunkt for å fortsette med søknadsskrivingen og sende til NFR – FRIPRO. Marit Bakke kom denne uken med informasjon om at

• FRIPRO skal dele ut 900 mill NOK i år
• Så langt har det kommet totalt kun 100 søknader fra hele Norge (alle fagfelt)
• Søknader som sendes inn innen midten av august er med i runden for årets søknader.

Dette betyr altså at det er bedre sjanser enn på lenge å nå opp i FRIPRO i år. Og nå har vi altså en søknadsfrist: midten av august. Husk å registrere søknaden i vår portal for eksternfinansierte prosjekter (Skjemaker for søknader, K2), slik at en av økonomene kan hjelpe deg med budsjettet og sørge for at vi klarer å snu underskuddet K2 har opparbeidet seg.

Ha en riktig god helg!

K2 går med underskudd så det suser og skuta må snus. Derfor har ledelsen satt i gang en rekke tiltak som vil få konsekvenser for din arbeidshverdag. I en slik situasjon kan fort bli krevende for å bruke et politikernes fovorittuttrykk, men da er det ekstra viktig å identifisere og utnytte de mulighetene som finnes.

Det store bildet er at norsk undervisningssektor ser ut til å bli gradvis nedbygget over tid, men kanskje ikke like mye i sektorene helse og medisin der det vil bli behov for mange hender i framtiden. Så er vi heller ikke alene. Reduserte ressurser er noe alle universitetene må takle og da gjelder det som alltid å være blant de beste i klassen.

Men hva innebærer det for K2? De neste punktene oppsummerer noen av de tiltakene ledelsen arbeider med:

• Arealreduksjon. K1 og K2 arbeider med å redusere sitt areal i Laboratoriebygget med ca 400m2 for å spare husleie. De involverte gruppene jobber sammen med ledelsen for å få til løsninger som ikke skader forskningsaktiviteten og vi håer denne prosessen kan ferdigstilles i løpet av august.
• Kjernefasilitetene våre er svært viktig infrastruktur for forskningen og er trolig ofte avgjørende for at vi får forskningsmidler. K2 har mange slike fasiliteter og alle går med underskudd som til sammen utgjør et stort problem. Vi må derfor vurdere å omstrukturere, flytte, evt legge ned kjernefasiliteter som ikke er kritiske.
• 0-dekningsbidragsprosjekter er en velsignelse, men også et problem fordi e belaster fellesskapet. K2 har svært mange store prosjekter i denne kategorien og de bidrar til underskuddet. Inntil nå har vi hatt gaveforsterkningsmidler for å bøte på dette, men nå er denne ordningen avviklet. Vi arbeider med budsjettering slik at vi kan redusere underskuddet i slike prosjekter, blant annet med frikjøp av prosjektmedarbeidere. Enn så lenge har vi ikke sagt nei til slike prosjekter, men det kan bli en realitet i framtiden.
• Effektivisere undervisningen: Studenttallet øker, men antall undervisere blir færre og må undervise mer. I samarbeid med studieadministrasjonen jobber vi med å få bedre oversikt over undervisningen og hvem som kn bidra. Vi må være villig til å tenke nytt. Kanskje du må undervise et felt du ikke er superspesialist på, kanskje må et fagmiljø endre studieplanen slik at undervisningen effektiviseres med nye hjelpemidler. Kanskje skal det innføres mer uketjeneste på avdelingene. Her blir dialogen med helseforetakene viktig for å finne gode ordninger.
• Samme folk, nye oppgaver: Vi starter i juni en kartlegging av kompetanse blant det tekniske personalet og PhD/postdoktorer med tanke på administrative oppgaver. Vi trenger folk til å bistå med arrangementer, disputaser og annet arbeid, på frivillig basis.

Å snu økonomien krever at alle er med på dugnaden. Vi har tatt opp dette i ulike fora, men foreløpig har engasjementet vært heller labert. Alle må med om vi skal lykkes og vi må være villig til å tenke nytt

Eystein Husebye,

Fungerende instituttstyrer

Mange som er ansatt eller knyttet mer indirekte til instituttet gjennom forskning, bidrar i undervisning på bachelor-/master/PhD-nivå og inn mot profesjonsstudiene ved Det medisinske fakultet. Likevel er det god bruk for flere, og for bedre fordeling av oppgavene. Men hvorfor undervise eller veilede studenter om det ikke er et formelt krav i den stillingen eller rollen du har?

Mange oppdager de givende sidene ved undervisning og veiledning når de kommer til et punkt der de «må» gjennomføre slike oppgaver, mens noen ser litt sent at undervisningserfaring ville gi en mer komplett CV, både i form av akademisk real- og formalkompetanse.

Undervisning kan tvinge en til å sette seg inn i områder av eget fagfelt som ligger litt utenfor ens kjernekompetanse. Både gjennom forberedelse av egen undervisning og for eksempel veiledning av studenter som skriver ulike oppgaver kan dette medvirke til et bredere faglig nedslagsfelt. Sensoroppdrag kan ha tilsvarende funksjon, samtidig som man får bedre kjennskap til andre miljøer og deres virksomhet – som igjen kan være nyttig når en skal finne sensor til egne studentprosjekter.

Gjennom slike prosesser blir man ofte nødt til å se med friske øyne på egen passiv kunnskap, definisjoner og grunnkonsepter man kanskje tar for gitt i det daglige – kan man egentlig forklare dem til en mindre erfaren person? Noen ganger kan man få aha-opplevelser når man som mer erfaren går tilbake til ting man tror man har forstått og kan forklare på stående fot. Det kommer spørsmål man aldri selv har kommet på å stille.

Alle husker trolig én eller flere undervisere fra sin tid som student. Noen av «feil» årsaker, men noen som viktige rollemodeller og faglige forbilder. I en tid med økende fokus på digitalisering i undervisningen tror jeg det er svært viktig at studentene møter dedikerte fagpersoner, og jeg tror disse møtene kan være motiverende for begge parter.

Med henblikk på formalkompetanse: flere former for undervisning gir uttelling i opplæringsdelen i PhD-utdanningen, og veiledere kan oppfordre til å vektlegge slik aktivitet i opplæringsdelen. Egne krav gjelder ved søknad om opprykk/ansettelse i akademiske stillinger, men undervisning vil uansett gi en mer komplett akademisk CV.

Husk at undervisning ikke bare er forelesninger, men kan ha mange former. Om du kan tenke deg å undervise eller veilede, kan du formidle dette til leder av din forskningsgruppe, til undervisningsgruppeledere i ditt fagområde eller til kolleger du vet underviser innen et relevant fag.

Silje – Fungerende undervisningsleder.

K2 arrangerte sin årlige retreat tirsdag 30. april. Kledelig til den økonomiske situasjonen på instituttet ble årets møte holdt i UiB sine nyoppussede lokaler i Nygårdsgaten 5, ikke på Solstrand.

Det var faktisk mye nyttig å høre på og lære av. Etter velkomsthilsen av avtroppende instituttleder Pål fikk vi en gjennomgang av prosjektet «sunn økonomi» av dekanus Per Bakke. K2 sin økonomi er for tiden ikke sunn, men den skal bli det. For å starte med det positive. K2 gjør det godt på forskningsfronten, og har en svært god inngang av ekstern finansiering, og ingen mister jobben. Det negative er at vi går med underskudd og det er stillingsstopp. Dette rammer ulike grupper og fagområder ulikt, ikke minst administrasjonen som fra juni bare vil bestå av 1,5 stillinger. Derfor må vi jobbe som et lag og være kreative. Det er ikke vanntette skott mellom fagområder, og pliktarbeid for stipendiater er ikke nødvendigvis bare undervisning, det kan også være administrative oppgaver. Det blir ikke lett og noen må kanskje ut av konfortsonen. Vi fikk gode råd på veien av psykolog: Andreas Hillestad Schei, fra HMS-avdelingen.

Noe som kan hjelpe oss å bli mer kreative er bruk av kunstig intelligens. Robert Hetlelid fra IT-avdelingen gave en flott oversikt over UiB-chat og Copilot som er verktøy som tilbys de ansatte ved UiB – sammenlignet med Chat-GPT er disse verktøyene mye bedre og jeg har nå sagt opp mitt abonnement på Chat-GPT, nå blir det Copilot. For dem som bruker Helse Bergen pc – du må logge på Edge med din Uib-konto.

Kanskje skal du bruke Copilot til å skrive en bedre søknad? Vår forskningsrådgiver Susanna Pakkasmaa gav en flott oversikt over søknadsmuligheter. Vi er gode, men vi må bli bedre, og spesielt er det gode muligheter gjennom EU – der må vi bli bedre. For ytterligere inspirasjon fikk vi så presentert noen suksesshistorier. Forskerlinjestudent Jonas Hodneland Sundfjord fortalte om sine longitudinelle GWAS-analyser på Mor-Barn-kohorten, mens professor Simona Chera redegjorde for hva det KG Jebsen-senteret for Myeloid Blood Cancer skal drive med. Til forskningen brukes mye kjemikalier og noen ganger trenger man å bli kvitt disse. Da kan det være nyttig å snakke med Bente-Lise P. Lillebø, seniorrådgiver ved Bedriftshelsetjenesten. UiB har en fantastisk avtale med BIR om kjemikaliehåndtering som dere bør kjenne til. Det hele ble rundet av med en oppdatering om Vestlandslegen av professor Simon Dankel hvoretter jubilanter ble markert og Pål Njølstad ble takket av med et AI-generert kunstverk som seg hør og bør. Det hele ble ledet av professor Silje Skrede

De som ikke var der, gikk virkelig glipp av noe. Neste år blir det ny retreat, kanskje kan snuoperasjonen bringe oss til Solstrand?

God maihelg

Eystein Husebye
Fungerende instituttleder