Kategoriarkiv: Ukens leder

Koronavirus-epidemien: K2 stenger, men stopper ikke

Kjære alle tilsette ved Klinisk institutt 2

Vi er inne i en dramatisk tid som mangler sidestykke i Norge i fredstid. Men vi skal klare dette! Vi har vel 350 ansatte med store ressurser på mange ulike vis. Nå gjelder det å bruke disse på en god og konstruktiv måte. Dette kommer til å koste, det endrer hverdagen for oss alle. Men jeg merker meg allerede nå at dere tar dette på en positiv måte. Tusen takk for det! Selv om de fleste av oss ikke trenger uroe oss for selve infeksjonen, kan den bety et langt sykeleie og endog død for gamle mennesker og de med alvorlige grunnsykdommer. Og dersom sykehusene ikke klarer å opprettholde en viss grunnbemanning, kommer det til å ramme alle uansett. Så vi må lojalt følge alle råd og pålegg fra myndighetene for å forebygge og hindre smittespredning. Her er noen presiseringer og praktiske forhold for K2:

K2 stenges fysisk

Som dere er informert om via mail fra prorektor Margareth Hagen og dekan Per Bakke er hele universitetet fysisk stengt fra i går kl 18. All aktivitet på campus stoppes snarest og senest i løpet av helgen. Med få unntak skal ingen komme på jobb. All aktivitet skal nå skje digitalt. For de lokalene som har Helse Bergen ID-kort som adgangskort, vil disse funksjonere som før. Det er mulig at dører som betjenes av UiBs ID-kort vil bli stengt for de som ikke får adgang via unntak. Dette er i skrivende stund uklart.

Hva med utstyr og spesielle laboratorieforsøk?

Det er visse unntak når det gjelder personer som trenger å tilse eller reparere instrumenter samt spesielle laboratorieforsøk. Jeg har delegert til forskningsgruppelederne at de i dag skal bestemme hvilke personer og hvilke forsøk som vil være involvert i å stoppe forsøkene i løpet av helgen, hvilke personer og forsøk som må fortsette å gå på grunn av spesiell viktighet når det gjelder vitenskapelig og økonomisk viktighet, og hvilket utstyr og hvilke personer som trengs for å tilse og ev. reparere viktige instrumenter i laboratoriene, samt å lage en liste over dette.

Hvordan nås ledelsen?

Ledelsen har fra nå hjemmekontor, men Julie Stavnes, Eystein Husebye og jeg vil fysisk kunne komme inn i nødstilfeller. Bruk mail eller telefon for å nå oss.

Hva er telefonnumrene til ledelsen?

Pål R. Njølstad 481 41 578

Julie Stavnes 995 91 846

Eystein Husebye 994 04 788

Silke Appel 410 80 067

Jone Trovik 924 25 171

Emmet McCormack 482 03 610

Hva med økonomi og stabsfunksjoner?

Disse skal bli ivaretatt så langt det lar seg gjøre via hjemmekontor.

Hvordan gjør vi det med signaturer fra instituttleder?

Dokumenter for signatur må sendes til meg eller Eystein i elektronisk format. Dersom noe haster, må dere sjekke at vi er tilgjengelig via en sms.

Undervisning

Denne skal altså skje digitalt og her må man være kreativ. Det vises til tidligere mailer fra fakultet og K2-ledelsen.

Hvordan kan jeg sette på Skype eller videokonferanse hjemmefra?

For hjelp med å sette opp Skype eller videokonferanse hjemmefra, se https://it.uib.no/Skrivebord.uib.no

Hvem er kontaktperson i ledelsen for utstyr?

Det er Eystein Husebye

Det blir en annerledes helg og tid som er foran oss. Ta godt vare på hverandre.

Pål

Koronavirusepidemien

Det vises til informasjon sendt ut fra fra universitetsdirektøren og Medisinsk fakultet 28. februar om håndtering av koronaviruset ved UiB (https://www.uib.no/korona).

Siden vi arbeider i en helseinstitusjon, må vi også følge Helse Bergens retningslinjer som igjen følger rådene fra Folkehelseinstituttet. Vi ber således alle ansatte som har vært i områder med vedvarende spredning av coronavirus om å være hjemme fra jobb i 14 dager etter hjemkomst. Hensikten er å redusere risikoen for smitte til pasienter og ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesten er spesielt sårbar for smitteutbrudd som kan ramme utsatte pasientgrupper. Rådet har tilbakevirkende kraft for reisende som har kommet hjem etter 17. februar.

Reisende som utvikler luftveissymptomer i løpet av de første 14 dagene etter hjemkomst, skal isolere seg hjemme og kontakte fastlegen på telefon. Hvis man ikke får kontakt med fastlegen, skal man ringe legevakt på telefon 116117.

Symptomer på koronavirusinfeksjon er feber, hoste, pustebesvær eller andre luftveissymptomer.

Områder med vedvarende spredning er fastlands-Kina, Iran, Sør-Korea, Italia (alle regioner i Italia nord for Roma – regionene Valle d’Aosta, Piemonte, Liguria, Lombardia, Marche, Emilia-Romagna, Trentino-Alto Adige, Veneto, Friuli Venezia Giulia og Toscana), Japan, Singapore, Hong-Kong.

Universitetsledelsen ønsker å være kontinuerlig oppdatert på hvilke ansatte vi har hvor til enhver tid. Ansatte kan ha oppholdt seg i risiko områder også i sin fritid, men det er likevel viktig at denne informasjonen deles.

Vi ber deg registrere egen reisevirksomhet i følgende skjema om du har oppholdt, oppholder deg eller kommer til å oppholde deg i områder med spredning av koronaviruset i skjemaet som du finner her: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=8138964

Vi vet enda ikke omfanget av epidemien og hvorvidt det vil bli en pandemi. Dersom det blir mange som må holde seg hjemme uten å være særlig syk, ber jeg dere å være oppfinnsomme med hensyn til å ivareta de viktigste universitetsoppgavene. Mail forholder vel de fleste seg til hele døgnet uansett, men det er også mulig å holde forelesninger eller gruppeundervisning via Skype eller lignende plattformer slik at studentene får den undervisningen de trenger. Foredrag og møter som var planlagt i eller utenfor Bergen kan gjennomføres med video- eller telefonkonferanser dersom det planlegges. Her er det som nevnt bare å være innovativ 

Ha en riktig god (koronafri) helg!

Pål Rasmus Njølstad

Fra Sjusjøen om RETTE

Vi har allerede skrevet en del om RETTE her, men siden det fortsatt er mange prosjekter i systemet som mangler informasjon kommer det enda litt mer.

RETTE ble etablert av UiB for å etterfølge GDPR og for å sikre at sentrale lovverk følges. UiB skal ha oversikt og kontroll med alle forskningsprosjekter og studentoppgaver som behandler personopplysninger. Medisinske/helseforskningsprosjekter trenger godkjenning fra REK. Noen prosjekter har konsulentplikt hos personvernansvarlig, og NSD kan bidra til å vurdere personvern. Etter vurdering eller godkjenning overføres informasjon fra NSD og REK til RETTE.

RETTE henter REK-godkjente prosjekt automatisk. Flere av dere har muligens allerede fått en epost om at dere har et eller flere prosjekt i RETTE. Når dere logger dere inn i systemet (https://rette.app.uib.no/) vil dere ha mulighet til å fylle inn mer informasjon om prosjektet og svare på noen spørsmål og deretter bekrefte prosjektet. Det er prosjektlederne som er ansvarlig for å gjøre dette. Jeg kan anbefale å se på «Start veiviser» og «Brukerveiledning» på siden, da får man en del svar på hva som må registreres.

Vi skal også ha faculty lunch med RETTE som tema om ikke så lenge.

Hilsen fra sol- og snørike Sjusjøen

Silke

Hvad nuh, når søknaden din blir avvist?

Etter en vind- og regnfull vinter nærmer det seg frister for 2020-søknadene. I tilknytning til dette skrev James Mitchell Crow nettopp en interessant kommentar (Nature 578, 477-479) om hva du gjør når søknaden din om forskningsmidler blir avvist. For for de fleste søkere er avslag regelen og ikke unntaket. Avslag kan innebære en berg-og-dalbane-opplevelse med sinne, skuffelse, fortvilelse og sorg. Gi deg selv tid til å fordøye responsen, og kom først tilbake til søknaden når du har et klart mind set til å gjøre det konstruktivt.

Ved National Institutes of Health i USA var den samlede suksessraten for forskning på forskningsstipendier 20,5% i 2017. Suksessraten er lignende i Novo Nordisk Fonden. Hos Wellcome i Storbritannia klarte rundt 50% av søknadene i 2017-18 å passere første stadiet. Av disse ble rundt 20% finansiert. I det først delen av H2020-programmet var suksessraten bare 14%, og hos Norges forskningsråd er den dessverre enda lavere; rundt 5-10% for de åpne utlysningenea. En god ide er derfor ingen garanti for suksess, og veldig gode søknader blir avvist på grunn av manglende finansiering.

Så, hva gjør du?

Det viktigste er at du aldri gir opp. For hver gang du skriver en søknad om midler, forbedres den litt, og plutselig er du over terskelen og / eller en ny vurderer liker søknaden.

Kan du få submittert sentrale manuskripter for ideen bak søknaden? Kan du samle inn og presentere foreløpige data og / eller kjøre en pilotstudie? Disse punktene kan være viktige for å tilfredsstille anmelderne når det gjelder gjennomføringsevne som viktig evalueringskriterium.

Å etablere nye samarbeid, kan forbedre søknaden ved at andre kritisk vurderer forskningen din. Det kan også forbedre nettverket og renommé som PI.

Hvis du diskuterer avslaget med dine kolleger, mentorer og andre, kan du få emosjonell støtte på kort sikt og konstruktive tilbakemeldinger for å hjelpe deg med å søke om til neste runde.

Når du har tilbakemeldinger fra anmelderne, er det viktig å imøtekomme deres innvendinger. Det er lite sannsynlig at de samme anmelderne vil evaluere søknaden din en gang til, så arbeid uansett gjennom alle aspekter av søknaden for neste runde.

Som oftest blir ikke søknaden din lest av en ekspert på ditt felt. Derfor kan det være nyttig å dele den reviderte søknaden med forskere som ikke er eksperter på ditt felt. Kan din bedre halvdel forstå sammendrag og hovedmålene dine? Hvis ikke, bør du vurdere å skrive om. Et poeng kan aldri formidles for enkelt. Tenk på søknaden din som en historie du vil fortelle. Gjør reisen så spennende, at anmelderne vil lese mer.

Lykke til med å forberede søknadene for 2020. Men før det, kan vi glede oss over vinterferien!

Pål

Utdanningspriser og Undervisningsdag

Kjenner din forskningsgruppe/faggruppe en fremragende underviser eller et fremragende undervisningsmiljø? Da kan dere nominere til Fakultetes utdanningspriser! Det kan nomineres fra et miljø (forskergruppe, fagmiljø, institutt, men ikke av enkeltpersoner).

Det er ikke spesifikke priskategorier men det tildeles en hovedpris på kr 150 000.- og inntil to priser til på 50 000.- hver!

Hva kan være grunnlag for nominasjon?

  • Kvalitetshevende tiltak i utdanningen
  • Fremragende undervisning
  • Digitalisering av utdanningene
  • Internasjonalisering
  • Utprøving av nye undervisnings- og vurderingsformer
  • Høy kvalitet i praksisundervisning
  • Studentaktiv læring
  • Innovasjon i utdanningene

Nominasjoner skal inneholde en beskrivelse av det aktuelle tiltaket, vise hvilke resultater som er oppnådd og omtale overføringsverdi og videre planer for tiltaket. Institutt og programutvalg leverer nominasjon via Ephorte, studentorganisasjoner og andre enheter sender det via mail til eirik.dalheim@uib.no. Nominasjonsfrist: 24.02.20!

Så var det Undervisningsdag 01.04. (nei det er ikke Aprilsnarr…)

Det blir innlegg om Hvordan lage pedagogisk mappe (blir krav ved fremtidige akademiske ansettelser), praktisk bruk av MCQ i Mitt UiB og Martin Biermann vil snakke om hvordan bruke e-læringsplattformer for å fremme læring.  Etter lunsj går vi igjen løs med OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen) og der vil man gruppevis få anledning til å lage oppgaver som kan inngå i oppgavedatabanken. Trykk her for å registrere deg.

Konsul Søren Falch og øyenlege Sigurd Falchs fond

Det medisinske fakultet vil også i år utpeke Falchs forelesning og Falchs juniorpris for yngre forskere.

Falchs forelesning 2021

Rammen for tildelingen er kr 30.000, – til dekning av honorar og reise- og oppholdsutgifter. Kostnadsoverslag bes lagt ved søknaden. Det kan bli aktuelt med flere tildelinger.

Retningslinjer for Falchs forelesning:

  1. Forslagsstiller er Styret som kan invitere generelt anerkjente forskere på Nobelprisnivå eller meget høyt internasjonalt nivå til å holde en gjesteforelesning og/eller seminar ved Det medisinske fakultet.
  2. Styret kan invitere ansatte til å fremme forslag og dokumentere deres forskningsinnsats. Kriteriene kan være publisering i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrift, internasjonale priser, lederfunksjoner i tungtveiende og aktive internasjonale vitenskapelige sammenslutninger og konferanser.
  3. Falch Lecturer bør ha samarbeid med eller bidratt på annen måte til forskningsvirksomheten ved Det medisinske fakultet. Dette er likevel ikke et krav for å foreslå en kandidat.
  4. Falch Lecturer tildeles diplom som markerer begivenheten.

Forslag sendes til okonomi@med.uib.no innen 14/2 2020 og behandles av styret i konsul Søren Falch og øyenlege Sigurd Falchs fond for medisinsk vitenskap.

Juniorpris for unge forskere

Kandidaten må være under 40 år ved søknadstidspunktet. Det gis (dessverre) ikke reduksjon for ev. svangerskapspermisjon eller andre permisjoner.

Fondets statuttar sier at:

  • Formålet er å fremme medisinske vitenskapelige arbeider
  • Arbeidene skal være av stor vitenskapelig eller sosial betyding
  • Arbeidene kan være fra alle grener av medisinsk vitenskap
  • Arbeidene skal være fullførte

Styret har fastsatt prisen til kr 50.000,- i driftsmidler til forskeren.

Fremlegg til kandidater til prisen kan fremmes av instituttledere og professorer ved Det medisinske fakultet og skal inneholde:

  • Kandidatens curriculum vitae
  • Kandidatens publikasjonsliste
  • Dokumenterte resultater av arbeidene
  • Faglig omtale av forslaget (maksimalt to sider)
  • En beskrivende fremstilling av kandidaten sitt arbeid i språkform for det alminnelige publikum (pressemelding)

På grunnlag av fondet sine statutter tildeles prisen etter disse kriteriene:

  1. Dyptgående, originale arbeider med metodisk kompleksitet.
  2. Forskingsfunn som har ført til anvendte resultater i form av ny eller forbedret diagnostikk, terapi eller forståelse.

Forslag sendes okonomi@med.uib.no innen 14/2 2020 og blir håndtert av styret i konsul Søren Falch og øyenlege Sigurd Falchs fond for medisinsk vitenskap.

Dette er en glimrende anledning til invitere en høyt profilert samarbeidspartner til et seminar eller møte, og til å få av deres beste forskere til å skinne.

Ha en riktig god helg!

Pål R. Njølstad

Bygg din undervisnings-CV

Medisinsk fakultet har en målrettet strategi om å bidra til best mulig læringsvilkår for studentene. Kompetanseoppbygging av undervisningspersonalet gjøres gjennom blant annet kurs, seminarer og utarbeidede veiledere i regi av Enhet for læring.

Undervisningserfaring tillegges nå større vekt ved ansettelse i faste vitenskapelige stillinger. Det som tidligere het «pedagogisk basiskompetanse» er nå omdøpt til utdanningsfaglig basiskompetanse viss innhold er nedfelt i nasjonale retningslinjer.

Ved UiB oppnås utdanningsfaglig basiskompetanse normalt ved å gjennomføre program for universitetspedagogikk tilsvarende 20 studiepoeng, men det er også anledning til å søke om å få godkjent tilsvarende kompetanse på alternativt grunnlag gjennom å opparbeide en pedagogisk mappe.

Dette alternativet kan være aktuelt for mange fordi det nå kreves utdanningsfaglig kompetanse før ansettelse i professorstillinger. For førsteamanuensisstillinger har man fremdeles 2 år på seg til å oppnå slik kompetanse, men å ha dette ved søknadstidspunktet er en styrke. Det kan være problematisk for personer i for eksempel full sykehusstilling å få satt av tid til omfattende pedagogiske kurs – da kan mappealternativet passe bedre.

Mappen skal inneholde en egenerklæring om pedagogiske ferdigheter og oversikter om gjennomført undervisning, undervisningsplanlegging, kurs – i det hele kan alt man har foretatt seg relatert til undervisning legges til grunn. Enhet for læring arrangerer blant annet workshop om pedagogiske mapper, Universitetspedagogikk for medisin og helsefag – innføringskurs for ph.d.-kandidatar og postdoktorar (PHDPED900), Innføring i medisinsk- og helsefaglig didaktikk (MEDDID601) og seminarrekken Pedagogisk påfyll som alle teller i mappen. Det er derfor viktig at både UiB og HUS-tilsatte som er involvert i undervisning passer på å registrere og bygge sin mappe – slikt blir det god undervisning av.

Ha en god helg når den tid kommer.

Eystein

Forskerskolen i vinden

Forskerskolen er en arena for PhD-studenter fra Klinisk institutt 1 (K1) og Klinisk institutt 2 (K2) for sosialisering og å kunne presentere sin egen forskning for medstudenter. Forskerskolen organiserer kurs som kan inngå som en del av opplæringskomponenten til PhD-programmet, og som seminarserier der aktuell forskning fra fakultetet blir presentert av utmerkede foredragsholdere.

Hvert år i januar blir ph.d.-kandidater fra K1, K2 og Haukeland universitetssjukehus invitert til å presentere arbeidet sitt for medforskere og det generelle publikum. Plakater vises i lobbyen på Sentralblokka, og muntlige presentasjoner blir gitt, vanligvis i Birkhaug-rommet. En genial ting er at plakatene og de muntlige presentasjonene skal være de som allerede har blitt presentert i fjor på nasjonale eller internasjonale møter og konferanser. Derfor er det ikke nødvendig å lage nye presentasjoner, som vitenskapelig er «resirkulering» og «bærekraftig» 🙂

Denne uken ble 44 plakater og 23 muntlige foredrag presentert, som engasjerte mange forskere og andre og tydeligvis skapte vitenskapelige og sosiale interaksjoner og nettverk. Priser på 10000, 5000 og 3000 kroner ble delt ut til de tre beste plakatene og de tre beste muntlige presentasjonene. Dekan for forskning Marit Bakke presenterte vinnerne. Prisvinnerne for beste plakat var Christina Clausen (1. plass), Pernille Svalastoga (2. plass) og Ninnie Oehme (3. plass). De beste muntlige presentasjonene ble Trine Ludvigsen (1.), Ida Viken Stalund (2. plass) og Sepideh Mostafavi (3. plass). Prisen til en post doc ble gitt til Heidi Espedal og Folkets favoritt ble Martha Eimstad Haugstøyl. Gratulerer til vinnerne og miljøene deres! Og takk til alle andre deltakere og arrangører; spesielt den vitenskapelige komiteen Harald Wiker, Renate Grüner, Øyvind Torkildsen og Gottfried Greve, samt leder for Forskerskolen, Stian Knappskog.

Ha en riktig god helg!

Glade prisvinnere Forskerskolen 2020

Ukens leder

Først og fremst ønsker jeg dere alle et godt nytt år. Jeg håper at planleggingen for det kommende året er godt i gang.

Det medisinske fakultet vil også i år utpeke Årets publikasjon, årets ph.d.-arbeid og pris for fremragende forskningsformidling. Fra 2019 vil prisen for årets forskningsgruppe bli erstattet med en pris for årets forsknings-/innovasjonsmiljø.

Om de enkelte prisene

Begrunnelse Årets publikasjon
Gi en begrunnelse som inneholder argumentasjon for kvalitet (bl.a. impact factor), originalitet og nyskapning. Der det er relevant bør nominasjon også redegjøre for konsekvenser for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon. Nominasjon til årets publikasjon bør avspeile instituttets egen forskning og originalartikkelen som nomineres skal sendes fakultetet som eget vedlegg (pdf-fil av trykket artikkel).

Begrunnelse Årets ph.d.-arbeid
Gi en kort begrunnelse som blant annet inneholder argumentasjon for kvalitet, originalitet og nyskaping. Der det er relevant bør nominasjon også redegjøre for mulige konsekvenser for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon. I tillegg skal kandidatens eget bidrag og selvstendighet beskrives. Bedømmelseskomiteens innstilling må legges ved og komiteen vil ta hensyn til denne i sin vurdering. Den nominerte avhandlingen kan sendes som som pdf.

Begrunnelse Årets forsknings-/innovasjonsmiljø
Gi en begrunnelse som blant annet inneholder argumentasjon med utgangspunkt i forskningsproduksjon og/eller innovasjonsaktivitet (For eksempel: fremme av innovasjonskultur, kontakt med næringsliv, innsendelse av/tilslag på søknader om innovasjonsprosjekter, oppnådde lisenser, selskapsetablering, fremragende tjenesteinnovasjon), vitenskapelig kvalitet eller evne til nyskaping. Også arbeidsmiljø, rekruttering, kjønnsbalanse og evne til å utvikle yngre forskere vil bli vektlagt og må presenteres i begrunnelsen. Miljøet som nomineres bør ha tett samarbeid og ikke ha karakter av å være et løst knyttet nettverk. I tillegg bør bidrag til nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid eller innovasjonsaktivitet, nettverksbygging og bidrag til utdanning av studenter og ph.d.-kandidater kommenteres. 

Begrunnelse Formidlingsprisen
Gi en kort begrunnelse som blant annet inneholder argumentasjon for hvordan en forsker eller en forskningsgruppe har evnet å formidle nyere forskning på en fremragende måte til et bredt publikum. Forskningsformidlingen skal være av høy kvalitet med hensyn til faglig innhold, utforming og utførelse. Den bør engasjere, vekke nysgjerrighet, gi inspirasjon og ny kunnskap. Formidlingen skal svare på samfunnets behov for informasjon og kunnskap om forskning og høyere utdanning.

Frist

Bruk linken å nominere kandidatene dine:

https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=7848679

Frist for innsending av grunngitte forslag settes til 07.02.2020.

Godt Nyttår!

Jul og fridagene i enden av året er over. Det har vært en travel tid – alt mulig skal fikses og ordnes til noen få, intense dager. Men det har for de fleste gitt opplevelse av høytid og mulighet til ettertanke, refleksjon og samvær med de en er glad i. Det gir motivasjon og styrke til å ta fatt på et nytt år med nye muligheter.

Det er naturlig å begynne et nytt år med strategiske tanker. Ledelsen vil i februar gjennomføre et strategiseminar for forskningsgruppeledere, plattformledere og UGLEr (om instituttrådet vedtar den nye ordningen). Hovedtemaet i år blir kommunikasjon. Senere på våren skal vi ha en egen dag med fokus på undervisning og til høsten blir det et seminar med HMS-arbeid på agendaen. Fjorårets K2-seminar (K2 Retreat) på Solstrand for alle var en suksess, men budsjettsituasjonen gjør at vi ikke kan gjenta dette i år. Vi håper imidlertid å kunne gjenta K2-seminar for alle på Solstrand i 2021.

God Jul!

Så er enda et år snart omme. Høsten oppleves ofte som hektisk pga. søknadsfrister, kongresser, møter og nye studentkull. Og semesteret er relativt kort i forhold til vårsemesteret. Så nå når tiden nesten løper fra oss, er det godt å kunne se frem til en høytid med mulighet for ro og ettertanke.

For K2 har 2019 vært et veldig godt år. Medarbeidere har publisert i de aller beste tidsskriftene og blitt tildelt en rekke prestisjetunge priser, bla. Medisinsk fakultets priser, Årets forskningsgruppe til Mohn Kreftforskningslaboratorium ved Per Eystein Lønning, Falch´s Senior Award til Birgitta Åsjø, Falch´s Junior Award til Bergithe Oftedal, og Helse Vests pris Årets forskningsgruppe til Endokrin medisin ved Eystein Husebye. Gratulerer til alle disse miljøene!

Vi kjenner enda ikke resultatet av årets tildelinger i Norges forskningsråd, men uansett er det oppnådd solid forskningsfinansiering i 2019. Selv om året ikke er ferdig, ser det ut som vi passerer vårt mål på å forbruke eksterne midler på 101 mNOK 🙂

En gledelig nyhet siste uka var at Jenny Mjösberg fra Karolinska institutet ble tildelt TMS Starting Grant fra Trond Mohn Stiftelse. Gratulerer og velkommen til K2! På undervisningssiden var K2 ansvarlig for årets OSCE, og det gikk veldig bra. En stor takk til alle involverte.

Men det er mange andre som også bidrar til at K2 er et godt sted å være. Vi har en flott administrasjon som jeg vet yter maksimalt for å legge forholdene til rette for bedre forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon. Og vi er så heldige å ha en stor teknisk stab: Uten dere stopper K2!

For mange er jula årets høydepunkt der familie og venner samles til en høytid fylt av tradisjoner og følelsen av tilhørighet, etterfulgt av romjula som kan gi mulighet for annen aktivitet hjemme i Bergen, turer til fjells eller til utlandet. Så kommer en morsom og spennende tid med nyttårsaften, nyttårskonserten og den tradisjonelle hoppuka – før et nytt år igjen braker løs.

Det som de fleste av oss tar for gitt, er ikke nødvendigvis slik for alle. Noen har mistet en de var glad i eller har ingen nære venner eller familie som samles i år. Jeg har vært i USA fire julehøytider og er alltid blitt invitert hjem til noen i høytiden. Jeg skjemmes når jeg tenker på at jeg selv ikke har vært flink til å inkludere andre i min julefeiring. Her har vi noe å lære – å være flinkere til å inkludere andre som er alene eller ensomme i høytiden. Er det plass til noen flere i herberget?

Med ønsker om en fredelig jul og alt godt for 2020.

Ukens leder

Vi gratulerer Jenny Mjösberg med tildeling av Starting grant fra Trond Mohn stiftelsen! Gratulasjoner også til de som fikk midler fra Helse Vest!

Siden det er nok mange prosjekter som har med pasientmateriale og personopplysninger å gjøre, skal vi si litt om RETTE her:

Hva er RETTE og hvorfor nok et system? For å etterfølge GDPR og sikre at sentrale lovverk følges har UiB etablert RETTE for oversikt og kontroll med behandling av personopplysninger. REK har vært tydelig på at selv om de har godkjent et prosjekt så betyr det ikke at de dekker alle aspekter av den nye personvernloven. RETTE blir et supplement og fungerer som et intern kontrollverktøy.

Det som er positiv er at RETTE henter REK-godkjente prosjekt automatisk. Flere av dere har muligens allerede fått en epost om at dere har et eller flere prosjekt i RETTE. Når dere logger dere inn i systemet (https://rette.app.uib.no/) vil dere ha mulighet til å fylle inn mer informasjon om prosjektet og svare på noen spørsmål og deretter bekrefte prosjektet. Det er prosjektlederne som er ansvarlig for å gjøre dette. Vi kan gjerne kontaktes om det er noen spørsmål.

Minner også om krav til arkivering og åpen tilgang til vitenskapelige artikler i Cristin.

Silke og Amra

Strammere økonomi i 2020

De siste årene har K2 hatt relativt god økonomi. Dette har gitt oss mulighet til ulike strategiske satsinger, feks. innen bioinformatikk, folkehelseundersøkelser, ernæring og genomikk. Budsjettet som Universitetet i Bergen gir Medisinsk fakultet i 2020 betyr en strammere økonomi for K2. Det gis et tillegg på 8 millioner som resultatsvekst samt 3% økning som kompensasjon for pris og lønnsøkning. Nedsiden er at UiB trekker 1% i et såkalt strategikutt. Disse midlene skal UiB bruke til å bygge opp et overskudd som de ønsker å bruke til strategiske satsinger. Det trekkes også 0,5% i et effektiviseringskutt. Men det som virkelig forslår er at husleien øker med 5,1%. Videre mister fakultetet 7 rekrutteringsstillinger.

Fakultetet klarer ikke å dekke inn hele denne innstrammingen slik at instituttene må ta noe av denne inklusive K2. Lønnsmessig ble 2019 et godt år for de ansatte, men UiBs kompensasjon for pris og lønnsøkning dekker bare ca. 1/3 av denne. K2 må derfor være mer forsiktig økonomisk sett i 2020. Vi har besluttet at K2 ikke gjentar seminaret for alle i 2020, men satser heller på et strategiseminar for forskingsgruppeledere, plattformledere og undervisningsledere samt en HMS-dag for alle ansatte som tidligere. Vi må også fryse noen stillinger. K2 har som mål å være i budsjettbalanse for å ha en sunn økonomi og ikke komme på etterskudd. Det gir oss handlekraft selv om økonomien blir strammere.

K2 er fakultetets største institutt og et av de de største ved UiB. Vi får til forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon helt i toppen i universitetssektoren i Norge. Vi har grunn til å være stolt av oss selv og det vi får til!

Ha en riktig god helg!