Det er nå mulig å søke midler til forskning fra Stiftelsen Dam gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen

Formålet er støtte til helseforskning rettet mot målgrupper i Norge og som bidrar til å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse. Mer informasjon om utlysningen finnes her: https://dam.no/programmer/forskning/utlysning/

Se vedlegg for mer informasjon om hvordan søke og viktige frister.

Hvis du har spørsmål om ordningen eller lurer på om ditt forskningsprosjekt kan søkes via Nasjonalforeningen for folkehelsen, ta kontakt med Øivind Kristensen, oikr@nasjonalforeningen.no tlf. 404 45 793

Kan du være reserve-pasient til OSKE-eksamen?

Som dere sikkert vet, skal den avsluttende eksamen for avgangskullet på medisin, holdes onsdag 6.desember.
I den forbindelse har vi litt lite med reserve-pasienter, og ønsker å ha noen i back-up.

Dette vil da innebære at man kan stille på relativt kort varsel (til og med på samme dag) og kunne komme relativt fort ned til BB bygget. Må være tilgjengelige hele dagen.

Her er det vi trenger:

Menn i 40-50 årene
Kvinner i 30 årene
Enten menn eller kvinner i alderen 40 og oppover.

Har du anledning og lyst til å være tilgjengelig; ta kontakt med semesterkoordinator MED12, Ingvild.jonsvoll@uib

We are glad to invite you to submit your health management research for presentation during the European Health Management Conference 2024 that will take place in Bucharest, Romania, on 5-7 June under the theme ‘Shaping and managing innovative health ecosystems’. The Conference is co-hosted by the Ministry of Health of Romania and the National Institute of Health Services Management.

The European Health Management Conference is a great platform to showcase cutting-edge research, share provocative ideas, and discuss complex problems with a view to reach implementable solutions. EHMA 2024 will explore the entire spectrum of health megatrends. From the digital transformation of healthcare systems and services to the ever-growing importance of sustainability, and the evolving skill sets required by the healthcare workforce, we aim to explore how the health sector is adapting to these changes. We emphasise an ecosystem approach, promoting collaboration among stakeholders. Our aim is to facilitate dialogue on how different health care actors can work together and leverage each other’s strengths to drive innovation and address pressing challenges.

Since its inception, the European Health Management Conference has served as a forum for promoting discussions and sharing innovative solutions in the ever-evolving healthcare landscape. Each year, we bring together a wide spectrum of healthcare stakeholders, including managers, leaders, researchers, academics, patients, policymakers, and industry representatives. This diverse collective of expertise enhances the dialogue on pressing health management issues.

For this reason, we would be delighted to have you and colleagues consider submitting an abstract to present your health management best practices and research. You can find more information on the Call for Abstracts and how to send your submission here.

SUBMIT YOUR ABSTRACT

Furthermore, we will host the 22nd edition of the Karolinska Institutet Medical Management Center (MMC) & EHMA Research Award dedicated to doctoral theses in health management. Candidates should be researchers in the final phase of their PhD studies or who have recently completed a PhD (within 12 months from graduation). The best papers will have the opportunity to compete for a €1,000 prize. This is a prestigious award, and we would be thankful if you could share this information within your network. More information is available here.

As we strive to connect health managers, experts and researchers, we would be grateful if you could help us disseminate our Call for Abstracts within your organisation and network.

Should you have any questions, please do not hesitate to contact the EHMA team at conference@ehma.org.

Looking forward to seeing you at the conference!

Registration is now open for the 3R-seminar “Microbes in humans and laboratory animals”, arranged by the Animal Welfare Body of Oulu Laboratory Animal Centre, together with the Health and Biosciences Doctoral Programme, University of Oulu Graduate School.

The seminar takes place on Tuesday, 12 December 2023, at 8:30 – 15:00 (Finnish time, EET). The seminar will also be shared through a video link.

The seminar is directed primarily to researchers using laboratory animals in experiments, the scientific fields therefore including basic biomedical research and preclinical medical research. Microbe-host interactions in both human disease and laboratory animal research will be discussed, as well as the effects of microbiome on the translatability of preclinical research results. The seminar topic is therefore of interest also to medical researchers who do not use laboratory animals themselves.

The event can be considered part of the statutory maintenance of the professional competence for people working with laboratory animals.

Program here and registration below.

Registration for attending on-site

https://link.webropolsurveys.com/S/1871FD69C31F6095

 The registration link is open until Wednesday, 6 December. It is possible to attend without pre-registration, but please register if you think you will attend even a part of the seminar, because we need to know the approximate number of participants to prepare for the coffee service.

Registration for remote participation

https://oulu.zoom.us/webinar/register/WN_MISmIFVmTJiKVIzjskq9Fg

It is possible to get a certificate of attendance also for remote participation, provided that the participant’s video link is open throughout the seminar.

Credits for doctoral researchers at the University of Oulu

If you are a doctoral researcher and want to receive credits from the 3R seminar, follow these instructions. The seminar is worth 0,25 credits.

1. Login to Peppi, move to the PSP and open tab ”Selecting studies”.
2. Add personal study unit e.g. to optional field-specific studies by clicking “+” sign on the right. Instructions for adding personal study unit can be found in student’s Peppi wiki page.
3. Fill in the name of the seminar both in Finnish and English (3R seminar: Microbes in humans and laboratory animals), number of credits (0,25 credit), and description details which must include the name of the seminar, place and date. Do not use course codes. Add information in English in both language boxes. Please note, that the study unit’s information that you have entered will be directly included in your official transcript of records.
4. Save the information.
5. Ask your principal supervisor to confirm the information and credits given to the Graduate School (uniogs(at)oulu.fi).
6. The study unit will be registered after the principal supervisor’s confirmation.

Are you a student, PhD student, or researcher eager to explore innovation and entrepreneurship?

UiB Medical faculty is hosting a course on Innovation and Entrepreneurship and this time the course will be run in English and is open to a broader audience.

It is an intensive two-week course where you will learn the general principles, will meet many external lecturers, and will have an opportunity to work on a real innovation idea to explore its path to the market.

What: Innovation and Entrepreneurship course – ELMED 223-A

When: January 15-26

Where: Eitri

More info here

If you have any questions or need help signing up, please, contact Hege Ommedal (Hege.Ommedal@uib.no).

https://novonordiskfonden.dk/en/grant/

Den rådgivande ekspertgruppa leverte sitt innspel til KI-satsinga 15. november. I dette frukostmøtet vil ekspertgruppa presentere anbefalingane.

For tida arbeider vi med å forme ut planar for korleis vi best kan lyse ut 1 milliard kroner til forsking på kunstig intelligens.

Tidlegare i haust inviterte vi difor alle interesserte til å kome med innspel til dette arbeidet. Totalt kom det inn over 110 skriftlege innspel.

I samband med arbeidet vart det oppnevnt ei eiga rådgivande ekspertgruppe. Den rådgivande ekspertgruppa leverte sitt innspel til KI-satsinga 15. november.

I dette frukostmøtet vil ekspertgruppa presentere deira anbefalingar.

Seminaret er digitalt og finn stad 30. nov kl 08:30 – 09:15

Meld deg på her https://forskningsradet.pameldingssystem.no/frukostseminar-ki-satsinga

Trond Mohn stiftelses årsmarkering går av stabelen 1. desember. På menyen er Starting Grant til unge forskere, presentasjon av PET-nukleærmedisin og klassisk musikk. Gratis og åpent for alle.

Program for årsmarkeringen

• Kunngjøring av årets tildelinger fra programmet TMS Starting Grant som rekrutterer forskere til Universitetet i Bergen i samarbeid med universitetet
• Presentasjon av stiftelsens øvrige utdelingsaktivitet det siste året
• Presentasjon av TMS’ og Tromsø forskningsstiftelses felles satsing innen PET-nukleærmedisin. Satsingen gjennomføres i samarbeid med universitetene og universitetssykehusene i Bergen, Tromsø og Trondheim

Geir Botnen vil bidra med klassiske perler på klaver.
Konferansier for dagen er Siri Lill Mannes.

Se her for program og påmelding.

Fakultetets dag 2024 arrangeres onsdag 17. april kl 9 i auditoriet i Armauer Hansens hus – hold av tiden.

UiB har oppdatert sine retningslinjer for redelighet og fusk som også omtaler bruk av kunstig intelligens. Vi ser imidlertid at det er behov for en presisering av hva dette innebærer for dere som studerer på Det medisinske fakultet.

KI er en spennende og nyttig teknologi som kan bidra til både læring og utvikling for deg som student, dersom du bruker den fornuftig. Det er viktig å være bevisst på hva som er de etiske, juridiske og faglige rammene rundt bruken. Det er viktig å huske på at ingen KI-verktøy er intelligente på ordentlig – de er bare gode på å imitere menneskelig intelligens. Et tekstgenereringsverktøy er trent til å svare på dine spørsmål uansett. Dersom den ikke finner svaret i det materialet de er trent på, vil den være «kreativ» og svare noe som den tror kan være sant. Dersom du er kritisk til svaret, vil den korrigere sitt opprinnelige svar, selv om du kanskje tar feil. Selv om det kalles kunstig intelligens, så er slike verktøy altså ikke spesielt intelligente. De strever med å skille mellom evidensbaserte fakta og ubegrunnede påstander, såkalt «fake news». I tillegg bruker de i hovedsak data og kilder fra vestlige, engelskspråklige land og er foreløpig dårlig på kjønnsbalanse, kulturforskjeller og etnisk variasjon.

Dere kan bruke denne typen verktøy for å øke egen læring og utvikling, samt lære dere hvordan dere skal stille dere kritisk til svarene fra slike verktøy. Det er også verdt å merke seg at de ulike chatbot’ene som er tilgjengelige på markedet er gode på ulike ting. ChatGPT-3.5 har fortsatt den beste språkmodellen og er mest kreativ, mens Bing,Chat GPT-4er bedre på oppdatert kunnskap, referanser og kildehenvisninger, fordi den også henter informasjon fra internett., benytter imidlertid også internett. Grammarly er egnet for å kontrollere grammatikk og språkkvalitet, Deepl er god på oversettelser, mens Elicit og Jenni er laget for vitenskapelige oppsummeringer. Dette er bare noen av alle de AI-verktøyene som har dukket opp det siste året. De ulike løsningen blir stadig mer avanserte og bedre på å integrere flere funksjoner i samme modell (multimodale modeller eller foundation models).

Husk på at dere er her for å lære og at det hverken er hensiktsmessig eller særlig tillitvekkende å belage seg på KI for å finne alle svar i en travel yrkeshverdag.

Her er noen eksempler på hva studenter kan bruke KI til:

• Ideer og inspirasjon: Man kan bruke KI-verktøy (eks: ChatGPT, Bing eller Bard) til å lage et forslag til en tekst basert på et tema eller et spørsmål. Dette kan hjelpe til med å finne inspirasjon, argumenter, eksempler eller kilder til skriveoppgaver. Man må likevel være kritisk til teksten som produseres, og alltid henvise til verktøyet som er brukt.
• Forbedre språket: Man kan bruke ulike verktøy til å sjekke grammatikk, stavefeil, ordvalg eller stil i teksten sin (eks: Grammarly, ChatGPT). Man må likevel være oppmerksom på at verktøyet ikke alltid gir riktige eller passende forslag, slik at alle forslag må vurderes kritisk.
• Lære seg nye ting: Man kan bruke KI-verktøy (eks: Bing, Bard eller ChatGPT) til å skaffe seg en generell oversikt over et nytt tema, fag eller emne.
• Som studiekompis: Du kan få en chatbot til å stille deg spørsmål fra pensum, eller til å gi deg eksempler på ulike eksamensoppgaver du kan løse alene eller med medstudenter. Man må være svært skeptisk til svarene som gis. Husk på at de kan være hentet fra et annet pensum og/eller annen medisinsk praksis enn det vi benytter i Norge i dag. Jo mindre man vet selv om et tema, jo vanskeligere vil det være å vurdere og etterprøve kvaliteten på informasjonen du får. Det kan være lurt å sammenlikne med lærebok eller annen kvalitetssikret kilde oppgitt av underviser. Du kan også be om konstruktiv tilbakemelding på dine egenproduserte tekster.
• Øving på kliniske situasjoner, dialog og diagnostikk: Du kan be en chatbot om å lage et rollespill eller oppgave, der du er legen/tannlegen/ernæringsfysiologen e.l. og chatboten er pasienten. Dere kan sammen skape en dialog som skal lede frem til en diagnose, rett behandling eller rett medikament. Eksempel på en slik prompt kan være «Gi meg et fiktivt utfyllende blodprøvesvar og anamnese til en pasient som ligger i et akuttmottak og har en definert diagnose. Jeg skal forsøke å resonere meg fram til og gjette diagnosen ut ifra blodprøvene. Når jeg er ferdig, gir du meg en tilbakemelding«. Jo mer spesifikk du er i din bestilling, jo bedre vil den svare deg. Det krever litt trening på å bli god på å lage godt fungerende prompt’er.
• Som hjelp til å organisere studiehverdagen din. Eksempelvis kan du be den lage en plan for å jobbe deg gjennom pensum i tide for eksamen som passer med dine andre aktiviteter.

Dette kan man ikke benytte KI-verktøy til som student:

• Akseptere informasjonen uten å kontrollere hvorvidt den stemmer eller ikke
• Konstruere data, bilder eller film uten å oppgi at KI-verktøy er benyttet
• Kopiere tekst direkte uten å markere tydelig at den kommer fra et KI-verktøy
• Oppgi personidentifiserbar informasjon
• Besvare eksamen, hjemmeoppgaver, bachelor- og masteroppgaver med tekst som er helt eller delvis generert av KI (med mindre annet er oppgitt)

Reielegheit og fusk | Studieavdelingen | UiB

https://www.uib.no/student/164404/verkt%C3%B8y-basert-p%C3%A5-kunstig-intelligens-i-utdanning#plagiat-og-fusk-nbsp

Student Use Cases for AI | Harvard Business Publishing Education

ChatGPT and artificial intelligence in higher education: quick start guide – UNESCO Digital Library

AI Will—and Should—Change Medical School, Says Harvard’s Dean for Medical Education | Medical Education and Training | JAMA | JAMA Network

 Fordeler og ulemper ved å integrere chatbots i skrivingen av forskningssøknader

I nyere tid har bruken av avanserte teknologier i ulike deler av akademia blitt stadig mer vanlig. En slik teknologi som vekker oppmerksomhet, er ChatGPT, en kraftig språkmodell utviklet av OpenAI. Denne redaksjonelle artikkelen utforsker de potensielle fordelene og ulempene ved å integrere ChatGPT i prosessen med å skrive forskningssøknader.

A Fordeler:

Effektivitet og tidsbesparing:

Fordel 1: ChatGPT kan betydelig fremskynde de innledende stadiene av søknadsskriving ved raskt å generere sammenhengende og relevante innhold. Forskere kan bruke det til å skissere ideer, generere nøkkelområder og til og med utarbeide deler av forslagene sine, noe som sparer verdifull tid.

Idegenerering og utvidelse:

Fordel 2: ChatGPT’s evne til å generere mangfoldig og kontekstuelt relevant tekst kan være en verdifull ressurs for idédugnad og utvidelse av forskningsideer. Forskere kan bruke det til å utforske forskjellige vinkler og perspektiver knyttet til det foreslåtte arbeidet.

Språkforbedring:

Fordel 3: ChatGPT kan hjelpe med å forfine språket og strukturen i forslagene, og hjelpe forskere med å formulere ideene sine mer effektivt. Det kan foreslå forbedringer i klarhet, sammenheng og generell skrivestil.

Tilgjengelighet og inkludering:

Fordel 4: ChatGPT kan forbedre tilgjengeligheten for forskere som kan møte språkhindringer eller utfordringer med å uttrykke ideene sine skriftlig. Det fremmer inkludering ved å gi språkstøtte og hjelp til de med varierende ferdighetsnivåer.

B Ulemper:

Mangel på domenespesifikk kunnskap:

Ulempe 1: En av hovedbegrensningene ved ChatGPT er mangelen på domenespesifikk kunnskap. Den kan ikke forstå intrikate detaljer i svært spesialiserte forskningsområder, noe som kan føre til unøyaktigheter eller irrelevante innhold i forslagene. 

Risiko for plagiat:

Ulempe 2: Overavhengighet av ChatGPT uten riktig verifisering kan medføre risiko for ufrivillig plagiering. Forskere må nøye gjennomgå og autentisere det genererte innholdet for å sikre originalitet og unngå potensielle etiske problemer.

Kontekstuell forståelse:

Ulempe 3: ChatGPT kan slite med nyansefylt kontekstuell forståelse. Den kan misforstå den tiltenkte betydningen eller tonen i visse fraser, noe som potensielt kan føre til misforståelser i forslagsinnholdet. 

Etiske hensyn:

Ulempe 4: Bruken av AI i skrivingen av forskningsforslag reiser etiske bekymringer knyttet til åpenhet og forfatterskap. Forskere må være åpne om omfanget av AI-hjelpen som brukes og sørge for at de intellektuelle bidragene anerkjennes på riktig måte.

C Konklusjon:

Mens ChatGPT har stor potensiale til å forbedre effektiviteten og tilgjengeligheten av skrivingen av forskningssøknader, bør forskere nærme seg bruken med et kritisk blikk. Å utnytte ChatGPTs styrker for idégenerering og språkforbedring kan være verdifullt, men forsiktig tilsyn og domenespesifikk verifisering er nødvendig for å redusere potensielle ulemper. Etiske hensyn bør veilede forskere i å opprettholde integriteten og ektheten i arbeidet sitt. I den stadig skiftende landskapet av akademisk skriving, vil det være avgjørende å finne en balanse mellom å utnytte AI’s evner og å bevare essensen av menneskelig kreativitet for fortsatt fremgang innen forskningsarbeid.

Diskusjon:

Lederen ovenfor (A-C) ble skrevet og oversatt (til norsk) med chatboten ChatGPR uten å endre innholdet (chat.openai.com; “Can you write an editoral on the pros and cons of using ChatGTP in writing research proposals?”). Det tok 10-15 sekunder og er kun et enkelt eksempel på det som er pågående revolusjon innen bruk av AI til språk og tekstbehandling.

Kunstig intelligens og språkmoduler som ChatGPT er på full fart inn i akademia. Jeg tror ikke det er noe poeng å diskutere om det kan/skal brukes eller ikke, men mer hva det best kan brukes til og hvordan. Det er en rekke nåværende og fremtidige anvendelsesmuligheter. Eksempelet ovenfor gjelder bruk av chatboten ChatGPT innen det å skrive forskningssøknader. Ifølge en spørreundersøkelse i Nature av 1600 forskere bruker allerede 15% ChapGTP som hjelp til å skrive søknader om forskningsmidler og hele 25% til skriving av vitenskapelige artikler (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-02980-0).

Men er dette å fuske? Jeg synes ikke det og tror en heller på se på det som en kraftig forbedring av feks. Google mht. å skaffe systematisk kunnskap og at mennesket fortsatt må tolke og bruke informasjonen med et kritisk blikk. Kunstig intelligens med chatboter som ChatGTP kan også påvirke og forbedre prosesser som kan synes tidkrevende og unødvendige. De fleste forskere er vel enige om at det å skrive søknader i seg selv er nyttig mht. å systematisere prosjektideer, men at å skrive søknadene i dag tar mye tid og at en stor del av søknadene gjelder detaljer som kan synes unødvendige.

I en annen artikkel i Nature (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-03238-5), diskuteres verdien av mange av aspektene ved søknadsskriving om forskningsmidler nå når søknader kan skrives med help av chatboter som ChatGTP og om selve søknadsprosessen faktisk bør endres.

Hvordan ligger vi an når det gjelder å benytte kunstig intelligens i vårt arbeide? Sannsynligvis ligger vi etter den internasjonale trenden. Det er viktig å ta i bruk denne teknologien. På neste FORUM har vi kunstig intelligens og chatboter som tema og tenker det bør inkluderes i programmet for K2-seminaret til våren. UiB har en egen satsing oå området, UiB AI (https://www.uib.no/ai), der leder for styringsgruppen er professor Pinar Heggernes. Det er allerede en rekke kurs og informasjonsvideoer om emnet, se feks. https://www.youtube.com/watch?v=sJbp2dB3hyA. Jeg vil ellers minne om at UiB nylig har tilgjengeliggjort Bing Chat Enterprise for alle ansatte ved UiB. Denne kjører chatboten GTP-4 fra Open AI.  Åpne bing.com og trykk på knappen for Chat.

Det går mot helg. Ifølge Bing Chat Enterprise: «Det finnes selvfølgelig mange andre ting som nordmenn liker å gjøre i helgen, som å se på TV, gå på kino, spille spill, lese bøker, handle, besøke venner og familie, gå på museum, gå på kafé, gå på konserter, osv. Men friluftsliv, hytteliv og matpakke er noen av de mest typiske norske aktivitetene som skiller dem fra andre folk».

Ha en riktig god helg!