Fordeler og ulemper ved å integrere chatbots i skrivingen av forskningssøknader
I nyere tid har bruken av avanserte teknologier i ulike deler av akademia blitt stadig mer vanlig. En slik teknologi som vekker oppmerksomhet, er ChatGPT, en kraftig språkmodell utviklet av OpenAI. Denne redaksjonelle artikkelen utforsker de potensielle fordelene og ulempene ved å integrere ChatGPT i prosessen med å skrive forskningssøknader.
A Fordeler:
Effektivitet og tidsbesparing:
Fordel 1: ChatGPT kan betydelig fremskynde de innledende stadiene av søknadsskriving ved raskt å generere sammenhengende og relevante innhold. Forskere kan bruke det til å skissere ideer, generere nøkkelområder og til og med utarbeide deler av forslagene sine, noe som sparer verdifull tid.
Idegenerering og utvidelse:
Fordel 2: ChatGPT’s evne til å generere mangfoldig og kontekstuelt relevant tekst kan være en verdifull ressurs for idédugnad og utvidelse av forskningsideer. Forskere kan bruke det til å utforske forskjellige vinkler og perspektiver knyttet til det foreslåtte arbeidet.
Språkforbedring:
Fordel 3: ChatGPT kan hjelpe med å forfine språket og strukturen i forslagene, og hjelpe forskere med å formulere ideene sine mer effektivt. Det kan foreslå forbedringer i klarhet, sammenheng og generell skrivestil.
Tilgjengelighet og inkludering:
Fordel 4: ChatGPT kan forbedre tilgjengeligheten for forskere som kan møte språkhindringer eller utfordringer med å uttrykke ideene sine skriftlig. Det fremmer inkludering ved å gi språkstøtte og hjelp til de med varierende ferdighetsnivåer.
B Ulemper:
Mangel på domenespesifikk kunnskap:
Ulempe 1: En av hovedbegrensningene ved ChatGPT er mangelen på domenespesifikk kunnskap. Den kan ikke forstå intrikate detaljer i svært spesialiserte forskningsområder, noe som kan føre til unøyaktigheter eller irrelevante innhold i forslagene.
Risiko for plagiat:
Ulempe 2: Overavhengighet av ChatGPT uten riktig verifisering kan medføre risiko for ufrivillig plagiering. Forskere må nøye gjennomgå og autentisere det genererte innholdet for å sikre originalitet og unngå potensielle etiske problemer.
Kontekstuell forståelse:
Ulempe 3: ChatGPT kan slite med nyansefylt kontekstuell forståelse. Den kan misforstå den tiltenkte betydningen eller tonen i visse fraser, noe som potensielt kan føre til misforståelser i forslagsinnholdet.
Etiske hensyn:
Ulempe 4: Bruken av AI i skrivingen av forskningsforslag reiser etiske bekymringer knyttet til åpenhet og forfatterskap. Forskere må være åpne om omfanget av AI-hjelpen som brukes og sørge for at de intellektuelle bidragene anerkjennes på riktig måte.
C Konklusjon:
Mens ChatGPT har stor potensiale til å forbedre effektiviteten og tilgjengeligheten av skrivingen av forskningssøknader, bør forskere nærme seg bruken med et kritisk blikk. Å utnytte ChatGPTs styrker for idégenerering og språkforbedring kan være verdifullt, men forsiktig tilsyn og domenespesifikk verifisering er nødvendig for å redusere potensielle ulemper. Etiske hensyn bør veilede forskere i å opprettholde integriteten og ektheten i arbeidet sitt. I den stadig skiftende landskapet av akademisk skriving, vil det være avgjørende å finne en balanse mellom å utnytte AI’s evner og å bevare essensen av menneskelig kreativitet for fortsatt fremgang innen forskningsarbeid.
Diskusjon:
Lederen ovenfor (A-C) ble skrevet og oversatt (til norsk) med chatboten ChatGPR uten å endre innholdet (chat.openai.com; “Can you write an editoral on the pros and cons of using ChatGTP in writing research proposals?”). Det tok 10-15 sekunder og er kun et enkelt eksempel på det som er pågående revolusjon innen bruk av AI til språk og tekstbehandling.
Kunstig intelligens og språkmoduler som ChatGPT er på full fart inn i akademia. Jeg tror ikke det er noe poeng å diskutere om det kan/skal brukes eller ikke, men mer hva det best kan brukes til og hvordan. Det er en rekke nåværende og fremtidige anvendelsesmuligheter. Eksempelet ovenfor gjelder bruk av chatboten ChatGPT innen det å skrive forskningssøknader. Ifølge en spørreundersøkelse i Nature av 1600 forskere bruker allerede 15% ChapGTP som hjelp til å skrive søknader om forskningsmidler og hele 25% til skriving av vitenskapelige artikler (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-02980-0).
Men er dette å fuske? Jeg synes ikke det og tror en heller på se på det som en kraftig forbedring av feks. Google mht. å skaffe systematisk kunnskap og at mennesket fortsatt må tolke og bruke informasjonen med et kritisk blikk. Kunstig intelligens med chatboter som ChatGTP kan også påvirke og forbedre prosesser som kan synes tidkrevende og unødvendige. De fleste forskere er vel enige om at det å skrive søknader i seg selv er nyttig mht. å systematisere prosjektideer, men at å skrive søknadene i dag tar mye tid og at en stor del av søknadene gjelder detaljer som kan synes unødvendige.
I en annen artikkel i Nature (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-03238-5), diskuteres verdien av mange av aspektene ved søknadsskriving om forskningsmidler nå når søknader kan skrives med help av chatboter som ChatGTP og om selve søknadsprosessen faktisk bør endres.
Hvordan ligger vi an når det gjelder å benytte kunstig intelligens i vårt arbeide? Sannsynligvis ligger vi etter den internasjonale trenden. Det er viktig å ta i bruk denne teknologien. På neste FORUM har vi kunstig intelligens og chatboter som tema og tenker det bør inkluderes i programmet for K2-seminaret til våren. UiB har en egen satsing oå området, UiB AI (https://www.uib.no/ai), der leder for styringsgruppen er professor Pinar Heggernes. Det er allerede en rekke kurs og informasjonsvideoer om emnet, se feks. https://www.youtube.com/watch?v=sJbp2dB3hyA. Jeg vil ellers minne om at UiB nylig har tilgjengeliggjort Bing Chat Enterprise for alle ansatte ved UiB. Denne kjører chatboten GTP-4 fra Open AI. Åpne bing.com og trykk på knappen for Chat.
Det går mot helg. Ifølge Bing Chat Enterprise: «Det finnes selvfølgelig mange andre ting som nordmenn liker å gjøre i helgen, som å se på TV, gå på kino, spille spill, lese bøker, handle, besøke venner og familie, gå på museum, gå på kafé, gå på konserter, osv. Men friluftsliv, hytteliv og matpakke er noen av de mest typiske norske aktivitetene som skiller dem fra andre folk».
Ha en riktig god helg!
