Når dette skrives er universitetet nettopp åpnet igjen etter at det ble stengt akutt 12. mars. Velkommen tilbake, men husk å holde avstand og praktiser smittevernreglene nøye. Covid-19-sykdommen er under kontroll i Norge, men den kan blusse opp igjen og vi ønsker ikke en ny nedstengning. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for en kjempe-dugnad i forbindelse med nedstigningen. Den fikk store konsekvenser for vår hverdag, spesielt når det gjelder eksperimentell forskning og undervisning. Takk for sportslig holdning og konstruktiv prosess. Vi har også lært mye. Digitale møter kommer nok til å være mye mer i bruk i fremtiden.

Vi har nylig sendt inn forslag til budsjett for 2020. Det er også i år et ambisiøst budsjett som tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Vi hadde nettopp et kick-off møte for de nye UGLEne i forbindelse med en ny undervisningsstruktur ved K2. Jeg oppfattet de nye UGLEne som interesserte og engasjerte med mange relevante spørsmål og kommentarer. Dette tror jeg blir kjempebra. Takk til alle for en konstruktiv prosess.

Etter en uvanlig kald vår har vi endelig fått smake varmen. Vi forbereder oss nå på sommerferien. Våren har for de fleste vært en travel tid med søknader, OSKE og alle avslutningene på slutten av terminen. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

Ny struktur med etablering av undervisningsgrupper og undervisningsgruppeledere – UGLE – ble vedtatt i januar og trer i kraft fra 1. august. Undervisning er en viktig oppgave for K2, som bidrar tungt i undervisningen ved studieprogrammene for særlig medisin, men også farmasi, odontologi, ernæring og annen undervisning. Vi håper at den nye organiseringen vil løfte frem undervisning som en del av oppdraget vårt på linje med forskning, og bidra til bedre oversikt over undervisningsressursene våre.

Til tross for nytt navn, er innholdet ikke radikalt nytt: Denne strukturen er i stor grad en formalisering av en uformell, eksisterende struktur. UGLE-navnet og -strukturen har vi delvis «stjålet» fra IGS, som har jobbet mye med utvikling av sin undervisning og hentet hjem flere priser innen pedagogikk som følge av det. Kanskje vi kan gi dem sterkere konkurranse?

Hensikten med organiseringen er å etablere en tydelig kontaktperson for spørsmål og avklaringer knyttet til undervisningen i instituttets fagområder (undervisningsgrupper). UGLE, leder for en undervisningsgruppe, har delegert ansvar til å fordele undervisning blant medlemmene i sin undervisningsgruppe og fungerer som kontaktperson i arbeid med eksamensplanlegging. I tillegg er UGLE det sentrale bindeleddet mellom undervisningsgruppen og semesterstyrene, kliniske avdelinger og instituttledelsen. Det er riktig og viktig at det er en person som er tett på og kjenner fagmiljøet som sørger for at undervisningsoppgavene fordeles på best mulig måte, slik at det kommer studentene våre til gode.

Vervet som UGLE gir god mulighet til å påvirke undervisningens form og innhold. Like viktig er det med godt samarbeid i undervisningsgruppene mellom alle som bidrar til undervisningen, slik at vi sammen på en fruktbar måte kan jobbe for å fornye, samkjøre og forbedre undervisningen.

Jeg vil rette en varm takk til nylig avtroppende undervisningsleder, Jone Trovik, som la ned stor innsats for å få på plass UGLE-strukturen. Jeg er heldig som fikk ta over stafettpinnen som undervisningsleder idet vi glir over i «sjarmøretappen» – det blir spennende når vi nå sammen skal sette planene ut i livet! For å komme i gang, inviteres alle UGLEne til kick-off-seminar tirsdag 16. juni.

For øvrig vil jeg minne om at fakultetet nå for første gang lyser ut meritteringsordningen for fremragende undervisere, Se egen sak – kan K2 få sin første «Meritterte underviser»?

I år er det 70 år siden barna fikk sin egen klinikk ved Haukeland universitetssjukehus, og i går ble dette markert på sykehuset. Barneklinikken var en frigjøringsgave fra Sverige etter krigen. Da bygget ble innviet av kronprinsesse Märta 31. mai 1950, var det den første og den største barneklinikken i landet. Bergen har i dag landet nest største barneavdeling. Avdelingen tar årlig imot rundt 4000 pasienter i alderen 0 til 18 år. Det opprinnelige bygget ble revet for to år siden, og i 2023 skal Glassblokkene være ferdige. I mellomtiden holder Barneklinikken til i Marie Joys´ hus.

Visste dere at Barne og ungdomsklinikken har alltid vært tett knyttet til Universitetet i Bergen, faktisk før noen av disse to institusjonene ble bygget? Før Universitetet i Bergen ble opprettet var det viktig med spesialavdelinger for å få «solgt» ideen om et universitet. Pionérer som dr. med. Carl August Looft og overlege Nils Backer-Grøndahl var drivkrefter for planer om både en barneklinikk og et medisinsk fakultet i Bergen. Gaven fra Sverige med etableringen av en barneklinikk etter krigen ble en viktig brikke i sluttfasen av kampen for et universitet i Bergen som til slutt ble vedtatt av Stortinget i 1946.

Første leder av Barneklikken var professor Alfred Sundal som var professorkompetent ved tiltredelse og således allerede en viktig faglig person for oppbyggingen av universitetsklinikken på Haukeland.

På 1960-tallet ble Norges første kromosomlaboratorium etablert ved Barneklinikken av overlege Ole K. Harlem. Professor Dagfinn Aarskog, som i 1970 tok over ledelsen av Barneklinikken etter Sundal, fikk – mye etter et forskningsopphold ved Johns Hopkins University i USA – stor interesse for genetikk og ledet deretter kromosomlaboratoriet i mange år. Han så tidlig det enorme potensialet innen molekylærgenetikken og ble en sentral drivkraft for etableringen av Avdeling for medisinsk genetikk og initiativtaker til opprettelsen av Senter for klinisk molekylærmedisin.

Forskningslaboratoriet ved Barneklinikken ble videreutviklet av Aarskog, professor Lage Aksnes og senere diabetesgruppen til å bli et slagkraftig forskningsmiljø med eksperimentell og klinisk forskning med klar klinisk nytte – moderne translasjonell forskning. Et eksperimentelt laboratorium fysisk inni en klinisk avdeling var uvanlig og veldig innovativt.

I tillegg ble det under ledelse av professorene Robert Bjerknes og Britt Skadberg etablert slagkraftige forskningsmiljø innen hjerte og lungeforskning samt oppfølging av ekstremt premature barn. Disse gruppene har vært viktige for miljøet i universitetsdelen av byggetrinn 1 av det nye Barne og ungdomssenteret i Glassblokkene.

Barneklinikken og ungdomsklinikken har ikke bare inkubert premature barn – men også barneleger – til å satse på en akademisk toppkarriere. I tillegg til de som er nevnt, har tidligere og nåværende professorer Per Erik Waaler, Oddmund Søvik, Gjermund Fluge, Trond Markestad, Gottfried Greve, Kristian Sommerfelt, Ansgar Berg, Thomas Halvorsen, Helge Ræder og undertegnede vært sentrale for forskning, undervisning og ikke minst forskningsledelse ved Klinisk institutt 2, Medisinsk fakultet og Universitetet i Bergen sentralt.

Hva blir de neste 70 års utfordringer og muligheter? Større studenttall, mer individuell og mer digitalisert undervisning blir trolig sentralt og er allerede underveis. Innen forskning vil store og real-world datamengder, bioinformatikk og presisjonsmedisin sannsynligvis bli svært viktig. Brukermedvirkning blir trolig en del av forskningen og kravet til relevans og nytte øker nok samtidig med at grunnforskning vil få et økt fokus. Og kvinner! Av 18 nevnt ovenfor er bare én kvinne. Her har vi en jobb å gjøre de neste år!

Som de fleste vet er jeg barnelege og har hatt det privilegium å ha fått min utdanning ved Barne og ungdomsklinikken og senere opplevd et stimulerende miljø for en universitetskarriere frem til stilling som professor og leder av Senter for diabetesforskning. Jeg vil rette en personlig takk for dette.

Jeg vil til slutt takke Barneklinikkens ledelse og de rundt 300 ansatte for at dere har vært – og er – så positive til å integrere universitetets kjerneområder forskning og undervisning, innovasjon og kommunikasjon med den kliniske hverdagen. Tilgang til pasientdata og -prøver, og kliniske problemstillinger, er kritisk for god forskning. Utdanning av helsepersonell er vår hovedoppgave. Jeg er stolt og glad over Barneklinikken og ungdomsklinikken og tror vi sammen kan gjøre en forskjell – for barna våre – når det gjelder forskning med klinisk nytte, og utdanning av helse- og universitetspersonell i toppklasse.

Uten Barneklikken og ungdomsklinikken, intet universitet – og uten universitetet, ingen universitetsbarneklinikk.

Gratulerer med dagen!

Klinisk institutt 2 ble stengt ned 12. mars. Personale og studenter mistet adgang til arbeidsplassen og studiestedet og måtte finne nye løsninger for å holde hjulene i gang. K2-ledelsen har nå spurt hvordan de ansatte har opplevd koronatiden. Her kommer et utdrag av svarene

Takket være gode IT-løsninger har mange kunnet jobbe effekt hjemme. Tiden har vært brukt til søknads- og artikkelskriving, og møtevirksomhet har kunnet fortsette på Zoom, Teams og andre plattformer. Likevel er det mange kritiske røster om at nedstengningen har vært for omfattende og rigid uten skjønnsvurderinger. Helse Bergens personale har kunnet jobbe mer eller mindre som før med smittevernstiltak, mens UiB-ansatte ikke har hatt adgang til laboratoriene. Nedstengning av kjernefasilitetene er et annet punkt som kritiseres. Det kunne vært fullt mulig å drive disse med nødvendige smittevernstiltak. Spesielt har nedstengning og nedslakting av verdifulle forsøksdyr på dyreavdelingen møtt hard kritikk. PhD-studenter og postdoktorerer har vært spesielt skadelidende og krever kompensasjon for tapt tid. Etter at en så at Norge og spesielt Vestland hadde god kontroll på pandemien kritiseres UiB for treghet i gjenåpningen.

Mange disputaser er avholdt digitalt, men erfaringene har vært ulike. Spesielt trekkes det fram at IT-supporten har vært mangelfull. Da det ble lov for 50 personer å møtes fulgte ikke UiB dette opp og holder på regelen om maksimalt 5 personer

Erfaringen fra undervisningen er også delte. Mange undervisere har satt seg godt inn i kommunikasjonsverktøyene og har fått til god undervisning. For andre har terskelen vært for høy og hjelp til opplæring mangelfull. Her har vi et stykke arbeid å gjøre da mye av undervisningen på de ulike programmene på K2 vil være digitale også til høsten.

De teknisk ansatte er gruppen som har hatt minst nytte av hjemmekontor, og har hatt for få oppgaver med hjemmekontor. De administrativt ansatte derimot har for det meste kunne løse sine oppgaver. Digitale løsninger og møter har i hovedsak fungert fint, men det sosiale fellesskapet og kollegaskapet er savnet.

Oppsummert viser erfaringen at man må bruke lokale tilpasninger og skjønn i smittevernstiltakene. Flott at man er rask til å stenge ned, men man må også være rask til å åpne opp når situasjonen tillater det. Ved en eventuell ny smittetopp håper vi på en litt mer foroverlent universitetsledelse som kan koordinere tiltakende bedre med Helse-Bergen, som vi mange steder deler lokaler med.

Takk til alle som svarte

Med hilsen

Julie og Eystein

Foreløpige data diskutert i en fersk artikkel i Nature (10.1038 / d41586-020-01294-9) indikerer at kvinnelige akademikere legger ut færre artikler på ikke-fagfellevurderte nettsteder og starter færre forskningsprosjekter enn sine mannlige kollegaer.

Covid-19 endrer måten forskning blir gjort på. Verdensomspennende stengning av universiteter og institusjoner betyr at mange hjem over natten er blitt et skjæringspunkt mellom arbeid, skole og husholdning. Nye mekanismer for raskere fagfellevurdering, økt mengde og hastighet på tilgjengelighet av data, og fordelingen av finansiering på tvers av sektorer, endrer likevekten i den akademiske verdenen. Vi må derfor ta hensyn til effektene dette har på ulikhetene. Hva skjer når et par er hjemme? Forverrer det kjønnsulikheten? I en kommentar i Nature (doi: 10.1038 / d41586-020-01135-9) i en tidlig fase av pandemien, foreslo Alessandra Minello at det påvirker produktiviteten til kvinnelige akademikere uforholdsmessig, fordi de ofte har flere omsorgsoppgaver enn menn.

Megan Frederickson, en økolog ved University of Toronto som selv har vært i covid-19-karantene, gransket ikke-fagfellevurderte nettsteder for å undersøke om kvinner la ut færre studier enn før nedstengningen (https://github.com/drfreder/pandemic-pub -bias / klump / master / README.md). Fagfellevurdering tar tid, det er fremdeles for tidlig å se effekten av covid-19 på antall tidsskriftsartikler publisert av kvinnelige kontra mannlige akademikere. Imidlertid gjør et økende antall akademikere sine innsendte eller pågående manuskripter tilgjengelige på ikke-fagfellevurderte nettsteder, noe som betyr at det kan være mulig å måle pandemiens effekt på forhåndsutskriftsinnleveringer i sanntid. Hun så på arXiv (fysisk vitenskap), og bioRxiv (livsvitenskap) for å bestemme kjønn på studier som ble lagt ut mellom 15. mars og 15. april i 2019 og i 2020. Antallet kvinner som ansvarlig forfatter på artikler på arXiv økte med 2,7% fra 2019 til 2020 – men antallet mannlige forfattere vokste med 6,4% i samme periode. Tallene for bioRxiv var henholdsvis 24,2% og 26%. En lignende trend ble funnet i en annen studie som inkluderte ni populære ikke-fagfellevurderte nettsteder (https://www.natureindex.com/news-blog/decline-women-scientist-research-publishing-production-coronavirus-pandemic). Konklusjonen er at kvinners publiseringsrate har falt i forhold til menns så langt i pandemien.

I en studie av informasjonsforskeren Cassidy Sugimoto ved Indiana University Bloomington som undersøkte tre nettsteder der forskere rapporterer nye studier (inklusive ClinicalTrial.gov), var det en nedgang i andelen rapporter fra kvinnelige forskningsledere fra mars og april 2019 til de samme månedene i 2020, da nedstengningen startet. Kvinner har altså registrert en mindre andel av nye forskningsprosjekter enn før pandemien.

Hva kan årsakene til denne effekten være? Økt husarbeid og barnepass er sannsynligvis de viktigste årsakene. Dessuten tar kvinner oftere vare på pårørende som har skrantende helse. Den plutselige overgangen til nettbasert undervisning kan bety mer arbeid for kvinner, ettersom de i gjennomsnitt sannsynligvis har flere undervisningsforpliktelser enn menn, mens nedstengningen av universitetene kanskje frigjør mer tid for menn til å skrive artikler, ettersom de oftere har forpliktelser innen komitearbeid mm.

Hva kan gjøres for å dempe denne effekten? Vårt vitenskapelige miljø krever deltakelse fra alle medlemmene i befolkningen; en krise krever at vi utnytter det intelligente potensialet til hele befolkningen. Ettersom effektene og pandemien sannsynligvis vil vare ved lenge, må vi vurdere hvordan evalueringssystemene og ressursfordelingsmekanismene tar hensyn til ulikhetene i arbeidsfordeling for kvinner. Vi må lage infrastrukturer slik at alle deler av befolkningen kan delta, og å erkjenne systematiske forskjeller i deres evne til å gjøre det.

Ha en riktig god helg!

Fram til nå har regjeringen hatt som strategi å slå ned koronaviruset. Smittespredningen er nå under kontroll, og regjeringen kunngjorde i går at de nå går over til en kontrollstrategi. Målet er fortsatt det samme som før, at helsetjenesten skal ha kapasitet til å hjelpe alle som trenger det, koronasyke og de som har andre sykdommer. Dette betyr at virksomhet og aktivitet må drives smittevernfaglig forsvarlig når det åpnes igjen.

De siste ukene har K2 åpnet noe opp – fra at virksomhetskritiske funksjoner fikk unntak fra den generelle nedstengningen, til unntak vesentlig for de som avslutter en grad i 2020 eller for å generere preliminære data for forskningssøknader eller spesielt kostbare eller kritiske eksperimenter. I skrivende stund vet vi ikke hvor mye av aktiviteten ved K2 som kan åpnes de neste ukene. Regjeringen legger opp til at fjernundervisning fortsatt skal være normen etter 11. mai, og de som trenger kollektiv reise til jobb skal fortsatt ha hjemmekontor. Om det blir nye lettelser for laboratoriene vet vi ikke nå. Når vi har fått nye føringer fra fakultetet, vil vi meddele de nye retningslinjer gjennom forskningsgruppelederne.

Det er naturligvis stor iver etter å komme tilbake til det vanlige livet ved K2. Det er jeg glad over. Men det er viktig å huske på at det å lette på tiltakene kan gi inntrykk av at virusutbruddet er i ferd med å gå over. Det er det dessverre ikke. Når vi etterhvert løser opp på tiltakene, forutsetter det at vi beholder kontroll på smitten. Ved K2 må vi fortsette med de enkle tiltakene som vi vet virker og som har få negative konsekvenser: vær nøye med håndvask og hostehygiene, hold minst én meter avstand og vær hjemme når dere er syke.

Ha en riktig god (og forhåpentligvis koronafri) helg!

Nå har det gått nærmere 7 uker siden UiB ble stengt på grunn av SARS-CoV-2 pandemien. De fleste av oss er fortsatt pålagt hjemmekontor. Siden mandag 27/4 ble det en del lettelser når det gjelder tilgang til laboratoriene, inkludert ferdighetslaboratorier og andre øvingslokaler ved MED sånn at noen flere har kommet seg tilbake på jobb nå. Men det er fortsatt unntaksvis at tilgang gis!

Husk at det er forskningsgruppelederen som skal sende en liste over hvem som skal ha tilgang til meg (inklusive risikovurdering og bekreftelse over bestått smittevernkurs), og så avgjør Pål som instituttleder hvem som får tilgang. Og så gjelder selvsagt smittevern- og hygieneregler når man er på jobb, så det krever en del organisering for å unngå at det blir for mange personer samtidig i mindre rom. En stor takk til alle de som hjelper til å få det til å fungere i disse tider!

Jeg vil også minne stipendiater som mener at de er blitt forsinket pga. hjemmekontor i Korona-perioden på til å lage en skriftlig beskrivelse av forsinkelsen og at veileder bekrefter dette. Dokumentasjonen sendes til fakultetsadministrasjonen på e-post:  hrmed@uib.no, merk med Korona i emnefeltet. Denne dokumentasjonen vil bli lagt inn i personalmappen på den enkelte og kan danne grunnlag for forlengelse av tilsettingsperioden om nødvendig.

Til sist ønsker jeg dere alle en fin Arbeidernes dag og en god helg!

Jone Trovik har vært leder for undervisningen ved K2 siden 2015. Hun overtok dette viktige ansvaret i forbindelse med implementering av den nye studieplanen. Jone har utført dette på en svært tilfredsstillende måte. Det var vel ingen ulempe at hun er en handlekraftig gynekolog? I tillegg har hun bidradd med konstruktive innspill til de mange sakene vi arbeider med på K2. Spesielt vil jeg fremheve hennes gode humør og smittende latter. Det er aldri kjedelig når Jone er tilstede. Tusen takk for innsatsen, Jone!

Alt har en ende, og etter 4 ½ som leder for undervisningen var det naturlig med en endring. Ny leder for undervisningen er Mette Vesterhus. Hun er 50/50 førsteamanuensis/overlege (gastroenterologi) ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Hun har forskningsopphold ved Harvard og har spesiell forskningsinteresse innen sykdommer i lever og galleveiene. Vesterhus har vært interessert i undervisning siden studiedagene. Hun har vært studentrepresentant både til Studentparlamentet ved UiB og til Norsk studentorganisasjon. Siden 2018 har hun vært fagansvarlig for propedeutikk-undervisningen for legestudenter ved Haraldsplass.

Velkommen til Mette som ny undervisningsleder ved K2!

Nå er påsken her igjen, vi kan se frem til stadig lysere dager, varmere sol og noen etterlengtede fridager. Jeg håper dere kan ta noen velfortjente dager fri med familie, venner, friluftsliv og hvile.

Koronavirusepidemien har stoppet det meste av eksperimentell forskning og snudd opp ned på undervisning og møtevirksomhet. Det har vært en hard og brutal øvelse, men jeg tror vi også har lært mye som vi vil ta med oss etter epidemien er over. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere for konstruktiv og flott holdning og innsats i møte med de enorme utfordringene vi har hatt siden 12. mars kl 18. Jeg er virkelig stolt over K2.

8. april vil regjeringen meddele om det blir endringer når det gjelder restriksjoner blant annet for skoler og universiteter. Universitetet operer nå med 6 faser der fase 0 er slik vi har det nå og fase 5 er vanlig aktivitet. Dersom det blir lettelser for universitetene, ønsker UiB at dette skal skje gradvis og langsomt. Vi har kartlagt aktivitet innen forskning og undervisning som kan passe med det universitetet kaller fase 1 og 2 som synes mest realistisk i første omgang. Forskningsgruppene har fått utfordringen å komme med innspill til et begrenset antall prosjekter. Disse har jeg gått gjennom og ut fra sentrale føringer valgt de som synes mest kritisk å komme i gang med og få aksept for. Det er sendt søknad til fakultetet for unntak fra dagens begrensninger for disse prosjektene. Tidsfristen for denne gjennomgangen ble dessverre uhyre kort, og jeg takker forskningsgruppeledere og forskere for at dere responderte så raskt og konstruktivt.

For mange nordmenn har påsken betydd feiring av påsken på fjellet, i båten eller i utlandet. Dette blir annerledes i år med forbud mot reisevirksomhet og å overnatte på hytta i andre kommuner enn bostedsadressen og råd om redusert aktivitet på sjøen. Statsminister Erna Solberg sier det ikke er et forferdelig stort offer å være hjemme, og selv om nordmenn er opptatt av egen frihet og selvstendighet, er dette tiden for å vise samhold. Jeg er veldig enig med henne. Ta de korte turene istedenfor de lange akkurat nå. Beredskapen i fjellområdene skal kunne brukes til de som bor der. Hold avstand – ved å utsette oss for smitte, kan vi smitte andre som ikke tåler det – her må vi alle ta et ansvar for våre medmennesker. Husk også på de som av ulike grunner er alene. Høytiden kan i seg selv være en påkjenning for dem, og koronavirusepidemien kan legge en ny form for ensomhet til det å være alene. Ta en telefon, ha treff i gata med avstand, arranger Skype/Zoom/Facetime-møter med prat, konkurranser og annet. Det er bare fantasien som setter begrensninger, det har vi sett på alle de videosnuttene som går viralt for tiden.

Ønsker med dette en riktig god påske til dere alle. Ta vare på dere selv, deres nærmeste og de som ikke er de nærmeste!

Pål

Koronapandemien har snudd om på hverdagen vår og mye av forskningen, både klinisk og eksperimentelt har stoppet opp. På den annen side gir arbeidssituasjonen muligheten til å arbeide godt med søknader.

Søknadsskjemaene fra Forskningsrådet er nå tilgjengelig og samtidig er søknadsfristen for Forskningsrådet flyttet til 20. mai noe som gir ekstra tid til søknadsskriving. Allerede nå må de som har tenkt å søke ta kontakt med økonomen de har fått tildelt for å planlegge budsjettarbeidet. Amra vil bidra med hjelp til søknadsskriving og vil prioritere dem som har meldt inn at de vil søke.

I år er programmene Forskningsprosjekt for fornyelse, åpen for alle forskningsområder; videre forskerprosjekt for unge talenter (alder under 40 år), 2-7 år etter disputas og treårig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.

Lykke til

Eystein

Kjære ansatte ved K2

Vi er inne i en uvirkelig tid med en usikker fremtid. Vi vet ikke hvor hardt koronavirusepidemien kommer til å slå til i Norge, vi vet ikke hvor lenge epidemien vil vare. Det er mange som arbeider døgnet rundt for at effekten av epidemien skal bli minst mulig for flest mulig. Vi har grunn til å være stolt av den store innsatsen myndigheter, helsearbeidere og mange andre gjør. Det vi alle kan gjøre er lojalt å følge opp alle råd og pålegg som myndighetene gir.

Informasjonsbehovet er naturligvis stort. Det er generelle føringer for at informasjonskanalene skal være relativt få for å unngå sprikende råd og pålegg. Derfor har ledelsen ved K2 vært forsiktig med å sende ut mange mailer eller nyhetsbrev. Ulempen er at det kan være lokale forhold som ikke ivaretas av den generelle informasjonen. Gi gjerne beskjed til oss om det er ting dere lurer på og som vi burde informert om.

Universitetet ønsker at mest mulig av vår informasjon skal samles på uib.no/korona. I tillegg forholder vi oss til Helse Bergen og FHIs informasjonssider.

Utlån av personell

Et forhold som vil bli økende aktuelt, er at dere kan bli forespurt om å tjenestegjøre i helseforetak eller kommuner. Det er nå laget avtaler med helseforetak i hele Helse Vest samt Bergen kommune:

Forutsetninger for slik tjeneste:

• UiB ansatte er bundet av sin arbeidsavtale med UiB inntil de er fristilt fra den med skriftlig avtale bekreftet av fakultetet
• Enighet mellom helseforetak/kommune og Det medisinske fakultet v/dekan om rutine for dette.
• UiB ansatte skal være ansatt ved helseforetak/kommune fra dag 1 med tjeneste hos dem og dermed ha fått permisjon fra UiB stillingen fra samme dag
• Skriftlig forespørsel (epost) fra avdeling ved helseforetak/kommune til instituttleder om navngitt person og periode
• Instituttleder vurderer undervisningsmessige eller andre virksomhetskritiske funksjoner (f.eks. BOA-søknadsarbeid) for den ansatte ved instituttet og om den ansatte kan helt eller delvis fristilles
• Avtale om utlån av ansatt fylles ut på instituttet. Avtalen skal sirkuleres på epost og godkjennes av instituttleder og leder på avdelingen ved helseforetaket/kommunen der forespørselen kommer fra
• Den UiB-ansatte innvilges permisjon fra stillingen ved UiB i den angitte perioden og ansettes hos den andre arbeidsgiveren i samme periode
• Søknad om permisjon registreres i HR-portalen. Dette kan gjøres på vegne av den ansatte, av seksjonsleder Gerd Johannessen eller av den ansatte selv.
• Saksbehandler på personal bekrefter permisjonen til den ansatte i ePhortemed kopi til forskningsadministrativ seksjon
• Permisjonen og avtalen om fristilling kan forlenges om situasjonen fortsetter utover den første perioden
• Alle avtaler om fristilling samt epost bekreftelser fra instituttleder/mottagende leder, skal legges inn i ePhorteav saksbehandler på personal
• Stipendiater og postdoktorer kan søke om forlengelse av tilsettingen på bakgrunn av denne permisjonen.

Disse avtalene er ment ved «frivillig» tjeneste i helserelaterte virksomheter. Det er sendt inn liste til Helsedirektoratet med oversikt over ansatte med helsebakgrunn som vil kunne bli kontaktet om det blir en situasjon med beordring.

Ta vare på hverandre

Statsministeren maner til samhold og til å ta vare på hverandre. Det er svært viktig å jobbe sammen nå mot et felles mål. Videre er det mange som kan være redde, føle seg ensomme og trenge praktisk hjelp med barnepass, handling ol. Her kan vi alle gjøre en innsats!

Jeg er imponert over den positive, konstruktive og innovative holdningen jeg har opplevd fra de ansatte siste uka. Det holdes allerede faglige møter med presentasjoner og opp til 33 deltakere (!) via Skype og Zoom, det gis undervisning til hele kull via Skype og Zoom, og praktisk undervisning erstattes av You Tube-videoer, TBL-materiell online og alternativt materiale fra feks. Harvard Medical School. Jeg er svært stolt av det dere får til! Vi lærer noe nytt hver dag, og mye av dette tenker jeg vi kommer til å bruke også etter at koronavirusepidemien er over.

Det ser ut til å bli et par dager med tørke. Nyt det gode været – ikke på hytta, men kanskje på tur over Vidden eller Fløyen der det ikke burde være et problem å holde 2 meters avstand til folk og fe.

Ha en så god helg som mulig.