Mange er enig om at årets HMS-seminar var «the best HMS-seminar ever». Vi fikk et være med på et variert program med gruppeundervisning og problemløsning i smågrupper, «feel good» seminar med Marco Elsafadi og paneldebatt med tema – hvordan kan K2 bli en bedre arbeidsplass.

HMS-seminaret blir lett som julegudstjenester, det er koselig og trivelig å høre om Jesusbarnet i krybben og synge julesanger, men så går det i glemmeboken til neste jul. Denne gangen vil jeg i hvert fall at noe av budskapet skal omsettes i praksis.

Marco Elsafadi snakket om sine erfaringer som idrettsutøver og bedriftsleder – om høflighet og raushet. Han fortalte om Daniel som alltid hilste på alle ved navn, kokte kaffe og skape et godt miljø rundt seg på arbeidsplassen, om latter og raushet. Det kan høres banalt ut for «hard core scientists», men det er faktisk viktig at folk trives – da blir arbeidsgleden stor, produktiviteten og kreativiteten større. Oppfordringen er gitt, hils på alle og lær gjerne navnet på noen du ikke kjenner.

Paneldebatten var konstruktiv og engasjerende. Et tema som flere tok opp var felles møteplasser. K1/K2 seminarene og K2 nytt er eksempler på møteplasser som jeg mener fungerer godt. Helge Ræder foreslo et diskusjonsforum alla Harvard catalyst. Da vi ikke har mulighet til å lage intranetsider for K2 har vi denne uken lansert K2  katalysator på Facebook som vårt «intranet». Tanken er at Facebooksiden kan fungere som et torg der man kan spørre om saker som samarbeid, gode råd når PCR-reaksjonen ikke går, er det noen som har det og det utstyret, eller om et kjemikalium du trengte i går som er vanskelig å få tak i. Videre kan sidene brukes til å annonsere faglige og sosiale aktiviteter og diskutere aktuelle saker. Dere er herved alle invitert til å delta!

Ellers vil vi presentere oppsummeringene fra gruppearbeidene i de kommende K2-nytt slik at heller ikke det går i glemmeboken. Hermed er HMS på dagsordenen hele året.

Med ønske om en produktiv helg og uke,

Eystein Husebye

Fungerende instituttleder

Neste uke arrangeres K2 sitt HMS seminar, forhåpentligvis kommer du dit for å lære om samarbeid og arbeidsglede – viktige faktorer for at K2 skal være en god arbeidsplass.

Jeg holder akkurat nå på å lese Sapiens – a Brief History of Humankind skrevet av den Israelske historikeren Yuval Harari ved Hebrew University. Den gir en fascinerende gjennomgang av Homo Sapiens – det vise mennesket – sin historie; eller som Harari kaller oss; The deadliest species in the annals of biology.

En av de store omveltningene i vår historie er jordbruksrevolusjonen som fant i Midt-Østen ca 12000 før Jesu fødsel. Før det var Homo Sapiens en jakter og samler som forflyttet seg dit maten fantes. Jordbruksrevolusjonen skjedde ved at hvete ble kultivert og dyrket. Tradisjonelt fremstilles dette som et stort fremskritt, men Harari stiller spørsmålet: var det mennesket som tok kontrollen over hveten eller var det hveten som tok kontrollen over mennesket? Jordbruksrevolusjonen førte til at Homo Sapiens ble bonde og bofast, men han måtte jobbe mer og hardere – så, luke, gjødsle og vanne under ubarmhjertig sol. Fra å være et relativt fritt individ som kunne forflytte seg og samle og jakte seg til et variert kosthold, ble kosten nå mer ensidig og han ble mer sårbar for hvordan klima og vær påvirket avlingene. Dette ga tidvis malnutrisjon, hungersnød og død; uvante, repetitive og ufysiologiske arbeidsoppgavene ga belastningsskader. Den store fordelen var imidlertid høy matproduksjon som gav mat til å mette mange munner; byer og samfunn som vokste opp rundt åkerlappene, men med dem kom epidemier og kriger. Fremskrittet som raskt viste seg å være helt irreversibelt, hadde en rekke negative effekter.

Man kan dra mange paralleller til nyere historie. Da jeg startet forskning som student hadde vi hverken pc, www eller e-post, noe som i dag er uunnværlige hjelpemidler(?). Før skrev man brev når man hadde noe viktig på hjertet. Nå spyr vi alle ut e-poster i et stadig økende tempo og omfang. Er vi herrer over IT-revolusjonen eller er vi blitt dens slaver? – og hvordan påvirker dette HMS på vår arbeidsplass.

Dette er noe vi kanskje kan tenke på mens vi venter på HMS-seminaret 05. November.

Vell møtt!

Eystein Husebye

Fungerende instituttleder

Ukens K2Nytt er min siste som redaktør. Fra neste uke vil Ida Wergeland ta over styringen av redaksjonen. I den anledning vil jeg gjerne si noen ord.

Jeg begynte som medredaktør i IFI-info høsten 2012, med ansvar for publikasjonene, og tok over som redaktør høsten 2013. I de to årene jeg har vært i redaksjonen har det skjedd tre store endringer med nyhetsbrevet vårt. De to første ble hovedsakelig gjennomført av K2Nytts forrige redaktør, André Sulen.

Først fikk vi opprettet en engelsk versjon av nyhetsbrevet, noe som i praksis doblet arbeidsmengden i redaksjonen, men var en stor forbedring med det at våre internasjonale kolleger og studenter nå fikk bedre muligheter til å følge med på det som foregår på instituttet.
Så fikk vi en omorganisering av hele fakultetet ved nyttår 2012/2013. Dette førte til at IFI-info ble til K2Nytt. Sammensmeltingen i et institutt av forskningsgrupper som tidligere var på forskjellige institutter gjorde at vi fikk inn flere synspunkter på hvordan nyhetsbrevet burde være. Vi har prøvd å gjøre K2Nytt til et nyhetsbrev for alle, uansett hvilket institutt de tilhørte før omorganiseringen, og jeg håper vi har lyktes med det.

I høsten 2013 fikk vi den tredje store endringen. Serveren hvor K2Nytt (og IFI-info) tidligere ble lagret ble lagt ned og vi måtte finne en ny måte å lage nyhetsbrevet på. Vi gikk da over på et bloggformat ved bruk av WordPress. Selve overgangen var et ganske omfattende arbeid, men for redaksjonen var det til sist en stor forbedring i forhold til det gamle PDF-formatet, da selve redigeringen av K2Nytt ble veldig mye lettere og mer effektivt. Samtidig er bloggformatet mye mindre fleksibelt, og vi har dessverre ikke fått det til å se ut akkurat som vi ønsket. Forhåpentligvis er det noe som kan forbedres i fremtiden.

Til slutt vil jeg si noe om selve redaksjonen. Det totale arbeidet med å lage K2Nytt tar mellom 1,5-3 dager per uke. Dette arbeidet er fordelt på en gjeng dyktige medarbeidere. Redaktøren og Kristian Jensen skriver og oversetter tekstene, Lars Emil Mossefinn og Klaus Rehberg legger tekstene ut på nettet og finner passende illustrasjoner, Olivera Bozickovic tar seg av publikasjonene og legger inn PhD-comics (K2Nytts ukentlige høydepunkt), Irene Lavik Hjelmaas holder styr på sakene i overtrekksmenyen og hjelper til ved nødvendighet. I tillegg samler Corina Guder sammen søknadsfrister og møter/kurs av interesse for instituttets ansatte og studenter. Vår nye redaktør, Ida, har vært en ekstra back-up ved sykdom og annet fravær. Jeg vil gjerne takke dere alle for alt det gode arbeidet dere har gjort i året som har gått, og for å ha gjort jobben som redaktør morsom og givende!
I tillegg vil jeg takke leserne for tålmodighet, tips til nye saker og gode konstruktive tilbakemeldinger!

Da gjenstår det bare å ønske Ida lykke til som redaktør i månedene fremover!

Christine Haugen
Avtroppende redaktør av K2Nytt

Fra flere hold legges det opp til mer samarbeid mellom akademia og legemiddelindustri ikke minst gjennom Horizon 2020. Dette er et ikke tilstrekkelig benyttet innovativt middel for også å styrke forskningen ved våre universitetsklinikker. Bransjeforeningen for legemiddelindustrien (LMI) i Norge kan i dette sammenheng være behjelpelig til/med slikt samarbeid. LMI representerer ca. 60 medlemsfirmaer som består av både internasjonale selskaper og små biotekforetak.  Bedriftene sysselsetter ca. 4000 høykompetent arbeidskraft der også noen medlemsbedrifter har egen produksjon i Norge.

Demografiske endringer og endret sykdomsbilde gir helse og omsorgssektoren utfordringer som krever bedre resursutnyttelse, høyere effektivitet samt nye og bedre tjenester. Ny teknologi og produktutvikling vil være avgjørende før å møte nye krav, opprettholde kvaliteten på helsetjenestene samt møte forventninger om gode velferdstjenester og god behandling.  I disse utfordringene ligger det også et stort potensial for verdiskapning og innovasjon. Biomedisinsk og helserelatert forskning kan møte disse helseutfordringene.

Hva kjennetegner nåsituasjonen? Jo, vi har høy forskningsinnsats men både lav innovasjon og altfor lav deltakelse fra næringslivet. Fra HelseOmsorg21 strategien oppfordres vi til følgende: Økt samhandling mellom næringsliv og det offentlige. Til å begynne med økt dialog og partnerskap. Ønske om større medvirkning fra næringslivet i norsk helseforskning. Større fokus på kommersialisering av forskning. Økt antall industrifinansierte kliniske studier. Utnyttelse av helsedata som nasjonalt fortrinn.

Politikerne må derfor legge til rette for økt antall selskapsetableringer og gode utviklingskår for norsk helseindustri. Samtidig er legemiddelindustrien på jakt etter økt produktivitet og vitenskapelig eksellense! Dette kan være noe som våre stipendiater og post-doc kan gripe an i sin karriereplanlegging.

Roland

Klinisk institutt 2 ønsker å legge til rette for at våre PhD-kandidater, postdoktorer og faste vitenskapelig ansatte skal gis mulighet å reise utenlands. Like sterkt ønsker vi å ta imot utenlandske forskere for kortere- eller lengre forskningsopphold. UiB har en rekke ordninger for internasjonalisering som kanskje ikke er like kjent for alle. På UiB sine hjemmesider under fanen Internasjonalisering finnes mye relevant informasjon. Dessuten kan forskningsavdelingen kontaktes om det ønskes mer informasjon.
Utvekslingsavtaler – UiB har avtaler med University of Washington og University of New Foundland. Søkbare midler til forskerutveksling finnes for PhD-kandidater også fra vårt fakultet.
Nettverk – UiB er med i flere internasjonale universitetsnettverk, blant annet World Universities Network og University of the Arctic. Her er det mulig å arrangere utveksling og også å søke om forskningsmidler.
Midler til forskningsutveksling og internasjonalt forskningssamarbeid – her finnes en rekke programmer innenfor EU sin nye H2020-program. Marie Curie Actions er spesielt myntet på forskningsutveksling. Norges forskingsråd har bilaterale avtaler med en rekke land (f. eks. Leiv Ericsson mobilitetsprogrammet). Ved UiB finnes også muligheter til å søke om SPIRE midler.
Norske sentre i utlandet – UiB-ansatte har tilgang til norske sentre i en rekke byer i utlandet, blant annet Athen, Roma og Dubrovnik. Disse kan f. eks. benyttes til møter med internasjonale samarbeidspartnere.

Utforsk siden under Internasjonalt på UiB Dessuten er viserektor Anne Christine Johannessen behjelpelig med råd rundt internasjonale spørsmål.

Lykke til og god jakt

Eystein Husebye
Fungerende instituttstyrer

Det nærmer seg høstens viktigste dag: K2 Eksamens og undervisningsseminar. Ved påmeldingsfristens utløp var 69 undervisere påmeldt til den årlige etterutdanning som er et av K2s viktigste tiltak for å heve kvaliteten på undervisningen. Hva er det egentlig som skal til for å bli en god underviser? Gjennomført pedagogisk basiskompetanse? Dette er jo et krav for undervisere i hovedstilling, men ikke for de mange undervisere i vikariater eller i bistillinger. Er det viktig at man tar i bruk e-lærings verktøy? Eller er det bedre at man tar med kritt, så man kan benytte tavlen i auditoriet? Er det kanskje viktigst at man lærer seg å legge ut pdf versjon av forelesningsnotatene på Mi Side selv? Eller er det å få høyere lønn etter de lokale lønnsforhandlingene det som gir best inspirasjon til å gjøre en god undervisningsjobb? Vel, dette og mye annet kan du fundere på og diskutere med undervisningsinteresserte kolleger på Hotel Terminus onsdag 17.09.14. Vi starter med lunsj kl. 12.

Eva

Instituttledelsen har bedt en arbeidsgruppe bestående av professor Øystein Bruserud (leder), førsteamanuensis Jørn Sagen, professor Harald G. Wiker, professor Lise Øvreås (prodekan mat nat) og overingeniør Marianne Enger å arbeide frem en rapport for å se på prinsipper for fremtidig rekruttering av vitenskapelig personale. Sekretær funksjonen ble ivaretatt av administrasjonssjef Synnøve Myhre. Bakgrunnen var punktet i strategidokumentet til instituttet: «K2 skal innen ultimo 2014 utarbeide en langsiktig og strukturert plan for strategisk rekruttering og ansettelse av faste vitenskapelige I- og II-stillinger». En annen viktig faktor var at klinisk institutt 2 kommer i nærmeste 5 år (2014-2018) å ha en naturlig avgang på minst 12.1 årsverk (tatt i betraktning avgang ved 70 år).

Noen av arbeidsgruppens kommentarer/konklusjoner er følgende:

• Man ønsker at instituttet i større grad enn tidligere skal vektlegge forskningsaktivitet og kvalitet framfor tradisjonell faglig tilknytning.
• Utlysninger innen et bredere fagfelt vil gjøre instituttets ansettelsespraksis mer fleksibel og muligens vil dette virke rekrutteringsfremmende i forhold til kvinner og eksterne søkere.
• Komiteen ønsker at man har bredere utlysninger heller enn at man skal foreta sterkt begrensende interne prioriteringer før utlysning (dette burde også ivareta de sterke fagmiljøenes interesser ved at de må forventes å kunne bygge opp sterke kandidater som er konkurransedyktige i slike bredere utlysninger).
• Men man må først sikre at undervisningsbehovet innen et gitt fagfelt er dekket før man utlyser bredere.
• Komiteen mener at de skisserte retningslinjene bør følges i en periode på 4-5 år og at det bør gjøres en ny vurdering og en evaluering som er fullført i løpet av 2018.

I tillegg må det sies at det også kommer til å være viktig å bidra så mye som mulig til erfarenhetsoverføring av kunnskap innen de profesjoner vi representerer, uten at dette forstyrrer nyorientering. Man kan også tenke seg ulike vektinger av oppgaver universitetet legger på oss ansatte – forskning, undervisning, formidling og innovasjon. Og det må stilles store krav til høy kvalitet på fundamentet for vår virksomhet, nemlig undervisning og forskningsproduksjon. Rapporten kan i sin helhet leses her og den har i uken blitt diskutert blant forskningsgruppelederne, fagområdelederne, forskningsutvalget og instituttrådet ved K2. Et godt verktøy for fremtiden!

God sommer fra forskningsledelsen ved K2.

Roland

Jeg deltok nylig som observatør ved den avsluttende OSCE eksamen for medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo (UiO). Et imponerende opplegg hvor studentene ble testet i kommunikasjon, undersøkelsesteknikk, hjerte-lunge redning, mamma-palpasjon, og tolking av preparater, EKG og røntgenbilder. Et imponerende opplegg og en åpenbart bedre testing av kandidatene enn det opplegget vi har her på MOF! Til årets Eksamens- og undervisningsseminar 17.09.14 på Hotel Terminus har vi derfor invitert professor Kristian Bjøro som er hovedansvarlig for logistikk og praktisk gjennomføring av avsluttende eksamen ved UiO til å holde innlegg og lede gruppearbeid om hvordan man planlegger OSCE eksamen. Fakultetsstyret vil høsten 2014 ta stilling til hvilke eksamensformer som skal brukes i ny studieplan for medisin. Det er overveiende sannsynlig at OSCE innføres også hos oss. Husk derfor å sette av dagen, så du ikke går glipp av denne fine muligheten til å lære noe nytt.

Eva

Som kjent har kandidater som er tilsatt i universitetsstipend et utdanningsløp som er fire år, hvor 25% av utdanningsperioden er avsatt til å utføre pliktarbeid. Dette arbeidet må planlegges hvert år i samarbeid med veileder(e) og arbeidsgiver. Fakultetet og instituttenes forskerutdanningskonsulenter har nå sett nærmere på dette. Det viser seg å være forskjeller i hvor stor arbeidsmengden er for stipendiater med hensyn til pliktarbeid. Per dags dato har K2 nesten 50 UiB-finansierte stipendiater, og med tanke på at hver av disse stipendiatene i teorien skal bruke et helt år på pliktarbeid, er det altså snakk om bortimot 50 årsverk som stilles til instituttets disposisjon. Vi bør derfor få en god struktur på organiseringen av pliktarbeid slik at denne ressursen blir brukt mest optimalt.

Eksempel på tiltak som diskuteres:

• Alle UiB-finansierte kandidater og deres veiledere må informere forskerutdanningskonsulent ved instituttet om planlagt pliktarbeid i forkant av hvert år.
• Alle vitenskapelig ansatte kan i tillegg i forkant av hvert semester sende inn oppgaver som de ønsker stipendiater til, men hvor de enda ikke har fått tak i noen. Dette gjelder undervisningsoppgaver, kommunikasjonsarbeid, konferanse/seminarorganisering, databasearbeid, veiledning av Masterstudenter, etc.
• Alle nye stipendiater som er UiB-finansiert vil, sammen med hovedveileder, bli kalt inn til et kort møte om planlegging av pliktarbeid med forskerutdanningskonsulent og visestyrer for forskning så snart søknaden om opptak er levert.

Roland

Universitetet i Bergen, Helse Vest, Forskningsrådet, EU og andre som finansierer forskning ønsker at norske forskere skal dra ut for etter hvert komme tilbake med verdifull erfaring som kan øke forskningskvaliteten her hjemme. UiB gir sågar et års ekstra stipend til dem som vil dra 1 år til utlandet.

Likevel er det mange som tar både master, doktorgrad og postdoc i samme miljø. Årsaken er sammensatt, men partners jobb og familie er faktorer som kanskje hindrer utferdstrangen. Om det ikke er mulig å reise ut i ett eller flere år kan et alternativ være korte og eventuelt repeterte opphold ved utenlandsk institusjon. Det kan gi tilgang på metoder og fagmiljø som ikke finnes hjemme. Forskningen du holder på med blir lettere synlig og nye miljøer kan gi innspill som løfter kvaliteten på prosjektet. Slikt gir uttelling når kompetansen skal vurderes ved søknad om midler og stillinger lenger fram.

Like viktig er det å stimulere utlendinger til å komme til oss for kortere eller lengre tid. Noen forskningsgrupper har brukt midler til å invitere utenlandske kapasiteter i toppskiktet til å evaluere prosjekter med sikte på å bedre kvaliteten på forskningen.

Mulighetene er mange. Hjelp oss med å få en ennå bredere internasjonal profil på K2 sin forskning

Eystein Husebye
Visestyrer K2

Jeg vil benytte denne spalten til å slå et slag for alumnusdagene.  Hva er alumni?  Ordet alumni er latin, og betyr tidligere elever ved en skole. Alumnusvirksomhet innebærer å knytte bånd mellom tidligere studenter og deres universitet.

Universitetet i Bergen inviterer for første gang til alumnusdager fredag 9. og lørdag 10. mai. Det blir en innholdsrik helg med faglig påfyll, gjensynsglede og sosiale aktiviteter på Det medisinsk-odontologiske fakultet og på hele universitetet.
Alle som studerer, har studert eller er ansatt ved UiB regnes som UiB alumner.

UiB Alumni er en møteplass for alumner, fagmiljøer og studenter som har tilknytning til Universitetet i Bergen. Alumnusportalen UiB Alumni er verktøyet som brukes for å formidle informasjon og kontakt. Registrer deg som UiB alumn her.

Tilslutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle en riktig God Påske og håpe at folk lader batteriene!

Per