Forfatterarkiv: iwe099

Budsjettet 2015

Legg igjen en kommentar

Eystein 2Universitetsdirektøren har akkurat sendt tildelingsbrevet til MOFA. Her angis rammene for neste års budsjett. Dessverre er det lite å glede seg over. Lønn- og priskompensasjonen til UiB er på 3 %. Det ligger også forslag om til sammen 2 % i rammekutt. Om dette blir den satsen som blir videreført ned til instituttbudsjettene vet vi ikke sikkert før fakultetsstyret har behandlet saken i desember.

Årets pott i de lokale lønnsforhandlingene var historisk høy, og K2 sine medarbeidere gjorde det bra, så bra at våre lønnsutgifter øker med om lag 5 % totalt neste år. Minimale avganger de neste 2 årene gjør at vi må fortsette å redusere den del av virksomheten som finansieres på grunnbevilgningen. Vi vil likevel forsøke å skjerme driftsmidlene til stipendiater og postdoc-stipendiater, men jeg kan ikke nå love at vi klarer det fullt ut i 2015.

Et annet sentralt punkt for K2 i budsjettsaken er hvordan 0-dekningsbidragsprosjekter skal håndteres videre. Fakultetsstyret skal i desember vedta prinsipper for hvordan husleie og administrasjonskostnader for slike prosjekter skal betales. Dette kan få store konsekvenser for K2-økonomien siden vi er det instituttet som har flest slike prosjekter . Det antydes at det vil kunne bli innstramninger her. Da kan vi raskt komme i en situasjon at vi må takke nei til enkelte eksterne bevilninger.

Er det da ingen lyspunkter spør du? Joda, det kommer en øremerket bevilgning til galenisk farmasi. Videre vil vi kunne få mer til vitenskapelig utstyr i 2015 enn i 2014. K2 vil også få tilført en teknisk stilling til drift og administrasjon av Enheten for friske frivillige som skal starte opp i 2015.

Om det blir ennå flere lyspunkter blir opp til deg som K2-medarbeider. Øverst på min ønskeliste står tilslag på EU- og NFR-søknader. Det er gledelig at K2 er det institutt ved UiB som har sendt flest EU søknader; dette ble også behørig nevnt i universitetsstyresaken om søknader denne uken. Det er disse prosjektene som kan styrke K2 sin økonomi. Da er det bare å håpe på at en blir bønnhørt.

Med ønske om 2015 i balanse.

Eystein

Instituttleder


Søknader om eksterne bevilgninger i 2014

Legg igjen en kommentar

Roland JonssonForskningsaktiviteten anno 2014 ved K2 bærer sterkt preg av stort volum og engasjement for ekstern finansiering. Da året nå snart er nesten omme, kan det være lurt og gjøre opp status på søknadsskrivingen for å få inn midler til forskning. Det er ikke tvil om att søknadsaktivitet på K2 har vært veldig stor, noe som bare må roses høyt. Det har vart mye fokus på Horizon2020 og nå da mange av utlysningene har gått ut, kan man kanskje tenke seg at folk er blitt litt mettet. Selvsagt venter mange på svar/resultat før de bestemmer seg at dette her lønner seg eller ikke.

Inntrykket er at de som søker mest, dvs i alle slags programmer, er også de som søker de mest konkurranseutsatte mulighetene til bevilgning som FRIPRO og H2020 – så dette indikerer ingen søknads tretthet. Men det er også de som alltid er å finne blant de mest aktive søkerne. Men spørsmålet blir hvor mange nye søkere K2 faktisk har fått som tør eller gidder å delta?

Litt status på søknader – til NFR/FRIPRO så har det blitt sent 17 søknader fra K2. Seks av disse har også søkt H2020. Totalt har det blitt levert 16 søknader til H2020 som steg-2. Blant disse er det 5 som ønsker å være koordinator (av totalt 7 på MOF). Og dette er meget flott statistikk.

I tillegg så er dette bare noe av vår søknadsaktivitet og da har jeg ikke fortalt om alle søknader til Kreftforeningen, BMF/BMFS, Helse og Rehabilitering, Helse Vest etc. Men i prinsippet er det kun EU og NFR som kommer opp med dekningsbidrag.

Og hvordan skal man komme i gang med å søke for eksempel EU? Et godt tidspunkt å begynne på er under postdoc-perioden. Det er de yngre i tidlig karriere som trenger trening og som burde bli involvert i enhver søknadsskriving i større utstrekking.

Så nå venter vi med spenning på hvilke beskjeder som kommer de nærmeste ukene ……

Roland

Aksel har flytta frå oss

Legg igjen en kommentar

Vår alles kjære kollega og ven Aksel Harald Schreiner døydde fredeleg torsdag 6. november etter kort tids sjukdomsleie. Aksel vart 81 år. Eg vitja han dagen før, og han og Astrid bad meg helsa alle gode vener og kollega. Den dagen minnast vi over 40 gode år saman – frå Harrison og Schlesinger i propedeutikken (1972), til gode år på Medisin B, i Sentralblokka, i Tanzania, og 30 år saman i Radio Medico Norge, inkludert siste strålande «takk for maten» tale 27. august i år under ein internasjonal sjøfartsmedisinsk konferanse i Bergen. Aksel har hatt eit rikt og kreativt arbeidsliv og vist stor arbeidsglede. Dei siste 8 åra kom han tilbake til loftet på Medisin B der han har vore ein viktig pioner i Norsk Senter for Maritim Medisin. Han har vore dagleg på jobb til i haust, og siste prosjektet hans var å laga små videosnuttar for undervisningsformål. Me har mange gode minner etter Aksel. Det same har mange pasientar og tidligare studentar.

Minnerike helsingar,

Alfred

Norsk nobelpris i medisin

Legg igjen en kommentar

Eystein Husebye6. oktober fikk vi den meldingen at ekteparet Moser ved NTNU sammen med den Britiske nevrobiologen John O’Keefe var vinnere av årets nobelpris i fysiologi eller medisin – en fabelaktig bragd av målrettede og innovative forskere. I en artikkel På Høyden 8. oktober får vi et lite innblikk veien fram til nobelprisen. Det er ikke bare forskningen til Moser & Moser som har vært målrettet; forskningsledere, forskningsrådet og kunnskapsdepartementet har sammen med Kavlistiftelsen satset penger – nærmere 600 millioner til nå.

Men dette har ikke bare handlet om penger. Gode rammebetingelser har vært avgjørende uttaler May-Britt Moser. En av disse handler om midlertidighet og hun spør: hvor gode hadde Rosenborg vært om alle spillerne hadde fast jobb? Hun mener midlertidighet må være hovedregelen i toppforskning. De beste forskningsmiljøene karakteriseres av mobilitet. Bare de beste skal få sjansen som gruppeledere. Hennes konklusjon er at Norge trenger å innføre det amerikanske «tenure track» systemet som innebærer at unge gruppeledere får 5-7 år til å kvalifisere seg til en fast stilling. Det innebærer også at ikke alle vil komme gjennom nåløyet på de beste institusjonene.

Nå inviterer kunnskapsminister Rød-Isaksen til dialog med Universitetene. Det gir mulighet til å komme med innspill som kan øke mobilitet og spisset satsning på talenter. Forhåpentlig drøyer det ikke 113 år til neste gang norske forskere som arbeider i Norge får Nobelprisen.

Eystein Husebye

Fungerende instituttstyrer

Ferdighetstrening i medisinerstudiet

Legg igjen en kommentar

Eva GerdtsDet er elgjakt og skolens høstferie, og praktiske ferdigheter kommer antakelig til nytte i begge sammenhenger. Også i profesjonsutdanningen medisin er det viktig med trening av praktisering av ferdigheter. Mange av disse kunne tidligere læres under turnustjenesten, men må nå inkorporeres i profesjonsstudiet. Nasjonal ferdighetsliste er under utarbeiding og vil gi føringer for hvilke ferdigheter som skal læres i medisinerstudiet også hos oss. Men det er vi som faglærere som må organisere, legge til rette for og kvalitetssikre ferdighetslæringen.

Praksisperiodene ved de samarbeidende sykehus er viktig arenaer for ferdighetslæring, likeså ferdighetslaboratoriet. 17.09.14 gjennomførte vi et møte om harmoniserte krav til ferdigheter som skal læres i 3. indremedisinske termin, og nytt felles tjenestekort med ferdighetskrav er under utarbeiding og skal innføres fra vårsemesteret 2015. Husk, krav til oppfylt tjeneste er sammen med eksamen det som styrer studentenes læring og trening. I samarbeid med K1 blir det nå etablert en faggruppe med ansvar for utvikling av opplæringstilbudet ved ferdighetssenteret. Leder er førsteamanuensis Steinar Skrede. Har du tanker om hvilke ferdigheter som må trenes i relasjon til din egen undervisning eller i ditt fagområde? Da bør du ta dette opp til diskusjon i ditt fagområde.