Sabbat (fra hebraisk (שבת) betyr å opphøre og var først brukt i bibelsk sammenheng for den syvende dagen av kreasjonen. Det er en religiøs dag for hvile, tilbedelse, fest og/eller aktiviteter innen flere religioner. Ordningen med sabbatsår eller mer presist forskningstermin, er en god ordning for akademikere. Universitetene har i mange år hatt denne som er et strategisk virkemiddel fordi kunnskapssamfunnet er internasjonalt. Internasjonalisering og sterkere kontakt med internasjonale fagmiljø bidrar til å heve kvaliteten på forskning og utdanning. Forskningstermin er aktuell for fast ansatte professorer etter seks års opptjening (i 100% stiling) og gjør at de kan ta med seg familiene sine til utlandet i ett år. Dette gir en stor mulighet til ny kunnskap og nye nettverk. Den sosiale dimensjonen er også viktig ved muligheten til å møte en ny kultur, få nye venner og komme tettere sammen som familie.

Forskningstermin i utlandet anbefales sterkt til alle fast ansatte professorer. Fordi verdien for universitetet er så stor burde utenlandsopphold være et krav ved professorkompetanse. Det kan naturligvis være sosiale grunner til at dette er vanskelig å gjennomføre, men det finnes også en annen interessant mulighet; nemlig å legge forskningsterminen til Senter for grunnforskning i Oslo. Her får du kontorer, møterom med mer til deg og forskere du ønsker å knytte til deg fra inn og utland. Senteret er opprettet av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hvert år er det vertskap for tre forskergrupper. På grunnlag av innkomne forslag velges gruppene ut av styret etter at gruppeledere, foreslåtte internasjonale samarbeidspartnere og prosjektene har vært gjennom internasjonal vurdering. Senteret skal styrke grunnforskning og sørge for nært faglig samarbeide mellom norske og utenlandske forskere. Budsjettet for hver forskergruppe er 3,5 millioner kroner til prosjektkostnader, stipend, frikjøp av utenlandske forskere, samt bolig-, reise-, konferanse- og seminarutgifter. Søknadsfristen er i midten av januar 2019 for det akademiske året 2020-21.

Jeg har hatt forskningstermin i Boston ved hhv. Harvard Medical School i Boston og Massachusetts Institute of Technology i tillegg til å være post doc ved University of Chicago. Disse oppholdene har vært helt sentrale for min karriere som forsker pluss til at det faktisk har vært kjempegøy. Nå reiser jeg til Boston for et nytt opphold ved Broad institute of Harvard and MIT, denne gangen i seks måneder. Visestyrer Eystein Husebye trer inn som fungerende instituttleder, tusen takk til Eystein for det. Vi snakkes til våren!

Det var ikke gått mange uker etter min første publiserte artikkel før det tikket inn en invitasjon i innboksen til å presentere på en internasjonal kongress, tenk de ville høre mer om min fantastiske forskning! Svært smigrende for en (ikke helt) ung men likevel fersk stipendiat. Heldigvis hadde jeg en veileder som raskt fikk meg ned på jorden og gjorde meg oppmerksom på at dette ikke var en invitasjon som foredragsholder med reise og opphold betalt men en helt for henne ukjent kongress og organisasjon så invitasjonen gikk i papirkurven. Det har så etter hvert kommet stadig flere varianter av direkte henvendelser: publisere artikler, skrive bokkapitler og gjerne bli både med- eller sjefsredaktør samtidig!

Det er slett ikke bare meg som får slike henvendelser; den internasjonale journalistfederasjonen (International Consortium of Investigative Journalists) har gjennomført grundig undersøkende journalistikk i sitt ”Fake Science”-prosjekt og behørig dokumentert sin metodikk og funn i bl.a. Aftenpostens A-magasin sist lørdag. Forskere lar seg lure til å betale for ”Open Access” (i utgangspunkt flott at vitenskap er allment tilgjengelig) men ikke i useriøse tidsskrift uten grundig fagfellevurdering og kvalitetssikring! Er resultatene først publisert i et slikt substandard såkalt ”rovdyr-tidsskrift” vil det aldri kunne publiseres i vitenskapelig ansette tidsskrift og arbeidet er bortkastet/verdiløst. Og å komme til en kongress for å presentere og diskutere hardt opparbeidede funn for å oppdage at hele konferansen er et lite rom der de andre foredragsholderne enten ikke møter opp (de har allerede fått deltagerbevis tilsendt) eller snakker om HELT andre disipliner enn din (computeralgoritmer, kognitiv psykologi, litteraturvitenskap og embalasjeteknologi i samme sesjon) gjør deltagelse helt vitenskapelig verdiløs og tid/penger er bortkastet.

Her er noen forslag til hvordan unngå å bli fanget av rovdyr-tidsskrift/kongresser:

-Spør veileder/seniore vitenskapelige eller kliniske kolleger. Er dette et faktisk tidsskrift/kongress/kongressarrangør de kjenner til? Det er sjelden at man inviteres til et internasjonalt foredrag uten å kjenne de som inviterer. I tillegg er det typisk at det ikke står noe om dekning av reise og opphold.

Sjekk tidsskriftets/arrangørens nettside:

-Er editorial board navn oppgitt? Er disse kjent i ditt fagfelts internasjonale/nasjonale miljø? Jeg slo opp arrangør av kongress i Oslo nå 2.-3. August 2018 om Cancer diagnosis & treatment, ikke en norsk medarrangør, og ikke ett navn jeg hadde hørt om. Søk på PubMed av oppgitte personer ga lite samsvar mellom forfatter og angitt arbeidssted. Så kjente forskere var dette definitivt ikke!

-Gir tidsskriftet opplysninger om sin bibliografi? Dvs hvilke databaser det er indeksert i.

-Styr unna disse arrangørene: WASET, OMICS, Sciencedomain og Bioevents.

-Vær obs på navn som er nesten likt et tidsskrift du faktisk kjenner: International Journal of  ditt fagfelt, kan hete Journal of International  ditt fagfelt eller International Clinical &Research in ditt fagfelt.

For ordens skyld: innlegget ble første gang publisert som debattartikkel i På Høyden 21.08.18

I sommer kom den gledelige nyheten at Randi Bertelsen i lungeforskningsgruppen var tildelt et ERC Starting Grant (K2-nytt uke 33). I tillegg til å sikre Randi en solid finansiering i oppbygningen av sin egen forskningsgruppe, er dette en stor anerkjennelse for både Randi sitt forskningsmiljø, instituttet og fakultetet.

Tildeling av midler fra blant annet EU, NFR og kreftforeningen og vår produksjon av publikasjoner og kandidater er det vi lever av. I tillegg er eksterne midler nødvendig for i det hele tatt å kunne drive eksperimentell forskning. Tildelinger er også en viktig parameter når man skal bedømmes for søknader om stillinger og forskningsressurser – og den vil bli ennå viktigere i framtiden.

Lignelsen om talentene (Matteus kapittel 25) burde være kjent for de fleste; «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Det kan virke urettferdig, men lignelsen er appliserbar på forskningsfinansiering. Veien er alltid brattest i begynnelsen.  For en ung person eller ungt miljø kan det være vanskelig å nå fram i de mest kompetitive utlysningene som FRIPRO-programmene til Forskningsrådet. Da kan en bedre strategi være å søke Helse Vest, spesifikke programmer Helse og Rehabilitering eller fond/legater som retter seg mot bestemte sykdomsgrupper eller behandlinger. Grav for all del ikke ned ditt talent i jorden, da blir det i hvert fall ingen avkastning.

K2 og fakultetet har de siste årene arbeidet systematisk med å forbedre søknader og tilslagsprosenter. Vi har ansatt forskningsrådgivere og bygget opp interne rutiner for søknadsvurdering og budsjettering. Det publiseres ukentlig oversikter over hvilke midler man kan søke på. Alt er lagt til rette for at du skal kunne søke.

Det neste store eventyret er Helse-Vest utlysningen med søknadsfrist 15. september. Les utlysningen og send inn din søknad, så får vi håpe det blir avkastning på talentene.

Lykke til

Eystein

Velkommen til nytt semester! Håper alle har hatt en fin ferie og fått ladet batteriene.

I skrivende stund er studentene allerede begynt, og mange K2-ansatte er i full gang med undervisningen. Det er ofte travelt å komme i gang etter ferien. Omstilling fra en forhåpentligvis rolig ferie til et hektisk universitetsliv tar litt tid. Nye studentkull medfører en del merarbeid i starten. Forskningen tar vel aldri ferie. Selv om mange har plukket mail og fått unna det mest presserende som for eksempel korrektur av proofs, har det for de fleste hopet seg opp med oppgaver som nå må ordnes opp i. 

Så de fleste starter nok ikke høstterminen «med blanke ark og fargestifter tel». Likevel kan det være grunn til å se på det kommende halvåret med nye øyne. Den nye studieplanen har gjort at mange har måttet endre organiseringen av undervisningen, men har innholdet blitt endret tilsvarende? Kan det bedres og gjøres enklere og mer tilgjengelig? Høsten er tid for vitenskapelige møter med faglig påfyll og interaksjon med andre forskere. Kan denne muligheten brukes til å definere nye forskningsspørsmål og forskningsprosjekter slik at dere er bedre forberedt når fristene for søknad om forskningsmidler kommer til våren?

Høsten er en fin tid med mange nye muligheter. Grip disse. Lykke til med nytt semester!

Pål

Kjære alle

Semesteret nærmer seg avslutning og med det midtveisevalueringer, gjennomgang av bachelor-, master- og hovedoppgaver. Eksamener er laget men skal gjennomføres og sensureres. 20. juni er vår første fullskala 6. semester OSKE, 160 studenter skal gjennom kliniske stasjoner, lykke til alle gode bidragsytere!

Å lage eksamen, gjennomføre oppgaveevalueringer og sensur er ikke timeplanfastsatt på samme måte som undervisning men det er ikke mindre viktig! Studentenes lesing blir ofte styrt mot (tidligere) eksamensoppgaver. Derfor: lag oppgaver som er relevant for det du/vi ønsker at studentene skal lære, kunnskap/ferdigheter som er viktig for dem som fremtidige farmasøyter, leger, ernæringsfysiologer, molekylærbiologer eller hvilket fagfelt det er du som K2 underviser bidrar inn mot.

Og for din del: husk å legge ditt eksamensarbeid/sensurering/studentveiledning inn i Undervisningportiofoliomappen som du har opprettet lett tilgjengelig på PC-en din slik at du dokumenterer denne del av ditt akademiske/undervisningsarbeid.

Og når all evaluering er ferdig for semesteret: god undervisningsfri!

Det er ikke bare soldagene vi har all grunn til å glede oss over i disse dager: hele 4 av 6 priser fra Det medisinske fakultet går til forskere/miljø fra K2! Mari Kyllesø Halle får prisen for årets ph.d.-arbeid for avhandlingen “Molecular alterations suggesting new treatment strategies in uterine carcinomas”, studiekvalitetsprisen går til emnet FARM295 Galenisk farmasi med Emmet McCormack som emneansvarlig, Gottfried Greve får prisen for internasjonalisering i studiene for sin innsats i MED9, og Rebecca Cox og Kristin Greve-Isdahl Mohn får prisen for årets fremragende forskningsformidling med deres bidrag rundt vaksinedebatten. Utdeling av Det medisinske fakultets priser foregår på Fakultetets dag 14 Juni 2018 10.00-13.00 i Store Auditorium på Sentralblokken. Vi gratulerer!

Så langt har jeg ikke fått noe innspill til tematisk område dere mener er viktig for fremtidsrettet forskning som Pål skrev om i sin leder uke 19. Dere har fortsatt dagen i dag på dere (frist var satt til 1.6.), så benytt denne muligheten til å påvirke fremtiden av K2!

Hilsen Silke

Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) www.uib.no/nb/fhu , www.uib.no/en/ruhs er en ny kjernefasilitet ved K2 som offisielt ble åpnet i november 2017. FHU sin målsetning er å fasilitere og utføre kliniske studier av høy kvalitet. (Prosjekter som trenger sykehusfasiliteter blir utført ved Forskningspostene ved Haukeland Universitetssykehus.) FHU er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, forankret ved K2, med etableringsstøtte fra Bergen Forskningsstiftelse. Siden åpningen i november 2017 har FHU gjennomført ca 400 undersøkelser av deltakere i prosjektene Psorax35 (PI Steinar Kåre Tveit) og Carbfunc (PI Simon Dankel). Vi er i disse dager i ferd med å starte HUSK3 studien (PI Eva Gerdts), og vi er i ferd med planlegging av RHINESSA 4. generasjon studien (PI Cecilie Svanes) som starter etter sommeren. Disse prosjektene dekker et bredt spektrum, som psoriasis, overvekt, hjerte/kar sykdom og lungehelse, og benytter ulike typer studiedesign, både intervensjonsstudier og befolkningsbaserte studier.

Siden oppstart i november 2017 har FHU hatt behov for et booking system, for å allokere tidspunkt, personale og utstyr til studiedeltagere. Universitetet i Bergen har i flere år ønsket et slikt bookingsystem, og en komité ble opprettet i 2015. FHU startet en anbudsrunde sammen med Per Bruvold ved Innkjøpsavdelingen i november 2017, fire systemer søkte, to ble vurdert videre og nå er kontrakt signert med systemet EasyTrial (https://www.easytrial.net). Dette er et online system for Clinical Trial Management og Electronic Data Capture System, som benyttes til å administrere kliniske studier. Systemet inkluderer kalender- og avtalesystem,  og administrasjon av personale. Systemet er basert i Danmark. Det har vært benyttet i Sverige, Tyskland, Portugal, England og USA, og benyttes av Kreftregisteret i Norge. Systemet oppfyller kravene til good clinical practice (GCP), 21 CFR Part 11, EU GDPR. For de som måtte være interessert, vil representant for EasyTrial gi opplæring i systemet 8 juni i FHU sine lokaler i Haukelandsbakken 45. Kontakt gjerne studiesykepleier Linda Tveit for å melde deg.

Dere er ellers velkommen til å kontakte meg hvis dere ønsker å utføre studier ved FHU.

Siden jeg ble spurt av Pål om å overta stillingen som vise-head for innovasjon for K2, har jeg lurt på hva eksakt jeg skal gjøre? Og hva er faktisk relevansen av “innovasjon” for våre forskningsprogram? Dette er kanskje åpenbare spørsmål med åpenbare svar. Men bortsett fra å fylle inn feltene der vi blir bedt om å oppgi innovasjonspotensiale i finansieringssøknader, hvor mange av oss tenker seriøst over det sanne innovasjonspotensialet i det vi gjør? Hvor viktige er alle disse ”innovasjons greiene”?

Hvis jeg googler ”innovasjon”, er det første treffet jeg får en definisjon fra ordboka:

Innovation
ɪnəˈveɪʃ(ə)n/
noun
noun: innovation

1. the action or process of innovating.

Men det viktigste er eksempelet på dets bruk:
”Innovasjon er avgjørende for kontinuerlig suksess i enhver organisasjon”

Alle forskningsgrupper har sine forskningsspørsmål som man ønsker finansiering til og gjerne vil utforske, men innser kanskje ikke innovasjonspotensialet i deres vitenskapelige bestrebelser. Men, å virkelig ønske å gjøre mening ut av forskningen er det første steg mot innovasjon. Når du bestemmer deg for hvilken type mening du vil at forskningen skal ha, forsøk å finne 2 eller 3 ord som beskriver hvorfor denne meningen (innovasjon) burde finnes. Vil dine prosesser, metoder eller filosofier følge en velbrukt sti, eller er de et paradigme skifte? Storstilt innovasjon og forskning som sprenger skalaen, og skaper framskritt. Det er krever utvilsomt å ta noen sjanser, men hvis man ikke tar noen risiko får man ingen belønning heller. Det blir kanskje ikke perfekt, for å sprenge skalaen i forskning og skape revolusjonerende innovasjon vil ikke være feilfritt. Det er trygt og godt å fortsette i nåværede praksis, krysse av på alle punktene, sette prikken over i`en og streke over t`ene i forskningssøknadene våre. Men, ikke bare er det ikke veldig spennende, men du vil i mindre og mindre grad bli belønnet for det.

Nylig satte vi, i samarbeid med BTO, søkelys på de ulike finansieringsmulighetene for innovasjon. Til og med veldedighetsorganisasjoner spør nå i deres søknadsprosesser ”er det noe innovasjonspotensiale?”. Videre, med redusert grunnfinansiering til universitetet (grunnbevilgningen) fra myndighetene de siste årene, er det økt fokus på å finansiere forskningsaktivitetene våre med eksterne midler, spesielt BOA finansiering (bidrag og oppdragsaktivitet), som krever innovasjonspotensiale. I starten spurte jeg ”hvor viktig er innovasjon?”, og svaret er klart, det er kritisk viktig. Kritisk for å utvikle forskningen din, lære opp unge forskere for fremtiden, og for å fortsette suksessen på K2.

Som ny instituttleder har jeg følt et behov for å bli bedre kjent med instituttet. De ulike forskningsgruppene ble utfordret til å presentere seg på vårt årlige Strategiseminar i januar der to fra ledelsen for hver forskningsgruppe inviteres. Dette ble en intens men spennende dag. Tilbakemelding fra andre forskningsgruppene var at dette var særs nyttig også for dem. Det var veldig interessant å høre om alle de viktige forskingsprosjektene som drives på K2 og all undervisningen som gjøres. Det ble klart at det er til dels stor ulik størrelse på gruppene, og at mye er skjedd – både strukturmessig og faglig – siden de ble dannet. Undervisningsoppgavene synes ujevnt fordelt og forskningsgruppene synes ikke å være den mest optimale organiseringen i forhold til undervisningen.

Neste steg er å møte representanter fra gruppene i egne møter, helst der gruppene fysisk er lokalisert. Gruppene utfordres til å gi en SWOT-analyse der en ønsker å høre om deres styrker, svakheter, muligheter og trusler. Er det noe spesielt K2 kan bidra med? Vi pleier å ta en runde i laboratoriene der dette er aktuelt. Vi er nå omtrent halvvegs og tilbakemeldinger på prosessen er foreløpig veldig god.

Som ledd i bli-kjent-prosessen hadde vi nettopp et seminar for forholdet mellom ledelsen og administrasjonen på Ullensvang Hotell. Også de ulike seksjonene i administrasjonen ble utfordret til å legge frem en SWOT-analyse. Dette ble en interessant og nyttig øvelse og gir et verktøy for å kunne gjøre nødvendige endringer, små og store, for at vi skal kunne jobbe mer optimalt og mer effektivt med bedre forskning og undervisning som de langsiktige målene. Noen stikkord er at økt spesialisering og desentralisering (mellom fakultet og institutt) har gitt økt kvalitet og effektivitet, men at dette også gir en mer sårbar situasjon mht. fravær. Økt fokus på digitalisering og skriftlige rutiner som er lett tilgjengelig for brukerne vil kunne avlaste en presset administrasjon. Bedre kommunikasjon mellom administrasjon og brukere med økt bevisstgjøring av forventinger begge veier kan bidra til mer effektiv service fra administrasjonens side.

Avslutningsvis vil jeg minne om undervisningsdagen 2. mai. Her er det viktig å delta!

I disse digitaliseringstider, ser administrasjonene etter måter å forenkle eksisterende arbeidsoppgaver og samtidig gjøre dem lettere tilgjengelig for brukerne. I tillegg til å arbeide med elektroniske skjema for mottak av nyansatte og e-læringskurs, har vi laget en ny metode for å melde inn behov for arbeidsplass ved K2, som omtalt i tidligere K2-nytt-sak, se under:

https://k2info.w.uib.no/2018/02/23/innmelding-av-behov-for-kontorplass-leseplass/

For å gjøre innmelding av behov for arbeidsplass enklere, har vi opprettet et eget skjema som sendes inn for hovedveileder eller forskningsgruppeleder, skjema finner du her.

Har du innspill til andre prosesser eller skjema som kan være digitale? Vi er svært åpne og takknemlige for innspill.

Beste hilsen Julie