På sist HMS-seminar var dette oppe som tema og de av oss som var tilstede fikk en god innføring i hvorfor og hvordan.

Alle ansatte (faste, midlertidige, stipendiater men ikke studenter) har krav på medarbeidersamtaler årlig.

Dette gjelder uavhengig av om en er UiB ansatt på hel- eller deltid, om en har det som hoved- eller biarbeidsplass.  (Det samme gjelder for øvrig for Helse-Vest ansatt om en har slike i sin gruppe, de har dog eget elektronisk registreringssystem).

Gruppeleder har ansvar for å gi tilbud om medarbeidersamtaler til sine ansatte. Instituttstyrer har ansvar for å gi medarbeidersamtaler til gruppeledere og dette har allerede i stor grad blitt gjennomført nå senhøstes.

Det man ønsker å få ut av slik samtale er en gjensidig avklaring mellom leder og ansatt mhp forventninger til arbeidet, hvordan man utnytter/får utnyttet kompetanse/personlige ressurser, hvordan arbeidsmiljø oppleves og videre utviklingsmuligheter/råd mhp karriereplanlegging for den ansatte.

Det tror vi vel er nyttig både for leder og ansatt?

(Presisering: Dette er ikke primært forum for lønnsforhandling, det gjøres hovedsakelig i andre kanaler). Samtalen skal være konfidensiell og man lager kort referat ihht skjema som finnes elektronisk i UiBs Lederhåndbok, og kan lastes ned her:

https://cp.compendia.no/universitetet-i-bergen/lederhandbok/70154#openstep=70159

Det er tre ulike skjema ihht ansattgruppe men i prinsipp er de svært like. Det er nyttig at begge parter ser gjennom skjema før samtalen avholdes.

Generelt er det anbefalt at det ikke er veileder som har medarbeidersamtale med stipendiater. Dersom disse ønsker det bør de få tilbud om å snakke med en annen. Det finnes forhåpentligvis ”nestkommanderende ” i våre organisasjonsledd som kan overta medarbeidersamtalefunksjon når slike forhold gjør seg gjeldende?

Det skal legges vekt på konstruktiv dialog, dvs fokus på ting som faktisk kan bedres eller tilrettelegges. Dem som trenger et humoristisk blikk på hvordan man IKKE tenker seg kartlegging i en medarbeidersamtale kan se på vedlagt Sytemeldingsskjema, funnet i administrasjonen Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus: Klikk her

God adventstid!

Jone

På studiet i medisin er det obligatorisk med en særoppgave. I 2015 ble det avsluttet totalt 124 oppgaver.  Av disse ble 105 gjennomført med veiledning fra forskere tilknyttet K1 eller K2. K2 bidro med 51 og K1 med 54 av disse oppgavene. Dette sier at studentene velger oppgaver som er klinisk relaterte. For de kliniske instituttene ligger det her muligheter til rekruttering til senere forskning og også til eget klinisk fag. Det er flere eksempler på at rekruttering til forskning er gått gjennom en særoppgave. Man får mulighet til å evaluere om dette er en student som både evner og har lyst til å drive forskning. Samtidig kan for eksempel post-docer og erfarne stipendiater få en anledning til å prøve seg som veiledere.

I den nye studieplanen vil særoppgaven få en større plass enn i den gamle. De forskningsgruppene som ikke har en strategi for å bruke studentene og den resurs de representerer gjennom særoppgavene, bør vurdere dette. Her ligger muligheter som forskningsgruppene bør utnytte.

Per

I en stadig skarpere konkurranse om forskningsmidler er det viktig at neste generasjons forskere får anledning til å posisjonere seg tidlig. Da må vi som seniorforskere slipper neste generasjon til. Det innebærer blant annet å gi dem anledning til hovedveilederskap og sisteforfatterskap. Det kan være å gi dem mulilghet til å vise at de er selvstendige forskere ved at man selv ikke er medforfattere på publikasjoner. Alle disse tiltakene forutsetter at neste generasjon faktisk har bidratt til den meritten de da får. Det sistnevnte tiltaket, at senioren avstår fra medforfatterskap, er kanskje det vanskeligste. Det går ut over egen meritt og dermed reduserte muligheter til selv å nå opp i ulike søknadsprosesser. Det strider mot tidligere praksis og kanskje hva en selv har vært utsatt for da en selv var en junior. Men det kan gi dagens neste generasjon en klart økt mulighet til å nå opp.

En økt satsing på neste generasjon setter også nye krav til institutt- og fakultetsledelsen. Man kan ikke ønske at seniorforskere skal avstå fra hovedveilederskap og sisteforfatterskap samtidig som de måles på nettopp dette i forbindelse med lønnsforhandlinger og vurdering av innsats. I stedefor må kanskje ledelsen vurdere seniorforskerne ut fra for eksempel gruppens forsknings- og undervisingsproduksjon som helhet og kanskje antall artikler fra forskningsgruppen hvor senioren ikke er sisteforfatter eller ikke med i det hele tatt. Alternativt bør kanskje seniorforskerne vurderes ut fra andre kriterier som hvor mange av vedkommendes PhD kandidater som har klart å etablere seg som selvstendige forsker. Dette er ingen enkelt sak, alle kommentarer her mottas med takk!

Per

Instituttledelsen besøker i skrivende stund Brussel for å lære mer om hvordan K2 sine forskere kan ta del i EU sin forskningsfinansiering. Ikke bare kan EU-penger finansiere forskning – EU-prosjekter er alltid knyttet til internasjonalt samarbeid, noe som bygger opp viktig kompetanse og kvalitet på prosjektene våre.  I tillegg til å søke, kan man melde seg som evaluator av EU-søknader. Noen av våre professorer har gjort eller gjør det, men flere kan melde seg. Søknadsvurdering gir verdifull innsikt i hvordan EU arbeider og vil utvilsomt hjelpe den enkelte til å forbedre søknadene sine.  Dette kan også være et springbrett til å bli med i de komiteene som legger premissene for fremtidige forskningsprogram slik at våre folk kan søke.

De fleste ser etter utlysninger i Helseprogrammet under Societal challenges. Vi fikk presisert at en bør også se på de andre hovedprogrammene der vi som translasjonelle forskere kan bidra. Videre fikk vi en gjennomgang av European Research Counciil (ERC) sine finansieringsordninger, først og fremst Starting, Consolidator og Advanced grants.

Marie Sklodowska-Curie Actions er underutnyttet. De finansierer ikke bare stipend til enkeltpersoner (Individual Fellowships, IF) for å dra ut eller invitere forskere til Bergen. En kan også søke om Innovative training network (ITN) med deltagelse fra minst 3 ulike land, Research and Innovation Staff Exchange (RISE) og Cofunding av eksisterende regionale, nasjonale, og internasjonal prosjekter (http://ec.europa.eu/research/mariecurieactions/index_en.htm). I tillegg kan finansiering av forskninigsnettverk (ikke selve forskningen) søkes gjennom COST Actions.

Vår mann i Brussel Kristof Vlaeminck (kristof.vlaeminck@uib.no) kan bistå med spørsmål av alle slag. Vi vil utarbeide en «selvangivelse» som kan sendes Kristof om ønsker og hvilke kompetanse man besitter slik at han kan spille inn navn fra Norge i aktuelle komiteer. Likeledes vil vi sammen med K2 sine forskningsrådgivere arbeide aktivt for å gjøre søknadsprosessen enklere for K2-forskere. Kristof besøker UiB en gang per måned og man kan avtale møter med han mens han er i Bergen.

UiB sitt kontor ligger strategisk til midt i Brussel med tilsvarende kontor for SINTEF og NTNU i samme bygg og med skriveplass til besøkende UiB-forskere. UiB-forskere kan benytte møte- og konferanserommene i bygget til nettverksmøter. NFR sitt Brusselkontor ligger 5 minutter unna.

Ledelsen har som mål å signifikant øke EU-finansieringen de neste 2 årene. Å skrive EU-søknader er morsommere enn du tror.

Muslinghilsener fra Brussel

Eystein