I 2013 ble det innført en ny organisasjonsstruktur ved K2. De viktigste elementene er at

• alle vitenskapelige ansatte ved instituttet skal tilhøre en forskningsgruppe
• instituttleder oppnevner og legger ned forskningsgrupper og godkjenner dens leder
• forskningsgruppelederen skal rapportere direkte til Instituttleder
• forskningsgruppene skal i utgangspunktet bestå av minimum seks personer og skal ledes av en vitenskapelig ansatt i hovedstilling
• gruppen skal ha publisert minimum fem publikasjoner årlig i snitt de tre siste årene

Formålet til forskningsgruppene er at de skal drive forskning etter det regelverk, etiske retningslinjer og de HMS- krav som til en hver tid er gjeldende ved UiB.

Oppgavene er blant annet å

• stimulere til god forskning og optimal publiserings- og formidlingspraksis
• koordinere finansiering av forskningsgruppens aktivitet
• bidra til oppbygging av instituttets infrastruktur og kompetanse
• sørge for at en eventuell UiB-tekniker tilknyttet forskningsgruppen brukes optimalt
• sørge for at årlige medarbeidersamtaler med tekniske og midlertidig ansatte tilknyttet forskningsgruppen finner sted
• sørge for at forskningsgruppens publikasjoner registreres i henhold til UiB sine krav
• ha ansvar for at forskningsgruppens medlemmer bidrar i instituttets undervisningsoppgaver og forskerutdanning
• fordele driftsmidler til dem som har generert midlene
• delta i den utvidete ledergruppen ved instituttet etter utnevnelse fra instituttleder

Det er nå seks år siden denne strukturen ble innført. Etter site visits våren 2018 ble det klart at justeringer er nødvendig pga. naturlig avgang og endringer i aktivitet for noen av gruppene. Vi har derfor initiert en prosess med å endre sammensetningen av noen av forskningsgruppene. Fast vitenskapelig personale for aktuelle grupper vil bli innkalt. Sentrale spørsmål til diskusjon vil være

• er størrelsen på gruppen etter intensjonen?
• er sammensetningen av de vitenskapelig ansatte hensiktsmessig?
• er det oppgaver gruppen ønsker å ta på seg som kan egne seg til en plattformtjeneste ved K2?
• er det undervisningsmessige utfordringer som kan bedres ved endring?
• er det andre grupper som er aktuelle for ev. sammenslåing?

Etter en diskusjon med de aktuelle gruppene, vil noen nye grupper dannes og leder utpekes. Ta gjerne kontakt per mail mht. innspill i denne prosessen.

God Pinse!

Fakultetets dag nærmer seg med stormskritt: 13.juni og der kan du ”Møte de beste!”

Utdeling av Søren Falchs junior og seniorpris samt avholding av Falchforelesning 2019: Professor Maiken Nedergaard, Københavns Universitet som har spennende translasjonell hjerneforskning, inkludert det glymfatiske system og søvns betydning for hjernehelse!

Utdeling av priser: årets publikasjon, årets PhD, årets forskningsgruppe, priser for internasjonalisering, fremragende formidling og underviser/undervisningsmiljø. K2 har tidligere markert seg sterkt i dette gode selskap, så vi er spente på hvilke K2-ere som honoreres i år!

Og apropos undervisning; siden fakultetet fremmer forslag om tittel Fremragende underviser (noe som faktisk skal tilgodesees med lønnsøkning!), her er noen karriæreplanleggingstips:

Ta basismodul i pedagogikk som du skulle ha tatt innen to år etter ansettelse i din hovedstilling (og gjør ferdig oppgaven som hører til), noen flere enn meg som føler seg truffet av tidsklemmen her….?

Husk å notere all undervisning du bidrar til, inkludert undervisningsadministrativ virksomhet (forelesninger, gruppeundervisninger, undervisningsvisitter, semesterstyrebidrag, lage undervisningsopplegg, lage/rette eksamener) ilp hvert semester (lenger tilbake er vanskelig å huske…)

Noe helt annet som likevel er relatert til undervisning: bioinformatikk. Dette er en stadig viktigere del i mye av vår aktivitet; med ulike «–omics» kreves både forståelse og praktisk bruk av ulike informatikkmetoder når vi har store datasett med f.eks genetiske data eller «big-data» generelt. K2 har ansatt en «egen» bioinformatiker: Anagha Joshi, men har pr. i dag ingen strukturert undervisning i dette i våre studieprogram. CBU; Computational Biology Unit; driver tverrfaglig (informatikk/matematikk/kjemi/biologi) forskning og undervisning på ulike studieprogram/nivå og har tatt initiativ til å se hva som er ønskelig av koordinert felles undervisning også innenfor medisin/farmasi (våre studieprogram).

Kan våre studenter nytte allerede eksisterende kurs, f.eks i elektiv periode eller foskerlinjestudenter/PhDstudenter ilp andre deler av terminene? Er det behov for postgraduate kurs i relasjon til ditt forsknings-/fagområde?

Anaghi og jeg er interessert i innspill som vi vil formidle videre. Anaghi vil gjerne bidra til å utvikle kurs, samtidig vil vi gjerne unngå duplisering med allerede eksisterende kurs men heller fremme kurs som kan tilbys/benyttes «på tvers».

Det er nå to måneder siden konferansen vår på Solstrand, og jeg har samlet inn og renskrevet alle deres innspill fra gruppearbeidet om strategiplanen vår videre.

Det ble fire sider med forslag om hva vi bør beholde i vår eksisterende plan, og hvilke nye tiltak og mål som bør inkluderes i vår nye plan. Det ble blant annet etterspurt en egen målsetning for innovasjon og en grønn, miljøvennlig målsetning. Fremdeles etterspørres flere møtepunkt på tvers, og karriereplanlegging for våre yngre forskere. Jeg takker for veldig godt gruppearbeid på Solstrand og mange gode innspill.

Den nye planen skal gjelde i tre år fra 2020. Deler av ledergruppen vil arbeide videre med revidering av den eksisterende planen og vi kommer til å sende den ut for kommentarer i K2-nytt når vi har laget et utkast etter sommeren. Jeg håper dere vil ta dere tid til å lese og kommentere når jeg sender den ut.

Beste hilsen Julie

Forrige uke hadde instituttet et dialogmøte med Det medisinske fakultet om forskerutdanningen ved instituttet. Det viser seg at det er et mindretall av stipendiater som fullfører doktorgraden innen 4 år (36%), mens litt over halvparten fullfører innen 6 år (55%). K2 ligger dermed under gjennomsnittet på fakultetet, som ligger på 65% (Kunnskapsdepartementet sitt måltallet ligger forresten på 80%). Nå kan man si mye om årsakene eller om hva som er viktigst, å gjennomføre innen en gitt tidsfrist eller å levere et arbeid av bra kvalitet. Men allikevel ser vi at det er noen stipendiater som sliter med å bli ferdig.

Det er alltid vanskelig å forutse resultater av eksperimenter eller kliniske studier, men det går nok an å gjøre livet mot slutten av en doktorgrad betydelig mindre stressende hvis man begynner å planlegge obligatoriske kurs og formidlingspoeng i god tid. MEDMET1 (Grunnkurs i medisinsk og helsefaglig forskning) er for eksempel et av kursene som er obligatorisk for alle stipendiater ved Det medisinske fakultet, og det burde tas helt i begynnelsen av doktorgradsarbeidet for å ha noen nytte. For de som ikke kjenner til MEDMET1, så er formålet med kurset å gi en oversikt over de ulike stadiene i forskningsprosessen inklusive formulering av problemstilling, innsamling av data, analysemetoder, skriftlig og muntlig presentasjon av forskningsdata samt forskningsetikk. Kurset går for øvrig hvert semester. K2 tilbyr ellers 8 forskjellige forskerkurs i regi av de to forskerskolene på K2 (Forskerskole i Klinisk Medisin og Bergen Research School in Inflammation). Også midtveisevaluering er obligatorisk og kan være en god kontrollinstans om man er i rute med prosjektet, og dessuten en mulighet for å be om hjelp. Og husk at man kan alltid henvende seg til Irene Hjelmås eller meg om det skulle være noe en trenger hjelp med.

Siste frist for å levere inn avhandlingen før sommeren er satt til 21.6., etter det kan instituttet ikke garantere at alle som skal signere noe er på plass.

Til sist skal jeg bare nevne at det blir et K2 PhD retreat også i år som jeg anbefaler på det sterkeste for felleskapet og ikke minst for følelsen om å ikke stå i alt alene, så følg med for mer informasjon!

Jeg ønsker alle en fin 17.mai!