Jula og fridagene i enden av året er over. Det har vært en travel tid – alt mulig skal fikses og ordnes til noen få, intense dager. Men det har for de fleste gitt opplevelse av høytid og mulighet til ettertanke, refleksjon og samvær med dem en er glad i.

Like før jul ble kabalen lagt for lederteamet. Foruten meg selv blir det:
– Visestyrer: Dr. med. Eystein Husebye
– Visestyrer forskning: Ph.D. Silke Appel
– Visestyrer undervisning: Cand. med. PhD Jone Trovik
– Visestyrer innovasjon: Ph.D. Emmet Mc Cormack
– Administrasjonssjef: Siv. øk. Julie Stavnes

Eystein Husebye er godt kjent for de fleste. Han er professor og overlege i endokrinologi, leder Forskningsgruppe for endokrin medisin, og leder KG Jebsen-Senter i autoimmune sykdommer. Han har vært visestyrer flere år samt konstituert leder, og sikrer kontinuitet i lederteamet.

Silke Appel er professor, gruppeleder ved Broegelmann forskningslaboratorium og leder for kjernefasiliteten for flowcytometri. Hun sitter også i instituttrådet.

Jone Trovik er professor, overlege i gynekologi og obstetrikk, og tilhører Forskningsgruppe for gynekologisk kreft. Hun har vært konstituert leder ved K2 i høst, og før det var hun visestyrer for undervisning.

Emmet Mc Cormack er professor og emneansvarlig i galenisk farmasi. I tillegg har han erfaring når det gjelder etablering og drift av forskningsbaserte selskap.

Julie Stavnes er også godt kjent. Hun er siviløkonom fra NHH og har vært administrasjonssjef ved K2 siden 2015.

Jeg benytter anledningen til å takke for at dere er villig til å bruke tid og krefter for K2. Lederteamet spenner vidt faglig sett, involverer både medisinere og ikke-medisinere, og inkluderer farmasi, som er et eksempel på de mange undervisningsfagene utenom medisin. Videre er det innført en visestyrer for innovasjon siden det for tiden er fokus på innovasjon, og for å matche satsingen på fakultetsnivå. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere og administrasjonen for øvrig på K2 i årene som kommer!

Pål

Hei! 2017 er snart historie. Det går mot jul – en høytid som for mange er årets høydepunkt – etterfulgt av den rolige romjula, nyttårsaften, nyttårskonserten og den tradisjonelle hoppuka før et nytt år igjen braker løs.

Som de fleste sikkert har fått med seg, er jeg ny instituttleder på K2 etter Per Bakke. Siden ikke alle kjenner meg: Jeg er cand. med. 1986 og dr. med. 1989 fra UiB, overlege i endokrinologi og metabolske sykdommer, Barne- og ungdomsklinikken fra 1999, og professor i pediatri fra 2000. Internasjonal erfaring har jeg fra tre forskningsår ved henholdsvis University of Chicago, Harvard Medical School og Massachusetts Institute of Technology. Jeg har bygget opp forskningsgruppen innen diabetesgenetikk og leder KG Senter for Diabetesforskning.

Hvorfor K2? Ja, det er et stort hopp. Motivasjonen for å søke jobben som instituttleder var et ønske om nye utfordringer ved et kjempeflott institutt med masse positiv energi. Her er forskergrupper i toppen, EU-prosjekter, Jebsen-sentre, en ny studieplan som er under implementering, og et budsjett i balanse. Det som skremmer er at det er å hoppe etter Wirkola. Per Bakke og teamet rundt ham har virkelig fått til mye positivt. Da er det en ekstra stor motivasjon å se om det er mulig å bringe K2 enda lenger fremover innen forskning og undervisning. Boklöv utfordret hoppsporten med en ny måte å hoppe på; det er alltid mulig å gjøre noe bra enda bedre. Jeg tror på inspirasjon, involvering, internasjonalisering og innovasjon. Min mor pleier å si ”flinke folk trengs overalt” – alle kan gjøre en viktig jobb for K2 selv om rollene er ulike. En utfordring er derfor å jobbe sammen for å gjøre hverandre bedre. La 1+1 bli 3 og ikke 2. Så skal vi også heie fram de som hopper lengst og mest stilig. Vi trenger rollemodeller, vi trenger toppforskning, vi trenger supre undervisere, og vi trenger hele tiden nye ideer.

Avslutningsvis vil jeg takke for varm og hyggelig velkomst på Instituttets dag. Jeg vil også takke administrasjonen for ekstra innsats i tiden som har vært – samt Eystein Husebye, Jone Trovik og Roland Jonsson som har vært villige til å være konstituerte instituttledere. På alles vegne takkes også alle andre ansatte for å ha stått på for K2 i året som gikk.

Gleder meg til å bli bedre kjent med K2 og ta fatt på denne spennende oppgaven. Med ønsker om en fredelig julehelg og alt godt for 2018.

Pål

Hvordan står det til hos oss med hensyn på seksuell trakassering?

Selveste universitetsrektoren gikk høyt på banen i media om at «nei han kjente ikke til dette» før han etter noen dager måtte korrigere og bekrefte at denne problemstillingen hadde ledet til oppsigelse av en UiB-professor, samt at ti andre saker var registrert.

Ikke overraskende. Hva karakteriserer miljø med økt risiko for seksuell trakassering: kjønnsulikhet og maktubalanse samt midlertidige arbeidsforhold. Noen som kjenner seg igjen her? Mannlige professorer/ledere/lærere og kvinnelige stipendiater/underordnete/studenter, gjerne også betydelig aldersforskjell mellom gruppene, dette er jo oss!

Og vi er dessverre i «godt» selskap: søk på university og sexual harassment, og det kommer rapporter fra universiteter i både Europa og USA. The Guardian karakteriserte dette som «at epidemic levels» i mars 2017.

Hva regnes som seksuell trakassering? Generelt er trakassering gjentatte uønskete handlinger over tid, eventuelt en enkelthandling som er alvorlig. Seksuell trakassering kan spenne fra seksuelle kommentarer/plystring eller «tafsing» til seksuell tilnærming/forslag til psykisk/fysisk press for å oppnå seksuelle «tjenester». Ved et asymmetrisk arbeidsforhold, der en underordnet er spesielt avhengig av den overordnete (type veileder), er man sårbar. Som overordnet har man spesielt ansvar for å «holde sin sti ren», men som kolleger har vi faktisk også et ansvar for å si fra om uønsket adferd! Vi må alle bidra til en kultur der trakasserende kommentarer/handlinger ikke er akseptert!

Hva skal en så gjøre hvis det likevel oppstår uønskete situasjoner? Meld fra! – primært til nærmeste leder, men hvis dette er vanskelig, så kontakt annen leder eller verneombud (formelle henvendelser), alternativt tillitsvalgt eller bedriftshelsetjenesten for mer uformelle råd/hjelp. I Universitetets personalhåndbok står følgende råd hvis en opplever trakassering: lag dine egne notater over hva som skjedde, tid og sted, og hvordan du reagerte. Studenter får fra 1.1.2018 sin egen meldetjeneste ved UiB: «Sifra».

Selv om vi har lett for å se vanskeligheter og mulige negative sider ved den nå vedtatte begrensning i midlertidige ansettelser, så vil slikt stillingsvern være med å forskyve asymmetrien/maktubalansen i arbeidsforhold i rett retning. Kan dette redusere risiko for seksuell trakassering, må det ansees som en ytterligere ønsket effekt.

Jone

Komiteene for de ulike finansieringskildene (Norges forskningsråd, Kreftforeningen, etc.) har brukt høsten til å endevende søknadene og CV-ene for å velge ut de opp mot ti prosentene de synes skal finansieres. Resultatene fra Norges forskningsråds program FRIMEDBIO viser at den nye komiteen som ble etablert sommeren 2017, ikke har funnet forskningen ved K2 verdig finansiering. I realiteten ble det lav uttelling i år fra NFR.

Så hva med å sette seg på andre siden av bordet? Nå er ikke Forskningsrådet på tilbudssiden, der må man inviteres inn i komiteen, men EUs Horisont 2020 program oppfordrer forskere til å registrere seg i ekspertdatabasen. Det er to ting de ser etter: at en har høy ekspertise innen relevante fagfelt, og er tilgjengelig for tilfeldige korttidsoppdrag. Det er flere avgjørende faktorer ved utvelgelsen av evaluatorer til en gitt utlysning. I tillegg til å se på den faglige ekspertisen, er kjønn og geografisk spredning også viktige faktorer.

Det er mange fordeler ved å være evaluator. Du får innsikt i prosessen og skaffer deg erfaring med hvordan en evaluering gjennomføres. Du får mulighet til å lese flere søknader, både gode og dårlige, og får informasjon om hvilket nivå som forventes, og hva en bør unngå. Denne erfaringen er også nyttig for søknadsskriving ved nasjonale utlysninger, som i stadig større grad kopierer EU-utlysninger.

Istedenfor å gi en detaljert beskrivelse av registreringsprosessen har jeg satt av 19. desember og 10. januar til å bistå dere. Kom gjerne innom kontoret mitt eller inviter meg på besøk.

Amra

I likhet med Norges Forskningsråd så har EU-kommisjonen de senere år vært en sterk pådriver for åpen tilgang til publisert forsking, åpen deling av forskningsdata og utbygging av infrastruktur for forsking og datadeling, såkalt ”Open Science”.

Kriteriene på dette spenner fra publisering i åpne kanaler eller i vitenskapsarkiv, til å delta i offentlig debatt om forskning, delta i forskningsprosjekt med et større spekter av samarbeidspartnere, eller å arbeide for åpne forskningspraksiser fra en lederposisjon.

Kriteriene blir presenterte som et rammeverk som kan legges til grunn for evalueringssystem i ulike sammenhenger, både på individ- og institusjonsnivå. Meningen er at de skal kunne tilpasses ulike karrierestadium. En forsker som er i startfasen, kan få uttelling ved å lære om Open Science-aktiviteter. En mer etablert forsker kan få uttelling ved å delta i, eller sette i gang, slike aktiviteter, eller ved å gi støtte og mentorering, eller være med på å utvikle institusjonelle praksiser.

For å være bedre rustet til å implementere planene om Open Science, har EU-kommisjonen også lansert en nettside som samler informasjon om trender og utvikling innenfor åpne forskingspraksiser. Nettsiden overvåker en lang rekke indikatorer som gjelder åpen publisering, akademisk kommunikasjon og datadeling. Det er lurt å følge med på hva som skjer innen Open Science på denne nettsiden, spesielt siden den norske regjeringen ønsker at alle artikler som er finansiert av offentlige midler, skal være åpne for alle innen 2024.

Roland Jonsson
konst. instituttleder

Om du er usikker, bør du absolutt sette deg inn i Helseforskningsloven (Lov om medisinsk og helsefaglig forskning). Denne loven ble vedtatt i 2008 (1. juli 2009), og ble sist endret 2017. Nedenfor får du en kort innføring om loven.

§2 av Helseforskningsloven definerer formålet med medisinsk og helsefaglig forskning som forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger. I tillegg gjelder den også for pilotstudier og utprøvende behandling. Lovens geografiske virkeområde omtales i § 3 og gjelder forskning på norsk territorium eller når forskning skjer i regi av en forskningsansvarlig som er etablert i Norge.

§4 omhandler hvem som er forskningsansvarlig, og vanligvis er dette institusjonen der prosjektleder er ansatt. Videre defineres her prosjektleder som en person som skal ha den faglige og vitenskapelige kompetansen prosjektet krever for en forsvarlig gjennomføring. Veileder er vanligvis prosjektleder, og det kreves doktorgrad (PhD) eller tilsvarende.

Prosjektleder har ansvar for den daglige driften og skal minst sørge for: at etiske, helsefaglige, vitenskapelige, og personvernmessige forhold ivaretas; å involvere den forskningsansvarlige før prosjektet startes; nødvendig forhåndsgodkjenning fra REK og eventuelt andre instanser; at prosjekter gjennomføres i henhold til godkjent forskningsprotokoll; og kommunikasjon med offentlige instanser og forskningsansvarlig.

Hvem må søke REK? Alle som driver forskning der formålet er ny kunnskap om helse og sykdom.

Hvem behøver ikke å søke REK? Aktivitet som dreier seg om kvalitetssikring. Videre finnes det gråsoner som for eksempel helsetjenesteforskning, utprøvende behandling og metodeutvikling.

Bruk søknadsskjemaet ”Framleggingsvurdering” om du er usikker. Her får du kjapt svar fra REK.

Og husk – man kan ikke få etisk godkjenning av et prosjekt i ettertid!

Hvordan søker jeg? Saksportalen til REK finner du her. Det er fullelektronisk søknadsbehandling, og vedtak i kopi går til forskningsansvarlig på institusjonen. Det finnes ulike søknadsskjemaer (fremleggingsvurdering, prosjektsøknad, prosjektendring, sluttrapport).

Og er du fremdeles usikker – ta kontakt med administrasjonen på REK. Du finner dem i andre etasje i Armauer Hansens hus.

Roland
Konstituert instituttleder

Dette er opprinnelig en amerikansk film (1985), hvor Madonna spilte sin første hovedrolle. Og tittelen var en annonse i «personlig» spalten i en avis (pre-internett æra).

Men hva om du ikke visste det var Susan du lette etter? Fordi det faktisk var Stephanie! Den virkelige historien (2017) utspiller seg i Europa; En baskisk nevrovitenskapsprofessor leter etter en samarbeidspartner som behersker nevrogenetikk, har rottemodeller og erfaring med hjernestudier. Hvordan finne henne? Era-net Neuron har ute en transnasjonal utlysning og lokker med 1 million Euro. Hvor leter en da? På Internett selvsagt, og da via UiBs nettsider (som vår visedekan for Innovasjon Helge Raeder så viselig har nudget alle forskningsgruppeledere til å oppdatere) og der fant han henne; sin Stephanie (Le Hellar), med helt perfekt vitenskapelig match. Og bevilgningen fikk de! Gratulerer Stephanie! Og til alle oss andre; gå hjem og oppdater nettsiden din, kanskje venter drømmeforskeren din der ute på nettopp din kvalifikasjon!

Og hvis du desperat søker etter hjelp til å formidle så er UiBs splitter nye «Lærings- og Formidlingslab» åpnet i Media City Bergen. Der står de klare med topp kompetanse innen media, læringsstøtte, fotografi, journalistikk, grafikk og TV-produksjon og vil gjerne hjelpe DEG! Hvis du trenger å lage video for bruk i undervisning (prioritet 1) eller formidling av forskning, så vil de aller helst hjelpe deg til å klare å gjøre dette selv: Det er f.eks utstyrspakke til utlån som omgjør din egen mobiltelefon til habilt innspillingsutstyr og enkle redigeringsprogrammer som du kan få hjelp til å starte å bruke. Og dette er gratis!

Målet må være at vi alle lager hver vår lille kliniske instruksjonsvideosnutt som studentene bør ha sett (og øvd på) fordi den viser den OSCE- oppgaven vi selv skal ha ansvar for til vårens OSCE…Men nå onsdag 8. november er høstens OSCE som mange av oss skal bidra til. Lykke til til alle, både OSCE-general Ketil Grong, alle de gode hjelperne og studentene som blir testet.

Med regnfulle skyer og fallende blader kommer både høsten og vårt årlige samlingspunkt: Instituttets dag. I år har vi valgt å utvide innholdet. I tillegg til å være vårt årlige HMS-møte, vil vi på denne dagen fokusere på instituttets indre liv og de prosessene som forrige instituttledelse startet i vårsemesteret. Vi vil invitere fakultetet for å få en status på evaluering av omorganiseringen fra 2013 og ny lov for statens ansatte. Og vi vil forhåpentligvis få en anledning til å treffe vår nye instituttleder og høre om instituttets fremtidige fart og retning. I år har vi lyst å mingle over litt snacks og et glass i Cafe Christie. Kanskje dette blir din anledning til å snakke med ny instituttleder eller en kollega du ikke rekker å prate med til vanlig? Jeg håper at så mange som mulig ikke bare deltar, men også tar seg tid til en pust i bakken og prat med kolleger etter samlingen vår. Lenke til påmelding her.

Om høsten kommer også et annet regelmessig samlingspunkt: *Medarbeidersamtaler (MAS). Alle ansatte, uavhengig av varighet eller stillingsprosent har krav på tilbud om medarbeidersamtale fra sin nærmeste leder. Jeg kaller i disse dager inn til samtaler med administrasjonen, og alle med delegert personalledelse (forskningsgruppeledere) vil få oversendt lister over ansatte per gruppe for å rapportere tilbake at dere har tilbudt alle. For å unngå mas mas mas over hele linjen fra administrasjonen, vil jeg foreslå at dere allerede nå tar en status på medarbeidersamtaler i din gruppe. Hvis du er usikker på noe, er det bare å gi meg en lyd.

Gleder meg til vi sees i Aulaen i november.

Beste hilsen Julie

Litt ukjent?  Romanen ble utgitt i 1986, og norsk utgave kom i 1987. Forfatteren Kazuo Ishiguro fikk Nobels litteraturpris nå i 2017. Handlingen er lagt til forfatterens fødeland Japan, og det er forbindelsen til ukens leder: UiBs strategiske samarbeid med Japan! Sammen med NTNU og Innovation Norway har vi gått sammen for å trekke veksler på hverandres forskning og innovasjon. I vår var en delegasjon ledet av daværende dekan Langeland i Tokyo og Kyoto, og tema spente fra stamcelleforskning til aldersmedisin.

Japan er kjent for sin teknologi (og arbeidsinnsats). Har du ideer relatert til din forskning som du tror kan bringes fremover med samarbeid med Japans industri? Vår prodekan for Innovasjon, Helge Raeder, vil svært gjerne formidle ideer/kontakt/samarbeid. Det er ny tur på gang våren 2018. Kanskje du bør være med?

Og med hensyn på innovasjon og tanker fremover: Horizon 2020 har møte 31. oktoer. Meld deg på! Både rektor og dekan ivrer for at forskere må melde seg på med tanke på å søke slike midler. Vi har forskningsrådgivere til å bistå i søknadsprosessen; bruk dem!

Et annet innspill fra rektor er digitalisering: hvordan kan vi nytte dette på en måte som faktisk er ressursbesparende? Tenk på om det er oppgaver i din hverdag som kunne vært bedre løst av en datamaskin enn av manuelle prosedyrer. Jeg vet ikke helt enda om sykehusets talegjenkjenning er et godt eksempel, men prinsippet er der: istedenfor sekretærer som skriver legenotater, så blir nå diktatet transkribert av datamaskinen. Og ja, dette er maskinlæring: det blir (litt) mer forståelig oversatt for hvert notat. Men i begynnelsen var det svært mye underlige fraser som havnet i pasientjournalene. Da kunne en nesten føle seg som ”kunstner i den flytende verden”.

Jone

For å følge opp de litterære referanser: tittelen er et skuespill av Holberg. Dette var også oppgavetittelen for vinnerne av Holbergprisen i skolen for noen år siden, en oppgave som omhandlet fusk.

På sist møte i utvidet forskningsledelse var forskningsfusk løftet frem som fokusområde: at arbeid mot fusk skal være høyt i bevisstheten når vi planlegger, gjennomfører og presenterer vår forskning.

Forfalskning av resultater er alle klar over er fusk, men det kan være langt mer subtile områder der vår etiske bevissthet tøyes til (egen) fordel. Hva med tendensen til selektiv referering; det er lettere å vise til publikasjoner som støtter egne hypoteser enn dem som er uenige. Selektiv publisering er et annet; det er lettere å få publisert positive (les: statistisk signifikante) resultater enn funn som ikke viser forskjeller, og hva hvis de interessante (altså signifikante) resultatene fra den forrige studien av denne lovende biomarkøren ikke kan valideres i den påfølgende studien? Men vi har et moralsk ansvar for at forskning som er utført, faktisk offentliggjøres, både av hensyn til dem som har gitt oss midler til arbeidet, og pasienter som har bidratt med prøver/data, og at man ikke lager forhastede behandlingsalgoritmer. Så ”de usynlige” (les: upubliserte) studiene kan faktisk også være en form for fusk.

Og følger vi intensjonene til Vancouver-reglene? Tilsier tittel forskningsgruppeleder eller avdelingsoverlege at en derav er med å planlegge, gjennomføre, analysere og skrive alle studier i gruppen/seksjonen, eller burde faktisk noen av de oppsatte forfatterne egentlig vært usynlige?

Jeg minner også om forestående OSCE 8. november. De som ikke allerede har meldt inn hvem som skal bidra som eksaminatorer, må straks gjøre det (OSCEladden Ketil Grong tar imot gode hjelpere!).

Instituttets dag avholdes 29. november. Vi håper ny instituttleder er på plass, og at vi da får del i vedkommendes visjoner videre for K2.

Jone

Kontorsituasjonen på K2 er en utfordring. Stor prosjektaktivitet på instituttet har blant annet bidratt til et økt behov for kontorplasser og arbeidsplasser til stipendiater. Administrasjonen trenger din hjelp til å vite om endringer i behov og tilgang på arbeidsplasser i K2-arealet i lab-bygget. Vennligst husk at alle behov for kontorplasser skal meldes til Irene: Irene.Hjelmaas@uib.no.

I tildeling av plasser kommer vi til å følge den allerede bestemte rangeringen for tildeling av kontorplasser: Professor, førsteamanuensis, forsker, postdoc, stipendiat, forskerlinjestudent, mastergradsstudent. I tillegg kommer man til å søke at folk får sitte i nærheten av labbene sine og nær sine samarbeidspartnere. Det er mulig at vi også må utnytte noen labareal til kontorplasser.

Nå i disse dager får vi tilgang til nye, flotte kontorplasser i femte etasje i BUS. Disse plassene er tiltenkt å brukes for å avlaste laboratoriebygget med hensyn til kontorplasser for forskere og post-docs. Det er nye, flotte rom med plass til 2 eller 3 personer, med nye møbler og hev-senk pult. Interessenter for kontorplass i BUS bes ta kontakt med Irene eller meg.

En helt annen sak er at Horisont2020-programmet går inn i sine siste tre år med et større budsjett enn noensinne. I den anledning arrangerer Forskningsadministrativ avdeling ved UiB og Norges forskningsråd et Kick-off møte. Se egen sak om dette lenger nede.

Beste hilsen Julie

I forbindelse med innføring av ny studieplan, Medisin 2015, er det besluttet at det skal innføres det som omtales som OSCE-eksamen (O = objective; S = structured; C = clinical; E = examination). En av hovedbegrunnelsene er å sikre en rettferdig bedømming og karaktersetting. Det kan føres en rekke argumenter pro et con for dette. Men vi må forholde oss til denne beslutningen og gjøre vårt til at dette gjennomføres på en skikkelig måte. Første ordinære OSCE-eksamen gjennomføres onsdag 20. juni 2018 for 160 studenter. OSCE-eksamen er en stasjonsbasert eksamen (”sirkeløvelse”) det alle studentene eksamineres på et gitt antall stasjoner.

Som varslet siden april/mai gjennomføres den fjerde og siste pilot-OSCE onsdag 8. november, altså om vel en måned. Prøvestudenter denne gangen er fra Kull 14B. De har i underkant av 3½ år bak seg, og er p.t. i andre indremedisinske termin i Medisin 2005. Det trengs denne gangen til sammen 39 eksaminatorer til 3 like sirkler á 13 stasjoner. Oppgavene er tilpasset det nivået studentene befinner seg på. Undervisere fra alle fagområder ved IBM, K1, K2 og IGS skal i større og mindre grad delta som eksaminatorer. Det skal gjennomføres elektronisk bedømming med bærbare maskiner på hver stasjon.

Her er en kort orientering om bedømming med utgangspunkt i en eksempeloppgave:

Oppgaven ble brukt i vår som et eksempel fra undervisningen i nevrofysiologi. Objektiviteten sikres her ved at alle kandidatene vurderes og får poeng på de samme enkeltelementene i oppgaven, her maksimum 20 poeng. Totalvurdering (Global score) er eksaminators oppfatning av hvordan en gitt kandidat har gjennomført denne oppgaven, egentlig uavhengig av poenggivning.

Ved en såkalt Single borderline score regression analysis plottes totalvurderingen på x-aksen og den enkelte studentens (her 68) poengsum på y-aksen. Hvis 40 prosent av poengene er dårligste ståkarakter, vil 6 kandidater stryke. Regresjonen justerer kravet til cirka 60 prosent, og 12 kandidater vil stryke. Slik utjevnes forskjeller mellom lette og vanskelige stasjoner.

Vi starter opp på morgenen onsdag 8. november og er ferdig rundt lunsjtider.

Ketil Grong