Hvorfor må du vite om ny lov om statens ansatte?

k2nytt_2017_uke-38_julie-stavnes_portrett_170922I sommer, på et tidspunkt hvor de fleste av oss nøt sommerferie og fri, trådte den nye loven om statsansatte i kraft. Den første effekten kom umiddelbart, og noen av dere merket det kanskje; muligheten for interne utlysninger er ikke lenger tilgjengelig. Av den grunn ble noen allerede utlyste stillinger trukket tilbake og lyst ut på nytt eksternt. I den nye loven heter den nemlig at den beste søkeren skal rekrutteres, ikke den beste interne søkeren, og alle stillinger må kunngjøres offentlig.

Hensikten med den nye loven er blant annet å redusere midlertidig arbeidskraft, som har vært en av regjeringens fokusområder. Det siste året har det vært økende fokus på andelen midlertidige ansatte, både på fakultetet og i universitetsstyret, og K2 har måtte rapportere hvor mange av våre ansatte som er midlertidig ansatt.

I tillegg til ny lov har Universitet i Bergen satt seg styrende og strengere mål enn den nye loven hva angår midlertidighet, ref. Universitetsstyresak 65/2017. Utlysning av forskerstillinger over 2 år skal som hovedregel ikke være midlertidige, men skal lyses ut fast. Teknisk-administrative stillinger skal som hovedregel heller ikke være midlertidige, men vikariat er fremdeles tillatt. Administrative ansettelser uten utlysninger blir mer restriktive.

Vi har ikke gode arbeidsrutiner på plass for å håndtere dette ennå, men fakultetet jobber med dette. Selv om forskerstillinger blir faste, økes ikke instituttets lønnsmidler fra staten, så vi må ha gode rutiner på plass for å finne nye arbeidsområder og stillinger til faste ansatte forskere når prosjekter og arbeidsoppgaver er ferdige i ett prosjekt. Fortrinnsrett og kompetanse må vurderes for å matche tilgjengelige ressurser og etterspørsel. Administrasjonen trenger gode verktøy som hjelper oss å holde oversikten. Dette må organiseres og følges opp på en god måte, men vi er alle innstilte på å finne gode måter å håndtere nye krav fra staten og universitetsstyret.

Hilsen Julie

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *