[:no]Siden jeg ble spurt av Pål om å overta stillingen som vise-head for innovasjon for K2, har jeg lurt på hva eksakt jeg skal gjøre? Og hva er faktisk relevansen av “innovasjon” for våre forskningsprogram? Dette er kanskje åpenbare spørsmål med åpenbare svar. Men bortsett fra å fylle inn feltene der vi blir bedt om å oppgi innovasjonspotensiale i finansieringssøknader, hvor mange av oss tenker seriøst over det sanne innovasjonspotensialet i det vi gjør? Hvor viktige er alle disse ”innovasjons greiene”?
Hvis jeg googler ”innovasjon”, er det første treffet jeg får en definisjon fra ordboka:
Innovation
ɪnəˈveɪʃ(ə)n/
noun
noun: innovation
- the action or process of innovating.
Men det viktigste er eksempelet på dets bruk:
”Innovasjon er avgjørende for kontinuerlig suksess i enhver organisasjon”
Alle forskningsgrupper har sine forskningsspørsmål som man ønsker finansiering til og gjerne vil utforske, men innser kanskje ikke innovasjonspotensialet i deres vitenskapelige bestrebelser. Men, å virkelig ønske å gjøre mening ut av forskningen er det første steg mot innovasjon. Når du bestemmer deg for hvilken type mening du vil at forskningen skal ha, forsøk å finne 2 eller 3 ord som beskriver hvorfor denne meningen (innovasjon) burde finnes. Vil dine prosesser, metoder eller filosofier følge en velbrukt sti, eller er de et paradigme skifte? Storstilt innovasjon og forskning som sprenger skalaen, og skaper framskritt. Det er krever utvilsomt å ta noen sjanser, men hvis man ikke tar noen risiko får man ingen belønning heller. Det blir kanskje ikke perfekt, for å sprenge skalaen i forskning og skape revolusjonerende innovasjon vil ikke være feilfritt. Det er trygt og godt å fortsette i nåværede praksis, krysse av på alle punktene, sette prikken over i`en og streke over t`ene i forskningssøknadene våre. Men, ikke bare er det ikke veldig spennende, men du vil i mindre og mindre grad bli belønnet for det.
Nylig satte vi, i samarbeid med BTO, søkelys på de ulike finansieringsmulighetene for innovasjon. Til og med veldedighetsorganisasjoner spør nå i deres søknadsprosesser ”er det noe innovasjonspotensiale?”. Videre, med redusert grunnfinansiering til universitetet (grunnbevilgningen) fra myndighetene de siste årene, er det økt fokus på å finansiere forskningsaktivitetene våre med eksterne midler, spesielt BOA finansiering (bidrag og oppdragsaktivitet), som krever innovasjonspotensiale. I starten spurte jeg ”hvor viktig er innovasjon?”, og svaret er klart, det er kritisk viktig. Kritisk for å utvikle forskningen din, lære opp unge forskere for fremtiden, og for å fortsette suksessen på K2.[:en]Since being asked by Pål to fulfil the position of vice-head for innovation for K2, I have been wondering exactly what it is I should do? And indeed, what is the relevance of “innovation” to our research programs? These might seem very obvious questions with obvious answers, but apart from filling in the sections asking for innovative potential on our grant applications, how many of us truly pay any serious attention to the true innovation of what we do? How important is all this “innovation stuff?”
If I google “innovation”, the first hit I get is a dictionary definition:
Innovation
ɪnəˈveɪʃ(ə)n/
noun
noun: innovation
- the action or process of innovating.
However, most critically is the example of its use;
“innovation is crucial to the continuing success of any organization».
All research groups have their research questions they want to get funded and want to explore, but maybe fail to realize the innovative potential of their scientific endeavors. However, truly wanting to make meaning from research is the first step towards innovation. When you decide upon the type of meaning you make, try to find 2 or 3 words that describe why that meaning (innovation) should exist. Do your processes, methodologies or philosophies follow a well-worn path, or are they paradigm shifting? Great innovation and research jumps the curve, thereby creating progress. It certainly requires rolling of the dice, but no risk, no reward. You may not achieve perfection, but jumping the curve in research and creating revolutionary innovation will always result in some bugs. It is safe to continue in current practices, to tick the boxes, dot the i´s and cross the t´s on our research applications. However, not only is there very little fun in that, but more and more you will not be rewarded for it.
Recently, in collaboration with BTO we highlighted the various different funding avenues for innovation. However, even charitable organisations in their application processes are asking “is there any innovative potential?”. Furthermore, with reduced basic funding to university (grunnbevilgningen) from the government in recent years, there is an increased focus on funding our research activities from external sources of finance, particularly BOA (bidrag og oppdragsaktivitet) funding, which demands innovative potential. At the start of the piece I asked the question “how important is innovation”, the answer is clear, its critical. Critical to development of your research, the training of young investigators and their futures, and to the continuing success of K2.
[:]